BARNDOM - MedBio

Men en kveld ble vi ganske forskrekket. Kari og jeg var alene på hytta, og
tok oss en sen rotur. Det var en vidunderlig sommernatt, vi kom langt av
sted, helt opp til øvre Stavsjø og måtte dra båten et lite stykke over land
for å komme dit og til den hytta som lå på en øy ute i vannet. Det var
bestefarshytta, vi ble der en stund før vi tenkte på hjemveien.
Det var lyst og deilig, selv på nattestid. Vi rodde og sang oss nedover
Stavsjø, helt til vi ble vàr et "uhyre", stort og mørkt, som svømte og
bråkte fælt i vannet. Vi fikk kjempekrefter av redsel, fossrodde nedover
og kom oss unna! Siden mente vi at det måtte være en bever på nattarbeid
vi hadde møtt.
Kari har fødselsdag 19.oktober, og feiret ofte dagen på Tønnestulen med
en gjeng venninder. Dette var under krigen, og alle hadde med seg mat av
varierende kvalitet.
Aldri glemmer jeg Lillemors kjøttkaker som vi gledet oss enormt til, men
aldri fikk smake! De var hermetisert på et stort Norgesglass, som vi åpnet
med andakt, men den ble det raskt slutt på da vi oppdaget at kjøttkakene
var blitt sure. Jeg redd for at Lillemor, som hadde skrytt av kjøttkakene,
ble skikkelig mobbet selv om det ordet ikke var "oppfunnet" da, i hvert
fall ertet vi henne lenge og godt etterpå.
Tønnestulen er en riktig tømmerhytte, akkurat som en hytte skulle være,
syntes vi. Med peisestue og veranda utenfor den, kjøkken med stor
vedkomfyr og soveværelse med 4 køyer, uthus med do og vedskjul. Vann
hentet vi i en god og kald olle like ved.
"Min" køye på Tønnestulen var overkøya til venstre. For enden av de
køyene sto det et høyt skap, som gikk nesten til taket. Men bare nesten.
En natt våknet jeg av stor trafikk over dynen min og tømmerstokkene
langs køya. Det viste seg at det holdt til en musefamilie på toppen av
skapet - den var ute og luftet seg, noe jeg ikke var særlig begeistret for.
Kari og jeg dro også til Tønnestulen alene om vinteren.
En gang hadde vi bestemt oss for å ha "ordentlig" ferie, og tok ikke med
oss klokker. Vi skulle bare slappe av, legge oss akkurat når vi ville og stå
opp når vi våknet. Så vi leste og koste oss, gikk på ski og laget mat, ga
hverandre manikyr og hudpleie og gjorde det som falt oss inn. Det var
kuldegrader og ganske kaldt, og vi gadd ikke gå på utedoen, men brukte
potte. Neste morgen var innholdet bunnfrosset.
Da vi kom opp på gården til Børte-Marja for å hente morgenmelken,
skjønte vi etter hvert at vi hadde snudd opp ned på døgnet. Der på gården
var det snart kveldsmat å få.
23