BARNDOM - MedBio

Vi hylte, og pappa Kise bråstoppet. Like ved en skråning som gikk ned til
en bekk. Far satt foran; han rev av seg skyggelua og fòr ned til bekken,
hvor han fylte lua med vann. Hvor mye vann det var i lua da han kom opp
til bilen igjen, lurer jeg på. Men vi fikk da stoppet brannen, uten at jeg
kan huske hvordan. Og vi kjørte fornøyd videre, lot ikke en slik hendelse
ødelegge turen.
Da vi ble litt større, varte det ikke lenge før vi dro på hyttetur alene eller
sammen med andre venninder til Kises hytte, Tønnestulen ved Stavsjø.
Børte-Marja bodde sammen med sønnene sine på selve gården rett opp
for hytta, og nedenfor hytta lå Stavsjø.
Med tunge sekker kunne det være ganske strevsomt å komme dit. Vi tok
Ulefossbussen til Klovholt, derfra var det en time eller to å gå, alt etter
som sekken var tung eller lett. Når vi kom til Gudmundsbekk, eller
Gullmunnsbekk som vi sa, ved Stavsjø og fikk av oss sekkene, var det
som å lette fra bakken og fly bortover!
Stavsjø er stort, her ved enden av vannet lå båten, og så var det å ro
oppover til vi kom til Tønnestulen. Hytta lå så fint i bakkeskråningen og
ventet på oss - med upussete vinduer og litt muselort her og der, så det
var bare å sette i gang.
Tante Ruth og onkel Ole, pappa Kises svigerinne og bror, var medeiere i
hytta, og tante Ruth hadde gitt oss skikkelige instrukser om hva som
måtte gjøres. Vi ble kjent med kjøkkenskap, kjeller og hver krinkelkkrok
av hytta, gjorde rent og ordnet opp med lyst og moro, tente opp i
vedkomfyren og laget oss mat. Jeg husker ennå den gode lukten i hytta,
og gleden ved å ta i bruk en koselig hytte etter endt arbeid.
I det hele tatt fikk Tønnestulen stor betydning for oss på flere måter.
Foreldrene våre ga oss frihet og ansvar, vi fikk reise dit alene, ble
selvstendige og lærte å klare oss selv i skog og mark, på hytte og i båt.
Vi elsket å bade, og gikk gjerne til Øytjenn gjennom myra, med
sjøstøvler, innhyllet i badehåndklær, mens vi slo om oss med
bjerkekvister pga. mygg og klegg. Øytjenn er en vik av Stavsjø, med fine
svaberg på den ene siden og høye fjellskorter på den andre siden av
bukta. Vi svømte over, stupte og hoppet fra fjellkanten - så tilbake til
svaberget, hvor vi lå og solte oss, spiste og lo og gjerne tilbrakte hele
dagen i godvær.
Om kvelden fyrte vi på peisen, spilte kort, sang, leste eller skrev dagbok.
Ofte tok vi en rotur, forsøkte å fiske, men jeg kan ikke huske at vi fikk
noe.
22