BARNDOM - MedBio

Recommendations

Info

gården, at potetene kom i jorden til rett tid og høyet i hus osv. Han deltok mye i gårdsarbeidet, og ble den som måtte ordne opp når onkel Hans kom i pengeknipe fordi han hadde ”skrevet på”, garantert med gården som sikkerhet, for en venn som gikk konkurs. Alt dette ved siden av skolearbeidet, turistforeningen og årbøkene som far var redaktør for i en årrekke, gjorde sitt til at han ikke alltid styrte sin tålmodighet med oss barn like godt. Særlig gikk det ut over Tor, som stadig vekk fikk høre ”klossmajor!”. Det likte jeg dårlig. Men mot meg var han svært tålmodig og kjærlig, tok meg ofte på fanget. Likevel var jeg ofte usikker, og forsiktig for å unngå fars kritikk, mer enn mors - sikkert for å slippe den foraktelige karakteristikken ”klossmajor”. Jeg husker bare 1 gang han var sint på meg: det var bridgeaften hjemme, jeg skrek og ville til mor. Det ble det ikke noe av. Randi løste en gang et problem med å besvime ved middagsbordet: far var sint og forlangte at hun spiste fiskesuppe som hun ikke likte. Det ble det heller ikke noe av. Forholdet til foreldre var i det hele tatt svært anderledes enn i dag. Våre gode foreldre ga oss som en selvfølge trygghet, kjærlighet og oppmerksomhet, men det var avstand i forholdet mellom oss. Vi skulle som barn ha stor respekt for de voksne, adlyde og gjøre vårt beste for at de skulle være tilfredse med oss. Det var ingen oppfordring til diskusjoner og forhandlinger som det er mellom barn og foreldre i dag (kanskje for mye av det gode!), derfor ble det heller ikke den samme fortrolighet mellom oss. Det var mye vi ikke torde fortelle våre foreldre, mye de ikke skulle vite, fordi vi var redde for at de skulle bli sinte: Jeg var på sykkeltur med skolen. Oppe ved Fossum syklet skolevenninden Tertit og jeg arm og arm for moro skyld. I en bratt, grusete bakke datt vi begge av sykkelen, jeg fikk vann i kneet og ble sittende med benet på en stol i lange tider. Det var ikke tale om at jeg kunne fortelle mor og far om hvordan det var skjedd. Gadd vite hvilket barn i dag som ikke øyeblikkelig ville fortelle hele historien! 16
POESIBØKER "Er du min venn, må du til pers, og skrive her et fint lite vers!" står det å lese på førstesiden i poesiboken min, skrevet med sirlig pikeskrift den 26. november 1942. Poesibøker hadde vi alle den gang, min var en gammel ringperm som jeg hadde fått av far. Mor sydde trekk til den av restene etter en av Randis sommerkjoler, blå- og rødblomstret og veldig fint, syntes jeg at det var. Vet ikke om vi var så poetiske akkurat, men vi brukte vår beste skjønnskrift, klistret inn bilde og visittkort og diktet så godt vi kunne. Og fine visittkort skal jeg si vi hadde! ikke bare i hvitt, men også i gult, rosa, grønt og blått. Randi var veldig god til å lage rim og vers, og hjalp meg mange ganger. Ellers skrev vi ofte av dikt eller vers vi fant i andre poesibøker. Som for eksempel disse: Elsk din mann og stopp hans hoser Så vil du vandre på røde roser. Eller Tulla nå, men ikke alltid Ballestad nå, men ikke alltid. Eller Ingen vet hvor haren hopper Ingen vet hvor Tulla stopper. Hvem var det så som skrev i disse poesibøkene, var det bare venner som måtte til pers? Nei, det var det slett ikke - også skolelærerne våre og 17
Page 1 and 2: BARNDOM Aud Kristin Gulbransen, Øs
Page 3 and 4: INNHOLD Forord…………………
Page 5 and 6: BARNDOM Barndommens hage er for de
Page 7 and 8: ikke å bli ertet, merkelig nok! N
Page 9 and 10: FOTOALBUM Mor og far hadde 2 fotoal
Page 11 and 12: FAMILIEN Jeg er født i Skien (1930
Page 13 and 14: Hesselbergs gate, hvor mor og far b
Page 15: Morfar het Johan, og først Jensen
Page 19 and 20: BREVSKRIVING I mange år har jeg sa
Page 21 and 22: BESTEVENNINDER Kari Jeg hadde 2 "be
Page 23 and 24: Men en kveld ble vi ganske forskrek
Page 25 and 26: Kari vokste opp uten mor, og med va
Page 27 and 28: Utenfor hos Liv, ja, det var gata s
Page 29 and 30: Til min store sorg var jeg dårlig
Page 31 and 32: himmel. Men så skuffet jeg ble da
Page 33 and 34: "vi har funnet nesten 100 liter". T
Page 35 and 36: FYRESDAL - ET EGET KAPITTEL I BARND
Page 37 and 38: kull, dampbåtene er kullfyrte, og
Page 39 and 40: glansbilde enn det vi ga fra oss, n
Page 41 and 42: kvann, markjordbær fant vi også i
Page 43 and 44: Ferieliv Det var alltid sol og varm
Page 45 and 46: det var nesten like morsomt som å
Page 47 and 48: Heradskogmeistar Einar Stoltenberg
Page 49 and 50: Feriegjester Mors familie kom på f
Page 51 and 52: Evakuering Det var en sverm av fly
Page 53 and 54: Vi reiste oppover igjen på sommerf
Page 55 and 56: De allierte forsøkte også å bomb
Page 57 and 58: snitt til å komme opp på verandae
Page 59 and 60: Det verste jeg visste, var når mor
Page 61 and 62: "Smør fra Rauland ønskes byttet i
Page 63 and 64: vise veien til Lifjell og hvor far
Page 65 and 66: VINTER OG VÅR, SOMMER OG HØST PÅ
Page 67 and 68:
Vinter ”Norge, mitt Norge - så s
Page 69 and 70:
I spisestuen sto den store etasjeov
Page 71 and 72:
Tror ikke jeg skjønte så mye av b
Page 73 and 74:
sto inntil hverandre, og der var sl
Page 75 and 76:
dr. Svaar når han skulle på sykeb
Page 77 and 78:
og røslig, og en liten pen og søt
Page 79 and 80:
laget ofte samme kjoler til Randi o
Page 81 and 82:
Tygge strå skulle være like farli
Page 83 and 84:
Sommer "For aldri er vel noen himme
Page 85 and 86:
Plutselig fikk vi se en båt et sty
Page 87 and 88:
Alle de duggvåte blomster har send
Page 89 and 90:
Les sanglots longs Des violons De l
Page 91 and 92:
Særlig refrenget var "populært";
Page 93 and 94:
Randi var like god i alt, hun - ell
Page 95 and 96:
Ved siden av stuen var tante Astrid
Page 97 and 98:
med Oscar og den uskikkelige Truls
Page 99 and 100:
hemmelighetsfullt med disse pakkene
Page 101 and 102:
Jul ”O, jul med din glede og barn
Page 103 and 104:
le det også spilt teater, og vi st
Page 105 and 106:
105
Page 107:
FARS FAMILIE Andrea Eriksdatter Skr
show all

BARNDOM - MedBio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?