Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
gården, at potetene kom i jorden til rett tid og høyet i hus osv. Han deltok<br />
mye i gårdsarbeidet, og ble den som måtte ordne opp når onkel Hans kom<br />
i pengeknipe fordi han hadde ”skrevet på”, garantert med gården som<br />
sikkerhet, for en venn som gikk konkurs.<br />
Alt dette ved siden av skolearbeidet, turistforeningen og årbøkene som far<br />
var redaktør for i en årrekke, gjorde sitt til at han ikke alltid styrte sin<br />
tålmodighet med oss barn like godt. Særlig gikk det ut over Tor, som<br />
stadig vekk fikk høre ”klossmajor!”.<br />
Det likte jeg dårlig. Men mot meg var han svært tålmodig og kjærlig, tok<br />
meg ofte på fanget. Likevel var jeg ofte usikker, og forsiktig for å unngå<br />
fars kritikk, mer enn mors - sikkert for å slippe den foraktelige<br />
karakteristikken ”klossmajor”. Jeg husker bare 1 gang han var sint på<br />
meg: det var bridgeaften hjemme, jeg skrek og ville til mor. Det ble det<br />
ikke noe av.<br />
Randi løste en gang et problem med å besvime ved middagsbordet: far<br />
var sint og forlangte at hun spiste fiskesuppe som hun ikke likte. Det ble<br />
det heller ikke noe av.<br />
Forholdet til foreldre var i det hele tatt svært anderledes enn i dag. Våre<br />
gode foreldre ga oss som en selvfølge trygghet, kjærlighet og<br />
oppmerksomhet, men det var avstand i forholdet mellom oss. Vi skulle<br />
som barn ha stor respekt for de voksne, adlyde og gjøre vårt beste for at<br />
de skulle være tilfredse med oss. Det var ingen oppfordring til<br />
diskusjoner og forhandlinger som det er mellom barn og foreldre i dag<br />
(kanskje for mye av det gode!), derfor ble det heller ikke den samme<br />
fortrolighet mellom oss. Det var mye vi ikke torde fortelle våre foreldre,<br />
mye de ikke skulle vite, fordi vi var redde for at de skulle bli sinte:<br />
Jeg var på sykkeltur med skolen. Oppe ved Fossum syklet<br />
skolevenninden Tertit og jeg arm og arm for moro skyld. I en bratt,<br />
grusete bakke datt vi begge av sykkelen, jeg fikk vann i kneet og ble<br />
sittende med benet på en stol i lange tider. Det var ikke tale om at jeg<br />
kunne fortelle mor og far om hvordan det var skjedd. Gadd vite hvilket<br />
barn i dag som ikke øyeblikkelig ville fortelle hele historien!<br />
16
Change language