You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
tykk og blid med en rungende latter. Dessuten var han helt skallet, den<br />
eneste jeg kjente som var det.<br />
En sommer vi var på besøk og glasseplene modne, fikk jeg riste treet for<br />
å få ned de beste - og et av eplene landet med et pang! på onkel Einars<br />
bare skalle! Til min lettelse storlo han.<br />
Tante Astrid, mors eldste søster, var glad i å fotografere. Hun fikk<br />
premie for et bilde hun tok av Tor og meg midt i stenbedet i<br />
Eventyrveien, det skulle vært fargelagt så dere kunne sett all<br />
blomsterprakten! Men fargelagte fotografier eksisterte ikke den gangen.<br />
Jeg husker forresten det bildet ekstra godt. Både Tor og jeg var pyntet og<br />
fine, jeg hadde lysegul silkekjole med blå blomster på, rysjer og kapper.<br />
Men Tor og jeg kranglet, han dyttet meg så jeg falt og slo meg og var<br />
skikkelig lei. Men på bildet smiler vi begge to, og han ser ut som den<br />
reneste engel!<br />
Jeg følte meg tiltrukket av tante Eva og onkel Einar som var så fargerike<br />
og anderledes enn resten av familien. Onkel Einar var advokat og hadde<br />
eget advokatkontor på Stortorvet. Da jeg ble litt større, oppmuntret han<br />
meg til å besøke ham på kontoret hvis jeg var i byen – jeg behøvde ikke<br />
mange oppfordringer. Men jeg sto lenge genert og usikker utenfor før jeg<br />
torde gå opp på kontoret. Det ble ingen suksess og var kanskje ikke så<br />
rart, en travel advokat midt i en opptatt arbeidssituasjon. Det var så<br />
anderledes å treffe ham der enn i Eventyrveien. Jeg oppdaget hvor flyktig<br />
og ofte overfladisk de voksnes oppmerksomhet kan være, og sa til meg<br />
selv med stor patos:<br />
” - de holder ikke ord!”,<br />
men var nok like skuffet over meg selv som hadde vært så genert og<br />
snublende. Men etterpå korresponderte vi sammen. Det var kontordamen<br />
hans som skrev brevene på maskin, mente jeg, men han underskrev dem<br />
da selv, og det var gildt med disse brevene.<br />
Onkel Einar var også en stor kunstnervenn og begersvinger, i hvert fall<br />
var han ridder av Purpurnæseordenen, og hans skjold henger på<br />
kunstnerrestauranten Blom med devisen Blomrol(l)ingen. Skjoldet viser<br />
en matglad herre som snuser inn duften av en stor blomst.<br />
Mormors søstre var Sigrid og Dagny. Tante Sigrid var årsaken til at mor<br />
og far møtte hverandre, det skal jeg fortelle mer om.<br />
Tante Dagny traff vi ofte i Fossveien. Hun var lærer og fryktelig skarp,<br />
så henne var vi litt redd, mormor også tror jeg. Men hun var veldig god til<br />
å skrive dikt og holde taler, både til åremålsdager og begravelser.<br />
14
Change language