BARNDOM - MedBio

Nå kom turen til julegavene. Det ble mye tisking og hvisking i krokene,
hemmelighetsfulle innpakninger og mystiske gjemmesteder for pakkene.
Det var ikke bare mor og far, Randi og Tor som skulle ha gaver, men
også mors familie i Oslo som hver jul sendte oss spennende gaver. Jeg
hadde ikke mye å rutte med, så det var litt av et studium å få pengene til å
rekke til alle jeg helst ville begave. Selv ble jeg like glad for de bløte
pakkene som var mest vanlige da, som for de andre småtingene vi ga
hverandre. Det var alle forventningene og julestemningen som var det
viktigste.
Når julen endelig kom, skulle vi i kirken etter at juletreet var pyntet.
Deretter en rolig stund hjemme med varm sjokolade med krem og
julekake. Så bar det av sted til Gulset hvor selve julekvelden skulle feires.
Fars store ryggsekk ble pakket full av gaver, og så gikk vi til fots, i all
slags føre, ned til Falkumbroen og oppover bakkene til Gulset. Det kunne
bli langt for korte ben i kulden, og rett som det var fikk jeg sitte på
ryggen til far opp de verste bakkene.
På Gulset kom de fleste av fars familie sammen julekvelden.
Forventingen var stor mens vi ble samlet inne på den lille stuen foran
storstuen. Så ble dobbeltdørene slått opp, og der inne sto juletreet ferdig
pyntet med levende lys. Bestefar leste juleevangeliet, vi var høytidsstemte
og glade. Helt til julenissen kom! Da ble jeg redd, selv om jeg etter hvert
skjønte at det var onkel Hans som hadde kledd seg ut.
Når vi skulle hjem sent på kvelden, ble vi kjørt av onkel Hans med hest
og slede. Som jeg husker det, var det alltid masse sne og stjerneklart,
dombjellene sang, og jeg var lykkelig.
Mellom jul og nyttår gikk vi julebukk. Vi kledde oss ut med skjegg og
julenisseliknende drakter og masker, eller tok på oss tok det vi fant og
sminket oss så godt vi kunne. Det var moro! Vi huiet og sang, ringte på
hos naboer og venner, fortalte historier og spurte om de hadde noe å gi en
fattig stakkar. Og det hadde de fleste, vi fikk godter, kaker og frukt.
Det var familieselskaper og andre juleselskaper, men senere, da vi ble litt
større, var det Klubb-ballet 3. juledag og russerevyens premiere 4.
juledag vi gledet oss mest til. Far var medlem av Skiens Klubbselskap,
kalt Klubben, som de fleste pappaene i venneflokken min. Der spilte han
kort og biljard sammen med de andre mannfolkene, adgang forbudt for
kvinner. Bare 1 gang i året fikk de være med, og det var på ballet 3.
juledag. Klubben eide Festiviteten hvor deres lokaler og festsal lå. Der
102