Dead by April John Olav Nilsen og gjengen Kråkesølv Joddski ...

Dead by April
John Olav Nilsen og gjengen
Kråkesølv
Joddski
Purified in Blood
Moddi
Turdus Musicus
Tookoo
Jaa9 & OnkelP
Cyaneed
Sanity Shed
Robin og Bugge
Kalde tåra
Nr. 1 2010 Årgang 26 Organ for RMR-festivalen
+ over 50 band fra hele landsdelen

2
PROGRAM ROCK MOT RUS-2010
Fredag 26. mars 2010
1800 Dørene åpnes
1820 Vinnere Micro RMR og
Kalde tåra
1900 Robin og Bugge
1940 Jaa9 & OnkelP
2040 Joddski
2200 Cyaneed
2300 Purified in Blood
2400 Start rockemønstring
Amatørbandene regjerer RMRscenen
fra midnatt og frem til i
16-tida lørdag ettermiddag.
Men du har jo ikkje prøvd!
Jo, det har æ.
- Hei, Cato her. Vi ska lage RMR-avis i år og. Har du lyst til å bidra
med nokka?
Det var en av årets mest gledelige telefoner. Hvorfor - det kommer
jeg snart tilbake til.
Men svaret mitt var klart:
- Ja, sælvfølgelig!
Så meldte jeg meg raskt til å skrive noe. Gjerne om både Joddski,
Cyaneed - og noe som kan være litt petit, kåseri eller kommentar.
Mest av alt fordi jeg liker å skrive slikt. Og fordi jeg skal prøve å
melde noe.
Men minst av alt fordi jeg tror
jeg kan komme i nærheten av
det Cato Håkonsen selv skrev i
fjorårets RMR-avis. Trolig den
beste teksten noe trykt i en
publikasjon gitt ut i forbindelse
med Rock Mot Rus. Om hans
egen erfaring med alt for mye
og litt for ofte alkohol og rus.
Etterfulgt av fjorårets største
nedtur på Rock Mot Rus - at
han ble kastet ut fra festivalen
fordi det luktet alkohol av jakka
han hadde gått med i ett år, på
den første stesolid-tyggende
edru dagen på flere måneder.
Så derfor:
- Længe sia sist. Korsn går det med dæ?
- Jo, bare bra. Æ har vært på avrusing for ei stund sia, og nu sitt æ på
rådhuset om dagan og jobbe med Rock Mot Rus. Vi skal sy sammen
festivalen nu, som han Willy e sjuk.
Jeg kan ikke skrive noe like sterkt og bra som Cato. Ei heller kan jeg
skrive om det samme temaet. Rett og slett fordi jeg ikke har peiling.
Fordi jeg ikke drikker alkohol. Så herved får jeg stå fram som medlem
av AA - Anynome Avholdsmenn.
Koffr drekk du ikkje?
Spørsmålet jeg har fått, tja, cirka tusen ganger? Det er ikke fordi jeg
er kristen, fundamentalist eller medlem av tempelridderordenen. Ei
heller av politiske, medisinske eller økonomiske årsaker. Nei, svaret
er rett og slett - fordi jeg ikke har lyst. Jeg har ikke behov for alkohol
for å ha det gøy. Jeg trenger ikke alkohol for å gjøre andre mennesker
interessante. Så får jeg tro at jeg er det selv uten å være full.
Men du har jo ikkje prøvd!
Lyder ofte neste setning. Derfor sa jeg for en del år siden at, ok, jeg
skal prøve det en gang. I fjor ble dette konkretisert rundt et slags
«veddemål»; når SortlandsAvisa får tusen abonnenter, skal jeg drikke
meg - full.
Selvfølgelig! Jeg skulle prøve en gang for alle. Fikk råd i hytt og vær
og endte opp med både jentevodka (raspberry) og jentehvitvin (i en
blå flaske). Med på fest hadde noen med seg både gin og tonic. Jeg
blandet alt sammen.
Ja, jeg følte jo en rus (svimmel, dårlig syn, manglende tankekraft).
Ja, vodka og sprite smaker forsåvidt godt (men det gjør jo bare sprite
også). Og ja, det kan tilsynelatende være artig å le og tulle og tøyse
og snakke drit uten mening (men det gjør jeg like gjerne edru).
Men nei; jeg synes strengt tatt ikke det var så artig å merke at jeg
Lørdag 27. mars 2010
1810 Turdus Musicus
1905 Tookoo
2000 Moddi
2100 Kråkesølv
2200 John Olav Nilsen
og gjengen
2300 Dead by April
0010 Rock Mot Rus Show
Fjorårets vinnerband Sanity Shed
fra Finnsnes
Kåring rockemønstring
0200 Slutt
Been there - done that
Gard L. Michalsen er 24 år,
og opprinnelig fra Bjørnskinn på
Andøya. Gard har bidratt med stoff
i festivalavisa hvert år, ca. halve
livet sitt. Som ungdomsskoleelev
hadde han sin første kronikk på
trykk i Dagbladet. Han har tidligere
arbeidet i Andøyposten, Bladet
Vesterålen, Vesteraalens Avis og
Telemarksavisa, samt frilans. Av
utdannelse har han blant annet ett
år på videregående, medielinja, i
England, og har gått Forfatterstudiet
i Bø ved Høgskolen i Telemark.
Michalsen har nylig overtatt jobben
som redaktør i SortlandsAvisa.
ikke hadde kontroll på noe som helst. På hva jeg sa, på hvem jeg
ringte, på hvor jeg gikk og hva jeg gjorde. Det var heller ikke så
veldig artig å sitte i en stol på et utested med telefonen på ene øret
og plutselig spy ut en halv Milano-pizza, flere brødskiver og en liter
rødbrus - midt ut over hele gulvet. Antakeligvis luktet det ganske
vondt. Og minst av alt var det artig å sove dårlig for å våkne neste
dag og være totalt ubrukelig en hel dag.
Selvfølgelig måtte det bli katastrofe!
Lyder de neste kommentarene. Ja, jeg valgte å drikke en dårlig blanding
av alkohol som ikke passer godt sammen. Klart jeg drakk jeg alt
for mye. Selvfølgelig mistet jeg kontrollen.
Men er det ikke det tusenvis av mennesker gjør både titt og ofte?
Hvor ofte har du ikke gått på fest med det meningsløse målet å bli
mest mulig full? (Og, uten å være fundamentalist, må det være lov å
påpeke at alkohol ligger bak nær sagt de fleste voldtekter, drap og
voldsforbrytelser).
Det er ingenting «galt» i å hygge seg med et glass rødvin og god
stemning. Det kan være artig på byen og en god fest er mye moro.
Men det er jo bare tull at det må være alkohol i bildet. De ekte
fundamentalistene er jo du som tenker at det normale er at alle må
drikke, og spør dumt hvorfor ikke.
Så det viktigste svaret mitt er:
Ja, det har jeg. For første og siste gang. Det frister ikke til gjentakelse.
Og det skulle bare mangle at 1500 barn, ungdommer og unge voksne
skal ha det artig en helg med god musikk på Andenes. For å rocke
mot rus.
God helg!

Takk Gud for Rock Mot Rus
Vil du vite hvordan det er å være alkoholiker? Vil du vite hvordan det er å forfalle psykisk, fysisk, ja; forfalle fullstending?
Jeg har vært der, jeg er der ennå, hver dag, hver time, hvert minutt… Jeg må leve med redselen, redselen
for å sitte å skjelve så hard at jeg ikke kan skrive, ikke kan jobbe, fordi jeg fysisk – skjelvende og redd, fullpakket
av agst – ikke klarer å gjøre nettopp det. Det jeg elsker. Ord… Det å skrive, sette mening på ting…
Jeg pleide å være redd for å bli blind, for å miste førigheten. Hva som helst som forhindret meg for å møte det jeg
elsket… Ordene…
Cato Håkonsen er journalist
og ungdomsarbeider med
mange år bak seg i Rock Mot
Rus. Han skrev i sist utgave av
festivalavisa om sin avhengighet.
Siden den gang har han selv tatt
initiativet til et flere måneders
behandlingsopplegg. Et opplegg
han fulgte til punkt og prikke,
100 % edru. Tilbake i hverdagen
på Andenes har Cato jobbet for
festivalen, men føler også de
store utfordringene etter at
behandlingen er avsluttet og
hverdagen skal møtes.
Nå er jeg redd for at jeg selv sakte, veldig sakte, men like sikkert
ødelegger det, at jeg – som en billedhugger hugger ut en sten til en
vakker statue – gjøt det motsatte; jeg ødelegger ordene, knuser dem med
meiselen mens jeg forsøker å skape. Jeg er livredd for hver eneste dram
jeg har lyst til å ta, for hver jeg tar, for jeg vet hva som kommer neste
morgen; angsten, skjelvingen, ansiktet som blir mer og mer pløsete, det
å sitte edru og sjuk på jobb å forsøke å fungere, uten at det egentlig gjør
det, fordi fingrene ikke fungerer, bare halveis, fordi jeg går på autopilot –
ikke slik jeg skal…
Har du hatt den redselen? Jeg lever i den hver dag. Jeg ser forfallet rundt
meg. Det fysiske. Det psykiske. Når du sitter i noe du kaller hjem, med ett
tett dass full av dritt, som stinker nettopp som dritt, din dritt, med titusen
tomme spritflasker rundt deg, i kjelleren under deg, de som gjestene
snubler i fordi det ikke er noen steder å gå uten tomflasker – hvor går du
da? Når det fysiske forfallet har tappet deg, har tatt energien din, hvor går
du da? Ikke ned i kjelleren i alle fall. Der er bare flere tomflasker.
Du ser forfallet, og du lar deg forfalle. Det er det alkoholen gjør med deg. Du ser det fysiske forfallet, og forfaller
psykisk. Takk Gud for Rock Mot Rus, for meningen vi har, og for at det gir meg noe med mening. Ellers er jeg redd
det ville blitt helt håpløst.
Rock Mot Rus er det ultimate, fordi det – enkelt og greit – er en rusfri helg som er kul. Ingen pekefingre, ingen
lærepenger – selv om jeg fikk en – bare en rusfri, kul helg, dritkul helg, som viser oss at det går an – det går an å
ha det fantastisk uten å ruse seg.
Det gir meg håp – hver dag!
Cato Håkonsen
Denne er for deg, Oftedal!
13. februar i år ringte min venn og Rock Mot Rus-festivalens far, Willy Oftedal, til meg fra Stokmarknes
sykehus. Vi hadde snakket sammen kvelden før. Han skulle få sjekket en gallesten eller hva det nå var. Nå var
han altså på telefonen.
– Æ har fått kreft
– Du kødda...
– Nei, æ e ferdig mainn?.
– Ka e det du sei. Ferdig mainn? ikkje tøv mainskit...
– Æ tuilla ikkje, de sei det einaste de kain tellby mæ e eventuelt livsførlenganes behandling... Det bli ikkje
nåkka meir Rock Mot Rus på mæ... Æ har kreft i lungan, i levra og lymfan...
– Kain æ komme tell dæ nu?
– Du treng ikkje... Men hvess du vil...
– Æ sett mæ i bilen med en gång....
Jeg hadde vanskelig for å forstå det han sa til meg. Jeg satte meg i bilen og kjørte til Stokmarknes. Ringte
rundt for å finne noen som kunne gi noen råd om hvordan du møter en venn som har fått en dødsdom. Hva skal
du si til han, hva skal du si til deg selv?
Ukene og månedene som har gått siden denne onsdagen har vært fylt av tanker. Tanker om livet og døden.
Slitsomme tanker jeg aldri har tenkt før. Ikke på alvor. Beskjeden og diagnosen til Willy er blitt justert.
Heldigvis. Nå jobber legene for å få han helt frisk. Jeg og alle i Rock Mot Rus-familien håper på at de klarer
nettopp det.
Ingen er uerstattelig, sies det. Vet du, noen ganger blir jeg så drit lei eplekjekke ord og utrykk som skal
forklare oss at om vi har gode nok systemer kan alle enkeltpersoner byttes ut som om de var legobrikker.
Joda, vi som jobber med festivalen har fått lære at oppskrifta på å skru sammen denne maskinen finnes først
og fremst i hodet til han Willy. Men selv om det har vært lærerikt å se hvor utrolig «fisk på land» vi ble uten
sjefen vår er det andre ting som har slått meg med større tyngde. Mer enn alle svarene i hodet hans har jeg
savnet ham, stemmen, latteren, kranglinga, kjeftinga, klemmene. Jeg ser det på alle de andre også. Vi er
rett og slett ikke i slag. Enda så hardt vi prøver. Vi er et Drillos uten Drillo, et a-ha uten en Morten Harket, et
Turboneger uten Hank von Helvete.
Willy er for meg uerstattelig, og i hans fravær føles det uendelig merkelig å skulle lage festival. Jeg skal være
så ærlig å si at det har føltes tungt og meningsløst. Slik har jeg aldri følt det før, ikke på 27 år.
Men så tenker jeg på hva du, Willy ville sagt. Du ville ha rost noen av de ny unge i festivalen. Du ville sagt
– se på han eller henne, der snakker vi om framtida. Du ville vært begeistret, og skuffet hvis ikke jeg delte begistringen.
Og du ville hatt, som du nesten alltid har, rett. For det er nettopp Susann, Anna, Kim-Roar, Karina,
Christian, Ina, Sebastian, Mathias, Marius, Mariell og Heavy Ducks som har bragt meg troa på at det skulle bli
Rock Mot Rus også i år.
Sammen med de mer rutinerte i RMR-grunnfjellet har de alle strukket seg ekstra for å få den 28. festivalen av
stabelen. Uten Sara, Einar og Thomas hadde det ikke blitt noe RMR i år. Men jeg ser også at veteranene står
fram som helter. Kristin og Yngve har lagt ned utallige dager og uker. Når løftene blir tunge trengs også disse
så til de grader. Det samme gjelder Gøran, Bård, Torfin, Ingar, Alexander og Stine. Også superveteraner uten
adresse som starter med 848... har trådt til. Katrine, Eivind, Alexander og Morten. Og 2r som ringer, tekster og
bryr seg hele tiden. Og når palmehelga nærmer seg vil mange flere ta tog, fly og bil hjem for å ta i et tak.
Når vi i RMR har følt oss hjelpeløse har hjelpa faktisk kommet. Her hjemme skal en stor takk rettes til Andøy
kommune ved Jonni Solsvik, Torfinn Bø og mannen som lot oss få lov til å starte festival for 27 år siden,
Werner Johansen. Næringslivet i Andøy har bidratt med støtteannonser til annonserekord. Cato Håkonsen har
jobbet hardt for å berge sin gamle festival. Takkes bør også Tony Gulla som har gjort en stor jobb med avisen.
Takk til Jørn Aune og Svein Terje for at de alltid stiller opp. Utenfor Andøy har støtten kommet fra vår gode
og nære venner rundt om i landsdelen. Helt spesielt må hedersmannen Reidulf Solbakken og Radio Harstad
nevnes. Sortland Rockeklubb, Svein Harald og Cato på Finnsnes samt klubbvenna i hel landsdelen. Takk også
til Lydteamet og Svein Bye hos Artistpartner og til Pål Moddi Knutsen.
Og mens du, Willy bruker tida du trenger på å bli frisk vil jeg avslutte med å si mens alle hører på: Du er min
helt. Du er min inspirasjon. Jeg vet ingen som jobber så godt med ungdommer som deg.
Og til dere, kjære festivalvenner, band, publikum og arrangører. La oss sammen lage den 28. festivalen til en av de
aller beste for en av de aller beste, mannen som mer enn noen andre har skapt Rock Mot Rus: Willy Oftedal.
Svein Spjelkavik
Rock Mot Rus er et partipolitisk og økonomisk uavhengig organ for den årlige Rock Mot Rus-festivalen.
Trykk: K Nordahls trykkeri, Sortland, Lay Out: Tony Gulla og God strek AS. Annonseombrekning: Marius Lønnum.
Annonsesalg: Yngve Johannesen. Even Nilsen, Mette Spjelkavik Enoksen, Magnus Kristiansen Næsset, Andreas Ursin Berglund,
Emilie Pedersen og Emilie Johannsen.
Redaksjonen har bestått av Cato Håkonsen, Ina Westjord, Gard Lehne Michalsen, Tony Gulla Sivertsen og Svein Spjelkavik.
Takk til våre annonsører!
3

4
Velkommen
til Andøy
Andøy kommune er stolt av Rock Mot
Rus! Vi ønsker ungdom og musikere fra
hele landet velkommen til gode festivaldager
i Andøy. Samtidig ønsker vi
arrangørene lykke til med den 28. Rock
Mot Rus festivalen.
Jonni Solsvik
Ordfører
Andøy Kommune

Band for band
time f r time
Sortlandsbandet Acid Garden har deltatt i rockemønstringen i en årrekke, og får i år æren av å være først ut av de 52 bandene som gjennom 16 timer skal gi deg en smakebit av hva som kommer til å prege den norske musikkhimmelen de kommende årene. I januar vant de
den nordnorske finalen i Zoom Urørt i konkurranse mot en av årets headliner Cyaneed, så det er ingen grunn til å forlate plassen foran scenen når denne hardtslående gjengen kjører i gang landets råeste rockemønstring for unge amatørband.
På de neste sidene tar vi deg gjennom rockemønstringen, band for band, time for time. 52 band skal gjennom 16 timer gi deg det beste av up and
coming norsk musikk, og HUSK; det er de tøffeste som holder ut foran scenen gjennom hele rockemønstringen, og DU bør sørge for å støtte alle de 52
bandene som gir jernet på Rock Mot Rus-scenen i år.
Kl. 00.00
1. Acid Garden
Sortlandsbandet Acid Garden består av Joakim ”Hollywood Jack” Hansen,
Thorbjørn ”Thorbie” Reppe, Mikael ”Little Mike” Stoltze og Magnus
”Horney Maggie” Kjelbergvik. Acid Garden ble navnet etter endeløse diskusjoner,
rett og slett fordi det hørtes kult ut. Rockebrakka på Sortland
er øvingslokalene til bandet som har spilt sammen siden høsten 2005 og
deltatt på RMR hele tre ganger tidligere. Om de når ambisjonene om å bli
Norges største rockeband vil bare tiden vise.
Besetning: Hollywood Jack - Vokal, gitar, Thorbie - Gitar, Kor, Ivan José
- Gitar, Kor, Little Mike - Bass, Kor, Horney Maggie - Trommer
2. Jackie Moonshine
Jackie Moonshine ble en trio i 2006. Trioen ble fort enig om at de skulle
satse på musikken. I 2009 vant de en konkurranse der vinneren fikk
30 minutters spilletid på festivalen Bukta Open Air. Her spilte de foran
3000 mennesker, og dette var bare bandets niende konsert. Etter det har
Jackie Moonshine vært på scenen mange ganger. Band som inspirerer
Jackie Moonshine er Led Zepplin, QOTSA, Pink Floyd, The White Stripes
og mange flere.
Besetning: Torstein Stave – Vokal og Gitar, Timothy Rockertsen – Bass,
Michael Ludwig - Trommer
3. Kaporegime
Kaporegime er et melodisk metallband basert på medlemmer fra
Finnsnes. Bandet leier eget, egenutstyrt rom fra Lenvik Kommune. Vi er i
pre-production på debutalbumet som blir gitt ut på eget label, Mafiarctic
Records, og gjør oss klar til Finlandturnè i sommer og høst 2010. Dette
er første gang bandet deltar på RMR, og vi gleder oss noe sinnsykt!
Besetning: Adrian Olsen - Vokal, Fredrik Nicolaisen - Slagverk, Daniel
Rustad - Gitar, Håvard Nilsen - Bass & backing vokal
5

6
Kl. 01.00
4. Erratum
Andenes-bandet Erratum har spilt sammen i 6 år med varierte medlemmer.
De øver i Andenes Rockebrakke. Bandet sier at det som står på spill
nå er å skape et godt show for publikum på RMR. Bestekonsertminne var
på Rock Mot Fraflytting i Bø 2009.
Besetning: André - Lead Gitar, Kristoffer - Rhythm Guitar og Vokal,
Patrick - Bass og Vokal, Truls - Trommer / Slagverk
5. Betablok
Betablok ble opprettet høsten 2006, men fikk ny line-up våren 2007. Vi
spiller en form
for moderne death-metalcore med inspirasjoner som Benea Reach,
Insense og Meshuggah. Vi øver på Rockens Hus i Tromsø. Dette blir vår
4 år på Rock mot Rus. Vårt beste konsertminne som band er fra Døgnvill
09, hvor vi opptrådte rett etter Paperboys, et
utrolig kick! Unlucky Metal Fest på Finnsnes 13 feb. 09 blir heller aldri
å gå i
glemmeboken.
Besetning: Simon Theodorsen - Vokal, Tage Kristoffersen - Bass,
Andreas Engum - Gitar, Terje Arntsen - Gitar, Sigbjørn Lunesgaard -
Slagverk
6. Vampyricadeathcult
Trym Eldby, ble en av favorittene under fjorårets Rock Mot Rus som Deathcult.
Han har musisert siden han var 14-15 år og øver hjemme i Narvik.
Kl. 02.00
7. Deafdummy
Deafdummy startet i Tromsø som et prosjekt tidlig 2009. Oktober 2009
fikk Deafdummy oppsettet som det er i dag. Alle låtene er egenkomponert.
Sjangeren vår er Heavy Metal/Thrash Metal. Inspirasjon er tatt fra
band som: Pantera, Slayer, Metallica, Motorhead, Lamb Of God. Bandet
ble etablert med forutsetning om at medlemmene vil satse på musikk
og Deafdummy. Målet er å kunne leve av musikken vår. Vi ønsker å
spille live så mye som mulig t.o.m sommeren 2010 for erfaring. I løpet
av høsten/vinteren 2010 er målet å kunne starte med debutalbumet.
Tekstforfattere: Stein-Odin Johannessen og Gustav Harry Lindquist
Besetning: Henning Eriksen - Leadgitar, Stein-Odin Johannessen -
Rytmegitar/2. Vokal, Steinar Haugan - Trommer, Gustav Harry Lindquist
- Vokal
8. Prospect
Andenes bandet Prospect har spilt sammen i 4 måneder, og øver i
Rockebrakka bak Disco Duck. De vil nå langt med musikken sin, men har
så langt bare spilt en konsert. Prospect gleder seg til og opptre på Rock
Mot Rus.
9. Rikke og Sofie
Rikke og Sofie er en røff dose pop miksmastret med inspirasjon fra
rockeartister som Joan Jett, innslengt en gitar her og et piano der, og et
sjenerøst dryss søskenkjærlighet. Sofie er gruppas instrumentalist, og
komper enten med piano eller gitar. Både Rikke og Sofie synger.
Kl. 03.00
10. Jungelkameratene
Jungelkameratene begynte å spille sammen i 2008. De definerer sjangeren
sin som Disney Rock. Bandet har ingen fast øvingsplass, og øver bare
uka før eventuelle konserter, vanligvis på en skole eller i Jesuskirka.
Jungelkameratene spiller musikk inspirert av the Jonas Brothers og Foo
Fighters. De har aldri vært med på Rock Mot Rus før.
11. Hollywood Sessions
Hollywood Sessions er navnet Joakim brukte da han startet å spille
som trubadur i 2007. Dette har han beholdt og bruker det til å få spilt
låter han liker, coverlåter av andre band og nytt matriale han skriver,
samt å få spilt med kompiser. Hollywood spiller alt mulig fra Hip Hop til
Rock, Reaggea til Viser. Men alt i en akustisk Setting. De øver hjemme i
rockebrakka på sortland, eller hvor enn det passer seg.
Bandets ambisjoner er å få spilt musikk de liker og kose seg, oh håper at
publikum gjør det samme. Guttene har opptråd på Rock Mot Rus mange
ganger, men ikkje med Hollywood Sessions før.
Besetning: Joakim Hansen - Sang og akustisk Gitar, Mikael Stoltze -
Akustisk bass, Tramp og kor, Ivan Josefsen - Akustisk gitar
12. Johan Vardehaug Nordås
Johan Vardehaug Nordås har drevet med musikk siden han gikk i
barnehagen men oppdaget gitaren for fult når han begynte 4 klasse.
Johan spiller for det meste rock og øver hjemme på rommet sitt. Når
det kommer til inspirasjon blir Johan inspirert av Elliot Smith, Metallica,
Nirvana, Jimi Hendrix, The Beatles, Led Zepplin osv. Han har aldri deltatt
på Rock Mot Rus før, men hans beste konsert minne var da han spilte på
”Hyllest til Hamsun”.
Kl. 04.00
13. People Passing By
People Passing By begynte å spille sammen for ca ett og et halvt år
siden. I denne perioden har de spilt alt fra folkerock til melodiske
indielåter. De blir ansett som et alsidig band med høyst varierte låter.
Bandet holder til i Harstad, hvor de øver i rockebingene. For øyeblikket
spiller de inn en singel i Kulturskolens studio.
Besetning: Inge Bremnes - vokal og gitar, Jonas Kløvjan - gitar og vokal,
Daniel Eide - gitar, Rune Bjerkaas - trommer, Øyvind Bjerkaas - bass
14. Lithium
Vi har spilt i ca. 1 og et halvt år og vi spiller alt mulig som vi synes høres
bra ut! For tiden øver vi i en nedlagt bygning. Våre ambisjoner er å lage
en karriere av musikken vår. Vi opp til Nirvana, Metallica, Iron Maiden,
Puddle Of Mudd, foo fighters og madrugada. Dette blir vår debut på Rock
Mot Rus scenen. Det beste konsertminnet er den gangen trommisen
mistet trommestikken midt under soloen, men fortsatt og spille med en
hånd.
Besetning: Leif/Jgain - lead vokalist og rytme gitarist, Alex/Sacs - lead
gitarist og bakgrunns vokal, Jonas/Mr. Metal - awesom trommis, Marius/
Lazy Lad - Sløøv Bassist
15. Side2
Side2 består av Stian og Torben som har rappet sammen I 2 år. Nå nylig
fikk duoen et nytt medlem, Toben. De over hjemme, og ambisjonene dems
er å spre musikken og gi ut plate. Deres inspirasjon er K69, Flytanes og
Joddski. Ett av høyde punktene var da de hadde konsert foran kamera til
TV2 og kom med på programmet ”Waschera”. De har aldri opptredd på
RMR før, men gleder seg. Alle tre rapper og ingen bruker instrumenter.
Besetning: Aleksander olsen – PFT, Stian Isaksen – naitS, Torben
Dalhaug – Onkel T
Kl. 05.00
16. Perfekt october
17. In Grief
Vi er band med 6 medlemmer som kommer fra Sortland. Vi spiller Melodisk/Progressiv
ekstrem-metal.Vi starta bandet i begynnelsen av 2008.
Vi fikk platekontrakt med Bombworks Records i USA i slutten av 2008
og gav ut første album April i 2009. Ambisjonene våres er vel å nå ut til
flest mulig med musikken vår, og håper at folk tar godt imot oss.Vi øver
i rockebrakka på Sortland som SRK og Kommunen står for. Og det funker

Sortlandbandet In Grief går på scenen litt over klokka fem natt til lørdag.
bra det!Inspirasjon til musikken er vanskelig å sette fingern på, men alle
som lager bra metall inspirerer oss til å lage god musikk. Vi hadde en
kort opptreden på RMR i fjor, og som flest så elsker vi publikummet som
kommer dit! Beste konsertminne så langt er vel at vi fikk spille konsert
sammen med Becoming the Archetype, Drottnar og Narnia på Nordic Fest
i Oslo!
Besetning: David Sandvik - Vokal, Tobias Odmundson - Bass, Bruno
Barra - Trommer, Daniel Sandvik - Synth, Jonas Andreassen - Gitar,
Benny Andrè Røste - Gitar
18. Pistolkrutt YO
Pistolkrutt YO er et band i fra Lofotens hovedstad Svolvær, med et
lidenskapelig, nærmere romantisk forhold til pirater, dansing, den
lokale kafeen Bacalao og hjemplassen. Bandet består av Kaptein Håkon
Kirk, Kaptein Lars D’Mars, Kaptein Marius Rødskjegg, Kaptein Sigve
Blåskjegg Ørnie’o, og Kaptein Isak fra den store reisen! Bandet spiller en
ubeskrivelig miks av rock, disco, funk, rap, og tekstene er på nord-norsk.
Bandet kan på Rock Mot Rus friste med sanger som «Lucy Laksen» og
«Robotdans».
Kl. 06.00
19. Cellar Door
Høsten 2003 startet Black Pearl opp, og etter rundt 6 år begynte vi
på nytt med nytt navn, Cellar Door og ny bassist fra New Zealand. Vi
er et progmetal-band med base på Puls Musikkverksted i Ballangen.
Inspirasjonen kommer fra musikken vi hører på, slik som progmetal, filmusikk,
jazz. I fjor deltok vi på RMR under navnet Black Pearl. Det beste
konsertminnet er fra en gig på Verdensteateret i Narvik. Første konsert,
stappfullt og mye energi.
Besetning: Fredrik Pedersen - Vokal, Torje Andersen - Gitar, Conrad
Stephenson - Bass, Tom-Robin Granlund - Slagverk, Joakim Storfjell -
Synth
20. Madness of mordi
21. Trebitt
Høsten 2009 forentes tre unge gutter og startet bandet Trebitt. Siden den
første øvingen har de jobbet hardt og produsert flere låter. Bandet forsto
fort at det kunne lønne seg og ha pseudonymer for å unngå å bli gjenkjent
av fans. Dette er noe alle kjendiser er vant til. Men, Trebitt lover
og levere mange gode låter i fremtiden! De øver hjemme på soverommet,
og Pistol & Bart har en enorm inspirasjonskilde for dem. De spiller den
typen musikk som ikke har noen sjanger sier de.
Kl. 07.00
22. Hanna Von Bergen
Om man kan kombinere introvert melankoli med naiv glede over en
smilende verden, finner man Hanna von Bergen. Med det Zimbabwiske
instrumentet mbira, markerer Hanna von Bergen et nytt og oppslukende
utrykk innen singer song writer-sjangeren. Jeg forelsket meg i mitt
instrument etter å ha flyttet til skottland for ca 1 år siden. Jeg reiste fra
Norge med alt i en sekk, og fikk da naturligvis ikke plass med pianoet,
som da er det jeg har pleid å spille. Så jeg tok med meg en rar rund
kasselignende ting med flata ut stålpinner på en treplanke i, og begynte
å spille og lage musikk. Mbira er navnet, Zimbabwe er landet til mitt
instrument, og min passasje for følelser fra hodet og hjerte ut til denne
store verden.
Besetning: Jeg har i den seneste tiden vært så heldig å dra med meg
litt fellesmusikanter, noe som gjør musikken om til en eng, hvis den
f.eks var en blomst før. Dette er glede for meg og glede for de som hører
på, og til denne konserten har jeg med meg Moddi på trekkspill og Erik
Normann Aanonsen på kontrabass.
23. The Playboys
Vi er The Playboys. Vi har spilt sammen i godt over fem år, vi begynte når
Rockebingen på Andørja ble grunnlagt. Rockebingen er stedet vi møtes
for å øve og, er for øvrig et av de få stedene hvor det skjer noe i helgene
7
på Andørja. Vi spiller for det meste rock, men det er veldig forskjellig.
Vi spiller rett og slett de sangene vi synes er tøffe, og av og til skriver vi
en låt selv. Det er Asle Skardal som inspirerte oss til å begynne å spille
i band. Det vi hovedsakelig ønsker å oppnå med å spille er å ha det gøy,
og å få gode erfaringer med oss videre. Vi har deltatt på RMR fem ganger
før, og RMR er de beste minnene vi har fra å spille i band. I år har vi med
oss Sandra Meland som vokalist og Stian Paulsen som gjestegitarist.
Paulsen stepper inn og overtar for vår faste gitarist som dessverre ikke
kunne være med oss i år.
Besetning: Morten-Aleksander O. Knudsen - synth, Haakon Aleksander
Eliseussen - trommer, Vidar Marin Aspdal - bass, Sandra Meland - vokal,
Stian Paulsen - gitarist, Asle Skardal - gitarist
24. Shrine of haunted
Kl. 08.00
25. Jackhead
Har spilt sammen i rundt 1 år, og har enda ikke funnet en bestemt
sjanger for musikken, så de vil kalle den alternativ. De øver i Rockebingene
på Seljestad i Harstad. Bandet har som ambisjon å spille i studio
til sommeren og gjøre et godt inntrykk på fylkesmønstringen i UKM. Alle
i bandet har forskjellige inspirasjoner, men skal man nevne noen så må
det bli artister som Santana, Muse, Pink Floyd og Deep Purple. Jackhead
har aldri deltatt på RMR før, og de gleder seg. Et høydepunkt for bandet
var når de gikk videre fra UKM i Harstad.
Besetning: Kristian Kristensen - Piano og vokal, Ørjan Rørvoll - Leadgitar
og vokal, Jens Ekman - Bass, Tobias Solbakk - Trommer og perkusjon,
August Hansen - Gitar og vokal
25. The Birds of Prey
The Birds of Prey er et band fra Harstad som har spilt sammen siden
høsten 2007. (2,5 år) Vi spiller akustisk rock med elementer fra ska. Så
med en frisk vokal, enkle, akustiske akkorder, vandrende basslinjer og
klassisk rockinspirert trommespill er The Birds of Prey en fryd for øret.
Vi øver i rockebinge 2 på Seljestad og har ambisjoner om å få spilt inn vår
egen EP og noen konserter i løpet av våren og sommeren, før vi flytter
fra Harstad. Når det gjelder musikalsk påvirkning bærer bandet preg
av medlemmenes interesser, fra Lars-Arnes rolige akustiske, via Arnes
klassiske rock til Andreas’ ska punk-inspirasjon. Med denne miksen er
The Birds of Prey et uvanlig innslag i et ellers hip hop- eller fuzzdominert
musikkmiljø. The Birds of Prey har deltatt en gang før på Rock mot rus,
i 2009.
Besetning: Lars-Arne Johansen – Vokal og Gitar, Andreas Lind-Johansen
– Bass, Arne Magnus Eriksen – Tromme
26. Deculture

8
Kl. 09.00
27. Griff
28. Mentory
Mentory har spilt sammen siden 2007 og spiller metal. De øver på
Rockefabrikken i Tromsø. Bandet er godt påvirket av bl.a. Insense og
Benea Reach. De har deltatt én gang før på Rock Mot Rus (i 2009), og den
konserten er muligens et av bandets beste konsertminner.
Besetning: Sverre Simonsen - Lead Guitar & Vokal, Marius Steinveg -
Rhythm Guitar, Gustav Eidsvik - Bass, Bård Mathisen - Trommer
29. Blackout
Blackout har spilt sammen siden sommeren 2009, men siden da har en gitarist
sluttet. Vi spiller vell for det meste metal, og øver i et lokale på Folketshus i Narvik.
Bandt har ikke de største ambisjonene, men de hadde vært fint og komme seg
bort fra Narvik. Vi blir inspirert av all metal-musikk. Vi har aldri spilt på RMR før, så
vi gleder oss vilt. Den beste konserten vi har spilt var i fjor på Bjerkvik Rocken.
Besetning: Vebjørn - Gitar & Vokal, D.A/Daniel - Gitar, Adrian - Trommer,
Anders - Bass
Kl. 10.00
30. Glitch
Glitch har spilt sammen i ca. 1-2 år, de spiller rock, og det meste rundt
det. De øver i musikkbingene på Seljestad i Harstad. Deres ambisjoner
er å bli gode musikere, og eventuelt litt kjente. Inspirasjonskildene er
mange, Muse. Children of Bodom, Metallica.
Besetning: Magnus s. Kvalsøy/ÆskÅ - Vokal, Christian Kissa Becker -
Gitar, Victor Larsen - Gitar, Eivind Kløvjan - Bass, Sondre LS - Trommer
31. Resume Carnage
32. Stillstand
Stillstand startet i vinter med denne konstellasjonen og har bare jobbet sammen
noen måneder. De spiller melodiøs rock med nord-norsk lyrikk, og øver hjemme
hos keyboardist Ludwig. I øyeblikket holder de på å gjøre klart til å recorde deres
første singel ”Utførr” som også er låta de skal delta med på Andenes. Men før den
tid igjen er det Stjernestoffaudition som de håper å gå videre fra. Målet deres er å
satse for å få kommet seg ut å spille så mye som mulig relativt snart. De kommer
til Andenes i år fordi de mener de har en reell sjanse til å gjøre det bra i mønstringa
og samtidig for å presentere oss for publikum. De har veldig forskjellige innflytelser
musikalsk noe som er naturlig både med tanke på aldersforskjell og erfaring. Alle
i bandet har tidligere deltatt, men det blir første gang at Stillstand er her. Dette blir
ildprøven deres, så det blir svært spennende å skulle være en del av årets RMR og
de gleder seg.
Besetning: Ida Olsen Wærness - lead vokal/kor, Simon Dankertsen
- gitar/ vokal, Ludwig Dankertsen - keyboards/ vokal, Martin Olaussen -
bass, Tore Abrahamsen - trommer
Kl. 11.00
33. Olee & MJay
34. Black Flames
Hard rock/metallbandet Black Flames består av en jente på 11 år og fire gutter
på 13-14. Bandet øver ved Rockefabrikken i Tromsø og har instruktør Terje
Arntzen fra Betablok. Bandets ambisjoner er å få spille på Buktafestivalen
eller Døgnvill i Tromsø. Tromsø har mange svært gode band som er til stor
inspirasjon for Black Flames. Taliban Airways, Turdus Musicus, Dozza and the
Dragonslayers, Betablok. Black Flames´ beste konsertminne er helt klart den
gangen de var supportband for Turdus Musicus.
Besetning: Lasse Heide Danielsen - sologitar, Ida Kjeldsberg - vokal,
William Godtliebsen - trommer, Henrik Kaasbøll Hunstad - gitar, Emi
Kjeldsberg - bassgitar
35. Punk-tum och Örjan
Punk-tum och Örjan har spilt sammen siden skolestart i år, og vi spiller
akustisk alternative og Norsk folkemusikk. Vi går i samme klasse på
Trondenes Folkehøgskole i Harstad, og øver både i timer og på fritid. Vi
har meldt oss på Rock mot rus fordi det er gøy. Punk-Tum har tidligere
deltatt med bandet FreakShow, og det er vel de beste minnene hun har.
Punk-Tum lager låter selv, i tillegg covrer vi låter vi liker. Punk-Tum både
spiller og synger. I år har hun i hovedsak tenkt å fokusere på vokalen,
men kanskje dukker det opp et instrument eller to? Örjan spiller gitar og
synger litt i ny og ne og.
Kl. 12.00
36. Voodoo, Dude!
Voodoo, Dude! har spilt sammen siden oktober 2009, hvilken sjanger de
spiller er de ikke het sikker på enda. De øver i et lokale på Folkets Hus
i Narvik. Akkurat nå er ambisjonene deres og bare å ha det gøy og lage
musikk, som de vil dele med andre. Dette er ikke bare første gangen
Voodoo, Dude! opptrer på Rock Mot Rus, det er også dere første konsert.
Besetning: Magnus Skulbru - Vokal, Gøran Sørås - Bass, Stian Steinbakken
- Gitar, Markus Whist - Trommer
37. Captain Obvious
Captain Obvious har spilt sammen i litt over et halvt år, og spiller en
blanding av indie, rock/pop og alternativ. De øver i rockebrakkene på
Sortland VGS. Vår største ambisjon er å kunne leve som musikere på
fulltid. Musikalske påvirkninger; de kjente indierock og folk-artistene,
for ikke å glemme 60- og 70-tallsrock, pluss et knippe sortlandsband, og
sikkert mye mer. Captain Obvious har ikke deltatt på Rock Mot Rus før.
Det beste konsertminnet bandet har er, når de varmet opp for Kråkesølv i
slutten av februar 2010.
Besetning: Kristian Nikolaisen - Gitar og Vokal, Jørgen Antonsen -
Synth/orgel og Vokal, Marius Johansen - Gitar, Jens Kaarud - Trommer,
Øystein Tordahl - Bass
38. Jabba The Butt
Jabba The Butt er en duo bestående av Rolf Ole Rydeng og Lars Erik
Kroken Mikkelsen. Musikken er eksperimentell med inspirasjon fra
sørstatenes hardcore punk, doom metal og grunge fra Seattle. De startet
opp i 2008 og deres beste konsertminne er i fra Driv. Bra konsert med
god stemning.
Besetning: Rolf – Bass og vokal, Lars – Trommer
Kl. 13.00
39. Insanity
40. Replay
Replay har spilt sammen i litt over 1 år, og øver i Rockebingen på
Andørja. De spiller mye forskjellig, men liker best og spille rolige sanger.
Bandets mål er å nå ut til folk om at vi er et jenteband som har det
gøy mens vi spiller, og motivere yngre som gjerne vil begynne å spille
musikk. De har aldri deltatt på Rock Mot Rus.
Besetning: Princess Garzon – Gitar og Vokal, Anna Sofi Dragland – Gitar,
Bass og vokal, Mariell Rønning – Bass, Gitar og Vokal, Tine Skardal –
Piano, Saria Rasmussen – Trommer
41. Null navn nå
Kl. 14.00
42. Brekka kakofonia
Ble formet i 2002 av Falkland og Banditt. Remilson ble permanent
medlem fra mars 2007. Bandet har tidligere spilt ved Rock mot Rus to
ganger før, 2008 og 2009.
Besetning: Vokal/Bass: Falkland, Vokal/Tromme/Keyboard: Banditt,
Gitar: Remilson
43. Dick, Slack & Gorilla
Dick, slack & Gorilla er et band på fire stykker, somhar spilt sammen i 5-6 år. De
spiller en blanding av rock og funk, som de liker å kalle det powerfunk. DSG er
så heldig at de får bruke Kåfjords musikkskole til å øve på med fullt PA-anlegg.
Bandets ambisjoner er egentlig og ha det morsomt og at folk har det morsomt
så lenge de hører på musikken deres. Musikalsk er det mye som påvirker dem,
Kåfjord-bandene er den største påvirkningen vil de påstå. Dette er bandet første
gang på Rock Mot Rus, og syns det alltid like morsomt å opptre for publikum.
44. HAUwærk
Hauwærk er i fra Stokmarknes, og består av 5 medlemmer. De øver på

det gamle personalrommet på Stokmarknes skole og trives godt med
det. Hauwærk spiller alt mulig fra A-Å sier de. De har tidligere deltatt på
Rock Mot Rus under navnet Candela.
Besetning: Daniel Olsen, Lars Dragland, Fredrik Lauritzen, Øystein
Bjørkeng Haugen, Adrian Nikolaysen.
Kl. 15.00
45. Snærksopp
Snærksopp er en relativt nyopprettet duo fra Dverberg/Harstad. Musikken
vår låter som halvsystematisk kaos. Formålet med prosjektet er å få
utløp for vår innestengte kreativitet.
Besetning: Ida Geirhovd – vokal, Christine Kristiansen - vokal
46. Reality Gate
Reality Gate har spilt sammen siden sommeren 2009. De spiller progressiv
metal og øver hjemme eller i rockebrakkene på Sortland. Band som
Dream Theather er med på å inspirere bandet. Det er første gangen
Reality Gate opptrer på Rock Mot Rus.
Besetning: Vokal- Kristian Ellingsen, Gitar- Hans Kristian A. Sandbø,
Bass – Joakim Parten/Jokke, Trommer – Kjetil Gundersen, Synth –
Anders Sundbø
47. Wannabe Floyd
Wannabe Floyd er et prosjektband fra Mosjøen, en forlatt industriplass
litt sør for Mo i
Rana (et stedsnavn som til daglig kan beskues på NRK1s værkart). Vår
misjon er entydig å
kopiere Pink Floyds musikkstykker så nøyaktig som syv guttunger kan -
derav navnet.
Besetning: Simon Almås - Elektrisk Klaver, Henrik Sivertsen - Vokal,
Henrik Skog - Gitar, Ivar Solvang - Gitar/Vokal, Lars Petter Heimstad -
Perkusjon, Håkon Drevland - Trommesett, Øyvind Berg - Bass
Kl. 16.00
48. Hyperactive
Hyperactive er et band på 6 stykker i Ibestad kommune, og har aldri
vært med på rock mot rus før. Bandet staret som smått sommeren 2009
under arrangementet «Tour De Andørja». Vokalisten, Sandra Meland
trengte komp da hun skulle synge. Da var Ola Frantzen, Espen Nilsen og
Per Olav Bakke ledig. Etter det ville vi fortsette med dette, og Sandra
fikk skvist inn sin gode venn, Peder Jenssen som pianist. I fjor, rett før
skolestart etter sommerferien flyttet Jørgen Lorentsen til kommunen.
Han spilte bass, og siden han gikk i Sandra, Peder og Olas klasse, ville
han gjerne være med i bandet. Hyperactive øver i rockebingen på Andørja
hver Tirsdag. Musikken vi spiller lager vi helst selv. Vi har skrevet en
del sanger, som utvikler seg mer og mer for hver øving. Vi spiller ingen
spesiell musikksjanger, men for det meste spiller vi pop eller soft rock.
Bandøvingene er alltid gøye! Uten det musikalske geniet, Asle Skardal,
hadde Hyperactive ALDRI klart å kommet seg så langt. Det er vi veldig
takknemlige for! Asle er en stor grunn til at ungdommen i kommunen
vår er så musikkinteresserte. Hyperactives beste konsertminne må
være Beatleskonserten som var 30. januar 2010, der mange fra kommunen
fremførte Beatleslåter. Vi fremførte «Help», filmen ligger ute på
youtube. Det var en fantastisk konsert!
Besetning: Sandra Oliva Nordhaug Meland - vokalist, Peder Brende
Jenssen - pianist, Ola Berg Frantzen - gitarist (kasse-gitar), Espen
Nilsen - gitarist (el-gitar), Jørgen André Lorensten - bassist, Per Olav
Bakke - trommis
49. Curious Vision
Curious Vision ble dannet i starten av 2010. Bandet spiller musikk i
sjangeren progressiv rock/metal og har hovedbase på Sortland, selv om
noen av medlemmene er bosatt i Narvik. Musikalsk sett er de inspirert
av band som Dream Theater, Pain of Salvation, Opeth.
Besetning: Fredrik Pedersen - Vokal, Øyvind Pedersen - Gitar, Karl Erik
Nordahl - Trommer, Joakim Parten - Bass, Joakim Storfjell - Keyboard
50. Crestfallen
Vi er et undergrunnsband fra Kvæfjord. Vi begynnte som band i 2004,
men vi har vært en
kompisgjeng hele livet. Vi spiller heavy metal / trashmetal, og er
selvfølgelig inspirert av Metallica først og fremst. Men ettersom årene
har gått er vi sakte men sikkert blitt mer inspirert av band som Avenged
Sevenfold, Lamb of God, Atreyu, Killswitch Engage osv.
Har hatt en del konserter på forskjellige arrangement, men den beste
konserten vi har holdt er på en uteplass i Harstad. Vi har ambisjoner om
å ha det mest mulig gøy og nyte den musikken vi lager. Dette blir første
gang vi spiller på Rock mot rus, enjoy it motherfuckers!
Besetning: Mikhal Moksness «Texas Bruno» - Rytmegitarist / backupvocal,
Heine «Danviggoson» Johansen - Sologitarist/retard, Henrik
Andreas Jacobsen «Tripple X» - Trommis, Ole Molberg Tobiassen «Olo
Mosampa» - Bass, Sander Markussen «Norwegian Failure» - Vokal
Kl. 17.00
51. Sickocondria
Vi startet opp rett etter Jul, og spiller metalcore / deathcore, vi har til
nå 2-3 sanger ferdig. Alle i bandet kunne tenke seg å bli kjente gjennom
musikken, men det er mye arbeid som skal gjøres før den tid. Dette er
vår første gang på Rock Mot Rus, og har bare spilt en konsert tidligere.
Besetning: Patrick Jagersten - Vokal, André Isak Isaksen - Bass /sidevocal,
Vegar Sivertsen - Gitar, Bård-Åge Pedersen - Gitar /cleanvocal
52. Dark Blue Depths
Dark Blue Depths har spilt sammen siden desember 2007, men kom i
gang for alvor i 2008/2009. De spiller heavy metal og progresiv rock.
Bandet øver i Smia, et øvingslokale
I Saltdal. Ambisjonene er å nå langt, samtidig som de har det gøy. Dark
Blue Depths blir påvirket av Iron Maiden, Pantera, Killswitch Engage og
det som skjer rundt de. Rock Mot Rus 2010 er debutåret for bandet, så
de håper på en god mottakelse. Samfunnshuset den 16.Mai 2009 er det
beste konsertminnet Dark Blue Dephts har, de har aldri hatt bedre stillet
lyd på scenen, all ære til Midtnorsk lyd!
Besetningen: Lennart Haugen - Slagverk, Harald Furumo - Bass gitar,
Martin Spørck - Gitar/vokal, Anthoni Larsson - Gitar
Slik kjøper du
billeter til RMR:
1. hos billettservice på
www.billettservice.no
2. I døra festivaldagen.
Billettene koster:
Fredag 26. mars kr. 300,-
Lørdag 27. mars kr. 300,-
Festivalpass/begge dager: kr. 550,-
Er du fra Nordland og har
kulturkortet koster festivalpasset kr. 500,-
Juniorbillett
Også i år tilbyr vi en Juniorbillett. Billetten koster 150,-
og gjelder kun fredag frem til rockemønstringen starter
ved midnatt. Juniorene kommer inn oppe på galleriet, og
hvis foreldre skal være med må de kjøpe vanlig billett.
Billetten gjelder for alle opp til og med siste trinn på
barneskolen. Billetten gjelder bare fredag og ikke nede i
salen, foran scenen.
For mer info: www.rockmotrus.no
Stem på DIN FAVORITT
Tradisjon tro kårer vi årets nykommer, beste liveband
og publikums favoritt. Fyll ut stemmeseddelen og lever
i rockshoppen innen kl. 20.00 lørdag. De som stemmer
deltar i trekningen av fine RMR-ting. Blant annet signert
festivalplakat.
1. Årets nykommer...............................................................
(se oppslag og info på storskjerm)
2. Beste liveband.................................................................
3. Publikums favoritt...........................................................
Ditt navn.............................................................................
e-post.................................................................................
mobilnummer......................................................................
9

10
Telefontoner fra Senja
Palmesøndagen var ny i 2007 da
lykketrollet Pål, kanskje bedre
kjent som Moddi, for andre
gang den helga fikk Rock Mot
Rus-publikummet til å sette seg
ned på gulvet, lukke øynene og
nyte magien fra årets vinner av
rockemønstringa, Pål og mammas
trekkspill.
Det var starten på alt, absolutt
alt, sier Pål på telefon fra
scenen i den smått legendariske
livescenen Sinus i Bodø.
Det er en halv time igjen til
den første av to konserter
i fylkeshovedstaden denne
mars lørdagen, men Rock Mot Rus-vennen
Pål har tid til et intervju med Rock Mot
Rus-avisa.
– Kan du ikke ringe meg tilbake om en
halvtime, da har jeg bedre tid, sier han først,
men kommer fort på at om en halvtime, er
omtrent nøyaktig samme tidspunkt som
konsertstarten.
– Hele meg sitrer
Tilbake til 2007. Det er palmesøndag, Pål har
vunnet rockemønstringa og telefonen han
får den samme dagen, kunne ikke vært mer
perfekt timet.
– Jeg fikk beskjed om at jeg var booket til
Træna festivalen, til min første ordentlige
konsert. Det var da alt startet, forteller han,
og mens journalisten noterer blir telefonrøret
fylt med vakre toner. Jeg tror først at Pål har
fått en annen telefon og satt meg på vent
med pausemusikk.
– Jeg fant meg et piano på scenen på Sinus,
sier Pål, mens fingrene løper over tangentene
og skaper små magiske øyeblikk mellom
spørsmål om karriere, plateutgivelse og det
at han er tilbake som en av headlinerne til
årets Rock Mot Rus.
– Hele meg sitrer av tanken på at jeg skal
tilbake til Rock Mot Rus, avslører Pål.
Moddi og Mbira
Når Pål går på scenen på lørdagskvelden
under årets Rock Mot Rus, mellom kinesiske
Tookoo og bodøværingene i Kråkesølv, så kan
publikum glede seg til å se en «ny» Moddi.
– Jeg spiller ingen vanlige konserter der. Det
skal alltid være en ny Moddi når jeg spiller
på Rock Mot Rus, for det hadde vært jævlig
kjedelig hvis det var den samme som kom
tilbake hvert år, sier han, og legger til at
denne gangen blir for eksempel strykerne
parkert hjemme før turen til Andenes.
– Men jeg har med kontrabass, trommisen
fra Adjágas Aleksander Kostopoulos og ei
jente på mbira, forteller han.
– Mbira? Her må du forklare litt mer, hva er
det?
– Det er et afrikansk instrument, forteller
Pål, mens fingrene glir over det litt mer
velkjente instrumentet piano, og journalisten
egentlig ikke ble så mye klokere av svaret.
Lurer du også fortsatt på hva Mbira er for
noe? Svaret får du når Pål entrer Rock Mot
Rus scenen rundt klokka åtte på lørdagskvelden.
En plate uten refreng
Til tross for at jeg godt kunne holdt kjeft,
latt være å stille flere spørsmål, og bare lent
meg tilbake og lyttet til pianotonene som
strømmer ut gjennom telefonrøret, live fra
scenen på Sinus i Bodø, så kan vi ikke unngå
å snakke om Påls platedebutt, «Floriography».
Plata har høstet femmere og seksere på
terningen fra renommerte musikkanmeldere
i de store mediene, og Aftenposten anmelder
Svein Andersen skriver blant annet at Pål
«Moddi» er «en original, ung artist som
skaper underfundig og vakker musikk, som
favner vidt. Dette er en av de varmeste og
fineste platene fra nord på mange år».
– Førsteopplaget av plata ble utsolgt på 14
dager, så det var nok mange som ventet på
på den, sier en stolt Pål, som aldri hadde
forventet en slik respons på debutten.
– Det å gå inn på 9. plass på albumlista,
foran for eksempel Ingrid Olava som jeg liker
å sammenligne meg med, med en plate som
ikke har et eneste refreng. Og uten en massiv
reklamekampanje på TV3, det gjør at det
er ganske artig å være meg om dagen, medgir
han, og lar fingrene kjærtegne pianotangene
for å understreke hvor glad han er.
– Ha det artig i lag
Når Pål kommer tilbake til Rock Mot Rus,
kan det meste skje, men i år er det bandmedlemmene
hans vi kommer til å høre mest fra,
avslører han.
– Det som er så bra i år, er at jeg er her med
et band, der alle har egne soloprosjekter som
de har meldt på i rockemønstringen, forteller
han, og skryter uhemmet av den muligheten
unge, lovende artister får gjennom Rock Mot
Rus.
– Det er ingen andre steder der du kan
komme å si; Hei jeg vil spille en sang, og
så er det plass til deg på scenen, sier han,
og gir gjerne et tips til årets deltakere i
rockemønstringen.
– Ha det gøy! Jeg hadde aldri noen plan om
å vinne Rock Mot Rus, jeg ville bare spille en
konsert, sier han, og legger til at man deltar
ikke i rockemønstringa for å vinne, men for å
ha det artig å være i lag med alle de andre.
– Det er i alle fall derfor jeg jeg kommer til
Rock Mot Rus, sier Pål, mens han lar undertegnede
en siste gang gli henført inn i Moddis
vidunderlige kjærtegning av pianotangene
på Sinus-scenen i Bodø.
Tekst: Tony Gulla Sivertsen

11
Fotograf på Sinus-scenen i Bodø:
Nikoline Spjelkavik

12
Martin Losvik:
Har vært
gårdsdreng
i Bjørnskinn
på Andøya, er
biledkunstner
og student
ved lærerskolen
i Bodø,
lager motfilm
sammen
med Thomas
Litangen (Ja,
han i Kråkesølv),
deltok under årets ByLarm med utstillingen
«Amundsens Fortapte By» og er nå gjesteskribent
og fotoillustratør i årets Rock Mot Rus-avis.
Jeg skulle ønske jeg var sytten
år og satte i bussen på
vei fra der jeg bodde. Målet
skulle være Andenes og
RMR, året skulle være 2010.
Jeg skulle hatt en ipod med
skiva til Kråkesølv i. Så
skulle jeg ha lent hodet mot
bussvinduet, lukket øynene
og lata som jeg sov. Og
mens denne busskonvoien
med vakker nordnorsk ungdom drusa gjennom
landskapet skulle jeg i min søvnige rustning lytte
intenst på det som kom ut av proppene. Og mens
jeg lyttet skulle jeg tenke at jeg var heldig. Alle vi
som satt i busser på vei til RMR fordømt heldige.
Hvis jeg kunne tillate meg å drømme mer i denne
teksten skulle jeg ønske at jeg var 20 år og bodde i
Bodø. Jeg skulle ønske at jeg satt i en buss på vei til
Andenes for å gi en konsert på rockefesten der alle
nordnorske band begynner sin karriere. Jeg skulle
være stolt av å komme tilbake. For til tross for min
unge alder hadde jeg vært kjempet meg ut av Bodø og
inn på de flotteste scenene i dette landet. Jeg hadde
skrevet tekster som får norsklærere til å smelte som
pinneis i helvette. Jeg hadde opptredd på Frokost TV
og Store Studio. Opptredd sammen med Marit Larsen
og blitt tatt bilde av sammen med Arne Scheie. Tenke
seg til det, å ha et bilde av seg selv sammen med Arne
Scheie!
Og alt dette hadde jeg fått til uten å gå på kompromiss
med mitt eget utrykk. Jeg skulle takke nei til
800.000 kroner fordi jeg ikke trodde på intensjo-
nene til de som ga meg pengene. Jeg skulle bruke
enhver mulighet til å si; der jeg kommer fra «gjør
vi det sjøl».
Der reiste jeg rundt og mottok applaus og spredte
den der intrikate, snåle, poetiske post-skrangleindie-rocken
min. I Oslo, Stavanger, Tromsø,
Bergen skulle dem stå og nikke annerkjennende.
Samtidig skulle jeg beholde den lille kåken min i
Bodø. Jeg skulle benytte enhver sjanse til å løfte
frem miljøet jeg kommer fra, slik at folk skulle
se det vakre i denne landsdelen. Det vakre i det
nordnorske språk. Jeg skulle vise Norge hvor langt
man kan komme ved å tro på seg selv og lytte til
hjertet i stedet for radioen.
Kjære leser, da hadde jeg vært som Kråkesølv.
Kjære leser, du er heldig.

Hele Norge skal snakke kråkespråk
17. mars: Vinterfestuka, Narvik
18. mars: Folken,Stavanger
19. mars: Musikkflekken, Sandvika
20. mars: Sort og Blå Scene, Porsgrunn
24. mars: Halvors hybel, Ås
25. mars: Energimølla, Kongsberg
26. mars: Kroa i Bø, Bø i Telemark
27. mars: Rock Mot Rus, Andenes
09. april: Bacalao, Svolvær
10. april: Kjerringøy Brygge, Kjerringøy
15. april: Luftslottet, Grimstad
16. april: Pir6, Kristiansand
17. april: Høvleriet, Haugesund
28. mai: Spitsbergen Rock, Svalbard
04. juni: Kråkeslottfestivalen, Senja
05. juni: Working Class Hero, Drammen
19. juni: Gårdsrock, Gjøvik
30. juni: Hovefestivalen, Tromøya, Arend
15. juli: Buktafestivalen, Tromsø
16. juli: Slottsfjell, Tønsberg
17. juli: Fjellparkfestivalen, Tønsberg
14. august: Øyafestivalen, Oslo
– Tiårets albumdebut
«En albumdebut i norsk toppklasse
dette tiåret.»
– Dagbladet
«Stilsikkert, kreativt og bemerkelsesverdig
fra Kråkesølv, som gjør den
beste norske debuten på årevis.»
– Groove.no
«Pangdebut fra funklende
bodøværinger.»
– Bergens Tidende
“Norskspråklig rock er pokker
meg bra igjen!”
– NRK Lydverket
13

Gøteborgbandet startet som et nettfenomen for tre år siden. Uten å ha gitt ut en eneste
fysisk CD hadde de flere millioner lyttere på nettet, og ble kåret til årets nykommer
under Swedish Metall Awards. Siden den gang har plateselskapet UNIVERSAL signet
bandet og gutta har fått egen japansk fanside på nettet Sist sommer sto de på
plakaten til den engelske utgaven av gigantfestivalen Sonisphere sammen med
Metallica, Linkin Park og Bullet for My Valentine. Nå topper Dead by April (DbA)
plakaten til den 28. Rock Mot Rus-festivalen.
Også i år fortsetter
den positive
oppmerksomheten
rundt svenskenes
nye yndlinger. I
januar deles priser
ut i de to største
musikk-kåringene i Sverige.
Dead by April var nominert til
hele seks priser. Tre grammis
og tre Bandit-priser. De
vant Bandit for årets beste
rockealbum.
Rask framgang
Dead by April så sitt
lys i 2007, da Jimmie
Strimell følte
at han trengte
å få utløp for
alle sangene
som han
laget, som
ikke passet
til
hans
davæ-
rende band. Han slo seg sammen med Pontus Hjelm
etter å ha hørt noe av hans arbeid, og begynnelsen
av rockeeventyret var et faktum. De begynte å skrive
sanger, og sangene «Lost» og «Stronger» var de
første resultatene som ble lagt ut på myspace. På et
par uker hadde de hundrevis av lyttere hver dag og
etterspørselen etter live opptredener økte.
Etter å ha lett blant venner og felles bandmedlemmer
fant de til slutt Johan Olsson på gitar og vokal, Marcus
Wesslén på bass og Alex Svenningsson på trommer.
Med Jimmie på vokal, og Pontus på gitar og vokal kunne
Dead by April begynne å planlegge sitt første show.
Satte publikumsrekord
Siden begynnelsen på bandet i 2007, har Dead by April
oppnådd mer en de fleste andre band kan drømme om.
De har varmet opp for store band som Sonic Syndicate,
In flames og Killswitch Engange, satt publikumsrekord
på ”stora dansbane” scenen på festivalen Hultsfred i
Sverige og fått drøssevis med tilbud fra flere store produsenter
og plateselskap. Når de til slutt bestemte seg
for å spille inn plate i 2009, valgte de altså å signere
platekontrakt med Universal Studios.
Utradisjonell Produsent
Når det kom til hvem som skulle produsere debutplata
deres, var valget noe uvanlig. De fikk et tips
Bla om...
15

16
Dead by april så sitt lys i 2007, da Jimmie Strimell følte at han trengte å få utløp for alle sangene som han laget, som ikke passet til hans daværende band. Han slo seg sammen med Pontus Hjelm etter å ha hørt noe av hans arbeid, og
begynnelsen av rockeeventyret var et faktum.
om produsenten Henrik Edenhed, som ikke
hadde noe særlig erfaring med metal band,
men med pop og hip hop artister som Jordin
Sparks og Lady Soverign. – Vi snakket med
flere «klassiske» metal produsenter, men
for oss klikket det med Henrik, selv om han
for det meste har jobbet med andre sjangere
innenfor musikk. Han forstod hva vi ville
oppnå og hadde en egen vinkel for å nærme
seg vår musikk, skriver Johan på hjemmesiden
deres.
Trodde de var hovedkonserten
At DbA fungerer skrekkelig bra live forteller
rapportene fra konserten med i Oslo for noen
måneder siden. Stian Velle (20) var en av de som
var til stede. – Dead by April var oppvarmingsband
for Killswitch Engange og In flames. Hoved
bandet var In flames, men mange glemte dem
helt etter at Dead by April hadde spilt. Mange
forlot lokalet etter konserten, fordi Dead by April
hadde en så bra opptreden at de det virket som
det kunne være det samme med resten. De var
dødsbra, sier Stian.
Tar vare på fansen
Selv om de nå har blitt berømte og langt
mer etterspurt, ønsker DbA fortsatt å
ta vare på de som heiet på dem helt fra
begynnelsen. – Nå som vi endelig gir ut
album, føles det ekstra viktig å sørge for at
alle de som har fulgt og støttet oss siden
starten, føler at de er vår første prioritet.
Selvfølgelig håper vi at ting begynner å ta
av, men uten støtte fra de som bidro til å
bygge opp bandet fra begynnelsen av, ville
vi ikke kommet oss noen steder, forklarer
Johan.
Personlig favoritt
Deres første singel «Loosing You», er allerede blitt
manges favoritt, inkludert medlemmene i bandet.
Også undertegnende har denne sangen som en klar
favoritt, ettersom den passer til både de litt ømfintlige
sjeler, så vell som de som tåler litt hardere
musikk. Det som mest sannsynlig gjør Dead by April
til et så populært band, er nettopp det at de kan
mikse fine melodier med litt hardere metalrock, og
blande melodiøs sang med growling og ”skriking”.
Dette skaper kontrast og balanse i de fleste sangene
deres, og gjør at de kan treffe flere forskjellige
typer musikkhjerter.
Skal på turne i Japan
Dead by April har klart seg meget bra, både
nasjonalt i Sverige og i Europa. Asia har også
fått øynene opp for bandet, og de har mange
fans der. Senere i år skal de på turné i Europa
og Japan, men først tar de en turnérunde i
Sverige og kommer selvfølgelig en svipptur
innom Andøya Rock City og Rock Mot Rus.
Alt de har oppnådd på de knappe to årene de har
eksistert gjør dem unike, og jeg er sikker på at alle
som hører musikken deres for første gang på RMR
kommer til å like dem like mye som meg og de 33
894 tilhengerne deres på facebook. Dead by April er
et band du virkelig må få med deg under festivalen,
og det vil garantert være verdt turen til Andenes.
Tekst: Christl Karoline Ellingsen
Går medier og kommunikasjon på akademiet
videregående skole i Ålesund. Kommer i fra
Andenes, men flyttet til Ålesund sommeren
til 7. Klasse. Jobber i ungdomsredaksjonen
til Radio Ålesund, der jeg er spaltist, med
alt fra kinospalter og intervju av kjendiser
til live reporter og arrangement reporter. Er
utrolig glad i å fotografere, og da spesielt
scene begivenheter (dans, band)
Jeg var på Rock Mot Rus for første gang i 6.
Klasse. Etter jeg flyttet til Ålesund har jeg
kommet tilbake hver påske til Rock Mot Rus,
for å være med venner og kjente, samt for å
oppleve kule band på scenen! Å dra til Rock
Mot Rus i påskeferien har blitt en tradisjon
etter at jeg flyttet fra Andenes, og dette blir
min 6. Rock Mot Rus. Jeg gleder meg masse.

Rock Mot Rus-konfransier Svein Spjelkavik
har gledet seg lenge til denne introduksjonen:
«Ladies and gentlemen, please welcome –
Straight out of Bejing, China – the hardest
working band in show business – Tookoo!».
Rock Mot Rus har hatt islendinger, dansker,
svensker, nederlendere, engelskmenn
og amerikanere, men aldri kinesere
på scenen. De påstår selv at de kombinerer
lyden av emo, indie og rock. lørdag får du selv
høre hvordan denne miksen låter når de entrer podiet på
RMR for å sparker igang siste dag sammen med vennene i Turdus Musicus.
17

18
Chineese Rock
Ikke bare fenomenet Chinesse Rock, men også
låta har en spennende historie. Flere legendariske
punk-navn, Phil Spector og Duran Duran er
involvert. Vi skylder å gjøre oppmerksom på at
denne historiske notisen er så full av narkoreferanser
at den burde hatt 18 års aldersgrense.
Det hele starter med punk-legenden Dee Dee
Ramone som satt og koste seg med sin heroinavhengighet
i leiligheten til Blondie-vokalist
Debbie Harry på First Avenue og First Street. Vi
er selvsagt i New York og året er 1976, og Dee
Dee var blitt gira opp av musikerkollega Richard
Hell sin uttalelse om at han kunne skrive en like
fet låt som «Heroin» av Lou Reed.
Heroinen som var populære blant den tids kreative
dophuer var noe de kalt for Chineese Rocks. Dermed
ble låta, som Dee Dee nå skrev, hetende nettopp
det. Men da Dee Dee kom til bandet sitt, Ramones
med låta startet nedturen. Gitaristen Johnny
Ramone (alle i bandet hadde tatt dette navnet) var
ikke begeistret. Han syntes rett og slett dette var
for drøy kost. Etter hans mening ble hentydningene
til nakotika alt for tydelige. Han la inn veto mot at
Ramones skulle spille den låta.
Passe snurt tok Dee Dee med seg sangen til mannen
som hadde fått han på tanken å lage den. Richard Hell
spillte i bandet Heartbreakers, og han syntes låta var
fin-fin. Han ble til og med på å skrive et par vers før han
tok sangen med seg til sitt eget band. De øvde den inn
og spillte den mye på konserter, og da the Heartbreakers
året etter ga ut sin debutplate ble Chineese
Rocks med på plata. Den ble raskt gruppas mest
populære låt, og nå var tonen blitt en annen i Ramones.
Nå syntes de nesten at det fikk være grenser for
hvor mye cred andre skulle få for en låt en Ramone
hadde laget. Tre år etter at den var skrevet kom den
med på et Ramones-album. Phil Spector satt bak
spakene. Sangen var den samme, men nå het den
Chineese Rock, uten «s» i slutten.
Både Ramones og låta ble legendarisk og ble etterhvert
covret av både Sex Pistols-bassisten Sid Vicious,
Violent Femmes og mange fler. Og enda fler enn de
som spillte den inn ble påvirket av den. Hanoi Rocks
heter det de gjør på grunn av den låta. Det engelske
syth-bandet Duran Duran som regjerte 80-tallet
sammen med blant andre Wham og vårt eget a-ha kalte
gitarteknikeren sin for – nettop – Chineese Rocks. Til
og med Nick Cave reffererer til sangen i sin låt «There
She Goes, My Beautiful World».
En av uttallige versjoner av den legendariske logoen
utarbeidet av Arturo Vega for Ramones på slutten av
syttitallet. Logoen bygger på det amerikanske riksvåpenet
og hadde opprinnelig navnet på gutta i bandet
rundt ørna. Emblemet ga rockehistorien en av tidenes
mest solgte T-skjorter.
Folk flest liker
rock fra Kina
Blant headlinerne til årets Rock Mot Rus finner vi Turdus musicus og deres
kinesiske venner Tookoo. Gjør de med andre ord klar for skitten kinesisk
indierock og Kings of Tromsø hardcore.
Hardcorebandet Turdus musicus
er gamle kjente for trofaste
RMR-ere, og med andværingen
Finn Fodstad bak gitaren har
de mer enn en gang fått det
til å koke foran scenen i
idrettshallen.
Legendarisk
Nå er bandet igjen klare som en av headlinerne
til årets RMR, og med seg til Andøya tar de
med seg det kinesiske bandet Tookoo. TooKoo
(Beiijng) er et av Kinas mest legendariske undergrunnsband
og har spilt en stor rolle i utforming
av kinesisk rock.
Your new favorite
Bandet ble starta i 2002 av tvillingbrødrene
Xiaochuan og Xiaoquan Lee og opererte de første
årene innen punk/hardcoreland
men har etterhvert utviklet seg i retning ekstremt
dansbar, skitten indierock med britisk
tilsnitt. På kinesisk vis. TooKoo har headliner
det som finnes av
svære asiatiske festivaler
år etter år,
har turnert massivt
i hele sørøst-Asia
Turdus musicus
og Australia de siste åra sammen med blant
annet The (International) Noise Conspiracy og
Blindside. Bandet må rett og slett oppleves
live, og ifg gutta i Turdus Musicus (som har
turnert med dem i Kina) dreier det seg om et
helt avsindig fett liveband som fenger både de
hardeste gutta og de fineste damene og stort
sett alle midt i mellom. Tookoo - Your new
favorite band.
Indiepop fra Kina
– Tookoo er et band vi har spilt sammen med
en del når vi har vært i Kina, sier Finn Fodstad i
Turdus musicus, som skal ut på en liten turne i
Norge sammen med Tookoo, før de ender opp på
RMR-scenen.
– De spiller indiepop og folk bør absolutt glede
seg til å høre Tookoo. Jeg synes det er utrolig
kult å få dem oppover fra Kina og er glad for at
Rock Mot Rus bidrar til at dette blir mulig, sier
Fodstad, som selv entrer RMR-scenen for sjette
gang med Turdus musicus.
Vi slipper en ny plate «At the end of the day» dagen
før vi spiller på RMR, og er både gira og ser
frem til å spille på Andenes igjen. Spesielt gøy er
det at våre kinesiske venner blir med oss
hjem, sier Fodstad.

Kinesisk rock
19
Historien om rocken i Kina er kort. Rock Mot Rus
hadde eksistert i to år før rocken kom til verdens
mest folkerike land med svimlende 1,4 milliarder
innbyggere. Siden da har rockerne hatt trange
kår, og selv om Kina stadig er i endring er historien
til kinesisk rock dominert av sensur, avlyste
konserter og angsten for arrestasjoner. På grunn
av kulturrevolusjonen og Maos beinharde politikk
kom ikke rocken til Kina før i 1985. Fortsatt er
rocken et undergrunnsfenomen, og noe som nøye
overvåkes av myndighetene.
En av platene til Kinas ledene kvinnelige
rockestjerner, Kang Mao, har påskriften
«Long chain, big cage». Det beskriver nok
forholdene rockeartister lever under i landet.
– Man kan gjøre ganske mye i Kina, men det
er vanskelig å si hvor grensen går. Rockemusikerne
vet at de risikerer å bli arrestert hvis
de kommer med for sterke meninger, uttalte
regissør Karen Winther, som har fulgt den
kvinnelige kinesiske rockestjernen til nrk, da
filmen Rock Heart Bejing kom ut i 2008.
Etter at en tog-turne med Kang Mao og hennes
band Subs er blitt stoppet av kinesisk politi
drømmer bandet om å få reise til Europa for å
rette publikums øyne mot uretten i hjemlandet.
Deres kanadiske manager ordner med en turné
i Norge. Det er denne turneen Winther skildrer
i sin film. I filmens vaskeseddel skildres turen
som en opplevelsesrik reise og et sterkt møte
med eksotisk norsk natur på Vestlandet og på
Karlsøya i nord. Men for Kang Mao blir det er
vanskelig å få publikum interessert i budskapet
– nordmennene er mest opptatt av å bli
underholdt. Kang Mao innser at det er i Kina hun
må fortsette sin kamp.
– Kinesiske rockeartister får tilbakemeldinger
hvis det er ord eller setninger de må forandre på
eller stryke. Kang Mao pleier å sende inn mildere
versjoner til myndighetene, og synger original
versjonene på scenen, forteller Karen Winther.
–I tillegg blir konserter avlyst i siste sekund
og bandmedlemmer tatt inn til avhør, uten
forklaring. I 2008 ble «Midi Modern Music
Festival», Kinas eneste rockefestival
avlyst. Rett før OL i Bejing kom nemlig en ny
forskrift som forbød samling av større menneskemengder
som ikke hadde noe med de
olympiske leker å gjøre, sier Winther.
Kango Mao er Kinas ledene kvinnelige rockeartist.
Her er hun avbildet under modern sky festivalen, en
utendørs rockefestival som ble avholdt første gang i
oktober 2007.

– Viktig at amatørene slipper til
Snart inntar landes nye rockehelter Andøya
og Rock Mot Rus-festivalen, og vi gjør oss
klare til å introdusere årets Spellemenn
i rockklassen, nemlig John Olav Nilsen &
Gjengen – så får vi se om vi finner tonen. Det
kommer definitivt bandet til å gjøre, det har
de vist mang en gang.
John Olav Nilsen & Gjengen har vært ett av de aller
hotteste navnene i norsk rock det seneste året, og
slett ikke uten grunn, noe strålende anmeldelser,
der en rekke avsredaksjoner rullet terningen til
seks. Det foreløpig siste beviset er gjengens splitter
nye Spellmannstatuett, for debutalbummet
«For Sant Til Å Være Godt» beviser. Hovedpersonen
sjøl, John Olav Nilsen, skal ha uttalt at han kom til å kaste en
eventuell spellemannspris på havet.
– Tør jeg å gratulere deg med Spellemannsprisen?
– Ja, det var faktisk ganske rørende, veldig fint når det
skjedde, sier John Olav, og forklarer grunnen til at han i
utgangspunktet var skeptisk.
– Jeg mener at musikk ikke skal være en konkurranse, forklarer
han og legger til: – Men når vi ført fikk den, så syntes jeg
det var en fin anerkjennelse, ikke bare til alle i bandet, men
alle menneskene rundt oss som har vært med på å lage plata.
På scena med brukket bein
Under Spellemannsprisen stilte rockeren på scena, selv om
han har brukket bein, og alle som så ham så hvor gjerne han
ville rocke – men måtte legge bånd på seg.
– Det var vanskelig, for jeg kjente jo at jeg hadde skikkelig lyst
til å slå meg løs, sier han. Beinbruddet har ført til at bandet
har vært nødt til å avlyse en rekke konserter – men de rekker
heldigvis Rock Mot Rus-festivalen.
– Det satser jeg på at vi gjør, hvis ikke skal jeg jaggu ikke utelukke
at jeg stiller med beinet i gips for andre gang. Vi gjør alt for å stille
opp, sier John Olav, som ser fram til å besøke Andenes.
– Det er flott å kunne reise litt, se nye steder og treffe nye
folk - kort sagt; spille litt andre steder enn det vi gjerne gjør –
steder langt hjemmefra, sier han.
– For en line up!
Når han hører alle bandene som skal underholde under årets
festival blir han nærmest stum, om det er av forundring eller
noe annet får han svare for selv.
– Wow, uttrykker han, – for en line-up dere har. Hvor lenge
varer egentlig festival, spør han.
Og om han gleder seg til å få med seg noen av de andre headlinerne,
og han var åpenbart interessert i både Dead by April
og Kråkesølv, og kjente til at både Joddski og Jan9 og OnklP
skulle komme hit, så er det amatørkonkurransen han mener er
viktigst.
– Sånne ting er jævlig viktig, dritviktig, slik at de unge
bandene får vist seg fram, og kan møte likesinende, sier han,
og forteller at det finnes et lignende opplegg i Loddefjord, der
de slet knebuksene.
Tekst: Cato Håkonsen
21
Foto: NRK

Lions har helt siden 1980 engasjert
seg i kampen mot narkotika, og innsamlingsaksjonen
Lions Tulipanaksjonen
har vært arrangert hvert år
siden 1982.
Tulipanene er en gest, en «kvittering»
for støtten til vårt forebyggende
barne- og ungdomsarbeid.
Kjøp årets
RMR produkter!
Besøk Rockshop’en

Plages du med tørr og sprukken hud i kulda?
Pleiende og fornyende
Sheasmør, også kjent som karitésmør,
bevarer fuktigheten i huden og er
spesiellt effektiv mot tørr, irritert,
sprukket hud og eksemhud. Har
også positiv virkning på solbrenthet,
overflatiske sår, hard hud, lett
forfrysning, strekkmerker, insektsbitt.
Utmerket til massering av stive
muskler og som barberkrem for
silkemyk barbering. Sheasmør
inneholder blant annet vitamin A og
kanelsyre og er høyt skattet for sine
fuktende og gjennoppbyggende effekt
på hud og hår.
Slik lages Sheasmør
Den grønne sheafrukten er på
størrelse med en plomme, og
sheanøtten befinner seg innenfor
skallet. Nøttene kokes, tørkes,
knuses, ristes og males, og blandes
deretter til en masse ved hjelp av
vann. Fettet fjernes fra overflaten og
blir i tørket tilstand til smør.
Får trommene til å snakke
Fettet fra sheanøtten har vært brukt i
Afrika i tusener av år som beskyttelse
mot uttørkning, sol og vind, men også i
maten. Sheasmør er også blitt benyttet
i rituelle sammenhenger.
Atopisk eksem og psoriasis
Mange kunder gir tilbakemelding på at
vårt Uraffinerte Sheasmør har meget god
virkning på atopisk eksem og psoriasis.
Bestill en krukke i dag. Du vil ikke angre.
Kjøpes hos Alvelandforhandlere eller fra
www.alveland.no.
Et kjærtegn fra Mor Afrika
Menneskets vugge sto i Afrika.
Afrikanere bærer på visdom
med dype røtter. Det 15 meter
høye sheatreet vokser på Afrikas
savanner. Treet bærer mest frukt
når det er mellom 50 og 100
år, men det er ikke uvanlig at
trærne blir 200 år gamle. Mer enn såper • www.alveland.no
Fagforbundet og RMR brenner for
mangfold og solidaritet
Over 30 000 ungdommer i Fagforbundet slutter opp om omtanke, solidaritet og samhold
. Mange har involvert seg for å påvirke sine arbeidsforhold og samfunnsutviklingen.
Som Rock Mot Rus er Fagforbundet Ungdom opptatt av mangfoldet og jobber med å
rekruttere unge med etnisk minoritetsbakgrunn, både som medlemmer og tillitsvalgte.
Fagforbundet Ungdom er ungdomsorganiseringen i forbundet .
Fagforbundet ungdom mener at alle under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller
kompetansegivende opplæring , dette kalles ungdomsgarantien. Også retten til lærlingplass
for alle er en viktig del av Fagoforbundet’s politiske krav. Vi jobber også for
at alle elever i videregående skole - uansett fag - skal få rett til gratis læremateriell.
I tillegg prioriterer vi også viktige ungdomssaker som sosial boligpolitikk, samt et
billigere, bedre og mer tilgjengelig kollektivtrafikktilbud.
Fagforbundet mener at studiefinansieringen skal være så god at den fremmer lik rett
til utdanning, og gjør det mulig å være heltidsstudent. For å fremme trygghet mener
Fagforbundet Ungdom at renten på studielånet må være forutsigbar og politisk styrt. I
tillegg kan vi garantere at Fagforbundet Ungdom til en hver tid gjør alt for at det skal
finnes arbeidsplasser for alle å gå til etter endt utdanning . Fagforbundet er Landsorganisasjonen
i Norge, LO, største forbund med ca 312 000 medlemmer.
Les mer på www.fagforbundet.no/ungdom
Les mer på www.lo.no/ungdom

24
Ambisiøse Sanity Shed
Om man går et år tilbake og
kikker i festivalavisen, finner
overskriften band for band,
time for time, og så bare lar
pekefingeren følge spaltene
til band nummer fire, så
skjønner man. Sanity Shed er
et ambisiøst band, et band som vil noe, som
satser.
Til Finland
Der, på første side, andre spalte står å lese:
Sanity Shed har blitt booket til TLY-festivalen i
Finland, og har mange andre store planer, som de
ikke helt vil snakke om enda. På Finnsnes har de
bygd sine egne øvingslokaler.
- Vi synes det er utrolig artig, det vi driver med,
og vi vil se hvor langt vi kan nå som musikere og
som band, forklarer gitarist Nicolai Bakkeli, som
bare nølende vil akseptere at de er så ambisiøse.
Oslo neste
Bandet har mistet vokalisten fra fjorårets Rock
Mot Rus, Adrian J. Olsen, og jakter nå en ny –
uten at de har det travelt av den grunn.
- Under årets Rock Mot Rus har vi med oss
Kristoffer Farstad, som tar Adrians plass da,
forklarer Nicolai.
Kristoffer Farstad overtar imidlertid ikke mikrofonen
permanent, bare under festivalen i første
omgang.
- Vi flytter til Oslo, og da kan vi se hva vi finner
der, så vi har det absolutt ikke travelt, sier
Nicolai, som heller ikke utelukker at de finner
noe i Nord-Norge heller. Bandet har i tillegg med
seg en midlertidig gitarist til festivalen.
- Espen Sørås, som spiller gitar til vanlig, er
i militæret nå, så vi trengte en ertatter. Der
stepper Eirik Gulliksen inn, forklarer Nicolai,
som mener at Espen sikkert kunne fått perm,
men siden de har laget nye låter, som han ikke
kan, trenger de noen som har tid til å øve inn
låtene med dem.
Og øve gjør de. Akkurat nå sitter de i en skole, en
sted på Finnsnes og øver til fingrene blir såre.
Flott arrangement
Gutta øver, for de føler litt press på seg.
- Vi tror jo at det kommer til å gå greit, men
siden det er nytt materiale og nye folk, så blir
det jo litt ekstra nervøst – man vet jo ikke alltid
Foto: Tony Gulla Sivertsen
Sanity Shed har aldri lagt skjul på at de har hatt ambisjoner, og etter seieren i rockemønstringa under fjorårets Rock Mot Rus har ikke ambisjonene blitt
mindre. Nå øver de for harde livet foran årets festival, der de stiller som en av headlinerne. – Vi er spente, men vi gleder oss helt sinnsykt, sier bandet.
hvordan det kommer til å gå, sier Nicolai, som
gleder seg enormt.
- Jeg gleder meg sinnsykt. Som alltid kommer det
til å bli veldig artig. Rock Mot Rus er en utrolig flott
plass å spill på, og det er et flott arrangement, sier
Nicolai, som innrømmer at de er litt krye av å være
blant headlinerne i år. I fjor når bandet vant hadde
Nicolai reist hjem for å jobbe.
- Da de ringte og fortalte at vi hadde vunnet, så
trodde jeg dem ikke. Det var uvirkelig, i alle fall
for meg. Selv om det var uvirkelig, så var det helt
usannsynelig artig da jeg skjønte at det var sant,
sier han, og forklarer at jeg ble overbevist først
da en kompis rinte og lot ham høre at det faktisk
var Sanity Shed som sto å framførte vinnerlåten
på scena.
Cato Håkonsen