NORGES HøYESTE GROSSIST Jakten på de gode råvarene

TAVERnAEn i KOnGSVinGER
Møteplass i 40 år
TAVERnAEn i KOnGSVinGER TREKKER fOLK SÅ DET SUSER. MEn SER
DU nØyE ETTER, SÅ ER DET OMTREnT DE SAMME SOM MØTER hVER
DAG.
Tavernaen i Kongsvinger trekker folk så
det suser. Men ser du nøye etter, så er det
omtrent de samme som møter hver dag.
ingen ville finne på å døpe om Essotavernaen
ved Gjemselund til noe annet. hadde
man skiltet den om til ”Gjemselundkroa”,
Sentrum Café”, ”brasserie Kongsvinger”
eller noe annet fikst, ville man med 110
prosent sikkerhet ha bommet totalt. i
Kongsvinger lever Epa, Domus, Gulfen og
Samvirkelaget i beste velgående, og det
tar en innflytter flere år å begripe hva folk
mener når de snakker om gamle landemerker.
Tavernaen heter i det minste fremdeles
Tavernaen, og mye er i grunnen som det
alltid har vært.
40 gode år
- Vi hadde 40-årsjubileum 8. juli, forteller
eier, kokk, daglig leder, servitør og altmuligmann
Per Johan Myhre, som etablerte
Tavernaen i 1972. Den gangen var han
ansatt i Esso, oljeselskapet som innførte det
greske tavernabegrepet i norge.
beliggenheten er perfekt. nærmeste nabo
er en hektisk Essostasjon, RV 2 passerer
30 meter unna, hederskronede Gjemselund
stadion ligger et par hundre meter bortenfor,
Kongsvinger sjukehus kneiser på høyden rett
bak og Kongsvingers lille, men sjarmerende
sentrum nås på et par minutter på apostlenes
hester. Men de fleste kommer med bil. Eller
buss.
Stamgjester
- i dag kommer de fleste i egen bil. i
Kongsvinger Toppfotballs glansdager i den
øverste divisjonen, var det stinn brakke
her da supportere fra brann, Lillestrøm og
Vålerenga kom med buss og ville ha øl.
Vi har sjenkebevilling i dag også, men nå
går det mest i kaffe og husmannskost, sier
Myhre. - Alkohol selger vi fint lite av, mat og
kaffe utgjør omtrent 80 prosent av omsetningen.
Vi har en kjerne på 70-80 stamgjester som
er innom så å si daglig. Det er nesten bare
herrer, og mange av dem er pensjonister
som tar seg en tur for å slå av en prat. noen
ganger står det 20 stykker her og venter
når vi åpner klokka 0800, og deretter går
det slag i slag til vi stenger om ettermiddagen.
Det problemet som ikke lar seg løse
her på verandaen eller inne i restauranten,
det fins det ingen løsning på. noen kaller
det ”syklubb for herrer”, men det er ikke få
saker som er avklart og ferdigdebattert her
i huset, sier Myhre med et smil, og legger til
at stamgjestene nå er inne i tredje generasjon.
Svensketrafikk
busslastene er et kapittel for seg. Det er
en kjent sak at turbussjåfører ganske raskt
finner sine favorittsteder der det fins god
parkering, god og rimelig mat og rask og
hyggelig service. Og siden Tavernaen
ligger noen skarve meter fra RV 2, så blir
det stamgjester av disse også.
- Riksvei 2 er jo hovedferdselsåren mellom
Oslo, Lillestrøm, Romerike og handleparadiset
Charlottenberg, sier Myhre. – herfra
er det 40 minutter til det svenske shoppingsenteret
og en time og 20 minutter til Oslo,
akkurat passe for en rast og en kaffekopp.
Spesielt eldre folk liker seg bedre her enn i
de hektiske og overfylte spisestedene i
Charlottenberg. Så den såkalte harryhandelen
er helt grei for meg.
Enkelt, rimelig og godt
Tavernaen har alltid satset på ujålete mat.
Tapas og gåselever spør du forgjeves etter,
men er du sulten, så blir det alltids ei råd
med et realt måltid, som kjøttkaker med brun
saus og en raus dose kokte poteter. Det har
nok ganske mye med Myhres egen bakgrunn
å gjøre.
- Jeg gikk i lære på Astoria i hamar og jobbet
som servitør og hovmester. Så begynte jeg i
Esso , der jeg jobbet på Lundamo, Stjørdal
og berkåk i Sør-Trøndelag. Enden på visa
var at jeg ble bedt om å ta jobben som
daglig leder her i Kongsvinger i 1972.
Og her har jeg blitt. i 1988 tok jeg over
bedriften som eier og daglig leder, og slik
er det den dag i dag. i denne perioden har
vi også gjort andre serveringsrelaterte oppdrag
enn selve kafédriften. blant annet drev
vi et lite serveringssted i byparken, som den
gangen var et levende område med masse
aktivitet. Vi hadde ansvaret for bevertningen
på Landsskytterstevnet i 1972, og vi har
stått for mat og drikke på Kongsvingers
berømte Marken mange ganger. Men i
hovedsak er vi blitt ved vår lest, sier Myhre,
som understreker at det i stor grad er snakk
om ”vi”.
- Jeg har en utrolig lojal og stabil medarbeiderstab.
i dag er vi fem, og en av dem har
faktisk vært med siden starten, altså i 40 år.
De andre har også vært her år ut og år inn.
Uten dem hadde det aldri gått.
Født under en heldig stjerne
Man skulle tro at Tavernaens lange historie
også har brakt med seg uhell og problemer
av forskjellig slag, men bedriften har sluppet
unna det meste.
- Vi har vært forskånet for branner og andre
alvorlige hendelser, men i likhet med mange
andre som har sin beliggenhet langs Glommas
bredder, fikk vi merke vannmassene
under storflommen i 1995. Da prøvde vi
etter beste evne å tette igjen og stenge
vannet ute, men vi klarte ikke å unngå at
kjelleren ble fylt opp. Gudskjelov stoppet det
der, sier Myhre.
Riktige leverandører
Per Johan tenker langsiktig også når det
gjelder valg av samarbeidspartnere. i 1972
kjøpte han is fra bjørn Kristiansen AS, som
den gangen leverte Diplom-is i Glåmdalsdistriktet.
familiebedriften til Kristiansen ble
senere Servicegrossist.
- i Esso-perioden var vi bundet opp av
sentrale leverandøravtaler som begrenset
valgmulighetene våre. Men da jeg overtok
helt og fullt i 1988, tok det ikke lang tid før
vi hadde et omfattende samarbeid med
Servicegrossist bjørn Kristiansen AS,
som i dag drives av sønnen Tom. Det
var et naturlig valg. De holder til bare
noen kilometer unna og har inngående
lokalkunnskap. Men enda viktigere er det
at vår viktigste leverandør alltid stiller opp
for oss, døgnet rundt, året rundt. Denne
fleksibiliteten og serviceviljen er gull verdt,
sier Myhre.
- Det er kanskje bra at bilene leverer varer
på baksiden. Ellers hadde sjåføren blitt
sittende på verandaen og skravle med de
andre herrene, sier Per Johan Myhre med
et glis.
22 23