NORGES HøYESTE GROSSIST Jakten på de gode råvarene

1962 – 50 år – 2012
Nr 5 2012 - september/oktober
Jakten på de
gode råvarene
hva serveres av
drikke til vilt?
Reinsdyrfilet med
krydret plommesaus
Bjørn kristiansen as
norges høyeste
grossist
1

KOnTAKT
SGourmet Magasinet
Gyda Wierli Remme (ansvarlig)
Moodboard Reklamebyrå
(design og tekst)
Oppskrifter/bilder/txt:
Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no, oslopuls.no,
vinmonopolet.no, kjottbransjen.no, fastfood.no, horecanytt.no,
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Store norske leksikon - snl.no,
hotellmagasinet.no
Utgitt av:
Servicegrossistene AS,
Postboks 3627, 3007 Drammen
www.servicegrossistene.no
Produksjon: Lier Kopi og Trykk AS
Tips oss på tlf: 32 21 80 00
eller e-post: gyda@servicegrossistene.no
Bjørnulfs Engros AS, Mjøndalen 32 23 12 00
Willys Agentur & Engros AS, Larvik 33 12 06 33
Agder Grossisten AS, Nedenes 37 09 79 90
D. Danielsen AS, Tananger 51 64 88 00
Haugaland Storhusholdning AS, Haugesund 52 73 64 66
EuroSupply avd. Sjur Lothe, Haugesund 52 84 64 84
Måkestad Engros AS, Blomsterdalen 55 14 10 30
EuroSupply Bergen AS, Bergen 55 39 46 60
Encon AS, Voss 56 52 09 20
Safari Engros AS, Florø 57 75 77 50
Bjørn Kristiansen AS, Kongsvinger 62 88 84 30
Måkestad Engros Øst AS, Sagstua 62 97 18 00
Østfoldfrukt Mysen AS, Slitu 69 89 88 99
Sunnmøre Engros AS, Ålesund 70 17 20 80
TP-Engros AS, Kristiansund 71 56 57 20
Nær Engros Trondheim AS, Trondheim 73 95 73 00
Nær Engros Levanger AS, Levanger 74 08 55 60
Nær Engros AS, Namsos 74 22 61 00
Paul Nygaard AS, Mosjøen 75 11 14 30
Arne Sjule AS, Mo i Rana 75 19 88 88
Servicenord Engros AS, Harstad 77 00 22 40
Selboe & Aasebø AS, Finnsnes 77 84 04 22
Servicegrossistene AS, Drammen 32 21 80 00
LEDER
råvarehøsten
er her
Sommeren er nå på hell og vi går en spennende årstid i møte.
Høsten er sesong for mye godt fra naturens spisskammer,
og ikke minst en god tid for trivelige samlinger rundt bordet.
Det vet våre kunder å utnytte, og vi i Servicegrossistene er
godt forberedt! Vilt, sjømat, sopp, bær og mange grønnsaker
er nå på sitt beste. I denne utgaven av SGourmet har vi
konsentrert oss spesielt om alt det man kan få ut av viltråvarer
fra skog og fjell. Vi håpr at oppskriftene vil gi inspirasjon og
ideer både til serveringsbedrifter og til hver enkelt av våre
lesere hjemme på sine egne kjøkken.
Flere av våre grossister flytter denne høsten inn i nye,
større og mer moderne lokaler. Vi har også i år en meget
positiv vekst takket være dere som er våre kunder og
samarbeidspartnere!
Svært mange Servicegrossister er familiebedrifter med solide
røtter i lokalmiljøet. Det gjelder også grossisten vi har besøkt i
denne utgaven. Bjørn Kristiansen AS i Kongsvinger ble startet
i 1954 og drives i dag av grunnleggerens sønn Tom.
Bedriften har et enormt nedslagsfelt, men da vi skulle omtale
en av kundene, ble veien kort. Tavernaen i Kongsvinger er
byens møteplass nummer én, og de har handlet med Bjørn
Kristiansen AS i over 40 år. Begrunnelsen er den vanlige –
den vi er svært stolt over å høre hver gang vi møter kunder
– ”de skaffer det vi vil ha, når som helst”.
Høsten er en herlig tid både for grossister på jobb og grossister
på fritida. Mange driver med jakt, fiske og friluftsliv, og vi
ønsker alle gode opplevelser i den vakreste årstida.
Ha ellers en innbringende og vellykket høstsesong!
Med vennlig hilsen
Jan Van der Burg
Administrerende Direktør
Servicegrossistene AS
jan.vanderburg@servicegrossistene.no
reinsdyrfilet Med
krydret ploMMesaus 4
Mat og drikke:
Reinsdyrfilet med krydret plommesaus 4
Kremet elggryte 6
Elgstek i leirgryte 7
Fårikåfest 8
Helstekt indrefilet av elg 9
Reinsdyrstek i gryte 18
Gartnerens høstsuppe 20
Løk- og potetpai 21
drikke i koMBinasjoner
Med Mat
Bjørn kristiansen as
innhOLD
10
14
kreMet elggryte 7 fårikålfest 8 Boktips 26
redaksjonelt:
Litt fakta - september 5
Drikke i kombinasjoner med mat 10
Bjørn Kristiansen AS 14
Jaktsesongen
- rev, fugl, rein, elg, hare og flere
16
Litt fakta - oktober 19
Tavernaen i Kongsvinger 22
50 år med Servicegrossistene AS 24
Boktips 26
Norge – mattradisjoner og kosthold 28
Bransjenytt 30
Produktnytt 31
Servicegrossistene AS støtter Gode Verdier 31
2 3

SEPTEMbER
4 porsjoner
reinsdyrfilet
Med krydret ploMMesaus
Reinsdyrfilet er noe av det mest eksklusive du kan tilberede og her har den fått
følge av en fantastisk plommesaus.
750 g ytrefilet av reinsdyr
1 ts salt
½ ts pepper
2 ss smør , til steking
Plommesaus:
4 stk plommer
4 ss sukker
2 ss bringebæreddik eller annen eddik
1 stk hel kanel
1 stk stjerneanis
2 dl rødvin
3 dl viltkraft
1 ss smør
½ ts salt
½ ts pepper
blomkålpuré:
1 stk blomkål
2 ss smør
2 dl matfløte
½ ts salt
½ ts pepper
Tilbehør:
4 stk persillerot
4 ss smør
1 ss sukker
½ ts salt
½ ts pepper
1 ss sitronsaft
Slik gjør du:
1. Skjær forsiktig av eventuelle hinner på reinsdyrfileten.
Krydre med salt og pepper. brun
fileten i en varm panne. Legg den over i en
ildfast form. Stikk inn et steketermometer og
stek fileten på 125 °C i 15-20 minutter eller
til kjernetemperaturen viser 65 °C. La fileten
hvile noen minutter før den skjæres opp.
2. Del plommene i to og fjern steinene. Lag et
snitt i skinnet på hver halvdel. Kok opp sukker
og eddik. Legg i plommene med skinnet ned.
ha i stjerneanis og kanelstang og rødvin.
Småkok til plommene er møre, men ikke bløte.
3. Ta ut halvparten av plommene og mos
resten i sausen. Kok videre inn til halv
mengde. Sil sausen. Tilsett viltkraft og kok inn
til halv mengde. Rør inn kaldt smør og smak til
med salt og pepper.
4. Del blomkålen i små buketter og kok dem
møre i fløte. hell av fløten og ta vare på
den. Tilsett smør og mos blomkålen med en
stavmikser. Spe med fløten til passe konsistens
og smak til med salt og pepper.
5. Skrell persillerøttene og del dem i fire.
Stek dem myke i smør. Dryss over sukker mot
slutten av steketiden. Smak til med salt, pepper og
sitronsaft.
6. Ta skinnet av plommene og varm dem i sausen rett
før servering.
Server skiver av reinsdyrfilet med blomkålpuré, stekte
persillerøtter, plommesaus og poteter med friske urter.
LiTT fAKTA
September – tidlig høst
September er en ganske så hyggelig måned. Sommeren
er over med all reisingen og pakkingen. Den mest
hektiske skolestart- og jobbstartperioden er også over.
Ting begynner å gå seg til, de daglige vanene kommer
i gjenge. September er en fin måned hvis du har gode
hverdager. Det er også en flott tid i naturen, med sopp
i skogen, epler og plommer på trærne. September er
en super måned for fjellturer under høy himmel mens du
puster inn frisk luft.
navnet september er romersk. Måneden er årets niende,
men for romerne var den det syvende. September
betyr syv på latin. i norrøne tider ble september kalt for
høstmåned. Det navnet kom selvsagt av at september
var måneden for høsting. September ble også kalt for
fiskemåneden, dette var nemlig tiden for sildefisket langs
kysten. Silda som ble saltet og lagt i tønner var svært så
viktig mat for folk utover vinteren.
høsten er for mange den fineste tiden i naturen. Det er
lett å gå, ikke for varmt og myggen er borte. for mange
betyr september også starten på jakten.
September er en måned du gjerne kan nyte inne, med
lange kvelder og god mat eller ute på restauranter og
utesteder sammen med venner. Litt mørkere kvelder er
dessuten romantisk. September byr på ferskt lam i butikkene
og årets nyhøstede kål… og fårikålens egen dag,
siste torsdag i september.
Artige ting å gjøre i september
• Leke mørkgjemsel i skogen med lommelykt
• Lage storbål – etter 15. september for da er det lov,
og spise bålmat.
• Se på gode filmer
• Lage kostymer til halloween
• ikke at vi vil oppfordre til hekserier men hva med å
prøve litt trylling rundt høstjevndøgn?
• feire Mikkelsmesse 29. september med skikkelig kjøtt
suppe og årets grønnsaker.
4 Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt/oslopuls.no 5
Foto: Astrid Hals

SEPTEMbER
4 porsjoner
kreMet
elggryte
En elggryte er snaddermat på en sur høstdag.
Den passer seg selv mens poteten koker.
500 g grytekjøtt av elg
½ ts salt
½ ts pepper
2 ss margarin
6 dl kjøttbuljong (utblandet) eller kraft
150 g aspargesbønner
200 g skogsopp eller annen sopp
1 pose stjerneløk
3 dl crème fraîche orginal, 35 %
4 skiver brunost
1 ½ ss maisstivelse (maizena)
Slik gjør du:
1. Del grytekjøttet i biter, ca. 3 x 3 cm.
Krydre med salt og pepper og brun det
godt i en gryte sammen med småløk.
Slå på buljong og la det trekke
ca 20 minutter.
2. Del sopp i skiver og aspargesbønner
i biter og tilsett i gryta. La det trekke i
5-6 minutter.
3. ha i rømme og brunost, og jevn gryta
med maizena utrørt i 3 ss kaldt vann.
Server kremet elggryte med kokte poteter,
tyttebær og flatbrød.
ELGSTEK i LEiRGRyTE
Elgkjøtt inneholder svært lite fett, og egner seg derfor
utmerket til steking i leirgryte. Det blir ekstra saftig og godt,
og gir mye kraft til en smaksrik saus.
6 Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt 7
6 porsjoner
1 ½ kg elgstek
2 ts salt
1 ts pepper
1 ts tørket timian
1 ts tørket oregano
2 ss smør
1 stk løk
1 stk gulrot
Viltsaus:
ca. 4 dl kraft fra steken
2 ss smør
2 ss hvetemel
1 dl seterrømme eller kremfløte
1 ts salt
½ ts pepper
1 ss rognebærgelé
Slik gjør du:
1. Legg leirgryta i vann et par timer. Gni steken godt inn
med salt og krydder og legg den i gryta. Del løk og gulrot i
biter og tilsett. Legg over noen klatter med smør, og stikk et
steketermometer inn i den tykkeste delen på steken.
2. Sett leirgryta inn i kald ovn, og skru på 125 °C. Stek i
2-3 timer til steketermometeret viser 65 °C . Da er steken
medium stekt. Ønsker du den gjennomstekt, stek til termometeret
viser 70 °C.
3. Ta steken ut av gryta og la den hvile minst et kvarter før
den skjæres opp. Sil kraften.
4. brun smør og hvetemel i en gryte, spe med kraft, og visp
inn rømme. La sausen koke noen minutter. Smak til med
krydder og gelé.
Server elgstek med kokte grønnsaker eller en salat og
poteter.
Tips
blir det for lite kraft til saus fra steken kan du tilsette
utblandet kjøttbuljong til du oppnår ønsket mengde.

10 porsjoner
fårikålfest
Tidlig på 70-tallet ble fårikål kåret til norges ubestridte nasjonalrett
i nitimen. En rykende varm gryte fårikål er verdens beste grunn til
å samle familie og venner til fest.
4 kg fårikålkjøtt
4 kg hodekål
4 ts salt
4 ss hel pepper
8 dl vann
Slik gjør du:
1. Del hodekålen i båter.
2. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt
nederst med fettsiden ned). Strø salt og
pepper mellom lagene. Pepperkornene kan
også legges i en spesiell pepperholder.
3. hell på kokende vann. Kok opp og la
fårikålen trekke over svak varme til kjøttet
er mørt (når kjøttet er mørt løsner det fra
benet), ca 1-2 timer.
4. fårikålen serveres rykende varm på
varme tallerkener. noen liker å jevne
fårikålen. Strø da litt hvetemel (3-4 ss)
mellom lagene.
Serveres med kokte poteter.
Tips: Til denne oppskriften trenger du en
10 liters kjele eller to 5 liters.
SEPTEMbER
helstekt
indrefilet av elg
Med en hel indrefilet av elg i ovnen er det duket for et festmåltid
av de sjeldne. Denne fileten er rullet i friske urter og serveres med
høstens søte plommer. Det er en suveren smakskombinasjon!
ca 800 g indrefilet av elg
1 ts salt
½ ts pepper
4 ss frisk timian , gjerne blandet med
kjørvel og persille
2 ss margarin
Plommekompott:
8 stk plomme
1 ts balsamicoeddik
2 ss brunt sukker
Potetmos:
6 stk potet
2 ss smør
2 ss seterrømme
1 ts salt
½ ts pepper
1 ss hakket frisk timian
½ stk purre
Slik gjør du:
1. Gni indrefileten inn med salt og
pepper. brun den fint rundt det hele
i en stekepanne. Rull den i hakkede
urter og legg den over i en ildfast
form.
2. Sett i steketermometer. Stek på
125 °C til termometeret viser 60 °C.
Da er fileten medium stekt. Ønsker
du den lite stekt, ta den ut på 55 °C.
La den hvile minst et kvarter før den
skjæres opp.
3. Rens plommer for stein og del i
båter. Kok dem forsiktig opp med
sukker, og smak kompotten til med
balsamicoeddik.
4. Skrell poteter og kok dem møre i
usaltet vann. Mos potetene og tilsett
smør, rømme og krydder.
5. Skjær det grønne av purren,
ca 15 cm langt. Kok det i 1 minutt.
Lag en ring av purren og legg potetmos
oppi denne.
Server helstekt elgfilet med plommekompott,
hjemmelaget potetmos og for
eksempel sukkererter.
8 Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt 9
4 porsjoner

DRiKKE TiL hØSTMATEn
drikke i
koMBinasjoner
Med Mat
Småvilt og fugl
Småvilt og skogs- og fjellfugler bør
kombineres med fyldige viner preget av
moden frukt, god friskhet og god tannin.
Kjøttet er jevnt over magert og smakfullt,
men både smak og tekstur varierer etter
beiteområde og størrelse.
hare har en markant viltsmak, rype noe
mindre og mildest smak finner vi på
skogsfuglene. Sammenlignet med storvilt
er småviltkjøttet magrere, og det stilles
derfor strengere krav til tilberedningsmåter
og varmebehandling. for å bevare
saftigheten i kjøttet bør det ikke stekes
eller kokes mer enn ytterst nødvendig.
Det magre kjøttet får ofte følge av fløtebaserte
sauser. Det bidrar til mer fylde i
retten, noe som også påvirker vinvalget.
Servert stekt med saus og grønnsaker
til bør småvilt og fugl kombineres med
raffinerte viner, for eksempel fra nord-
Rhône, Chateauneuf-de-Pape, burgund
eller Chianti. Servert som gryterett passer
det godt med viner fra Portugal, Shiraz fra
Australia, Zinfandel fra USA eller Malbec
fra Argentina.
Graving får frem ekstra sødme i kjøttet,
og da er ekstra fruktsødme i vinen på sin
plass. bruk gjerne fyldige og smakfulle
hvitviner som Riesling eller Pinot Gris fra
sent høstede druer i Alsace. Alternativer
vil være relativt lette og fruktige rødviner
fra beaujolais, Valpolicella eller barberabaserte
viner fra Piemonte.
Mørke øl er gode viltøl. God stout og
porter har i tillegg preg av kaffe, lakris
og sjokolade noe fruktig som egner seg
til viltkjøttets sødme. God bitterhet og
urtepreg i ølet gir i tillegg en passende
livlighet. Mellommørke og fruktige øl fra
belgia, for eksempel trappistøl, er egnet
øl til vilt med sin konsentrasjon og fyldige
smak. iPA regnes av mange som godt
viltøl, og er det om du er glad i mye
bitterhet. Pass på at det ikke dominerer
de fine viltsmakene.
Hare
hare har kanskje det kjøttet som har den
«villeste» smaken av alt vilt. Det har mørk
farge og kraftig og sterk smak.
Det vanligste er å lage haren i ei gryte,
og kjøttet bør alltid kokes godt.
Det kan òg være en fordel å marinere det
før varmebehandlingen for å unngå at det
blir for tørt og seigt.
Unge dyr kan stekes. harene er store, og
et dyr gir nok mat til mellom seks og åtte
personer.
Den sterke smaken i kjøttet krever en smaksrik
og konsentrert vin med god friskhet og
moden tannin. Ofte gir til behøret mange
forskjellige smakerr i tillegg – både grønsaker,
krydder og kanskje en skvett vin i
sausen setter sitt preg på retten.
Ei haregryte blir fort ei skikkelig smaksbombe
og krever rett vin. Det er viktig å
finne en vin med moden frukthet og god
tannin. Prøv til feks en moden Gevrey
Chambertin (eller en annrn moden rød
burgunder) Pinot noir fra USA, Australia
eller new Zealand, eller vin fra nord-
Rhône. Et rimelegere alternativ kan være
en vin lagey på Touriga nacional fra
Portugal, en côte du rhône eller en kraftig
barbera fra Piemonte.
Rype
Til rype bør du velge en vin med konsentrasjon
og god frukt. Det er viktig å unngå
tanninrike viner, for de vil understreke det
litt tørre kjøtet.
Rypekjøtet er mørkt og har en distinkt
viltsmak. Det er først og fremst brystet
og lårmusklene til fuglen som blir brukt.
Resten koker en gjerne kraft på og bruker
til saus.
Ung fugl er best å steke til de er rosa inni.
Eldre fugler kan man lage gryte av.
her trengs modne viner med markant
fruktsødme som kan balansere den vesle
sødmen i rypekjøttet og gi et saftigere
totalbilde. Dersom rypene blir serverte
med en kraftig viltsaus med fløte,
bør vinen ha nok syre til å friske opp
retten.
Rosastekt rypebryst bør kombineres
med en yngre vin med ung og frisk
frukt. Den bør ha god fylde, men ikke så
mye at han overdøver smakene i kjøttet.
En Syrahvin fra nord-Rhône med ungdommelig
frukt understreker noen av aromaene
i viltretter – skog, pepper og einebær.
En kraftig burgunder eller barolo er òg
topp følge. Rimeligere alternativ er
portugisisk vin på bagadrua eller en
nerello Mascalese fra Sicilia.
Til gryte kan óg lagra rioja passe eller en
litt utvikla bordeaux.
Mørke øltyper som stout, porter, brune og
mørk trappisøl er gode viltøl.
Alkoholfri rødvin eller most på blåbær eller
andre mørke eller røde bær passer godt,
i tillegg til alkoholfri rødvin.
Skogsfugl
både tiur og orrfugl blir regnet blant de
mest smaksrike viltartene vi har. Kjøttet er
magert med et tydelig viltpreg. Teksturen
er ganske grov, særlig i den svære tiuren,
noe som er viktig for vinvalget.
Selv om skogsfugl har noe mindre viltsmak
enn rype, passar den sammen med flere
av de same vintypene, feks en moden
burgunder, Rhône-vin eller barolo. fyldig,
myk vin fra Portugal, Sør-frankrike eller
Sør-italia egner seg òg godt. En frisk,
saftig og litt urteprega Cabernet franc fra
Loire er ypperlig viltvin.
Siden tiur har litt grovere tekstur på kjøttet
enn orrfugl, kan en godt velge en vin med
noe mer tannin. feks er en rik Cornas eller
en hermitage utmerkt følge. En vin fra
Priorato, Galicia eller Ribera del Duero i
Spania passer òg bra.
Til orrfugl vil en saftig og rik vin frå
burgund eller Piemonte passe godt både
når det gjeld aroma og struktur. De noe
animalske og jordlige aromaene vi finner i
feks en moden barbaresco, er perfekte
sammen med orrfugl. Det finnes òg rimeligere
alternativer. både den portugisiske bagadruen
og italias aglianico gir spennende
og gode viner til skogsfugl.
Storvilt
Elg
Elgkjøttet har en grov tekstur som kan
minne om storfekjøtt, men det er mye
magrere og kan virke noe tørt. Det har òg
moderat med viltsmak, derfor har tilbehør
og saus mye å si når vi skal velge vin.
10 11

Sjokolade for
alle anledninger!
Gjør hverdagen litt bedre ved å by dine kunder på en
smakfull sjokoladebit. Twist, Daim og Toblerone pakket
i praktiske sylindere - perfekt for mersalg!
Varenavn Ant. F-pk EPD nr Art. nr.
Twist sylinder 2,5kg 2 2543 379 973 305
Toblerone Tiny Mix sylinder 1,98kg 2 2543 361 973 587
Daim mini sylinder 2,5kg 2 2619 898 973 308
Elg er det viktigeste jaktbare viltet vårt.
Kjøttet kan brukes både som biff, roastbiff
og stek, det kan graves, spekes eller
brukes i viltgryte.
Vin med mye tannin vil få kjøttet til å
virke enda tørrere. Prøv derfor heller litt
myke, smaksrike, saftige viner, feks av
Sangiovese, Zinfandel, Pinot noir eller
Syrah. Dersom sausen er veldig feit, med
mye fløte og brunost, vil friskheten i disse
vinene piffe opp retten.
Dersom elgkjøttet blir servert med enkelt tilbehør
og sjysaus, kan du velge en vin som
ikke er fullt så fyldig, men som i steden
har litt større konsentrasjon. Det kan feks
være en Crozes hermitage, en barbera fra
Piemonte, Cabernet franc fra Loire eller en
côte du rhône.
Til en gryterett kan du godt velge en mer
robust vin siden de ulike smakselementene
blir mer diffuse i en slik rett. Men den bør
fremdeles være saftig og ikke ha for mye
tannin. En Primitivo fra Puglia eller en litt
fyldig vin fra Languedoc-Roussillon eller
Côtes du Rhône vin passer godt.
Gravet elgkjøtt og en smaksrik hvitvin som
Pinot Gris eller Gewurztraminer fra Alsace
er en klassiker. Riesling er óg ett passende
alternativ.
Hjort
Dersom vi ser bort fra speket og røkt kjøtt,
er rødvin et naturlig følge til hjort. Vinen
bør ha rikelig med smak og god friskhet.
Det relativt magre kjøttet tilsier at vinen
ikke bør inneholde for mye tannin, og den
kan med fordel ha litt kryddret og jordlig
aroma.
Det er hjort i det meste av Sør-norge
og nordover til nordland. Den største
bestanden finner vi på Vestlandet. Det
finnes òg noen små flokker av dåhjort i
norge. Det er en spesiell rase som er
innført fra den sørvestlige delen av Asia
og satt ut i område rundt Oslofjorden.
Dåhjorten er langt mindre enn vanlig hjort.
både hjort og dåhjort blir regnet som
storvilt. Kjøttet er magert og smakfullt med
middels kraftig viltkarakter – noe kraftigere
enn elg, men lettere enn reinsdyr. Kjøttet er
godt egnet både til steking, grilling,
koking, røyking og salting. Som alltid vil
tillberedningsmåten og tilbehøret påvirke
smaken og dermed ha mye å si for
vinvalget.
Syrahbaserte viner både fra frankrike og
Australia er ypperlige til hjort. En argentinsk
Malbec eller en litt kraftig Sangiovese
frs Toscana vil òg passe godt.
Speket og gravet hjortekjøtt kan kombineres
med en lett, fruktig rødvin, som en
beaujolais eller Valpolicella. Alternativ kan
være en smaksrik hvitvin, gjerne laget på
riesling, pinot gris eller grüner veltliner.
Rein
Reinsdyrkjøtt har en utpreget viltsmak.
Viner til reinsdyrkjøte må ha frukt og kraft
og gjerne være litt modne. Med den vide
rammen omkring vinvalget kan vi dermed
finne passende viner i mange område.
Reinen beiter på områder langt unna
kulturmark og spiser et helt annet fôr enn
det mer folkenære storviltet. Kjøttet er
søtere enn feks hjortekjøtt, det er magert
og har en intens smak som vi i liten grad
finner i tamdyr.
Reinsdyrkjøtt kan tilberedes på mange
måter, både som stek, filet, medaljonger
eller gryterett. Det er òg vanlig å grave
det. Viltsmaken blir gjerne forsterket med
tilbehør fra skogen eller vidda i form av
einebær, rognebær og tyttebær.
Vinen du velger til reinsdyrkjøttet, bør ikke
ha for mye tannin, og han bør være rikt
sammensatt og ha nok konsentrasjon for å
bidra til harmonien mellom mat og vin.
Passande rødvinar er Pinot noir fra
DRiKKE TiL hØSTMATEn
new Zealand, Syrah eller Grenache fra
Sør-frankrike, Zinfandel fra California
eller Primitivo fra Puglia. En god vin fra
nord-Rhône eller burgund er litt dyrere
alternativ. En Reserva eller Gran Reserva
fra Rioja går òg fint eller nebbiolo med
god tannin fra Piemonte.
Til gravet reinsdyrkjøtt kan du bruke en
hvitvin som er laget på seint innhøstede
druer, feks en Vendange Tardive fra
Alsace.
Rådyr
Rådyr er det minste hjortedyret vårt.
bestanden vokser, og vi finner dyr i alle
fylkene sør for Troms, med størst tetthet i
den sørligste delen av landet.
På samme måten som hjort livnærer rådyr
seg i lavtliggjende skogsområder og kulturlandskap,
og kosten er for det meste gress,
forskjellige urter og skudd og kvister fra
tær. Kjøttet er karakterisert som mørkt og
magert med relativt kraftig viltsmak – ikke
så ulikt hjort. Den bakre delen av dyret,
sadelen, er mest kjøttfull og blir regnet som
den beste.
Vinvalget til rådyrkjøt havner i samme
gaten som til hjort, og det er et poeng å
velge viner med rik frukt og god friskhet.
Châteauneuf-du-Pape og syrah baserte
vinar fra nord-Rhône er gode val.
Men òg nebbiolovinar fra Piemonte,
som barolo og barbaresco, og sangiovesebaserte
viner som brunello di Montalcino
og Chianti Classico går godt sammen med
rådyrkjøtt. Prøv gjerne òg en zinfandelvin
fra California.
Kraft Foods Norge AS • Tel: +47 22 04 40 22 • Fax: +47 22 04 44 32 • www.kraftafh.no
12 Kilde: www.vinmonopolet.no 13

JØRn KRiSTiAnSEn AS
norges
høyeste
grossist
GROSSiSTER KAn KOnKURRERE OM SÅ MAnGT.
MEn bARE én KAn hA nORGES hØyEST
bELiGGEnDE ETAbLiSSEMEnT PÅ KUnDELiSTA.
Grossister kan konkurrere om så mangt.
Men bare én kan ha norges høyest
beliggende etablissement på kundelista.
- Det er egentlig litt pussig, sier daglig leder
Tom Kristiansen i bjørn Kristiansen AS.
– Men vi har altså kunder fra Aker brygge
på havnivå til Galdhøpiggen Sommerskisenter
på nesten 2400 meters høyde.
Vi dekker med andre ord hele norge i høyderetningen,
sier sjefen for Servicegrossistene AS
i Kongsvinger, som ligger tett på svenskegrensa
og sentralt i forhold til Oslo,
Romerike, hedmark og Oppland.
Burgerkunde
- Vår siste triumf er utvilsomt avtalen vi
inngikk med den fremgangsrike hamburgerkjeden
Max, som er gigantisk i Sverige og
på full fart inn i norge, sier Tom.
– Max har nesten 90 restauranter i
Sverige, og etablerer seg nå på Østlandet
i første omgang. De satser på burgere og
hurtigmat basert på de beste råvarene,
og det passer oss utmerket. Avtalen er en
fjær i hatten for oss, sier Tom.
På veien i en halv mannsalder
bjørn Kristiansen AS ble etablert i 1954
av Toms far. bjørn startet forsiktig, som de
fleste Servicegrossister. Utstyrt med en VW
Transporter og dampende tørris, oppsøkte
han kolonialforretninger i Glåmdalsdistriktet
med gode tilbud på Diplom-is og findus
frysevarer. Kremmeren i han våknet, og
sortimentet ble snart utvidet til å omfatte
profesjonelt kjøle- og fryseutstyr fra
Aanonsen.
Skannet fra et falmet foto fra 1960.
- Det ble lange dager, forteller Tom, som
selv har tråkket rundt i forskjellige lagerbygninger
fra han var en neve stor.
– Varene måtte hentes i Oslo, og vi hadde
flere lagre rundt om i distriktet, blant annet
på Disenå og på Magnor. Det samme
gjaldt den gangen som nå; varene skulle
være av best mulig kvalitet og de skulle
leveres raskt.
På flyttefot
bedriften levde en omflakkende tilværelse i
mange år. Ekspansjonen medførte flere
flyttinger, og i 1966 bestemte bjørn
Kristiansen at nok fikk være nok. han skaffet
seg en tomt i utkanten av Kongsvinger
sentrum og bygde sine egne lokaler.
Der holder hedmarksbedriften fremdeles
hus, men bygget er utvidet og påbygd
mange ganger, i takt med et stadig
økende vareutvalg og flere kunder. i dag
har bedriften rundt 20 årsverk, over 5000
varenumre, en omsetning på rundt 110
millioner kroner og seks moderne distribusjonsbiler
med kjøle- og fryseanlegg.
Tom Kristiansen har vokst naturlig inn i
familiebedriften. Etter å ha tilbrakt store
deler av barndommen mellom lagerreoler
og frysere, sikret han seg økonomiutdanning
i Sverige. Dermed var han godt
rustet til å ta over da faren bjørn gav seg i
siste halvdel av 90-tallet.
Bjørn Kristiansen startet byggingen i 1966. I dag har
bedriften et moderne lager- og kontorbygg med alle
fasiliteter.
Døgnet har 24 timer
- Det var egentlig aldri noen tvil, sier Tom.
– Kremmersjela ligger i genene, og jeg
trives med å yte service. ingenting er så
tilfredsstillende som å få positive kommentarer
når vi løser et problem for en kunde,
og det skjer stadig. hele staben er gira på
å strekke seg så langt det går for å skaffe
tilveie varer vi ikke har eller hjelpe kundene
ut av vanskelige situasjoner. Serveringsbransjen
er jo litt spesiell med hensyn til
åpningstider, og selv om de fleste er
dyktige på å planlegge varekjøpene,
hender det jo at noen slipper opp for
viktige varer i helgen eller på kveldstid.
Da trår vi til, hvis det er mulig, sier Tom.
bjørn Kristiansen AS tilbyr et heldekkende
sortiment av kolonialvarer, tørrvarer,
rengjøringsprodukter, alkohol og tobakk.
Storselgerne er reker i lake og gulost.
Men alt kan skaffes.
- Vi er store på frisk frukt og grønnsaker og
leverer ferskt kjøtt. Det vi ikke lagerfører,
skaffer vi. Og alt leveres på én bil, sier
Tom, som er litt kritisk til enkeltes evige
fokus på økologiske matvarer.
Økologisk på papiret
- ”Alle” ønsker seg økologiske alternativer,
men når det kommer til stykket, er det svært
få som kjøper dem. Prisen ligger ofte 40
prosent over de ”vanlige” alternativene,
og da velger de fleste etter lommeboka.
Men vi leverer alt kundene vil ha på det
økologiske området. Vi er så heldige at vi
har en kvalitetsleverandør i nærområdet,
Alma på Årnes. for øvrig er vi Miljøfyrtårn-
og iSO-sertifisert på miljøområdet, så vi
bidrar der vi kan, sier Tom.
Det har skjedd en radikal utvikling fra
den gamle VW Transporteren med tørris i
varerommet til dagens krav til logistikk og
ubrutt kjøle- og frysekjede fra produsent til
sluttbruker. ikke minst koster det innsats å
holde styr på logistikken når lageret
rommer mer enn 5000 varenumre.
Teknologi som lønner seg
- Det har skjedd mye de siste 10 årene.
bilene er innredet for frakt av alle typer
varer samtidig. Det er viktig for både
effektivitet, kostnader og miljøet av vi kan
levere ferskvarer, kjøl og frys på samme
bil. internt på huset har vi skaffet oss et
WMS lagerstyringssystem med håndholdte
terminaler som sparer oss for mye tid.
Ordremottakerne legger fortløpende inn
bestillingene fra kontoret. Disse hentes opp
på de bærbare terminalene på lageret,
som plukker og registrerer varene på vei
rundt på lager og kjølerom. ingenting blir
glemt eller oversett, og systemet sier fra om
lagermedarbeideren har plukket feil vare.
Etter gjennomført plukking, avsluttes jobben,
og informasjonen går tilbake til kontoret
for automatisk utskrift av følgeseddel og
faktura. Vi sparer masse tid og unngår feil,
sier Tom, som har tro på framtida, men
også en viss uro.
Trenger stabile rammebetingelser
- Vi ser positivt på årene som kommer, selv
om det er litt vakling i verdensøkonomien.
Jeg er litt urolig for hva politikerne kan
finne på. Småbedriftene har uforutsigbare
rammevilkår her til lands. Vi trenger stabile
rammevilkår, noe jeg ikke syns vi har.
Det er vanskelig å satse og risikofylt å
investere så lenge vi aldri vet hva en
eventuell ny regjering vil finne på med
hensyn til skatteregler, avgifter og forskrifter.
bortsett fra det, ser jeg lyst på framtida.
Det er blant annet en kjempepositiv ”go”
hos Servicegrossistene AS. Vi er i framgang,
og jeg tror at sammenslutningen
av dyktige lokalgrossister vil bli en seriøs
utfordrer til gigantkonsernene i årene
som kommer, sier Tom Kristiansen i bjørn
Kristiansen AS.
Lagermedarbeiderne holder styr på over 5000 varenumre
og bruker håndholdte terminaler til vareplukking.
Erik Bylund foran, Marius Prekstad bakerst.
14 15

JAKT i nORGE
jaktsesongen
her finner du oversikt over de ulike
jaktsesongene
Den 1. september starter elgjakta i år,
og både folk og hunder klør etter å
komme seg ut i skogen. Men hva kan
man skyte, og når og hvor? her finner
du en grov oversikt.
• Rødrev: over hele landet, fra 15. juli
til 15. april
• Andefugler: lokale variasjoner,
fra 10. august/10. september til 30.
november
• Villrein: alle områder,
fra 20. august til 30. september
• Røyskatt: over hele landet,
fra 21. august til 15. mars
• Elg: lokale variasjoner,
fra 1.september/5. oktober til 30.
september/15. november
• Hjort: der hjortejakt tillates,
fra 10. september til 15. november
• Jerpe, orrfugl, storfugl: over hele
landet, fra 10. september til 23.
desember
• Lirype og fjellrype: sør for Tysfjorden/hellemofjorden
(se detaljert
oversikt på Lovdata) 10. september
til 29. februar og nord-norge nord
for Tysfjorden/hellemofjorden,
10. september til 15. mars
• Hare: sør for Tysfjorden/hellemofjorden
(se detaljert oversikt på Lovdata)
10. september til 29. februar og nordnorge
nord for Tysfjorden/hellemofjorden,
10. september til 15. mars
• Rådyrjakt: der rådyrjakt tillates,
fra 25. september til 23. desember
• Skarv: finnmark, Troms, nord-
Trøndelag, Sør-Trøndelag (med enkelte
unntak) og noe i Møre og Romsdal,
fra 1. oktober til 30. november
• Ærfugl: østfold, vestfold, buskerd,
Telemark og Agder-fylkene,
fra 1. oktober til 30. november
Det er en del lokale variasjoner, så
hvis du lurer på noe mer kan du gå inn
på Lovdata.no og finne en fullstendig
oversikt med alt du trenger.
Muligheter for jakt og jaktretten
Dette er en liten guide til jaktmuligheter
i norge.
Om jaktretten – Viltloven sier at
grunneier har eneretten til jakt og
fangst.
Allemannsretten i norge er omfattende,
den gir rett til fri ferdsel på
annen manns utmark og rett til å slå
leir, sanke bær og så videre. Allemannsretten
omfatter imidlertid ikke
rett til å drive jakt og fangst eller fiske
i ferskvann. Jakt og fiske har grunneieren
som nevnt eneretten til.
Ulike organisasjoner kan forvalte
jakten for grunneier. All jakt må forvaltes
slik offentlige lover og forskrifter
bestemmer. Mange grunneiere har
slått seg sammen i grunneierlag som
leier ut jakt. Mange jeger- og fiskerforeninger
forvalter også jaktområder
for ulike grunneiere. Grunnen i norge
eies av staten, kommunene, almenninger
og private eiere.
Jakt på privat grunn
Jaktretten følger bruksretten, så dersom
grunneier overfører bruksretten på
et område til andre, følger jaktretten
med. Grunneier kan leie ut jaktretten,
men kan ikke selge denne uten å selge
eiendommen. Leieavtaler kan inngås
for 10 år av gangen. forpaktningsavtaler
hvor jaktretten inngår kan
gjøres for et lengre tidsrom. Leieavtaler
som gjelder for 5 år eller lengre, skal
meldes skriftlig til kommunen.
Grunneiers rett til jakt og fangst så
langt som hans eiendomsrett. Mot hav
og fjord går grunneiers rett til jakt og
fangst så langt som landet ligger tørt
ved høyvann.
Utenfor høyvannsgrensen på grunner
og skjær som er overskylt ved alminnelig
høyvann er jakt og fangst tillatt
for alle norske statsborgere og alle
som det siste året har vært og fortsatt
er bosatt i norge.
Jaktutleie
Prisene på leie av jaktterreng varier
svært mye. Og i private områder
praktiseres det mange forskjellige
utleiesystemer. hvor mange jegere
som jakter i terrenget, beliggenheten,
viltbestanden og hvilke tjenester som
tilbys er ting som påviker prisen.
Som regel er det forskjellige priser for
utenbygds folk og bygdas egne sønner
og døtre.
Sørg for å få med alle detaljer om hva
avtalen gjelder (f.eks):
• når du kan jakte
• bruk av veier
• bruk av hytter
• bruk av hund – regler for båndtvang
• Tid for jaktstopp i forbindelse med
storviltjakt
Kommunene har oversikt over grunn-
- rev, fugl, rein, elg,
hare og flere
eierlag og private som forvalter jaktrettigheter.
Private grunneiere slår seg ofte
sammen i skogeierlag, grunneierlag
og utmarkslag.
Jakt på statsgrunn
Statsgrunn omfatter alle former for
eiendom som er eid av staten.Viltloven
regulerer retten til jakt og fangst på
statens alle deler grunn som med
unntak av områder som reguleres av
fjelloven.
Statskog
Statskog har ansvar for administrasjonen
av jakt og fangst på statsgrunn
i de tilfellene hvor eiendommene ikke
er organisert som statsalmenninger.
i tillegg forvalter Statskog også jakt
på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe
også i statsallmenningene. På statsallmenning
skal imidlertid administrasjonen
av denne jakten skje i samråd
med fjellstyrene, og inntektene tilkommer
fjellkassen.
Storviltjakten på statens grunn lyses ut
enten som ett- eller flerårskontrakter.
Tildeling av jaktfelt skjer ved loddtrekning.
innenbygdsboende jegere gis et
visst fortrinn fremfor utenbygdsboende.
Jaktretten i Finnmark
i finnmark forvalter Statskog jaktretten
på 98% av utmarksarealet. Jaktkort
selges ved alle postkontor i fylket.
Utenlandske borgere som det siste året
har vært og fortsatt er bosatt i norge,
har samme adgang til småviltjakt som
andre norske borgere. Personer bosatt
utenfor norge har svært begrenset
jaktadgang. Disse må søke om jakttillatelse
senest 3 uker før jakta skal
skje.
Statsallmenninger
Statsallmenninger, er urgamle allmenningsområdene
som bøndene og
andre hadde rett til å benytte. i alle
kommuner hvor det er statsallmenning,
skal det velges et fjellstyre. fjellstyret
skal administrere jakt og fangst i
statsalmenningen.
Hvem kan jakte på Statens grunn?
Jakt og fangst på statsgrunn tillatt for
alle norske statsborgere og alle som
har vært bosatt i norge det siste året.
Du må selvfølgelig ha jegerprøven og
løse jaktkort, samt betale jegeravgift.
Utlendinger som ikke er bosatt i
norge, kan likevel søke om adgang
både til småvilt- og storviltjakt. Det
er Statskog som har ansvaret for all
jakt på statens grunn, og som avgjør
søknadene. Det er anledning til å
differensiere i pris mellom innenbygdsboende
og utenbygdsboende.
Regler for jakt i statsallmenninger
norske borgere har lik rett til småviltjakt
uten hund. fjellstyrene skal tilse
at det blir en rimelig balanse mellom
innen- og utenbygdsboende. fjellstyret
avgjør også hvorvidt det skal være
anledning til å drive med fangst og
småviltjakt med hund i området. fjellstyrene
administrerer også villreinjakten
i statsallmenningene. Villreinjakt
kan dersom fjellstyret bestemmer det
forbeholdes «innenbygdsboende». Det
er anledning til å differensiere i pris
mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende,
samt mellom småviltjakt
med og uten hund.
Bygdeallmenninger
i bygdeallmenninger har alle som har
jordbruks- eller skogbrukseiendommer
i bygda, bruksrett. Viltloven slår fast
at alle med bruksrett har rett til jakt og
fangst i allmenningen. Retten til jakt
og fangst omfatter kun småvilt, og ikke
jakt på hjortevilt og bever. bygdealmeningene
har et almeningsstyre
dette styret kan gi andre enn de bruksberettigede
adgang til jakt og fangst.
Alle som driver jakt eller fangst i bygdeallmenningene
skal løse jaktkort.
Kommuner
i områder der kommunene er grunneiere,
gjelder også de generelle
bestemmelsene om jaktretten.
Kommunene har imidlertid et særlig
ansvar for å ivareta allmennhetens
interesser og legge til rette for allmennhetens
muligheter til å utøve jakt.
Kommunene har informasjon om alle
typer jakt, både på kommunes grunn,
på statsgrunn, hos bygdeallmenningene
og tilbud fra private grunneiere
og grunneierlag.
Les mer på www.njff.no
16 Kilde: www.njff.no/portal/page/portal/njff/artikkel?displaypage=TRUE&element_id=1261244 17

OKTObER
reinsdyrstek
i gryte
Reinsdyrstek finner du i frysedisken. La steken tine langsomt
i kjøleskapet før tilberedning. Det tar ca. 10 timer per kilo
kjøtt. Du kan tilberede stek av elg og hjort på samme måte
som reinsdyrstek.
2 kg reinsdyrstek
1 ts pepper
1 ts salt
1 ts tørket timian
1 ts sennepsfrø
1 ts einebær
2 ss smør, til steking
4 stk laurbærblad
1 stk gulrot
1 stk purre
1 stk løk
100 g knollselleri (sellerirot)
Saus:
3 ss smør
3 ss hvetemel
7 dl viltkraft
1 beger crème fraîche orginal, 35 %
2 dl steinsopp
5 stk einebær
4 skive ekte geitost
½ dl søt dessertvin, eller rødvin (kan
sløyfes)
½ ts salt
½ ts pepper
Slik gjør du:
1. Surr reinsdyrsteiken med hyssing hvis det ikke er gjort.
2. Knus alle krydderne i en morter og gni steken inn med blandingen.
har du ikke morter kan du knuse frøene med en bred kniv.
Laurbærbladene kan deles i to.
3. brun steken på alle kanter i en varm gryte. Tilsett grovdelte
rotgrønnsaker. hell på så mye vann at det så vidt dekker steken.
Kok opp og legg på lokk.
4. Sett gryten på rist på nederste rille i stekeovnen på 125 °C i 2-3
timer til kjernetemperaturen viser 70 °C. Ta ut steken og pakk den inn i
folie og la den hvile i ca 15 minutter.
5. Sil kraften. brun smør og mel på god varme under omrøring og spe
med kraft. Tilsett crème fraîche og sopp. Koke sausen i 15 minutter.
Smak til med eventuelt litt geitost, rødvin, portvin, sennep, einerbær,
salt og pepper.
Server reinsdyrstek med for eksempel stekte potetbåter, brokkoli og små
gulrøtter.
Tips
i stedet for fersk steinsopp kan man også bruke tørket sopp. 1 dl tørket
sopp erstatter 2 dl fersk sopp.
LiTT fAKTA
Oktober – årest tiende måned
Oktober er en måned da det liksom er litt stille før
stormen. Med stormen tenker vi på alle festligheter og
arrangementer i desember. forberedelsene til den hektiske
juletiden og førjulstiden starter som kjent allerede
i november, men i oktober er det fortsatt ro. Oktober er
den mest ekte høstmåneden. i oktober er det garanter
ikke sommer, men heller ikke vinter. Det er rett og slett
høst. Oktober har mørke kvelder, høstfarger på trærne
og oktober lar deg heldigvis sove litt lenger om morgenen
når vi skrur klokken tilbake til normaltid.
navnet oktober kommer av det latinske ordet octa
som betyr åtte. Oktober var den åttende måneden i
den romerske kalenderen. i norrøn tid ble oktober kalt
sædmåned fordi man sådde vinterrugen i oktober. Dette
kornet måtte ha frost for å kunne spire. Måneden ble
også kalt for slaktemåned.
i oktober kan du slappe av litt og høste frukter. høsten
er jo en gavmild tid. i gamle dager var det på denne
tiden overfold av mat, avlingene var i hus og mange
av dyrene var slaktet. Om høsten fikk du fruktene av
arbeidet du hadde utført resten av året. Mange går på
jakt i oktober og særlig er denne måneden preget av
elgjakta. noen steder i norge er det så mange som er
på elgjakt at oktober nærmest er fredet hva angår andre
ting. Mindre viktige ting må vente til etter jakta,
hvis du ikke kan varte opp med elgkjøtt er oktober er
tiden for å spise kjøttsuppe med ferske grønnsaker og
masse kjøtt. Du kan lage din egen høsttakkefest når du
vil.
Skolens høstferie kommer gjerne i begynnelsen av
oktober, den avholdes gjerne i uke 40. nå for tiden
kan høstferien brukes til så mangt, enten det er fjellturer,
sydenturer eller late dager hjemme. før i tiden ble
høstferien brukt til høsting, ikke av epler men av poteter.
Den gangen het det potetferie og denne ferien bød på
arbeid.
18 Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt /oslopuls.no 19

OKTObER
4 porsjoner 4 porsjoner
gartnerens
høstsuppe
gartnerens høstsuppe er laget på basis av
en god buljong og strimlede rotgrønnsaker.
enkelt, raskt og velsmakende.
1 l vann
2 stk kjøttbuljongterninger
50 g smør
2 stk gulrøtter
2 skiver kålrot
½ stk knollselleri (sellerirot)
2 stilker stilkselleri (stangselleri)
½ stk purre
2 ss hakket bladpersille
smak til med salt og pepper
Slik gjør du:
1. Kok opp vann, buljongterninger og smør.
2. Rens grønnsakene og skjær dem i terninger eller i strimler. Du kan også bruke
kniven i foodprosessoren og kjøre grønnsakene støtvis til du synes de er passe
grove.
3. Kok grønnsakene i buljongen (bruk den typen du selv måtte ønske) i 2-3 minutter.
Smak til med salt og pepper og ha hakket bladpersille over like før servering.
løk- og
potetpai
fyll:
3 stk sjalottløk
1 stk snittet løk
1 stk snittet rødløk
1 stk purre i skiver
3 stk vårløk
5 stk kokte poteter i terninger
1 dl revet hvitost
100 g cottage cheese
salt og pepper
3 stk egg
2 dl lettmelk
bunn:
60 g myk margarin
2 dl grovbakstmel
100 g cottage cheese
1 ss vann
Slik gjør du:
bunnen: Kjør cottage cheese i en kjøkkenmaskin i et minutt
før margarin og mel tilsettes. Kjør dette raskt til en godt
blandet masse. La deigen hvile i kjøleskap mens du lager
fyllet.
fyllet: fres den strimlede løken i en panne til den er
lysebrun. Tilsett purren. Kok sjalottløken i et par minutter.
bland melk, egg og ost sammen.
Kjevle deigen ut til en rund leiv som passer paiformen.
en rustikk pai med potet, løk
og ost som gjør seg kjempegodt
til middag eller kveldsmat
på kalde høstkvelder!
Den kan godt henge litt utenfor kanten, så unngår du at den
“krymper”.
Prikk bunnen med en gaffel og forstek den i 10 minutter ved
200 grader. Ta formen ut av ovnen og ha i løk, poteter og
osteblandingen.
Stek paien på nederste rille i ovnen i 30-40 minutter på
200°C . Server gjerne en salat til.
Smak til med salt og pepper og ha hakket bladpersille over
like før servering.
20 Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no 21

TAVERnAEn i KOnGSVinGER
Møteplass i 40 år
TAVERnAEn i KOnGSVinGER TREKKER fOLK SÅ DET SUSER. MEn SER
DU nØyE ETTER, SÅ ER DET OMTREnT DE SAMME SOM MØTER hVER
DAG.
Tavernaen i Kongsvinger trekker folk så
det suser. Men ser du nøye etter, så er det
omtrent de samme som møter hver dag.
ingen ville finne på å døpe om Essotavernaen
ved Gjemselund til noe annet. hadde
man skiltet den om til ”Gjemselundkroa”,
Sentrum Café”, ”brasserie Kongsvinger”
eller noe annet fikst, ville man med 110
prosent sikkerhet ha bommet totalt. i
Kongsvinger lever Epa, Domus, Gulfen og
Samvirkelaget i beste velgående, og det
tar en innflytter flere år å begripe hva folk
mener når de snakker om gamle landemerker.
Tavernaen heter i det minste fremdeles
Tavernaen, og mye er i grunnen som det
alltid har vært.
40 gode år
- Vi hadde 40-årsjubileum 8. juli, forteller
eier, kokk, daglig leder, servitør og altmuligmann
Per Johan Myhre, som etablerte
Tavernaen i 1972. Den gangen var han
ansatt i Esso, oljeselskapet som innførte det
greske tavernabegrepet i norge.
beliggenheten er perfekt. nærmeste nabo
er en hektisk Essostasjon, RV 2 passerer
30 meter unna, hederskronede Gjemselund
stadion ligger et par hundre meter bortenfor,
Kongsvinger sjukehus kneiser på høyden rett
bak og Kongsvingers lille, men sjarmerende
sentrum nås på et par minutter på apostlenes
hester. Men de fleste kommer med bil. Eller
buss.
Stamgjester
- i dag kommer de fleste i egen bil. i
Kongsvinger Toppfotballs glansdager i den
øverste divisjonen, var det stinn brakke
her da supportere fra brann, Lillestrøm og
Vålerenga kom med buss og ville ha øl.
Vi har sjenkebevilling i dag også, men nå
går det mest i kaffe og husmannskost, sier
Myhre. - Alkohol selger vi fint lite av, mat og
kaffe utgjør omtrent 80 prosent av omsetningen.
Vi har en kjerne på 70-80 stamgjester som
er innom så å si daglig. Det er nesten bare
herrer, og mange av dem er pensjonister
som tar seg en tur for å slå av en prat. noen
ganger står det 20 stykker her og venter
når vi åpner klokka 0800, og deretter går
det slag i slag til vi stenger om ettermiddagen.
Det problemet som ikke lar seg løse
her på verandaen eller inne i restauranten,
det fins det ingen løsning på. noen kaller
det ”syklubb for herrer”, men det er ikke få
saker som er avklart og ferdigdebattert her
i huset, sier Myhre med et smil, og legger til
at stamgjestene nå er inne i tredje generasjon.
Svensketrafikk
busslastene er et kapittel for seg. Det er
en kjent sak at turbussjåfører ganske raskt
finner sine favorittsteder der det fins god
parkering, god og rimelig mat og rask og
hyggelig service. Og siden Tavernaen
ligger noen skarve meter fra RV 2, så blir
det stamgjester av disse også.
- Riksvei 2 er jo hovedferdselsåren mellom
Oslo, Lillestrøm, Romerike og handleparadiset
Charlottenberg, sier Myhre. – herfra
er det 40 minutter til det svenske shoppingsenteret
og en time og 20 minutter til Oslo,
akkurat passe for en rast og en kaffekopp.
Spesielt eldre folk liker seg bedre her enn i
de hektiske og overfylte spisestedene i
Charlottenberg. Så den såkalte harryhandelen
er helt grei for meg.
Enkelt, rimelig og godt
Tavernaen har alltid satset på ujålete mat.
Tapas og gåselever spør du forgjeves etter,
men er du sulten, så blir det alltids ei råd
med et realt måltid, som kjøttkaker med brun
saus og en raus dose kokte poteter. Det har
nok ganske mye med Myhres egen bakgrunn
å gjøre.
- Jeg gikk i lære på Astoria i hamar og jobbet
som servitør og hovmester. Så begynte jeg i
Esso , der jeg jobbet på Lundamo, Stjørdal
og berkåk i Sør-Trøndelag. Enden på visa
var at jeg ble bedt om å ta jobben som
daglig leder her i Kongsvinger i 1972.
Og her har jeg blitt. i 1988 tok jeg over
bedriften som eier og daglig leder, og slik
er det den dag i dag. i denne perioden har
vi også gjort andre serveringsrelaterte oppdrag
enn selve kafédriften. blant annet drev
vi et lite serveringssted i byparken, som den
gangen var et levende område med masse
aktivitet. Vi hadde ansvaret for bevertningen
på Landsskytterstevnet i 1972, og vi har
stått for mat og drikke på Kongsvingers
berømte Marken mange ganger. Men i
hovedsak er vi blitt ved vår lest, sier Myhre,
som understreker at det i stor grad er snakk
om ”vi”.
- Jeg har en utrolig lojal og stabil medarbeiderstab.
i dag er vi fem, og en av dem har
faktisk vært med siden starten, altså i 40 år.
De andre har også vært her år ut og år inn.
Uten dem hadde det aldri gått.
Født under en heldig stjerne
Man skulle tro at Tavernaens lange historie
også har brakt med seg uhell og problemer
av forskjellig slag, men bedriften har sluppet
unna det meste.
- Vi har vært forskånet for branner og andre
alvorlige hendelser, men i likhet med mange
andre som har sin beliggenhet langs Glommas
bredder, fikk vi merke vannmassene
under storflommen i 1995. Da prøvde vi
etter beste evne å tette igjen og stenge
vannet ute, men vi klarte ikke å unngå at
kjelleren ble fylt opp. Gudskjelov stoppet det
der, sier Myhre.
Riktige leverandører
Per Johan tenker langsiktig også når det
gjelder valg av samarbeidspartnere. i 1972
kjøpte han is fra bjørn Kristiansen AS, som
den gangen leverte Diplom-is i Glåmdalsdistriktet.
familiebedriften til Kristiansen ble
senere Servicegrossist.
- i Esso-perioden var vi bundet opp av
sentrale leverandøravtaler som begrenset
valgmulighetene våre. Men da jeg overtok
helt og fullt i 1988, tok det ikke lang tid før
vi hadde et omfattende samarbeid med
Servicegrossist bjørn Kristiansen AS,
som i dag drives av sønnen Tom. Det
var et naturlig valg. De holder til bare
noen kilometer unna og har inngående
lokalkunnskap. Men enda viktigere er det
at vår viktigste leverandør alltid stiller opp
for oss, døgnet rundt, året rundt. Denne
fleksibiliteten og serviceviljen er gull verdt,
sier Myhre.
- Det er kanskje bra at bilene leverer varer
på baksiden. Ellers hadde sjåføren blitt
sittende på verandaen og skravle med de
andre herrene, sier Per Johan Myhre med
et glis.
22 23

50 ÅRS JUbiLEUM • 1962 - 2012
50 år Med servic egrossistene as
2000
3 nye medlemmer. Måkestad
Engros AS, Sjur Lothe Skipshandel
AS, h. Knudsen Supply
AS. Servicegrossistene AS var
nå landsdekkende, og arbeidet
med å kontakte landsdekkende
kjeder startet opp igjen. felles
internett løsning for alle medlemmene
etableres. innhenting
av salgstall fra medlemmene til
sentral database etableres.
2001
Eurosupply bergen AS blir
medlem. Coop sin storkjøkkendivisjon
Promus/Link legges ned.
Servicegrossistene AS inngår
avtale med Coop om levering til
Coop sine Kafeer. MVA endres.
Lavere MVA på matvarer.
forsvaret legger ned sine
depoer, og inngår avtale
med Servicegrossistene AS og
norgesgruppen om leveranser.
Vi inngår avtale med norsk
hydro Offshore. Dette året ble
gjennombruddet for kjedeavtaler.
2002
Oslo Kiosk og Storkjøkken AS
og h.Knudsen Supply AS
melder seg ut. Bjørn Nordbæk
blir ansatt som Salgsjef.
Selskapet feirer 40 årsjubileet
på Camp nou i barcelona.
Servicegrossistene AS
passerer 1 milliard i omsetning.
Avtale med Samkjøpsgruppen AS
undertegnes. norø Knudsen AS
i Tromsø, blir medlem.
EDi ordrer til leverandørene
starter opp.
2003
Sunnmøre Engros AS blir
medlem. norø Knudsen AS
legges ned. Utvikling av
Webshop fortsetter.
Kjedekundene krever mer og
mer oppfølging, men blir en
viktig del av veksten til
Servicegrossistene AS.
Påskegodt
Nr 2 mars/april - 2011
Lam er og blir påskemat
Fairtrade +
Oslo kommune = Sant
Påskens symboler
1
Magasin_nr2_2011.indd 1 17.02.11 09.31
2004
Gyda Remme blir ansatt som
Produktsjef med ansvar for
markedsføring og Kim Skolmo
begynner som Produktsjef
salg og innkjøp. Arbeidet med
Markedsføring og bruk av
internett blir forbedret. Avtaler
med leverandørene gjennomgås
og forbedres. Omsetningen øker
men konkurransen i Kjedemarkedet
øker også. norgesgruppen
merker at vi nå er blitt større, og
kan konkurrere i Kjedemarkedet.
iCA Meny øker salget, men tar
stort sett kunder fra norgesgruppen.
iCA Meny tjener fortsatt
ikke penger.
2005
Vi blir informert om at vårt
nåværende datasystem må
byttes ut i løpet av de neste
årene. Axapta blir presentert
som et mulig nytt datasystem
som kan, med de nødvendige
tilpasninger, bli et nytt datasystem
for oss. Axapta er et
Microsoft baser softwareprogram.
Avtale om leveranser til
Statoil Offshore ble inngått. flere
store avtaler med Kommuner ble
også inngått dette året. Arbeidet
med å finne nytt datasystem
iverksettes. Egen kundestrategi
utarbeides.
2006
Endring av aksjesammensetningen
slik at alle aksjonærene vil
eie like mange aksjer i selskapet.
Nils Erik Flåhagen begynner
som Salgssjef Kjeder. ny avtale
med forsvaret inngås. Medlemmene
passerer 1,5 milliarder
i omsetning. Vår Konkurrent iCA
Meny skifter navn til Menigo
foodservice AS og får nye
eiere. Kjøp av nytt datasystem
blir utsatt i påvente av ny versjon
av Axapta.
2007
Østlandets Engros legger ned.
Willys Agentur og
Engros AS overtar salget i dette
distriktet. Statoil og hydro slås
sammen. Den nye avtalen om
leveranser til det nye selskapet,
blir den største som er inngått av
Servicegrossistene AS . Avtale
om leveranser til helse Vest
inngås. Opprettelse av et
investeringsselskap ble igjen
drøftet. Ergo Group kjøper vår
dataleverandør og overtar
ansvaret for Axapta.
2008
Selskapet flytter inn i nye lokaler.
Veksten de siste årene på over
200 millioner pr år, krever større
lokaler og flere ansatte. Spesielt
alle kjedekundene krever tett
oppfølging. Avtale om leveranser
til med nhO innkjøp inngås.
Vår konkurrent Menigo beslutter
å legge ned sin virksomhet etter
13 års drift i norge. Kontrakt
om kjøp av nytt datasystem
Axapta 2009 ble under-tegnet.
Henrik Kolderup blir ansatt som
Salgssjef Systemkjøp BA, og
Mette Kittilsen blir ansatt som
IT Koordinator. Kiga AS selger
til familien Måkestad og endrer
navn til Måkestad Engros Øst
AS.
2009
flere store avtaler skiftet leverandør.
Vi mistet forsvaret men
vant Oslo Kommune. Arbeidet
med å tilrettelegge for oppstart
av nytt datasy-stem ble utført.
Heini Marie Aas blir ansatt som
Økonomiansvarlig.
Konkurransen blir hardere
selv om en aktør er borte fra
markedet. Men salget fortsetter
å øke. Medlemmene passerer 2
milliarder i salg.
2010
Oppstart nytt datasystem.
D.Danielsen AS er første
medlem som går over. Startfasen
avdekker mange utfordringer,
noe som fører til at oppstarten
for de øvrige grossistene blir
utsatt. Ved slutten av året starter
utrullingen av de øvrige grossistene.
2011
Alle grossistene med unntak av
3 har skiftet til nytt datasystem.
Jan van der Burg begynner som
ny Administrerende Direktør.
Stig Kalland blir ansatt som
salgssjef Offshore med kontor
i bergen. Salget er meget bra
og når nesten 2,5 milliarder.
ny avtale med Statoil offshore
blir undertegnet. ny avtale med
helse Vest blir undertegnet.
Avtalen med Oslo Kommune
blir forlenget. Sjur Lothe Skipshandel
AS legger ned og
Kristoffer Kaarbø AS melder seg
ut. Servicegrossistene AS har nå
21 aktive aksjonærer. Selskapets
femtiende år blir det beste i
historien.
i disse 50 årene har det vært 56
aksjonærer i selskapet.
24 25

OKTiPS
en klassiker på
kjøkkenBenken
Stor kokebok for større og mindre
husholdninger
bare undertittelen er en fest for seg: ”Koking, bakning, syltning,
råsyltning, vinlegning, slaktning, hermetikk, sykekost og dietkost,
menyer, anretning”.
Schønberg Erken var både husholdningslærer og kokebokforfatter.
hennes faglige bakgrunn skinner tydelig igjennom
i alle alle oppskrifter og fremgangsmåter. i 1880-årene jobbet
hun på bonnevies husholdningsskole i Kristiania, og
ga i 1895 ut Kogebog for skole og hjem sammen
Caroline Steen. ”Stor kokebok” ble for første gang
utgitt i 1914, og er senere trykket i over 200 000
eksemplarer og gjenutgitt en rekke ganger.
Utgaven vi har sett på er et direkte opptrykk
av utgaven fra 1951, men med omslag
a la 2008 og levert i gaveeske med en
egen liten tilleggsbok der henry notaker
gir leseren dypere innsikt i hva Schønberg
Erken har betydd for mat- og kulturhistorien i
norge.
Henriette Schønberg Erken
Stor kokebok for større og mindre husholdninger
Utgitt: 2008
forlag: Aschehoug
innbinding: hardcover (fins også som paperback)
Omfang: 890 sider i format 26 x 17 cm
iSbn: 9788203236334
Pris: kr 450,- inkl gaveeske og ekstrabok
Tapas
Hot Jalapenos m/ cheddar
Epd nr: 1625730
Minipoppers / jala bites
Epd nr: 1857432
SNACKS
Crispy
Mozzarella Sticks
Epd nr: 1625748
Quesadillas m/ ost
Epd nr: 1159854
Godt å gi bort
Skal du på fest, i middag eller er utkommandert til dugnad og skal ha med
deg gave? Vil du imponere vertskapet med noe hjemelaget som både
smaker og ser fantastisk ut?
har du lyst til å glede en du er glad i med
noe helt spesielt, som ikke blir glømt? Godt å gi bort har svaret og
løsningen på alt dette!
i denne vakre og inspirerande boka har vi
samlet oppskrifter og framgangsmåter for hvordan du lager nydelig
mat og drikke som presang og hvordan du pakker det lekkert inn.
her er alt fra pesto, syltetøy, paté, egglikør, karamell, sursild og
brød til hjemelaget piknikkurver, nydelig sjokolade, småkaker og
müsli. boka har enkle oppskrifter, er herlig å bla i og vil gi deg
inspirasjon og lyst til å gi vekk smakfulle gaver i flott innpakning.
EASY
Delicious TASTY
Løkringer ølmarinerte
Epd nr: 1021146
Løkringer, preformed
Epd nr: 1837350
Godt å gi bort
Guro Usterud, forfatter,
nina Dreyer hensley & Jim
hensley, kokker og kjente fotografer og Ann-Kristin Møsth
Wang, matstylist og kokk.
Utgitt: 2010
forlag: Samlaget
innbinding:
hardcover
Omfang og format: 275 sider, 22 x 27 cm
iSbn nr: 9788252177572
Pris: kr 399,-
Appetizers
Guacamole Exstreme Supreme
Epd nr: 1599117
Guacamole Especial
Epd nr: 1200369
Canapès
26 27

nORSKE MATTRADiSJOnER
norge
– Mattradisjoner
og kosthold
nORGES MARGinALE JORDbRUK OG KLiMA hAR SATT SiTT
PREG PÅ VÅRE MATTRADiSJOnER. i LØPET AV En KORT
SOMMER hAR MAn MÅTTET PRODUSERE OG KOnSERVERE
MAT TiL ET hELT ÅRS KOnSUM.
Kjøtt og fisk
i gammel tid foregikk slaktingen bare om
høsten. Da hadde slaktedyrene maksimal
vekt etter utefôring om sommeren, og innefôret
ble spart til de dyrene som skulle
overvintre. ferskt kjøtt ble bare spist i
slaktetiden, og da i liten grad. Det meste
ble saltet, lårene som oftest tørket, røkt
og speket etter en tid i salt. Langs kysten
kom store mengder sild og annen fisk
regelmessig inn under land. fiskefangsten
måtte også konserveres for å rekke til neste
sesong.
Tørket, saltet, røkt, fermentert (raket) fisk og
sild var varianter av konserverte fiskesorter
som inngikk i dagligkosten over hele landet.
fersk fisk ble bare spist om sommeren.
i byene ble patrisiatets matvaner utsatt for
dansk, tysk og hollandsk påvirkning. Dette
viste seg særlig i selskapsmaten, mens
hverdagen synes å ha hatt et mer folkelig
kosthold.
Melkeprodukter
Melkeprodukter som ost, smør og myse var
viktig. fersk helmelk ble ikke drukket før på
1900-tallet.
Av kornsortene var bygg og havre, som
klarer seg best under marginale forhold,
de vanlige.
Salt
Salt ble i stor grad produsert langs kysten.
Sjøvann ble frosset i store saltepanner og
isen fjernet, før resten, som nå hadde økt
saltinnhold, ble dampet inn over åpen
varme. fra 1600-tallet begynte man å
importere salt, særlig havsalt; etter hvert
overtok importsaltet helt.
Frukt og grønnsaker
frukt og grønnsaker var minimumsfaktorer
i kostholdet. før 1700-tallet da poteter,
hagebær og dyrket frukt begynte å få
innpass, ble gråerter sådd sammen med
kornet. Etter hvert dyrket man løk og en gul
nepevariant samt kvann, rik på vitamin C.
Ville bær og urter, bladene av syre og frøet
av karve var viktig. Skogsbær ble sanket i
store mengder, særlig i nord, mens salvie
fantes ved de fleste hus i sør. Karve og
salvie ble brukt til te. i tillegg til egen råvareproduksjon
ble det helt fra middelalderen
importert matråvarer. Tørket torsk ble byttet
i korn, malt, øl, krydder, rosiner, svisker og
sirup. Dette kom særlig kystbefolkningen til
gode.
Brødet og grøten
i vikingtiden malte kvinnene kornet på
håndkvern, nok til et par dager av gangen.
brødet var en flat kake (brauðiskr – brød-
tallerken), ca. 30 cm i diameter, klappet ut
av en deig av mel, salt og vann, og stekt
på stein eller jernhelle. Den ble lagt rett
på bordet, og fisk eller kjøtt ble lagt oppå.
Man spiste med fingrene med hjelp av kniv,
som alle hadde i beltet.
Da kvernhusene kom i bruk på 1200- og
1300-tallet, overtok mennene malingen
av kornet, og kvinnene fikk ansvar for å
ta vare på store mengder mel. Med dette
kom flatbrødet inn i norsk kosthold; store,
tynne, tørre leiver er lettere å oppbevare
enn mel. noen leiver ble brettet sammen
til en firkant og overtok brauðiskens rolle
som tallerken, mens andre ble dynket med
vann for å mykne før de ble spist, og kaltes
da lefse. fisk og kjøtt ble pakket godt inn
i lefsen og spist med fingrene. brauðisken
har eksistert parallelt med flatbrød og lefse
opp gjennom århundrene under navn som
klappkake, nevabrød og skeibladkake.
Dagens potetkake, lompe og potetlefse er
varianter fra 1800-tallet, da poteten ble
allemannseie. Kokt knust potet viste seg med
fordel å kunne erstatte det dyrebare melet.
Daglig spiste man også grøt og/eller velling
kokt på bygg eller havre. her kunne
poteten være en erstatning. Dagens potetstappe
er en videreføring av 1800-tallets
potetgrøt, som ofte ble spist til kveldsmat.
før poteten kom, ble malt bark brukt som
tilskudd til melet i nødsår. fra 1700-tallet
ble gjæret rugbrød – stump – spist daglig
i nord-norge. handel med russerne,
pomorene, foregikk 1742–1914, og
sommerfisken fra finnmark ble betalt med
rugmel. i området nord for Trøndelag
finner vi fra 1700-tallet store bakerovner.
Det samme finnes på finnskogene,
der finske immigranter dyrket rug i asken
etter nedbrente skogsteiger og bakte gjæret
rugbrød, stump eller kaku. bakerovner
fantes også i Sandefjordsområdet på
denne tiden, der handel med det østlige
Tyskland førte til import av rug. Grøt og
velling har helt frem til midten av 1900tallet
vært viktige elementer i hverdagens
kosthold, mens rømmegrøt og risengrynsgrøt
var festmåltider, risengryn fra
1700-tallet.
Sodd, kål og spekekjøtt
Sodd eller «kål» var fast søndagsrett over
hele landet. Saltet kjøtt ble kokt sammen
med erter, nepe, byggryn, senere også
poteter, i gryte over åpen ild helt til
støpejernskomfyren kom på 1800-tallet.
Komfyren hadde flere kokehull og stekeovn,
og etter hvert kom stek av ferskt kjøtt
med saus inn på søndagens middagsbord
i de øvre sosiale lag. Om sommeren var
spekekjøtt og surmelk hovedelementene i
kostholdet ved siden av flatbrød og alle
former for melkeprodukter.
Ost, smør, kjernemelk, myse
inntil meieriene kom på siste halvdel av
1800-tallet, ble melken utnyttet til siste
dråpe i kostholdet. i denne tiden var kyrne
vårbære, men både ost, smør og sur myse
kunne lagres utover vinteren. i tillegg til
kumelk ble det laget ost av melk fra sau,
geit og reinsdyr.
Daglig drikke over hele landet var blande,
som er gjæret sur myse eller sur skummet
melk blandet med vann, eller tynnøl,
også kalt spissøl eller spøsøl. Tynnøl fikk
man ved å øse einerlåg over maltet som
sterkølet var brygget på. Sterkt maltøl skulle
etter loven brygges fire ganger i året om
man kunne avse bygg. Viktigst var det å
brygge til jul og til sankthans. Urteteer var
daglig varm drikke over hele landet før
kaffen gjorde sitt inntog på 1800-tallet.
bypatrisiatets drikkeskikk avvek fra den
folkelige, ettersom øl, vin og brennevin ble
importert til byene helt fra middelalderen.
Endringer i kostholdstradisjonene
Tross geografiske og sosiale forskjeller
hadde det tradisjonelle kostholdet sterke
fellestrekk over hele landet. Tradisjonen
var også relativt stabil fra middelalderen
frem til 1800-tallet, da kraftig befolkningsøkning,
fremvekst av industri og bydannelse,
oppheving av handelsprivilegier og
utskifting av jordeiendommer førte til store
endringer i økonomien. Pengehusholdningen
overtok etter naturalhusholdningen, bøndene
solgte sine varer for penger,
og kjøpte importerte produkter som kaffe,
margarin, sirup og sukker. Siktet rug og
hvete ble mote som brødmel. hagebær og
frukt ble saftet og syltet. Støpejernskomfyren
ble vanlig over hele landet frem mot
1900-tallet. Endringene i kostholdet ble
oppmuntret av en ung og uerfaren gruppe
tyske kostholdsforskere introdusert i norge
av eventyrforfatteren Peter Chr. Asbjørnsen
bl.a. i hans kokebok fornuftigt Madstel.
Den nye læren presenterte salt, kaffe,
sukker, sirup og siktet mel som sunne og
viktige deler av kostholdet.
Med 1900-tallet har ernæringslæren satt
sitt preg på norsk kosthold, i de senere år
sterkt supplert av impulser fra andre lands
matkultur.
28 Kilde: Store norske leksikon - snl.no
29

LiTT OM bRAnSJEn
ISSalGet bratt opp oG enda brattere ned
Den dårlige og regntunge høysommeren har resultert i et
elendig issalg, etter tidenes topp på forsommeren.
Gledesmelding i Aftenposten 25. mai:
“for en hetebølge i Sør-norge! Tre steder målte over 30
grader klokken 15 - og 21 steder hadde over 28 grader
Aller varmest er det i Gvarv i Telemark som for andre dag
på rad målte over 30 grader. Klokken 15 ble det registrert
30,4 grader, mens det var 30,6 grader i går.
Det kan bety at det blir satt ny norgesrekord i maivarme i
ettermiddag. Gvarv er nå mindre enn en grad unna rekorden
fra 1908!
- Vi har en formidabel vekst, sier Kristiandssands store iskremsjef,
Paal hennig-Olsen i - ja, nettopp, familieforetaket.
- Siden forrige uke har vi tredoblet salget. Men det er intet å
frykte. Vi har et kjempestort lager og produksjonen går for
fullt, så folk kan bare spise så mye is de orker, sier hennig-
Olsen.
Diplom-is AS merker også den dårlige sommeren. - Vi ligger
15 prosent bak budsjettet i juli. heldigvis kompenserer det
fine været i nord for det dårlige salget i sør, sier salgsdirektør
Erik Kruse til avisen.”
http://fastfood.no/id/54469
...
SIkkerhet oG helSe I horeCa
hotell- og restaurantbransjen er blant de raskest voksende
bransjene i Europa, med nesten åtte millioner europeiske
arbeidstakere. En ny rapport tar for seg arbeidsmiljøet i
bransjen.
bransjen er karakterisert av mange unge, kvinner og
utenlandske arbeidstakere, viser en ny rapport som tar for
seg arbeidsmiljøet i hotell- og restaurantbransjen. Rapporten
er utarbeidet av Det europeiske arbeidsmiljøorganet,
EU-OShA, og den gir innsikt i arbeidsmiljøutfordringer i
bransjen og god praksis både på arbeidsplassen og på
policynivå.
ifølge arbeidstilsynet.no er størstedelen av virksomhetene
små, spesielt restaurant-, pub- og kafevirksomhet med under
ti arbeidstakere.
Det svenske prosjektet “Kroger mot knark” trekkes frem som
et av god praksis-eksemplene. 33 nattklubber jobber sammen
for å skape en tryggere arbeidsplass for de ansatte, og
de har utviklet retningslinjer for hvordan håndtere narkotikamisbrukere,
både gjester og kolleger, og hvordan de kan
gripe inn i en situasjon.
http://hotellmagasinet.no/article/sikkerhet-og-helse-i-horeca
...
SlIk reduSerer du matavfallet med 20
proSent
hvert år kastes det om lag 140 000 tonn mat ved
profesjonelle kjøkken i norge. Matavfallet er unødvendig
stort, mener Unilever food Solutions. Virksomheten har
nettopp utviklet et matavfallsverktøy som hjelper profesjonelle
storkjøkken å redusere sitt matavfall med 20 prosent
og samtidig bedre sin økonomi.
– Kan unngås
– SRAs undersøkelse er gjennomført blant restauranter i
England, men resultatene gir oss innsikt i hvor matavfallet
skjer i en gjennomsnittlig restaurant i Vesten. 65 prosent av
avfallet skjer under tilberedning i form av f.eks. ødelagte
matvarer, rensing og beskjæring. 30 prosent skjer som
følge av for store porsjoner og 5 prosent kan klassifiseres
som ”forringelse” – altså matvarer som overskrider holdbarhetstiden
og derfor ikke kan anvendes, sier Morten Karlsen,
Country Manager hos Unilever food Solutions i norge.
– Tallene viser at en stor del av matavfallet kan unngås
ved å innføre mer effektive metoder på kjøkkenet. På den
bakgrunn har vi utviklet et matavfallsverktøy og råd til hvordan
man kan redusere avfallet i de forskjellige fasene, sier
Morten Karlsen.
Ler mer om enkle råd mot svinn på horecanytt.no.
http://horecanytt.no/Nyheter/Siste-nytt/August-2012/Slik-reduserer-dumatavfallet-med-20-prosent
kutter palmeolje I pIzzabunnene
i stedet for palmeolje produseres nå pizzabunner heretter
med solsikkeolje og olivenolje.
...
– Endringen er et resultat av langvarig innovasjonsarbeid.
Vi har brukt mye tid og ressurser på å finne en løsning som
er bra for både helse og miljø. Samtidig må løsningen ivareta
den kjente smaken og produktegenskapene som norske
forbrukere setter pris på og forventer. Vi kjenner per dags
dato ikke til noen andre produsenter som har klart å erstatte
palmeoljen og samtidig opprettholdt både egenskaper og
kvalitet i lignende produkter. Dette er derfor en nyhet vi er
stolte av å kommunisere, sier merkevaresjef Tone blandhoel
i TinE.
Palmeolje blir brukt stadig oftere i ferdigmat og øker
kolesterolkonsentrasjonen i blodet, og er dermed ugunstig
for både barn og voksne. i tillegg har Vestens etterspørsel
etter palmeolje ført til at store områder regnskog – spesielt i
Østen – hogges ned og omdannes til palmeoljeplantasjer.
TinE selger i gjennomsnitt 50.000 ferske nå pizzabunner
i uken. fra 1. september utvides sortimentet med en tynn
italiensk langpannebunn som lenge har vært etterspurt av
forbruker. i tillegg lanseres to ferske, ferdiglagde pizzasauser,
basert på henholdsvis tomat og crème fraîche.
http://fastfood.no/id/54466
...
PRODUKTnyTT
lIpton pYramIde - nYhet!
nå lanseres et unikt tesortiment kun for
profesjonelle
– Lipton Pyramide! Liptons pyramideformede
teposer har mer plass til
å frigjøre smakene slik at dine
gjester kan nyte en herlig kopp te
av høy kvalitet.
Lipton Pyramide kommer i åtte
friske smaker. individuelt pakket
og aromaforseglet for best smak. Sortimentet støttes også
av delikat eksponeringsmateriell i form av lekre teskrin og
tinnbokser.
Carte d’or deSSerter – nYheter!
CARTE D’OR VAniLJEPUDDinG, USUKRET – en etterspurt,
tradisjonell variant! God på smak som den er, men kan
også videreutvikles. Kan tillages med enten vanlig sukker
eller ulike søtningsmidler.
CARTE D’OR hViT SJOKOLADEMOUSSE – smakfull
mousse med biter av mørk sjokolade! Mousser er raske
å tilberede kaldt, er populær blant gjestene og gir god
økonomi.
CARTE D’OR bRinGEbÆRSUPPE/KOMPOTT – lettvint og
rimelig dessert med mange bruksområder. fruktsupper og
kompotter smaker deilig året rundt, både kalde og varme.
Kan også brukes som saus ved å redusere på væskemengden.
CARTE D’OR GELé MED JORDbÆRSMAK – klassisk
dessert som er populær både hos liten og stor. Kan tilberedes
for flere dager av gangen, i tillegg gir gelé
god økonomi fordi råvareprisen er så lav.
knorr Supper – nYheter!
KnORR KLASSiSKE SUPPER (pulver)
KnORR KREMET fiSKESUPPE – tradisjonell og god fiskesuppe
med torsk fra Atlanterhavet og barentshavet. Det
milde, hvite kjøttet gir en myk og god balanse i suppen.
KnORR ThAiSUPPE – en smakfull og sterk krydret suppe
med asiatisk touch!
KnORR STiLTOn bROKKOLiSUPPE – en tradisjonell suppe
med en smakfull vri - blåskimmelost!
KnORR bASiSSUPPER (pulver)
nå lanseres en ny, etterspurt kategori med effektive
løsninger for ditt kjøkken: Knorr basissupper. Suppene
er rene i smaken, har ingen allergener og er ikke tilsatt
MSG. De kan
videreutvikles
i mange
retninger og
de er egnet
for både kok/
kjøl og varmeholdning.
gode verdier
Servicegrossistene AS støtter
foreningen Gode Verdier
Opptatt av å bidra til at barn og unge
skal få en bedre hverdag
Lokalforeningen Gode Verdier stammer fra Kristiansund.
Foreningen er opptatt av å bidra til at barn og unge
skal få en bedre hverdag, gjennom å gi støtte til de som
trenger det - enten det gjelder et par fotballsko, en
sykkel, en PC, bidrag til ferie, konfirmasjon, julegave eller
noe annet. De samarbeider med ulike organisasjoner,
kirken, politiet og andre, men ønsker at det er det
enkelte barnet eller ungdommen som skal få bidrag,
ikke hele lag eller organisasjoner. Målet er at barn og
ungdom skal ha mulighet til å ha det trygt og godt,
uavhengig av sosiale betingelser.
Foreningen ønsker ikke stor publisitet, blant annet av
hensyn til de som mottar hjelp. Men de innser også
at for å få inn penger må deler av virksomheten være
offentlig, som for eksempel et konsertarrangement i
Drammen 23. august. Her spilte blant annet Øyvind
Elgenes og Storm, El Cuero, Benedicte Torget og Øystein
Sevåg. Overskuddet fra billettsalget gikk til Friminuttet
ved Kirkens bymisjon i Drammen. Der er det i dag i
overkant av 40 barn som får gratis SFO med
oppfølging og mat i perioder der de foresatte ikke
makter å ivareta dette.
Servicegrossistene AS støtter arrangementet
økonomisk.
30 31

32
INNKJØPSATT
ISYSTEMFORDEG
Systemkjøp er en innkjøpskjede for store og små bedrifter i storhusholdningsbransjen.
Som medlem av Systemkjøp nyter du godt av
lønnsomme stordriftsfordeler uten å måtte binde deg til noe annet enn
å handle rimeligere varer, oppnå gode rabatter og tjene mer penger.
Systemkjøp fremforhandler gode, langsiktige avtaler med leverandører
av varer innen de varekategoriene du jobber med til daglig, i tillegg til
en del nyttige tjenester. Alle rabatter kommer i sin helhet medlemsbedriftene
til gode i form av gunstige priser. Systemkjøp har i dag
ca 2.500 medlemmer på landsbasis, alle medlemmene er kunder av
Servicegrossistene AS.
Jo flere vi er, jo mer lønnsomt blir det!
Kontakt oss for mer informasjon:
www.systemkjop.no
firmapost@systemkjop.no
TLF: 32 21 80 00
SYSTEMKJØP
Moodboard Reklamebyrå