GS1 Fokus nr. 4 - 2012

Mer effektiv 

logistikk 

EPC/RFID skaper 

store gevinster 

Fokus 

nr 4 P desember P 2012 

gs1 – the global language of business 

GS1-systemet 

– nøkkelen til 

suksess

Du treffer oss på 

telefon 92 037 037 

Isonor IT AS 

qspEDI - komplett EDItolk 

integrert med Visma 

- XML og EDIFACT 

- Ordremottak 

- Ordrebekreftelse 

- Pakkseddel nivå 3 

- Faktura 

- Bestilling 

- Inngående pakkseddel 

For mange er det nødvendig å ta i bruk EDI. Gjøres det riktig vil det også gi mer effektiv registrering, mer tid til 

kontroll og bedre oversikt. Ved å integrere EDI i de administrative rutinene reduseres arbeidsmengden ytterligere, 

kvaliteten øker og forbedrer servicen mot dine kunder. 

Isonor IT AS er forhandler av qsp, en programvare som er fullintegrert med Visma Global og Visma Rubicon. Uten 

manuell behandling tar systemet imot ordre, lager ordrebekreftelse, pakkseddel nivå 3 og sender faktura elektronisk 

i de formatene som de store aktørene i dagligvarebransjen krever. 

Isonor IT AS 

EDI Gjort enkelt! 

qSp 

Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mail: mail@isonor.com Besøk: Ensjøveien 23 B, 0661 Oslo Web: www.isonor.com 

4–6 

– Nå må «gorillaene» slippes løs! 10 

Verktøy for store gevinster 11 

EPCIS til online temperaturlogging 11 

– Her blir det store gevinster 12 

Finsk sisu i jernbanterminaler 13 

The American Dream – med RFID 14 

RFID som forretningsradar 16 

Mer effektiv og miljøvennlig transport i byområder 4 

Blandingspaller er en tidstyv 7 

Suksessnøkkelen er økt effektivitet i verdikjeden 18 

Digitale strømmålere med unik identifisering fra GS1 21 

Automatiserer rør- og pallelager med GS1-systemet 22 

Endret leveringstidene – betydelige besparelser 24 

Klar med førstehjelp 28 

Dagboken 2012 – kurs og arrangementer 30 

Fortsatt er det ikke slik at det virtuelle og 

digitale har tatt helt over for det fysiske 

møtet. Derfor er gode konferanser en 

viktig arena for nettverksbygging og 

inspirasjon. Hva kjennetegner en god 

konferanse? Jo, en god konferanse 

kjennetegnes ved at du sitter igjen med 

mer når du forlater konferansen enn du 

betalte i deltakeravgift. Denne merverdien 

kan være et møte med en viktig kunde, 

en god idé, inspirasjon og motivasjon 

eller faglig påfyll som gjør at du kan gjøre 

jobben din ennå bedre. Hvis konferansen 

i tillegg overrasker litt, kommer med det 

lille ekstra, så har du en god konferanse. 

Når vi i GS1 Norway arrangerer, eller er 

gs1fokus 4 • 2012 

Mer effektiv sporing av offshore-utstyr i containere 8 

28–29 24–27 

18–21 

innhold Z leder 

10–17 

gode konferanser 

– fortsatt en viktig arena 

med på å arrangere, er det å skape denne 

merverdien viktig for oss. I denne utgaven 

av GS1 Fokus kan du lese om noen slike 

arrangementer. Handelskonferansen er 

årets viktigste og største konferanse innen 

retail ,og Transport og Logistikk Konferansen 

er årets viktigste konferanse innen 

transport og logistikk. To forskjellige 

arrangementer, men med klare likhetstrekk. 

Begge oppfattes som det naturlige 

samlingsstedet eller knutepunktet for sitt 

nedslagsfelt. Begge er aktivitetsskapende, 

inspirerende og pulserende møteplasser. 

Begge er tuftet på høyt faglig innhold 

og begge evner å gi det lille ekstra til 

deltagerne. Slike arenaer kombinert med 

mange relevante mennesker gjør konferanseavgiften 

til en lønnsom investering. 

Ønsker alle lesere av GS1 Fokus, alle GS1 

Norways kunder og samarbeidspartnere 

en riktig god jul og et godt nytt år. 

Sigmund Berle Jensen 

3

straightsol 

Mer effektiv og miljøvennlig 

transport i byområder 

raskere, mer effektivt – og 

mer miljøvennlig. dette er 

konklusjonene så langt for 

«the GS1 norway oslo demo 

day», som inngår i et omfattende 

eU-prosjekt for mer effektiv 

og miljøvennlig godstransport. 

Sentralt i prosjektet står bruk 

av GS1s standarder og systemer 

for standardisering, datafangst 

og deling av sporingsinformasjon. 

Prosjektet har fått navnet STRAIGHTSoL – 

strategies and measures for smarter urban 

freIght solutions og startet opp i september 

fjor, og strekker seg over tre år. Det er 

støttet av EUs sjuende rammeprogram. 

Det EU-finansierte forskningsprosjektet 

har tre fokusområder: 

> Utvikle et konsept for evaluering av tiltak 

for miljøvennlig og effektiv godstransport 

i byområder, og overgang mellom distribusjonskjøring 

og langdistansetransport. 

> Støtte lovende tiltak som er satt i gang av 

bransjen selv og som har til hensikt å forbedre 

effektiviteten og redusere miljøulempene. 

> Anvende det nye konseptet for evaluering 

av gjennomførte demonstrasjonsprosjekter 

for å kunne utarbeide råd og anbefalinger 

for fremtidige tiltak og løsninger. 

Prosjektet samarbeider med ledende aktører 

som DHL, Kuehne+Nagel og TNT. Demonstrasjonene 

foregår i Brussel, Barcelona, 

Thessaloniki, Utrecht, Lisboa, oslo og deler 

av England. Prosjektet varer i tre år. 

GS1 Norway Oslo Demo 

oslo er blant byene som brukes som studieområde 

for å bedre effektiviteten og redusere 

miljøulempene ved godstransport i 

byområder. Transportøkonomisk Institutt 

koordinerer forskningsprosjektet hvor fokus 

særlig settes på den siste delen av leveransekjeden. 

Deltagere i oslo-prosjektet er Steen & 

Strøm Norge, Stovner Senter, Mester Grønn, 

Nille-kjeden med sine ca. 340 butikker 

er med i STRAIGHTSol-prosjektet. 

Hovedmålet er å få mer 

oversikt og kontroll 

med logistikkjeden. 

Nille, G-Sport, Ark, Sentraldistribusjon, Varner- 

Gruppen, Bring, Tollpost Globe, Schenker, 

Fløtten Transport og GS1 Norway. 

Prosjektet studerer forbedringsmuligheter 

på leveranser fra større lagre til et shoppingsenter 

i oslo. 

Nylig var prosjektdeltagerne og andre 

involverte samlet til en workshop, som også 

inkluderte besøk på Stovner Senter, som er 

en viktig aktør i studien. Her kunne man 

konstatere at prosjektet allerede har begynt 

å vise til positive resultater. 

STRAIGHTSol-prosjektets workshop – fra venstre Anders Askevold (GS1 Norway), Jardar Andersen (Transportøkonomisk Institutt), 

Jan Arild Torekoven (Schenker), Sverre Østvold (Steen & Strøm), Roar lorvik (GS1 Norway) og André Swensen (Nille). 

Espen Braathe og Geir Vevle fra Enlight demonstrerte en «dashboard»-modell av EPCIS 

«Information desk.» 

Synlig transportkjede 

– Dette handler om hvordan automatiske 

identifikasjonsløsninger og deling av registrerte 

hendelser og sporing i siste del av 

leveransekjeden kan gi kostnadsbesparelser 

og miljømessige fordeler. Fellesnevneren er 

økt synlighet i transportkjeden, riktig timing 

og forutsigbarhet, sa Roar Lorvik – leder av 

RFID-løsninger i GS1 Norway. 

– Vi får svar på hva, hvor, når og hvorfor 

– til en hver tid. Med GS1 globale standarder 

og systemer kan alle aktører effektivt identifisere, 

fange og dele sporingsdata ved bruk 

av strekkoder, RFID/EPC og dele informasjonr 

ved hjelp av en «dashboard»-løsning. 

For handelsaktører er dette viktig for bl.a. 

å kunne ha full oversikt over varer under 

transport og hvor de akkurat nå befinner 

StraiGhtSol 

seg. Dette har betydning for å dekke etterspørsel, 

følge opp kampanjer, unngå tomti-hyllen 

situasjoner m.m., sa han videre. 

Mange utfordringer 

Godstransport i byområder har en rekke 

utfordringer. Det er vanskelig å gjennomføre 

effektive leveranser på grunn av mye trafikk 

og vanskelige leveringsforhold, samtidig 

som miljøbelastningen er stor fordi det oppholder 

seg mange mennesker i disse områdene. 

Økt tilflytting til byer gjør at det både 

i Norge og ellers i Europa er behov for økt 

fokus på tiltak som kan bedre effektiviteten 

og redusere miljøulempene. En utfordring 

er imidlertid at det i mange tilfeller mangler 

skikkelige evalueringer når man tester ut 

nye tiltak og løsninger for godstransport i 

by. 

Oppnår resultater 

– Det gjør vi noe med nå, sa Jardar Andersen, 

seniorforsker ved Transportøkonomisk Institutt 

og leder av det norske STRAIGHTSoLprosjektet. 

Han pekte på at problemene ofte 

ligger i ulike løsninger og systemer i transportkjedene. 

– Så langt viser prosjektet at transportoperatørene 

sparer åtte til femten minutter 

pr. pall dersom varene kan leveres i et be- 

gs1fokus 4 

4 • 5 

2012 gs1fokus 4 • 2012 

E

straightsol 

tjent felles varemottak med bufferlager, 

i stedet for til butikk. Indirekte effekter av 

tidsbesparelsen er mer effektive operasjoner, 

nye alternative ruteopplegg og mer effektiv 

flåteoptimalisering, redusert ventetid 

for sjåførene, m.m. Fremover er det viktig å 

evaluere resultatene, se på forholdet mellom 

kostnader og gevinster for deltagerne, 

og lage ulike forretningsmodeller m.m., 

sa Andersen. 

– Reduserte ventetider, kortere transittider, 

høyere lasterater pr. bil, bedre koordinering 

av returlaster m.m. – gjør at vi kan 

redusere miljøutslipp nær shoppingsentra 

og styre unna de verste trafikkøene, sa 

Lorvik. 

Effektiviteten opp 

Nille-kjeden med sine ca. 340 butikker har 

et reelt behov for å forbedre sitt logistikksystem 

i kjøpesentrene. Dermed sa man ja 

til å være med i prosjektet. 

– Vi ønsket at pallene skulle bort fra butikkgulvet, 

og at leveringseffektiviteten 

fra våre transportpartnere skulle bli bedre. 

Videre oppnå økt synlighet og datainformasjon 

i sanntid gjennom hele logistikkjeden, 

samt statistisk grunnlag for å kunne forbedre 

leveringene. I tillegg har vi et klart miljøfokus, 

sa logistikksjef André Swensen. 

– Vi har gått fra nærmest intet til noe fantastisk, 

fortsatte han. Deltagelse i prosjektet 

har så langt gitt økt utnyttelse og leveringseffektivitet 

– tidsbesparelsen pr. pall er redusert 

med fire minutter på Stoversenteret. 

Kortere stopp hos mottakerne har gjort at 

man unngår trafikkøer. 

Nå skal vi vurdere om vi skal fortsette videre 

med RFID-løsninger i et kost/nyttebilde, 

sa Swensen. 

6 

Vekter Jan olav Nilesen på Stovnersenteret sørger for skanning ved mottak og bufferlagring 

av leveransene til Nille. 

Vanskeliggjør effektivitet 

– Den høye konsentrasjonen av butikker i 

kjøpsentre gir svært gode muligheter for 

kostnadseffektive leveringer – dersom transportørene 

tas aktivt med når man planlegger 

mottaksløsninger. Man støter stadig på 

hindringer og reguleringer som vanskeliggjør 

effektive leveringer. Faktisk opplever vi 

at sjåfører må trille paller over 1000 meter 

på noen kjøpesentre, sa trafikkplanlegger 

Jan Arild Torekoven i Schenker. 

Han mente at tilgjengeligheten for transportører 

må bedres, at servicenivået må 

opp – og at mer synlighet i transportkjeden 

når det gjelder ankomstmeldinger, sporing 

m.m. vil kunne gi alle parter i samarbeidet 

klare fordeler. 

Her forklarer Anders Askevold fra 

GS1 Norway for workshop-deltagerne 

hvordan GS1-systemet fungerer ved varemottaket på Stovnersenteret. 

Naturlig videreutvikling 

Steen & Strøm Norge har i flere år hatt et sterkere 

fokus på leveringseffektivitet og miljøtiltak 

knyttet til bygningsmessige forhold. 

– STRAIGHTSoL-prosjektet inngår som en 

naturlig del av vår videreutvikling på miljøområdet. 

Ved vårt nye senter i Åsane i Bergen 

er leveringstilgjengelighet godt ivaretatt. 

Det er en 500 meter lang underjordisk 

gate med tilhørende bufferlagre, spesialheiser 

m.m. Her kan vi ta imot 150 lastebiler pr. 

dag. Dette skal gi bedre transport til og fra 

senteret, og mer effektive leveranser. I dag 

brukes i gjennomsnitt halvannen time på 

lossing pr. bil. Den tiden skal ned, sa eiendomsdirektør 

Sverre Østvold. 

Z 


blandingspaller er en tidstyv! 

– behandlingen av blandings- 

paller tar lang tid og er kost- 

bart. det sier fagspesialist 

terje Menkerud i GS1 norway 

etter en tidsstudie ved lageret 

til Stabburet på råbekken i 

Fredrikstad. Mens behandlingen 

av en standardpall tar to-tre 

minutter, tar den opptil en 

halvtime å ekspedere en 

blandingspall. 

GS1 Norway har tidligere i år undersøkt kvaliteten 

på merking og elektronisk pakkseddel 

ved Coops lager i oslo og ASKos lager 

i Vestby. Resultatene viste overraskende stor 

andel feil og for dårlig merking. Den 20. september 

var turen kommet til Stabburet. Her 

hadde man i tillegg til kvalitetskontroller, 

fokus på ekspedering av blandingspaller. 

Sluttrapport i 2013 

Undersøkelsene er utført av GS1 Norway, og 

inngår i et prosjekt hvor kjedene representert 

ved DMF deltar. Det gjenstår en undersøkelse 

– blandingspall i varemottak. Deretter 

skal en sluttrapport foreligge i løpet 

av første halvår 2013. 

Blandingspaller øker 

– Blandingspaller hos Stabburet kan for eksempel 

bestå av lag med leverpostei, surkål, 

makrell i tomat, Nugatti og bogskinke! 

En slik pall tar mye lengre tid å behandle ved 

ekspedering fra leverandør og mottak hos 


grossist. Problemet er at det faktisk blir stadig 

flere blandingspaller. 

Blandingspaller er en stor tidstyv! Dette 

er en frustrerende utvikling. Dessuten koster 

det mye penger, sier Menkerud. 

På Stabburet på Råbekken er for eksempel 

tre personer sysselsatt på heltid med blandingspaller. 

Med en sterkere dreining mot 

standardpaller, oppnår man en helt annen 

dynamikk i vareflyten. 

– Hensikten med undersøkelsen er nettopp 

å dokumentere merkostnadene, legger 

han til. 

Revisorgodkjent varetelling med RFID 

På gs1s standard Event i Dublin 9. og 10. oktober, sto blant annet 

revisjon av varetelling utført med rfiD på programmet. 

– Det er behov for standardiserte prosedyrer 

som kan godkjennes i revisjonsarbeidet, 

sier Anders Askevold, viseadministrerende 

direktør i GS1 Norway, som 

deltok på møtet i Dublin. Flere av de 

større internasjonale revisjonsselskapene 

var til stede på møtet, og stiller seg 

positive. 

Fra kontrollberegningene ved Stabburet i Fredrikstad – fra venstre Terje Menkerud 

(GS1 Norway) sammen med Afiqualla Fazali og Roald Petter Aas (begge Stabburet). 

– Det er viktig å gå videre med dette arbeidet 

slik at revisjonsbransjen får utformet 

retningslinjer i et felles regelverk, sier Askevold. 

Han peker på de betydelige kostnadsbesparelsene 

som ligger i varetelling med 

RFID-teknologien. Ett av eksemplene som 

ble vist til i Dublin, gjaldt den amerikanske 

StabbUret 

Bruk lavpall 

– Hva er alternativet? 

– Lavpall. I den reviderte STAND005 er det 

tatt inn bruk av lavpall for lavfrekvente produkter 

eller produkter med kort holdbarhet. 

Lavpallene har en høyde på 60 cm, og 

blir behandlet som standardpaller. Dette 

vil således redusere bruken av blandingspaller, 

og bidra til økt effektivisering av 

vareflyt fra leverandør gjennom grossist til 

butikk. Det innebærer klare besparelser, 

sier Menkerud. 

sportskjeden C & A, som gjennomfører 

to varetellinger i året – manuelt. Det koster 

selskapet 10 millioner dollar årlig! 

– Med RFID-basert varetelling reduseres 

tidsforbruket med opp mot 90 %. 

Dette gjør at telling kan gjennomføres 

oftere, samtidig som man kan spare 

enorme summer, sier Askevold. Z 

7 

Z

logistic hub 

mer effektiv sporing Norsk av 

offshore-utstyr i containere Synergi 

olje- og gassbransjen er enige 

om en felles standard for å opp- 

nå bedre oversikt, kontroll og 

sporing av containere basert 

på rFid/ePC. Første fase er å 

implementere en løsning for 

selve containeren. i annen 

fase inkluderes også innholdet 

i containerne. logistichub er 

basert på åpne standarder. GS1 

identifikasjonssystemer er valgt 

både for identifisering av selve 

containerne, og for identifisering 

av de landbaserte aktørene. 

– I olje- og gassbransjen handler det om 

betydelige beløp, og selv promiller gjør store 

utslag på bunnlinjen. LogisticHub vil kunne 

innebære besparelser for hele bransjen 

på opp mot 70 millioner kroner i året, sier 

Magnar Gregersen. Han er logistikkrådgiver 

i Statoil, og leder styringsgruppen for LogisticHub-prosjektet. 

Andre selskaper i gruppen 

er BP, Conoco, Philips og Talisman. GS1 

Norway har også deltatt som faglig rådgiver. 

40 offshore-operatører på den norske sokkelen 

har et budsjett på 200 milliarder kroner 

pr. år. 80 prosent av budsjettet dreier seg 

om leveranser og servicetjenester fra anlegg 

på land. 

Måtte ha én standard 

For ca. ett år siden var man i den situasjon 

at flere operatører var i gang med egne 

systemer for sporing av containerinnhold. 

Da ble det gjennom daværende oljeindustriens 

Landsforbund tatt initiativ til at man 

heller satte seg sammen – og utviklet en 

felles standard. Samme signaler kom fra 

SINTEF og Det Norske Veritas. 

– Partene innså etter hvert at den beste 

løsningen var én ISo-basert standard, som 

inkluderte hele verdikjeden fra leverandør 

til operatør – og som sikret automatisk datafangst, 

lagring og utveksling av informasjon 

i sanntid for alle aktørene. Dermed får 

aktørene optimal oversikt, kontroll og sporing 

gjennom bruk av RFID/EPC. 

I tillegg muliggjør den nye standarden en 

aktiv samhandling med mer effektive og 

8 

Microsoft Dynamics Ax Ax er et er internasjonalt et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert og levert av av 

Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av 

Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet partnere. av partnere. 

partnere. 

forutsigbare leveranser, sier Gregersen. 

Standardiseringsarbeidet startet på begynnelsen 

av dette året. I mellomtiden har 

bransjeforbundet endret navn til Norsk olje 

og gass. 

– Det ble etablert et unikt samarbeid, som 

nok neppe hadde latt seg gjøre for eksempel 

i USA, legger Gregersen til. 

Basisfunksjoner for bl.a. 

hold – dreier det seg om 20–30 millioner 

kroner. Tallene gjelder hele bransjen, sier 

Gregersen. 

Skal redusere kostnader 

Åpen standard 

– LogisticHub er basert på en fri og åpen 

 

software, ISo-standarder, anbefalinger fra 

Guideline 112 fra Norsk 

olje og gass for bruk 

av RFID i olje- og gassbransjen. Vi har valgt 

å benytte GS1 Global Individual Asset Iden- 

Det mest vanlige utstyret som transporteres tidfier (GIAI) for identifisering 

av containere, 

med containere til olje- og gassinstallasjonene 

offshore er ventiler, rør, elektromotorer 

og GLN for å identifisere leverandørene på 

land. 

og pumper. Det er også containere med 

innhold som trenger kjøl og frys, og som har 

– GS1 Norway har 

et høyt faglig nivå, og 

har vært en svært nyttig bidragsyter for 

temperaturmålere med RFID. 

– En stor del av utstyret er kostbart. Leie- 

utviklingen av standarden, sier han. 

utstyr til for eksempel boring og brønn kan 

koste ca. 100 000 kroner døgnet. En mer ef- Omfattende tester 

fektiv identifisering og styring vil kunne Brukere av den nye standarden er offshore- 

bidra til at leieperioden kan reduseres. Det operatører, transportører, containerselska- 

samme er tilfellet med omløpshastigheten per, utstyrsleverandører og supply-anlegg 

på containerne, som i dag har en leietid på på land. 

i gjennomsnitt 90 dager, sier han videre. – Vi skal teste ut standarden på to con- 

Norsk I forbedring Synergi av omløpshastigheten AS, Postboks på 95 tainerleverandører Vinderen, 0319 neste Oslo år. I 2014 - skal Tlf: tes22 

13 67 00 

containere anslår vi et gevinstpotensial på tene utvides til 10–20 utstyrsleverandører 

30–40 millioner, og for den nye standarden – og deretter følger full implementering, sier 

som gjelder identifisering av containerinn- Magnar Gregersen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Standarden er etablert gjennom et unikt samarbeid, 

sier leder for styringsgruppen i logisticHub – Magnar Gregersen. 

Tilleggsfunksjonalitet som: 

 

 

Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no 

Z 


Basisfunksjoner for for bl.a. bl.a. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk 

Synergi 

Tilleggsfunksjonalitet som: som: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Norsk Synergi AS, AS, Postboks 95 Vinderen, 95 Vinderen, 0319 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: 22 22 13 67 13 67 00 00 

Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no 

- www.norsksynergi.no 

9

fiD journal livE! 

– Nå må 

– interessen for rFid er stor, men ikke stor nok. det er frustrerende 

at så mange står på kanten av juvet og nøler med å hoppe over. 

For det kommer en kraftig og akselererende tornado. det er riktig 

nok en risiko knyttet til et hvert teknologiprosjekt, men når det 

gjelder rFid – må gorillaene slippes løs. 

Det sa Mark Roberti, redaktør og eier av RFID 

Journal på RFID Journal Live! Europe!/Scandinavia, 

som ble arrangert i samarbeid med 

GS1 Norway. Konferansen strakk seg over to 

dager i slutten av oktober, og samlet over 

hundre deltagere. 

Konferansen dekket RFID-utviklingen i en 

rekke bransjer globalt, med særlig fokus på 

verdikjeden innen handel, transport og logistikk 

med hovedvekt på jernbanetransport 

og sporbarhet, ulike typer industriproduksjon, 

romfart m.m. 

Spennende og lønnsomt 

– RFID er en global og unik teknologi 

med svært spennende og lønnsomme 

løsninger, fortsatte 

Roberti. Han tok for seg 

utviklingen fra Auto-ID 

ble skapt i 1999. Walmart 

startet RFID-merking i 

januar 2005. Like etter 

fulgte Tesco og andre. 

Mange aktører kastet 

så sine øyne på mulighetene 

som bød seg 

innen passiv UHF og HF, 

aktiv RFID, systemer med 

lokasjoner i sanntid. I dag 

er RFID tatt i bruk i en 

lang rekke sektorer med 

oppsiktsvekkende resultater. 

– I handelen brukes RFID 

til økt synlighet og 

oversikt. 

10 

«gorillaene» 

slippes løs! 

Det betyr færre situasjoner med tomme 

hyller, reduksjon i svinn, bedre tid til kundeservice 

m.m. I sum økt fortjeneste og mer 

fornøyde kunder, sa Roberti og pekte på at 

da Walmart i 2010 startet et prosjekt med 

RFID-merking av alle jeans – økte nøyaktigheten 

på oversikten av varebeholdningen 

fra 65 til 98 prosent, og RFID vist seg å være 

ideell for oversikt over farger og størrelser 

på plaggene. 

Sprer seg 

– RFID sprer seg over hele verden. I Europa 

legger vi bl.a. merke til konfeksjonsprodusent 

Gerry Weber 

som særlig legger vekt 

på å redusere tyverier, 

samt å økesynligheten 

i verdikjeden. 

Den finske 

butikkjeden innen 

damekonfeksjon 

Naisten Pukutehdas 

(NP) har 

redusert tomti-hyllen 

med 30 

prosent, og kuttet 

leveringstider 

med 70 prosent. 

RFID er raskere 

enn strekkoder, mer 

anvendelige og mer 

automatiske i visse 

sammenhenger, 

sa han. 

Sterk utvikling 

50 000 elektrobutikker, 150 000 dagligvarebutikker, 

82 000 apoteker, 50 000 bilforretninger 

vil ifølge Roberti ta i bruk RFID de 

nærmeste årene. 

– Dette vil resultere i at prisene på hardware 

vil falle, ytelsene vil øke, softwareløsninger 

vil spre seg – og RFID vil bli enklere 

å distribuere. 

Når prisene reduseres og teknologien blir 

enklere å bruke, vil flere applikasjoner bli 

levedyktige. RFID vil bli skjøvet bakover i 

verdikjeden, logistikkaktører vil dele løsninger 

og RFID vil til slutt inngå som en 

ordinær installasjon i 

enhver virksomhet, 

avsluttet Mark 

Roberti. > 

Verktøy 

for store 

gevinster 

– rFid er et viktig verktøy 

for økt effektivitet og store 

gevinster i verdikjeden. 

Men det er først i kombinasjon 

med andre teknologier, 

for eksempel datafangst og 

ved deling av datainformasjon 

at de virkelig store 

gevinstene kommer. 

Det sa Sigmund Berle Jensen, adm. dir. 

i GS1 Norway ved åpningen av RFID 

Journal Live Europe!/Scandinavia. 

– Dette er en enestående arena for 

spennende business-cases og eksempler 

på best practice fra Norge, Skandinavia 

og verden for øvrig. Mange 

selskaper har gjort oppsiktsvekkende 

forbedringer med teknologien, og deler 

lærdom og erfaringer med oss. Enkelte 

skaper også verdier for andre, 

blant annet Norsk Lastbærerpool (NLP) 

– som skal ha honnør for sitt arbeid. 

Jeg takker RFID Journal for samarbeidet 

om denne konferansen, samt 

sponsorene som har bidratt til å muliggjøre 

et så imponerende arrangement, 

avsluttet han. 

Redaktør og eier av RFID Journal, 

Mark Roberti og adm. dir. Sigmund 

Berle Jensen i GS1 Norway på 

RFID Journal live! Europe, som 

for første gang ble arrangert 

i oslo og Skandinavia. 

rfiD journal livE! 

ePCis til online 

temperaturlogging 

– ePCiS (electronic Product Code information Services) 

kan benyttes til å motta informasjon fra registrering av tempe- 

ratur på objekter hvor dette er viktig. dette gjør at man kan 

benytte ePCiS til online temperaturlogging, sa forsknings- 

leder eskil Forås ved SinteF. han presenterte et prosjekt 

som gikk ut på å sikre riktig temperatur på avkjølt kjøtt under 

transport ved bruk av rFid brikker med sensorer og ePCiS. 

– EPCIS er en hendelsesorientert tilnærming 

– og gir svar på fire viktige spørsmål gjennom 

verdikjeden: Hva, hvor, når og hvorfor? 

Dette er også sentrale spørsmål når det gjelder 

sporing av mat, sa Forås. 

Overvåking av fersk mat 

Prosjektet fokuserte på om det var mulig å 

knytte overvåkning og sporing av fersk mat 

til EPCIS-standarden. Målet var å teste et 

onlinesystem for temperaturlogging og 

sporing i en verdikjede med avkjølt kjøtt. 

Bruk av RFID og EPCIS for online temperaturlogging 

og sporing ble testet under 

transport av lammekjøtt over en distanse 

på 800 kilometer. 

RFID og GPS 

Det ble brukt RFID-brikker med EPCglobal 

UHF Class 1 Gen 2 integrert med tempera- 

– For hver enkelt RFID- 

brikke ble det skapt en EPCIS- 

hendelse hvert tiende minutt, 

sa Eskil Forås, SINTEF. 

tursensorer. Kommunikasjonssystemet besto 

av RFID lesere med lesersone på 6 x 1,5 

meter og GPS-antenner. GSM/GPRS-basert 

kommunikasjon ble benyttet for overføring 

av temperaturdataene. Temperaturen skulle 

ikke være over 0 grader, og ikke falle til mer 

enn 1,7 minusgrader underveis. Dataene ble 

overført til EPCIS for temperaturlogging. 

Vellykket prosjekt 

– Under transporten hadde vi oversikt over 

geografisk lokasjon og temperatur i sanntid 

fra avlesningen av RFID-brikkene, sa 

Forås. 

For hver enkelt RFID-brikke, ble det skapt 

en EPCIS-hendelse hvert tiende minutt når 

temperaturdataene ble lest. 

– Prosjektet var vellykket, og viser at man 

kan benytte EPCIS for å samle hendelsesinformasjon 

om temperatur for overvåkning 

og kontroll, sa Forås. 

> > 

11 

E


– Her blir det store gevinster! 

trafikverket i Sverige satser for 

fullt på rFid og informasjons- 

utveksling gjennom electronic 

Produkt information Services 

(ePCiS). det skal gi godstransport 

med tog over hele landet økt 

sikkerhet, kvalitet og effektivitet. 

nå arbeider man for en europeisk 

løsning. nøkkelen til suksess er 

bruk av åpne standarder. 

I Sverige er det omkring 14 500 kilometer 

med jernbane hvorav Trafikverket eier 

11 900 kilometer. Det er registrert omkring 

30 000 togvogner fordelt på ulike operatører 

med Sveriges Järnvägar (SJ) som den største. 

omkring 35 tog opereres både nasjonalt og 

internasjonalt, og det er også internasjonale 

aktører som benytter det svenske jernbanenettet. 

I dag er det installert omkring 150 registrerings- 

og avlesningspunkter for RFID, som 

skal økes til 600 i løpet av de neste to årene. 

Da skal også viktige havne- og landterminaler 

være inkludert i satsingen. 

– Her blir det store gevinster, sa han. 

Gir økt effektivitet 

– Vi satser på RFID fordi teknologien gjør det 

mulig for eieren av infrastruktur å gjøre vedlikeholdet 

mer effektivt, togoperatørene har 

til enhver tid full oversikt og kan bedre administrere 

flåten av vognmateriell. Logistikkaktørene 

kan dessuten hele tiden følge med 

hvor vogner befinner seg, samt spore vogner 

og gods. Mottakerne kan dessuten få 

estimert ankomsttid, sa Gunnar Ivansson. 

Han har vært strategisk rådgiver i Trafikverket, 

og driver eget konsulentselskap. 

Ivansson hadde travle dager i oslo – først 

holdt han foredrag på Transport & Logistikk- 

– GS1 skal ha takk for god støtte og bidrag på standardiseringssiden, sa Gunnar Ivansson. 

konferansen, dagen etter gikk turen til den 

skandinaviske RFID-konferansen. 

100 prosents avlesning 

– RFID-avlesning gjør det for eksempel 

mulig å avdekke varmgang, vibrasjoner og 

andre gryende vognskader, og man kan 

iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Dermed 

bidrar RFID til å forhindre ulykker, 

sa Ivansson og viste til at RFID-detektorene 

var plassert tre meter fra skinnegangen. 

Det er foretatt målinger på tog med en 

fart på 170–200 kilometer, og resultatet var 

100 prosent avlesning. 

Systemet baserer seg på passiv UHF-teknologi 

(ISo 18000-gC). Lokomotivene har i 

tillegg GPS. 

Europeisk behov 

– Men vi opplever at 60–70 prosent av jernbanevognene 

i Sverige kommer fra andre 

europeiske land. Derfor er det et sterkt behov 

for en europeiske RFID-standard – og 

en standard for utveksling av informasjon. 

Det er avgjørende å bruke åpne standarder 

for å lykkes med etableringen av et effektivt 

felles system. Derfor henvendte vi oss til GS1. 

EPC-koden GIAI, og EPCIS gir oss svar på 

hva, når, hvor og hvorfor, fortsatte Ivansson. 

– Automatisk datafangst i intermodal 

transport på jernbane, i havner og på vei 

gir således spennende muligheter med 

sikte på bedre sporing, styring, regularitet 

og effektivitet, samt reduserte miljø- og 

klimabelastninger, sa han. 

Havner og innlandsterminaler 

Systemet gir betydelige gevinster for havner 

og innlandsterminaler. Togsettene er 

mer riktig sammensatt enn tidligere, informasjonen 

om togsettet og de enkelte vogner 

er bedre, man sparer mellom 30 og 60 

minutter pr. togsett i havnen og man har 

effektiv administrasjon og sporing av containere 

og vogner. To pilotprosjekter for 

Volvo viser betydelige gevinster for alle 

parter. 

Trafikverkets gevinster ligger i tidlig sporing 

av skader på vognmateriell, lavere vedlikeholdskostnader, 

riktig sammensetning 

av togsett og korrekt avregning av kostnader. 

For godskunder er det viktig at det er etablert 

et system som kan anvendes i en integrert 

intermodal transportkjede. Videre at 

man kan administrere og spore vogner og 

frakter på tvers av Europa. Dette gir lavere 

fraktkostnader, redusert miljøutslipp og korrekte 

avregninger. 

Suksessfaktor er åpne standarder 

– Nå er det opp til markedet å benytte seg 

av de mulighetene som tilbys, og samtidig 

utvikle nye service- og forretningsmodeller. 

Suksessfaktorer er åpne standarder og samarbeidet 

med GS1, samt at det er etablert et 

europeisk nettverk. På siste møte i London 

var det representasjon fra hele 20 land, så 

interessen er stor og voksende. GS1 skal ha 

takk for god støtte og bidrag på standardiseringssiden, 

sa Ivansson. 

Z 


rfiD 

journal 

livE! 

Finsk sisu i jernbaneterminaler 

Mens det svenske trafikverket 

satser på faste rFid-avlesningspunkter, 

har finske Vr transport 

valgt en løsning basert på avlesning 

med håndholdt Pda på 

jernbaneterminalene. Felles for 

begge er bruken av electronic 

Product Code for datafangst. 

– Jeg er stolt av det vi har fått til. Nå skal vi 

begynne å tjene penger på systemet, sa 

Mikko Särkkä –logistikkdirektør i VR Group, 

den finske statens jernbaneselskap med 

2500 ansatte og en omsetning i fjor på ca. 

600 millioner euro. Jernbanevirksomheten 

er underlagt VR Transpoint med 11 400 ansatte 

og en omsetning i fjor på 1,4 milliarder 

euro. Hver dag er 450 godstog, 310 passasjertog, 

og 890 lokaltog på skinnene, i tillegg 

til ti passasjertog til Russland. 

Akselererende utfordringer 

– Vi hadde akselererende utfordringer med 

rangeringer på stasjons- og terminalområder 

og sammensetning av togsett. Skifting 

og flytting av jernbanevogner ble i hovedsak 

gjort manuelt, og en stor del av de ansatte 

brukte tiden på å administrere rangeringen. 

Det manuelle arbeidet tok lang tid, 

og muligheten for menneskelige feil var 

hele tiden til stede. 

Vi ønsket å rasjonalisere manuelle prosesser, 

og målet var å øke automatiseringsnivået 

og effektiviteten i hele rangeringsprosessen, 

sa Särkkä. 

10 000 godsvogner 

Løsningen ble valg av RFID for administrasjon 

av 10 000 godsvogner, og gjennom 

teknologien å kunne etablere mer effektive 

operasjonelle prosesser i terminalområdene. 

Det skulle legge grunnlaget for bedre styring 

av sammensetning av tog, videre bedre 

administrasjon av lokasjoner, lastestatus, 

skader på materiell og vedlikeholdsbestillinger. 

Videre ønsket man å kunne øke kundeservicen 

gjennom å tilby detaljert informasjon 

til kundene om ankomst for godset 

– og når. 

– Under planleggingen besluttet vi at alt 

rangeringsarbeid skulle sentraliseres til et 

fåtall steder. Penn og blokk ble erstattet med 

PDA som blir brukt til å registrere sanntidsinformasjon 

til bruk internt og for eksterne 

aktører i transportkjeden. Kvaliteten vi opp- 


nådde på informasjonen viste på kort tid at 

risikoen for menneskelige feil forsvant helt, 

sa han. 

Samspill med kundene 

– Nye kundeapplikasjoner er blitt aktivert, 

basert enten på RFID-brikker eller som internettinformasjon. 

Vi kan gi kundene informasjon 

ved ankomst på endestasjon og 

leveringsinformasjon i sanntid. Kunder kan 

i samarbeid med VR Transpoint utarbeide 

rangeringsordre. 

Valgte EPC og GIAI 

– I begynnelsen var utfordringen å finne en 

korrekt global standard for RFID-systemet. 

Guidelines på europeisk nivå var gått ut på 

dato. Etter en dialog med andre nasjonale 

jernbaneselskaper, bestemte vi oss or å implementere 

GS1s EPC-standard. Vi valgte 

EPC Gen2/ISo 18000 6-C, som er en passiv 

RFID med GS1 Global Individual Asset Identifier 

Number (GIAI), fortsatte Särkkä. 

I dag er hundre prosent av godsvognene 

Rangeringen på 

terminalene fore- 

går nå med RFID 

og håndholdte PDA-er. 

– Målet er å øke automatiseringsnivået 

og effektivisere 

hele rangeringsprosessen, 

sa Mikko Särkkä fra VR Group. 

samt lokomotiver utstyrt med RFID-brikker. 

Håndholdte RFID-lesere blir brukt på alle 

terminalområder, og det er utarbeidet applikasjoner 

for aktører som kan være med å 

styre rangeringen, samt for registrering og 

vedlikehold av hjulskader og vognvask. 

– Ved bruk av RFID-brikker og RFID-håndterminaler 

ute på terminalområdet knyttet 

til vårt eksisterende administrasjons- og 

ledelsessystem, oppnår vi høyere effektivitet. 

Det er blitt mindre manuelt arbeid, og 

vi har sanntids informasjon for alle involverte 

aktører. 

Forbedrer sanntidsinformasjonen 

Håndterminalene med RFID har en rekke 

funksjoner – de leser og rapporterer rangeringsordre, 

leser og oppdaterer sammensetning 

av tog og skader på vognene, rapporterer 

restriksjoner til systemet, rapporterer 

alle vognbevegelser og lokasjoner – og 

sjekker om togsett er klare for avgang. 

– Fremover skal vi installere flere RFID-lesere 

langs skinnegangen for å forbedre sanntidsinformasjonen, 

avsluttet Mikko Särkkä. 

12 13 

Z 

E


The American Dream – med RFID! 

Situasjoner med tomt-i-hyllen er 

redusert til i gjennomsnitt under 

én prosent. Varepåfylling skjer i 

gjennomsnitt innen det er gått 

ti minutter! Varetellinger skjer 

på minutter. lønnsomheten er 

økt og det er betydelig redusert 

turn-over i arbeidsstokken. 

Det er ingen tvil om at konfeksjonsselskapet 

American Apparel i Los Angeles har lykkes 

fullt ut med sitt RFID-prosjekt. Konsernet ble 

etablert i 1998, og produserer ca. en million 

plagg i uken. I 2003 åpnet man sine egne 

butikker. I dag er det 254 butikker i 20 land, 

og det planlegges rask ekspansjon de neste 

tre årene. 

– Vi eksporterer til og med til Kina, sa Kris 

Duane. Han har vært sentral i konsernets 

RFID-satsing, og driver nå egen konsulentvirksomhet 

med fortsatt tilknytning til American 

Apparel. 

Pilotprosjekt 

Selskapet startet opp med et pilotprosjekt 

innen RFID for bare tre år siden. Bakgrunnen 

var ønsket om bedre oversikt, kontroll og 

14 

administrasjon av varebeholdningen i butikkene. 

Det startet med en håndfull butikker, 

og prosjektet viste raskt så positive effekter 

at antall involverte butikker ble økt til 50 i 

2010. Nå bruker 150 butikker RFID-teknologien, 

og flere skal det bli. 

American Apparel 

benytter GS1 Standarder 

– Vi hadde mange utfordringer – oversikten 

over varebeholdningen var ikke nøyaktig 

nok, vi slet med tomt-i-hyllen-situasjoner, 

tyverikontrollen burde vært bedre og internt 

svinn var for høyt. Kort sagt – vi ønsket 

totalt å få til en bedre oversikt og kontroll, 

sa Duane. 

RFID en effektiv problemløser 

Man oppdaget at ting som syntes tungvint 

og ressurskrevende, og dermed ble satt på 

en kostbar venteliste – kunne løses effektivt 

med RFID. Systemet er implementert fra 

mottak fra fabrikk, og følger verdikjeden 

frem til salgspunktet i butikk. Informasjonen 

fra ulike deler av RFID-systemet er knyttet 

til et ledelses-dashboard som hele tiden har 

aktuell informasjon. 

– Ikke heng deg opp i kost- 

nadene pr. RFID-brikke. Tenk heller 

på hva tapt salg, svinn og tyverier 

egentlig koster, sa Kris Duane. 

– Når ordre kommer fra våre butikker, vet 

distribusjonssenteret om det er fra en «RFIDbutikk» 

eller ikke. Hvis ja, blir ordren sendt 

til en RFID merkestasjon. Her har man spesielle 

RFID merkeprintere, som i tillegg til å 

printe informasjon, også foretar koding av 

brikken, som så blir plassert på plaggene. 

Informasjonen blir avlest ved ankomst til 

butikk, og kontrollert opp mot bestilling. 

Er det varer som haster med å komme på 

plass i hyllene, er disse flagget spesielt. 

Hvitt, oransje og rødt 

– På skjermen følges hvert enkelt salg i butikken 

nøye for å påse at det etterfylles raskt. 

oversikten er delt inn i fargeområder – hvitt 

felt for tomt-i-hyllen fra ett til seks minutter 

uten etterfylling, oransje felt fra seks til 20 

minutter og rødt fra 20 minutter og oppover. 

Rødt felt – som ikke er akseptabelt, får alarmen 

til å gå, fortsatte Duane. 

Systemet gir hele tiden god oversikt over 

varebeholdning i butikk. Dette skjer ved 

skanning av varer i butikk og lager hver uke, 

og informasjonen her sammenholdes daglig 

med salgsinformasjonen fra kassene. 

– Engasjementet blant ansatte er stort og 


FLAGG: CoLoURBox 

positivt. Er det aktuelt med overflytting til 

andre butikker, forsikrer mange seg om at 

det også er en RFID-butikk. Hvis ikke, truer 

de med å si opp – og det har faktisk også 

skjedd! 

Svinnet sank drastisk 

– Vi anslår at ca. 60 prosent av svinnet skyldes 

interne tyverier, skader som oppstår i verdikjeden, 

feil i prosesser og lignende. Å kombinere 

EAS (Electronic Article Surveillance) 

og RFID resulterte i at våre mest belastede 

butikker opplevde at internt svinn sank med 

mer enn 50 prosent – og noen steder dreide 


det seg om hele 75 prosent. Ved bruk av 

begge teknologier samtidig var reduksjonen 

over 25 prosent mer effektiv enn EAS alene. 

Den kraftige nedgangen i svinn var en uventet 

gevinst for oss, sa Duane. 

Nyttig lærdom 

RFID-prosjektet har gitt mye lærdom, som 

Duane gjerne lærer bort til andre. 

> Man skal vite hva man vil oppnå av et 

RFID-prosjekt, og det viktig å starte i det 

små. 

> Ikke undervurder verdien av datainformasjon. 

rFid 

> Ikke heng deg opp i kostnadene pr. brikke 

og annet utstyr. Tenk heller på hva tapt 

salg, svinn og tyverier egentlig koster. 

Inspirerer til å gå videre 

– Det dreier seg ikke om direkte tiltak for å 

løfte salget, men snarere om å ta ut gevinster 

fra en mer effektiv og sikrere verdikjede 

– som legger til rette for økt omsetning og 

økt fortjeneste. Vi har gjort mye spennende 

og oppnådd raske resultater. Det inspirerer 

til å gå videre, og først i køen står utvidelse 

av RFID til også å omfatte produksjonskjeden, 

sa Kris Duane til slutt. 

Z 

15 

E


rfid som forretningsradar 

airbus-konsernet er pionér på bruken av rFid, 

og bruker teknologien som en forretningsradar i en 

rekke sammenhenger: Verdikjede, lagerhold, transport, 

flyproduksjon og vedlikeholdsarbeid. aktiv og passiv 

rFid sørger for at sanntidsinformasjon styres 

gjennom en felles softwareplattform, og gir 

grunnlag for effektiv logistikk og ledelse. 

– RFID-prosjektet som er fordelt på 15 underprosjekter, 

startet opp for fem år siden. 

Dere skulle bare ha visst hva vi har funnet 

av forbedringspotensialer i denne perioden. 

I flyindustrien handler det om store penger, 

og selv én prosents resultatforbedring 

handler om milliarder, sa Carlo K. Nizam. Han 

leder prosjektet som har fokus på synlighet 

i verdikjeden og bruk av RFID i Airbus. 

En viktig nøkkel 

– RFID merking av komponenter er nøkkelen 

til resultatforbedringer. Vi er i en bransje 

hvor det er et konstant press på kontinuer- 

lig forbedring og innovasjon. Det er bakgrunnen 

for de prosjektene som er i gangsatt 

med vekt på synlighet i verdikjeden, 

målbarhet, forretningsprosesser og kostnadsbesparelser, 

fortsatte Nizam. 

Airbus benytter GS1s standarer for identifikasjon 

av de ulike objekter. 

Han peker på at økt synlighet i verdikjeden 

handler om raske seire gjennom dataautomatisering, 

og på lengre sikt å vinne 

gjennom kontinuerlig forbedringer. 

– Økt synlighet i verdikjeden er en forutsetning 

for å kunne forbedre måter man 

jobber på, og kan bidra til kostnadsreduksjoner. 

Nivået av synlighet og målbarhet avgjør 

størrelsen på mulige kostnadsreduksjoner, 

og vi konstaterer at RFID-merking er et lovende 

verktøy i denne sammenheng, sa han. 

Synlighet gjennom RFID 

Nizam viste til følgende gevinster gjennom 

økt synlighet i verdikjeden med bruk av 

RFID: 

stratEgiskE gEvinstEr 

> Sanntids synlighet og automatisk oppdatering 

av alle hendelser gjennom hele 

verdikjeden. 

> Enestående høyt nivå for informasjonsnøyaktighet. 

> Flyttet til en digital «fly by wire» verdikjede. 

ProsEssgEvinstEr 

> Mer effektive automatiserte prosesser – 

kortere sykliske tider, mindre inventar. 

> Økt effektivitet og kontroll på forretningsprosesser 

– mindre avvik. 

FoTo: AIRBUS S.A.S.2012 / E x M CoMPANy / H. GoUSSE 

> Økt synlighet i delkjeder – mindre papirarbeid, 

lavere kostnader. 

> Mer automatisering – behov for mindre 

manuelle intervensjoner, økt produktivitet. 

forrEtningsgEvinstEr 

> Reduksjoner i inventar og eiendeler. 

> Økt arbeidsproduktivitet og enklere å 

unngå kostnader. 

Gevinster på mange områder 

Nazim pekte på at RFID-satsingen gir gevinster 

på mange områder: 

> I verdikjeden dreier det seg om sanntids 

leveringsbekreftelser. Videre global automatisert 

transportsporing, økt etterspørselsstabilitet 

og økt synlighet av inventar. 

> Innen logistikk og distribusjon er det automatisk 

datainngang og sporing, raskere 

prosesser, mer effektivtet og økt styring 

av inventar. 

> området montering har nå automatisk 

datainngang, mer nøyaktig og effektiv 

konfigurasjon og attestasjon, og raskere 

gjennomløp. 

– Resultatet er slankere og mer konkurransedyktige 

forretningsprosesser. Både våre 

produksjonskostnader og flyselskapenes 

operasjonskostnader går ned, sa han. 

«Business radar» 

– Airbus ser på RFID som et nøkkelverktøy 

for å oppnå kontinuerlige forbedringer. Vi 

har en integrert og total verdikjedetilnærming 

i bruken av RFID gjennom alle forretningsprosesser 

gjennom ett prosjekt. Airbus 

arbeider aktivt med flyselskaper, verdikjeder 

og industrielle partnere for å utvikle tilnærminger 

som maksimerer gevinster til alle 

parter. Vi samarbeider med store industrielle 

partnere, standardiseringsorganisasjoner og 

myndigheter for å sikre interoperasjonelle 

RFID-løsninger. Airbus bruker RFID som en 

«business-radar» for å hjelpe til å bygge en 

digital og et «fly by wire»-overblikk over 

verdikjeden og tilhørende forretningsprosesser, 

sa Carlo K. Nizam. 

– Resultatet ved bruk av RFID og 

Nytt-GS1-04-2011-Bladet:Layout 1 05-12-11 18:34 GS1s Side standarder, 19 er slankere og mer 

konkurransedyktige forretningsprosesser, 

sa Carlo K. Nizam i Airbus. 

rfiD journal livE! 

gs1fokus 4 

16 • 17 


Z

hanDElskonfEransEn 

suksessnøkkelen er økt 

effektivitet i verdikjeden 

– norske forbrukere har spart 10–15 milliarder kroner på at 

partene i dagligvarebransjen i fellesskap satset på GS1 standarder 

og systemer for effektiv vareflyt gjennom verdikjeden. nå er det 

byggevarebransjens tur. her er potensialet minst én milliard 

kroner. og andre bransjer kommer etter. 

Det sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen fra 

GS1 Norway på Handelskonferansen 2012 

da fokus ble satt på effektiv forretningsdrift 

og effektiv verdikjede. 

Vinn eller forsvinn 

– Dette viser hva som kan oppnås gjennom 

et aktivt samarbeid og bruk av åpne, globale 

standarder fortsatt Jensen. Han pekte på at 

Norge sitter i det europeiske førersetet når 

det gjelder å ta ut gevinster på datafangst 

og datautveksling av standardisert datainformasjon 

i hele verdikjeden. 

– Vi må ha effektive verdikjeder. Vi må ha 

lønnsomhet i bunnen. Det handler om vinn 

eller forsvinn, fortsatte han. 

Må utfordre potensialene 

– Du må ha hundre prosent fokus på logistikken 

og utfordre potensialene. Nøkkelen 

Rema 1000 vant handelsprisen 

rema 1000 er kåret til årets handelsbedrift. administrerende 

direktør ole robert reitan ble tildelt prisen under handelskonferansen 

2012 i oslo. 

– Rema 1000 er en verdig vinner av 

Handelsprisen 2012. De har over tid vist 

at de er best i bransjen når det kommer 

til inntjening, noe som også kommer 

deres svært fornøyde franchisetakere til 

gode. I tillegg er ole Robert Reitan en 

svært god ambassadør for bransjen, sier 

viseadministrerende direktør Anders 

Askevold i GS1 Norway, på vegne av 

juryen. 

Juryen skriver videre i sin begrunnelse 

at REMA 1000 er et forbilde og stjerne i 

dagligvare-Norge, at de har fornøyde 

kjøpmenn som tjener godt, at de har 

vunnet priser for både markedsføringen 

og arbeidsmiljøet, i tillegg til at kjeden 

tar skikkelig samfunnsansvar. Samtidig 

fyller kjeden alle de økonomiske kriteriene 

som legges til grunn i kåringen. 

– Denne prisen henger selvsagt høyt 

for oss og betyr mye for alle i REMA 1000. 

Det å kåres til den aller beste blant finalister 

som IKEA, Plantasjen og vår dyktige 

konkurrent KIWI, gjør oss stolte, motiverte 

og enda mer på hugget for fremtiden, 

sier administrerende direktør for 

REMA 1000, ole Robert Reitan. 

De andre nominerte til årets pris var: 

Kremmerhuset, xxL, IKEA, Jula, KIWI, 

Plantasjen, Vita, Krogh optikk, Carlings 

og Apotek 1. 

Z 

er hele tiden å være sulten på mer utvikling 

og effektivitet, sa Grete ovanger fra Asko 

Nord. 

– Vi har mye å lære av dagligvarebransjen. 

Nå skal vi i byggevarebransjen begynne 

å ta ut potensialene. Det blir spennende, 

sa Knut Strand Jacobsen fra Bygg- 

makker. 

Lav pris = god kvalitet 

– Mange tror at lave priser og god kvalitet 

ikke kan høre sammen. De tar feil. Ved å 

hente ut store gevinster fra stadig mer effektiv 

produksjon og logistikk, er det fullt ut 

mulig, sa ole Robert Reitan fra Reitangruppen 

da panelet diskutere fremtidens forbruker 

og butikk. 

Suksess for Handelskonferansen 

Ingen tvil om at Handelskonferansen er populær. 

Med et aktuelt, interessant og engasjerende 

program var de 400 deltagerne 

fornøyd. Man tok for seg norsk handel anno 

2012 med fokus på utvikling, hvordan vinne 

forbrukeren, videre hvor gullkundene befinner 

seg, lokale markeder, hvem som lykkes 

og hvorfor, mer effektiv verdikjede og 

merkevarebygging. 

Annen sesjon handlet om fremtidens handel 

– digital handel og markedsføring, digitalisering 

av bransjer, digitale kanaler og 

fremtidens butikk og fremtidens forbrukere. 

Arrangører av konferansen var Virke og 

GS1 Norway. 

348 milliarder i omsetning 

Butikkhandelen omsatte i fjor for 348 milliarder 

kroner, en økning på 2,9 prosent fra 

året før. Men ikke alle er like fornøyd. Mens 

dagligvarehandelen gjør det bra og øker 

omsetningen med ca. seks prosent, opplever 

faghandel og kioskmarkedet stillstand og 

nedgang gjennom flere år. 

Mye av årsaken ligger i bransjeglidning. 

Det er milliarder på vandring – ifølge Virke 

handelSkonFeranSen 

er det 30–40 milliarder som ligger i bransjeglidningspotten 

hvert år. Mange prøver å ta 

omsetning fra andre, og nettovinnere er 

dagligvare, supermarked, sport og elektronikk. 

Vi ser ellers at de store bransjene fortsetter 

å ta større andeler av detaljhandelens 

omsetning. 

Gullkundene finner vi i Rogaland, oslo og 

Akershus som er de mest kjøpesterke fylkene. 

Tøff konkurranse 

– Vi jager kunder hele tiden. Hver dag er en 

kamp. Kundens valg skjer i butikkene. Våre 

kjøpmenn må være sultne. Det gir oss en 

sterk kraft i markedet, sammen med en utrolig 

effektiv logistikk, sa Tommy Korneliussen 

i NorgesGruppen. 

– Vi har nok sovnet litt på post. Vi må være 

mer kreative og ha evne til å fornye oss raskere, 

sa ola Strand i Coop – og lovet spennende 

forbedringer i fremtiden. 

Sportsbransjen vokser seg stadig større. 

Men det er sko og klær som øker mest. 

– Folk liker å kle seg sporty, vi har moter 

og trender, og fire årstider, sa Espen Bråthen 

Her fra temaet effektiv forretningsdrift 

– effektiv verdikjede. Fra venstre Knut Strand 

Jacobsen fra Byggmakker, Sigmund Berle Jensen 

fra GS1 Norway, konferansier Yngvar Numme, 

Thorbjørn Theie fra ICA og Grete ovanger 

fra ASKo Nord. 

– Vi må ha lønnsomme verdikjeder. Det er 

snakk om vinn eller forsvinn, sa Sigmund 

Berle Jensen fra GS1, her sammen med Knut 

Strand Jacobsen fra Byggmakker (t.v.) og 

konferansier Yngvar Numme. 

i Gresvig og understreket betydningen 

av omdømme og kundetilfredshet. Her står 

service, kunnskap og kvalitet helt sen- 

tralt. 

Viktig kompetanse 

– Kompetanse ute i butikkene er helt avgjørende 

for Vinmonopolets fremtid. Satsingen 

på kompetanseoppbygging var nødvendig 

– og har gitt klart positive resultater, sa 

Elisabeth Hunter. 

– Mange bør gjøre som Vinmonopolet, 

sa Pål Rasmus Silseth fra Norsk Kundebaro- 

gs1fokus 4 

18 • 19 


E

hanDElskonfEransEn 

meter, og understreket betydningen av godt 

omdømme og høy kundetilfredshet. 

– Selger du kaffe, må du også tilby en 

stemning ved siden av, sa Sverre Flåkjær fra 

Herkules Capital som driver kaffekjeden Espressohouse. 

Selskapet med 140 kaffebarer 

i Sverige satser nå på Norge og mener potensialet 

i ett av verdens mest kaffedrikkende 

land er betydelig. 

Spennende fremtid 

Mulighetene innen digitale handelsløsninger 

er spennende. Noe overraskende er det 

at netthandelen i år forventes å gå ned med 

to prosent – og ligge på ca. 44 milliarder. Det 

er først gang man har målt en slik nedgang. 

Netthandelsaktiviteten er fortsatt stor, noe 

som indikerer at vi handler for mindre beløp 

pr. gang enn tidligere. 

– Digitale løsninger og netthandel er 

kommet for å bli – og vil øke. Vi blir mer og 

mer digitalisert. Vi får multikanalkunder og 

må legge multikanalstrategier. Vi må derfor 

tenke integrasjon med fysisk butikk – og på 

sømløse løsninger, sa Peder Inge Furuseth 

fra Handelshøyskolen BI. 

Sannhetens øyeblikk 

– Hvordan skape gode og lønnsomme kunder? 

Jo, kundeorientering, gode møteplasser, 

innfri forventninger… Men slaget om kundene 

står på butikkgulvet – og det er noen 

viktige sannhetens øyeblikk som gjerne 

avgjør om kunden kommer tilbake eller ikke. 

Ta for eksempel hun som leste om et billig 

produkt i en kundeavis, og dro 30 kilometer 

for å kjøpe – og så var det utsolgt! Hvilke 

tanker gjorde hun seg? Eller han som kjøpte 

hjemmeelektronikkanlegg – og en montør 

ble med hjem og sørger for riktig installasjon? 

Det er den emosjonelle opplevelsen 

som avgjør, sa Pål Ødegård i Accenture. 

Engasjement og dialog 

– Vi må være på de stedene kundene er, derfor 

må vi ha en miks av kanaler med styrker 

og egenskaper, la Furuseth til. 

– opplevelse skapes gjennom ansattes 

engasjement og dialog, sa Harald Nilsen fra 

– Skap en magisk møteplass 

Det sa hotelleier Petter Stordalen i 

Choice Scandinavia på Høstkonferansen. 

Stordalen har kjøpmannsblod i årene, 

og var allerede som 24-åring senterleder 

ved City Syd i Trondheim. 

Men det ble etter hvert hotellbransjen. 

Det har vært en suksess, men Stordalen 

legger ikke skjul på at det har gått litt 

opp og ned i takt med ulik kriser. 

– Men dårlige tider er gode tider til å 

tenke seg om, fortsatte han – og pekte 

på betydningen av å samle de rette 

menneskene rundt seg – også de som 

kan mer enn han selv. 

– Det er viktig å ha troen – og bygge 

en kultur. Da kan man trekke sammen i 

riktig retning – og vise at det er mulig å 

være annerledes og skape noe nytt og 

spennende. Så må det være en real porsjon 

mot og begeistring – ellers blir det 

magre saker, sa Stordalen. 

Hans råd til dagligvarebransjen er: Skap 

en magisk møteplass, få tak i de rette 

menneskene – og konsepttenkning. De 

som kan skape det magiske, vil alltid 

være i front. 

Norsk handel anno 2012 har mange 

utfordringer. Her innledningsdebatten 

– fra venstre Tommy Korneliussen fra 

NorgesGruppen, Elisabeth Hunter fra 

Vinmonopolet, konferansier Yngvar 

Numme, Margrethe Sunde fra Boots 

og ola Strand fra Coop. 

Steen & Strøm og så for seg at digitaliseringen 

også i økende grad vil finne veien inn i 

den fysiske butikken. 

Reitans tunnel 

– Jeg drømmer om en tunnel hvor kundene 

kan rulle gjennom sine handlevogner – og 

bli belastet sine konti, sa ole Robert Reitan 

humoristisk – og la til at digitalisering kommer 

for fullt idet fysisk handel av mange ikke 

lenger oppleves som spennende nok. 

– Teknologi er fantastisk – og virker. Da 

forventer kundene at også butikkene virker. 

Fysiske butikker og digitale butikker vil 

smelte sammen, men den tradisjonelle butikken 

vil nok kunne leve godt i lang tid – 

ennå, sa Reitan. 

– god kultur skaper resultater, ikke bare penger! Du må lære deg 

å takle tap – det gir god lærdom. Det går opp og ned her i verden – 

og går alle i samme retning, er det min erfaring at det ofte 

dukker opp spennende muligheter i andre veivalg. 

E 

– Får man til dette, er det masse muligheter 

både i dagligvare- og hotellbransjen 

fremover, sa han og avslørte at 

tross hotellsuksess har han aldri sluttet 

å drømme om et kjøpesenter… og den 

drømmen gikk i oppfyllelse noen dager 

etterpå da Stordalen sammen med andre 

investorer kjøpte Sektor-gruppen. 

Z 

– Skap noe magisk, var oppfordringen 

fra hotelleier Petter Stordalen. 

Z 

SMart StrøM 

digitale strømmålere med 

unik identifisering fra gs1 

kraftbransjen i norge skal gå 

over til nye digitale strømmålere, 

som gjør det mulig med automatisk 

avlesning og direkte informasjon 

om forbruk til kundene. 

det er derfor viktig at hver enkelt 

strømmåler har en unik identifisering, 

og at strømmålerne og 

tilhørende komponenter skal ha 

strekkode som forenkler automatisk 

datafangst ved installasjon 

og vedlikehold. 

Energi Norge, som er bransjeforeningen for 

landets energiselskaper – ga GS1 Consulting 

i oppdrag å vurdere hvilket nummersystem 

og hvilken type strekkode som egner seg 

best for å bidra til oversikt over målere og 

komponenter som er i bruk. 

Identifiseres med GS1-nummer 

– Kraftbransjen har god erfaring med bruk 

av GS1s nummerstandard for identifisering 

av målepunkter. Systemet ble innført for ti 

år siden, og har fungert svært bra. Når nettselskapene 

nå skal innføre avanserte måleog 

styringssystemer (AMS) frem mot 2017, 

ønsker vi at de enkelte strømmålerne og 

tilhørende komponenter skal identifiseres 

med GS1-nummer, sier Bernhard Haukland. 

Han er rådgiver i BKK Nett i Bergen, og sitter 

i arbeidsgruppen for AMS. Haukland har 

vært sentral i utarbeidelsen av kravspesifikasjonen 

for å skape et fremtidsrettet system 

basert på åpne, internasjonale standarder. 

Smart Strøm 

Innen utgangen av 2015 skal 80 prosent av 

landets strømkunder få nye, digitale strømmålere. 

Innen 1. januar 2017 skal alle strømkunder 

i Norge ha skiftet strømmåleren sin 

til avanserte måle og styringsystemer (AMS). 

Energi Norge har valgt å kalle det nye målesystemet 

for Smart Strøm. 

Smart Strøm gir kundene bedre styring 

med forbruket sitt, det gir samfunnet bedre 

forsyningssikkerhet og på sikt også klimagevinster 

fordi vi kommer til å bruke energi 

mer effektivt. 

Kunden slipper å lese av strømmåleren 

sin, informasjonen går automatisk til energiselskapet, 

og kan leses av kunden f.eks på 

internett eller i eget display. Økt automatisering 

reduserer mulighetene for menneskelige 

feil ved fakturering. Kunden kan kjøpe 

strøm basert på eksakte målinger time for 

time dersom man ønsker det. 

Smartere strømmålere vil bidra til å bedre 

forsyningssikkerheten, fordi kundene i større 

grad får mulighet til automatisk å reagere 

på prissvingningene i markedet. Smart 

Strøm vil dermed føre til et mer fleksibelt 

strømforbruk, som vil kunne gi bedre utnyttelse 

av kraftsystemet. 

– Det er klare fordeler både for kundene 

og energiselskapene, sier Haukland. 

Stor jobb 

Det er 2,2 millioner privathusholdninger i 

Norge. I tillegg kommer bedrifter, institusjoner 

og hytter. Kostnadene er på et par tusen 

kroner pr. kunde. Dette betales over nettleien, 

og fordeles over flere år. Det antydes 

en ekstra kostnad på ett øre pr. kilowatt- 

– Digitalisering av strømmålere gir klare fordeler både for 

kunder og energiselskaper, sier Bernhard Haukland i BKK Nett. 

time, eller mellom hundre og to hundre 

kroner pr. år. Totalt snakker vi om investeringer 

på fem–seks milliarder kroner for hele 

landet. 

– Det blir litt av en jobb, kommenterer 

Haukland og legger til at for hans selskap, 

som er landets nest største – skal ca. 210 000 

strømabonnenter over i det nye, digitale 

systemet. 

GIAI og Datamatrix 

– Det er viktig at hver enkelt strømmåler har 

en unik identifisering. Vi har valgt å gå for 

GS1 Global Individual Asset Identifier (GIAI), 

som har en struktur for serienummerering 

av objektene som skal identifiseres. 

– Hva med strekkode på strømmålere og 

tilhørende komponenter? 

– De skal ha en strekkode som forenkler 

datafangst ved installasjon og vedlikehold. 

Vi har valgt GS1 Datamatrix. Det er stilt 

strenge krav til lesbarhet av strekkodene 

siden utstyret har en levetid på 20 år, og 

kan være installert utendørs, sier Bernhard 

Haukland. 

gs1fokus 4 

20 • 21 


Z

øDrEnE Dahl 

automatiserer rør- og pallelager med gs1-systemet 

Brødrene Dahl 

FAKTA 

P Brødrene Dahl AS ble etablert i Danmark 

i 1866, og kom til Norge i 1917. I 2004 

ble selskapet kjøpt av franske Saint 

Gobain, som er ett av verdens ledende 

industrikonserner med 190 000 ansatte 

i 64 land og en omsetning på ca. 41 

milliarder euro. 

P Selskapet er ledende innen rørprodukter 

for VVS, VA, industri og andre nærliggende, 

tekniske fagområder. 

P Norgeskartet er inndelt i 11 regioner og 

54 servicesentre, med sentrallager på 

Langhus i Ski kommune. Her er det 

virksomhet 24 timer i døgnet fem dager 

i uken – med 80 –110 biler utgående 

hver dag. Brødrene Dahl AS konsern 

hadde i fjor en omsetning på 4,9 

milliarder kroner. 

antall feil i varemottak skal 

reduseres til en tredjedel. 

Skanning av helpaller skal 

kutte behandlingstiden med 

opptil 75 prosent. tiden fra 

varemottak til varen er til- 

gjengelige for selger skal 

kuttes med opp til 50 prosent. 

Dette er noen av målene til rørgrossisten 

Brødrene Dahl AS, som i forbindelse med 

store bygningsmessige utvidelser skal effektivisere 

vare- og informasjonsflyten i 

verdikjeden for VVS-, VA- og industrimateriell. 

Sentralt i planene står automatisering 

av rør- og pallefunksjonen som skal inn i et 

nytt høytlager. Videre skal elektronisk varemottak, 

basert på GS1 Norways standarder 

og systemer, implementeres. 

Definerte standarder 

– Sentralt står elektronisk pakkseddel og 

skanning av gods ved varemottak. Vi har fått 

definert standarder for enhetlig identifisering 

og merking av F-pak (forbrukerpakning), 

D-pak (detaljistpakning) og T-pak 

(transportpakning/pall) i VVS-bransjen i 

Norge, sier logistikksjef Øyvind Berg ved 

sentrallageret på Langhus. 

– Dette forenkler både produktidentifisering 

i informasjonsflyten, merkingen hos produsent/leverandør, 

forsendelse ved transportør/speditør 

og varemottak hos grossist, 

butikk/lager, håndverker og anleggsplass, 

sier avdelingssjef logistikk Ingar Bystrøm. 

Profesjonell medspiller 

– Da rør- og palleautomatisering kom på 

dagsorden, var det naturlig for oss å kontakte 

GS1 Norway – som klart dokumenterer 

hvordan verdikjeder er effektive og veldrevne 

med GS1s standarder og systemer. 

Vi opplevde et fullt ut profesjonelt miljø, 

som med sin kompetanse og erfaringer var 

en dyktig medspiller i prosjektet. Vi er svært 

fornøyd med standarden som nå er på plass 

for vår bransje, sier Bystrøm. 

E 

Brødrene Dahl AS er ledende innen 

rørprodukter for VVS, VA, industri og andre 

nærliggende, tekniske fagområder. I fjor var 

omsetningen på 4,9 milliarder kroner. 

Avdelingssjef logistikk 

Ingar Bystrøm og logistikk- 

sjef sentrallager Øyvind 

Berg har satt seg store mål 

for ombyggingen og automatiseringen 

av rør- og pallefunksjoner 

med bruk av 

GS1-systemet. 

Grunndata avgjørende 

– Vi har ikke funnet opp hjulet på nytt. Vi har 

brukt standarder som i dag brukes med stor 

suksess i både dagligvare- bygg- og møbelbransje 

fortsetter han. 

For at merkingskonseptet skal kunne 

gjennomføres i VVS-bransjen, forutsettes det 

at rutiner for utveksling av alle nødvendige 

grunndata mellom aktørene i verdikjeden 

er på plass. Det er Norske Rørgrossisters Forenings 

(NRF) egen produktdatabase som 

skal anvendes for tilgjengeliggjøring av 

grunndata i bransjen. 

– Er grunndataene gode nok? 

– Gode grunndata er en suksessfaktor, og 

det er behov for forbedringer. Dette har vi 

tatt opp med NRF, som har fulgt prosjektet 

med interesse – og som har signalisert at de 

vil spille på lag fremover. De har igangsatt 

et prosjekt for å videreutvikle bransjens produktdatabase 

sier Bystrøm. 

– Vi er i startfasen, fremover er det viktig å 

videreutvikle standarden og kvalitetssikre 

grunndata. Med innkjøp av 22 000 produkter 

til sentrallageret fra produsenter over hele 

verden er det mye jobb som står foran oss. 

Men leverandørene er positive – de ser også 

lønnsomhetspotensialer i sin logistikk, legger 

Berg til. Vi ser derfor frem til et tett samarbeid 

med våre produsenter i tiden som kommer. 

NRF- og GTIN-nummer 

Standarden som er utarbeidet, forutsetter at 

forpakningsnivåene F-pak, D-pak og T-pak 

defineres for produktene. F-pak kjennetegnes 

ved at det er denne enheten som forbrukeren 

kjøper i VVS-butikken, hos håndverker 

eller entreprenør. D-pak og T-pak går 

under betegnelsen ytteremballasje. Dette 

er logistikkenheter som benyttes ved forsendelse 

i verdikjeden. 

Det skal tilstrebes at F-pak identifiseres 

med både NRF-nummer og GTIN (Global 

Trade Item Number), gjerne også produsent/leverandørs 

eget varenummer. NRFnummer 

merkes i klartekst og GTIN merkes 

i klartekst og strekkode. Minste pakningsnivå 

F-pak identifiseres med bransjens NRFnummer. 

Dette nummeret er anbefalt identifikasjon 

av produktet i daglig handel mellom 

aktørene i verdikjeden. Dette gjelder særlig 

der kommunikasjon foregår muntlig eller 

ved manuell kommunikasjon (telefon, faks, 

butikk, netthandel etc.) Der identifisering og 

kommunikasjon foregår helt elektronisk 

(EDI, xML, strekkodeskanning etc, men ikke 

netthandel) skal GTIN-nummer benyttes. 

Det samme gjelder ved kommunikasjon på 

pakningsnivåer større enn F-pak. De enkelte 

produktnivåer identifiseres med GTIN. Det 

brødrene dahl 

forutsettes at produktenes pakninger tildeles 

egne GTIN og strekkodemerkes etter 

nærmere regler. 

Større konkurransekraft 

Sentrallageret står nå foran en stor utvidelse. 

Ved utløpet av 2013 skal blant annet et 

nytt høytlager på 7800 kvadratmeter med 

25 meters høyde og plukk i fem høyder 

stå klart. Det betyr et samlet inneareal på 

43 000 kvadratmeter og et uteareal på 

113 000 kvadratmeter. Her kommer også 

betydelige logistikkinvesteringer som det 

nye automatiske rør- og palleanlegget. Totalt 

er det en investering på 450 millioner 

kroner som gjøres i forbindelse med utvidelsen. 

– Dette vil bety økt effektivitet, og gir logistikkfunksjonene 

økt kvalitet og større 

konkurransekraft, sier Øyvind Berg. 

– Vi skal utvikle konsepter som vil styrke 

verdikjeden og oss selv. Standarden for identifisering 

og merking av produkter i VVSbransjen 

er en god og spennende begynnelse, 

sier Ingar Bystrøm. 

– Med dette har vi lagt til rette for å doble 

kapasiteten hva angår lagerlagte produkter 

og produksjon på sentrallageret, avslutter 

begge. 

gs1fokus 4 

22 • 23 


Z

transPort & logistikk 

endret leveringstider 

– betydelige besparelser 

distribusjon utgjør majoriteten 

av kostnadene i utgående varestrøm. 

når transportkostnadene 

økte kraftig og sjåførene stod 

tusener av timer i kø, besluttet 

aSko seg for å ta affære. resultatet 

ble et vellykket prosjekt med 

vareleveringer på tidspunkter 

hvor trafikken på veiene er liten. 

det har gitt betydelige besparelser. 

ASKo er NorgesGruppens grossist, og er 

også landets største grossist. Sentral- og 

regionlageret på Vestby er enormt med sine 

82 000 kvadratmeter og en varestrøm i år på 

ca. 20 milliarder kroner. Herfra betjenes 5500 

kunder, som øker til ca. 7.000 neste år 

Store utfordringer 

– Vi står foran store utfordringer når det 

gjelder distribusjon. Vi får en formidabel økning 

i befolkningen i områder hvor det allerede 

er et stort press på infrastrukturen 

– spesielt i oslofjordområdet, men også i 

Bergen og Trondheim. Det blir snart kø inn 

mot oslo halve døgnet! Vi ser også at avgifter 

og forbud vil bli benyttet for å styre trafikkavviklingen 

i pressområdene, og miljøargumentene 

er i stadig endring, sa adm. dir. 

André Tangerud i ASKo Øst. 

Distribusjon til sluttkunde utgjør over halvparten 

av kostnadene knyttet til utgående 

varestrøm, og eventuelle tiltak bør primært 

rettes inn mot å redusere disse kostnadene. 

– Kostnadsreduserende tiltak i transport 

vil kunne bidra til økt fyllingsgrad og redusert 

antall kilometer kjørt pr. kubikkmeter. 

Dermed vil tiltakene også ha store, positive 

miljømessige konsekvenser, sa Tangerud. 

Fant et potensial 

– Trendene og behovet for effektivisering 

tilsa at vi var nødt til å se på om det fantes 

et potensial i å utnytte døgnet bedre i distribusjonen. 

Det spørsmålet ville vi ha svar 

på gjennom prosjektet «optimalt Driftsbilde», 

som ble igangsatt sammen med Price 

Waterhouse Coopers, fortsatte han. 

– Formålet var å vurdere potensialet for 

effektiviseringsforbedringer i utgående varestrøm 

og beskrive optimal fremtidig situasjon, 

herunder vurdere kundenes muligheter 

og ønsker til å ta imot varer på andre 

tidspunkter enn i dag. Formålet var å innføre 

kvelds- og natteleveranser på et utvalg kunder 

for å se på effekt og oppnå erfaringer. 

Dette skulle skje gjennom to implementeringsbølger. 

Etter dette så vi for oss en ny 

bølge av nye kunder med innføring av nye 

distribusjonstidspunkter, sa Petter Vold, partner 

i PwC. 

Morgenrush… 

Analyser viste at ASKo Øst utnyttet materiellet 

lite effektivt over døgnet, og at dette 

kunne være en driver for distribusjonskostnader. 

Antall leveranser pr. dag i løpet av 

uken var jevnt fordelt, men antall leveranser 

over døgnet var meget sammentrykket med 

en desidert topp mellom klokken syv om 

ASKos sentral- og regionlager på Vestby leverer varer til 5500 kunder. Ved å legge en del av 

vareleveringene til kvelds og nattetid, er transportkostnadene redusert med 15 prosent. 

morgenen og klokken 10–11 på formiddagen. 

Undersøkelser viste at nesten alle kundegrupper 

hadde en svært ujevn volumfordeling 

over døgnet, men at nesten ingen 

tok i mot varer på kvelden eller natten. 

Dagligvare og bensinstasjoner har høyest 

andel av leveringene om morgenen tross 

at de har åpningstider både på kveld og 

natt. 

Fremtidens vareforsyning 

– For å komme frem til alternativer for fremtidens 

vareforsyning, tok prosjektet utgangspunkt 

i de største kostnadskomponentene 

i utgående varestrøm, transport og 

plukk. Videre var det et krav om jevn og 

forutsigbar vareflyt – og krav til leveringstid 

og ledetid for ulike kundegrupper. 

Vi etablerte så et rammeverk for å komme 

frem til potensielle driftsbilder: 

> Bestemme optimal situasjon for hver 

funksjon isolert og gjennomføre kvantitative 

og kvalitative vurderinger. 

> Idenfisere sammenhenger og avhengighet 

mellom funksjonene, og beskrive et 

teoretisk optimalt totalt driftsbilde med 

tilhørende kostnadsberegninger. 

> Forstå og beskrive begrensninger knyttet 

til mulige fremtidige alternativer. 

> Utarbeide utkast til mulige fremtidige 

alternativer. 

> Gjennomføre kost/nytte og kvalitative 

vurderinger av skisserte alternativer. 

Presenterte GS1 Norway 

GS1 Norway hadde stand både på Transport 

& Logistikk på Gardermoen, RFID Live! 

Europe/Scandinavia i oslo og Handelskonferansen 

i oslo. Her Terje Menkerud og 

Sondre Hugaas ved standen på Gardermoen. 

Her var det informasjon om GS1s 

standarder og systemer, og et minitog for 

å illustrere transportløsninger. Lykkelig vinner 

av et lærerikt kompetansetilbud fra GS1 

Consulting var stortingsrepresentant og 

medlem av samferdselskomiteen Ingjerd 

Schou (H) fra Østfold. Under festmiddagen 

valgte hun å gi bort premien til en av representantene 

for sitt fylkes transportnæring. 

– En av de viktigste aktivitetene i prosjektet 

var å forstå og utfordre begrensningene 

knyttet til kundenes krav til leveringstidspunkter 

og ledetid, sa Vold. 

Fremtidsscenarioer 

Tre alternative fremtidsscenarioer/driftsbilder 

ble evaluert: 

1. Transport døgnkontinuerlig (00-24), dvs. 

en jevn volumfordeling over døgnet – 

med begrensninger når kundene kan 

motta sine varer. 

Andre Tangerud 

i ASKo og 

Petter Vold i 

PriceWaterhouseCoopers 

presenterte et 

prosjekt med 

fokus på bedre 

planlegging, 

samdistribusjon 

og utnyttelse 

av døgnet. 

Terje Menkerud (t.v.) 

og Sondre Hugaas 

ved GS1 Norwaystanden 

på 

Gardermoen. 

2. Transport med begrenset andel av volumfordelingen 

om natten. 

3. Transport med jevn volumfordeling på 

dag og kveld (07–24) 

Betydelige besparelser 

– Besparelsespotensialet ved bedre utnyttelse 

av døgnet er betydelig, og størst mulig 

volumutjevning over døgnet gir størst mulig 

besparelse. Ved døgnkontinuerlig transport 

kan driftskostnadene reduseres med 

ca. 15 prosent. Hele 45 prosent 

av besparelsene 

kommer fra reduserte 

transportkostnader, 

sa Tangerud. 

Prosjektet gikk nå 

over i en ny fase med 

detaljutredning av 

kundebegrensninger 

og konkretisering 

av potensial. Man 

gjennomgikk kunde for 

kunde for å angi 

transPort 

mulige leveringstidspunkter gjennom døgnet, 

det var aktiv bruk av simuleringsverktøy/ruteplanleggingsverktøy 

og det ble 

gjennomført en salgsprosess internt og mot 

kunde. 

– Vi identifiserte 550 aktuelle kunder som 

vi lagde en implementeringsplan for, fortsatte 

han. 

Så startet flyttingen av kunder til kveld 

og natt – strukturert i «bølger». Første bølge 

omfattet de kundene som ville gi størst effekt 

med henhold til volumfordeling, samt 

at det var viktig å skape «ambassadører». 

Nye bølger av kunder ble deretter identifisert 

regelmessig. 

I dag har vi 35 kunder med nattleveranser. 

Dette er store kunder innen dagligvare. I tillegg 

kommer 224 kunder med kveldsleveranser, 

sa Tangerud. 

Tenk utenfor boksen 

Nytenkning innenfor distribusjon og leveringstidspunkter 

representerer et stort endringsprogram. 

– Vi må utfordre eget tanksett og egne 

sannheter – og ha evne til å tenke utenfor 

boksen. Distribusjonsvirksomhet har lett for 

å bli operativ drift, og det å heve seg opp 

og tenke strategisk er viktig. Det gjelder å 

sikre at potensialet er noe man faktisk kan 

tro på. Bruk av et ruteoptimaliseringsverktøy 

er med på å sikre dette. 

En viktig erfaring er at det å endre kundeadferd 

og kundeholdninger er vanskeligere 

enn vi trodde. Et stort endringsprogram 

er noe som krever et kontinuerlig 

fokus, noe som kan være tungt og krevende. 

Det er en stor utfordring å få en hel 

organisasjon til å engasjere seg i det som 

i utgangspunktet er et transportprosjekt, 

avsluttet Tangerud. 

gs1fokus 4 

24 • 25 


Z 

E


En vinn-vinn-situasjon 

– vi er har en servicegrad på 98 prosent. 

Det er vi stolte av. Men målet er 98,5 

prosent – så vi strekker oss enda litt til. 

Det sa logistikksjef tor arne haugen 

ved Maarud da fokus ble satt på bære- 

kraft og lønnsomhet gjennom samhandling 

og effektivisering. sentralt står bruk 

av nlPs plastpaller med rfiD-merking. 

Maarud produserer ca. 30 000 tonn potetsnacks 

i året, har 350 ansatte – og har en 

årlig omsetning på omkring én milliard kroner. 

For å dyrke nok poteter til å dekke produksjonen, 

trengs 10 000 dekar – eller 1400 

fotballbaner! 

Slet med palleregnskapet 

870 paller ekspederes hver dag fra Maarud, 

noe som gir 217 500 paller pr. år. Lagerkapasiteten 

er på 10 500 paller. Det er ca. 8500 

paller på lager, og liggetid på lager er ca. 10 

dager på de største artiklene. 

– Vi slet med palleregnskapet til alle transportører 

og det var uenigheter om pallekvalitet, 

type osv. Prisen pr. pall varierte fra kunde 

til kunde, og mange av pallene var uegnet til 

næringsmidler. Til tider var det dessuten 

store problemer med å få tak i nok paller til 

å holde tritt med produksjonen, sa Haugen. 

Løsningen = NLP 

Løsningen fant man i NLP. Nå var det enkelt 

å melde inn leveranser og bestillinger, det 

var kun en partner å forholde seg til for paller, 

kvaliteten på trepallene var bedre da NLP 

har mulighet til å sortere – og Maarud ble 

TINEs distribusjon utfordres 

med i et pilotprosjekt som gikk ut på bruk 

av plastpaller med RFID. 

– Det ga bedre hygiene både for produkt 

og lagerområde. I tillegg er det fastsatt 

pris og faktura fra kun en leverandør, noe 

som gjorde regnskapet atskillig enklere, 

sa Haugen. 

Dagens løsning 

I dag er ca. 93 prosent av lagerbeholdningen 

på plastpaller med RFID. Fire av åtte porter 

er utstyrt med automatisk RFID-skanning av 

paller inn og ut. Det er datafangst som kombinerer 

RFID med SSCC-nummer fra egenproduserte 

varer via etikettsystem. Det brukes 

håndskanner for RFID for manuelle 

operasjoner. Et testprosjekt mellom Maarud 

og Coop viser også svært gode resultater. 

Bruk av RFID 

– Når det gjelder RFID og fremtiden, ser 

– vi liker konkurranse, det skjerper oss. vi må vise at vi er best og billigst, 

sa direktør christian andersen i tinE Distribusjon da han i sitt foredrag tok 

for seg hvordan skape rasjonelle varekjeder. 

TINE er inne i en kraftig omstrukturering, 

som også omfatter distribusjonen. I markedet 

truer de store dagligvareaktørene som 

helst vil ha hånd om hele distribusjonen. 

TINE Distribusjon ble etablert 1. mai i år, 

og har 1000 ansatte innen lager og transport. 

600 millioner liter/kilo distribueres årlig 

til 24 000 kunder. Det betyr at det er 14 

leveranser hvert minutt mellom kl. seks om 

morgenen og kl.14 på ettermiddagen! 

Vår rolle utfordres 

– Rollen til Tine Distribusjon er utfordret. 

Dagligvareaktørene har en strategi som går 

ut på at man ønsker å distribuere nær hundre 

prosent. I dag er andelen på ca. 85 prosent. 

Øl, mineralvann og flytende meieripro- 

26 

Hvordan få rasjonelle varekjeder – fra venstre Kjell ove Hansen fra Norsk lastbærerpool 

(NlP), Christian Andersen fra TINE Distribusjon og Tor Arne Haugen fra Maarud. 

dukter ligger utenfor. Innen storhusholdning 

er det sterk konsentrasjon med få aktører. 

Det er langt færre grossister enn i dagligvare, 

økte kundekrav om helhetlige leverandører 

– og små leveranser gir høyere synergier 

i felles transport. 

Vi liker konkurranse. Det skjerper oss. Vi 

må vise at vi er billigst og har den beste distribusjonsløsningen 

for TINEs produkter. 

Dette krever kontinuerlig utvikling når det 

gjelder kostnadsreduksjoner og kvalitetsøkninger. 

Eneste måte å stå imot et slikt 

press på er å være best, sa Andersen. 

Store strukturendringer 

I 2011 ble fem terminaler redusert til en og 

antall meiereier gikk ned fra fire til en – på 

vi på prosesser for forenklet varetelling 

og mulighet for å benytte RFID til dette. 

Målet er å unngå manuell telling av paller 

ved mottak. Videre automatisert registrering 

av utleveranser til valgt kunde. Da plastpaller 

med RFID ikke er noen «global standard», 

må vi også i fremtiden benytte strekkodeskanning 

på trucker, sa Tor Arne 

Haugen videre. 

Vil drive utviklingen 

– Maarud skal være en ledende samarbeidspartner 

til å ta i bruk ny teknologi. Sentralt 

står blant annet full EDI-støtte mot de krav 

som dagligvarebransjen krever, og DESADV 

4 er i utvikling. 

Vi ønsker å være med å drive utviklingen 

i bransjen. Det betyr at vi har mulighet til å 

øke effektiviteten i alle ledd av verdikjeden, 

og skape en vinn-vinn situasjon for alle parter, 

sa han til slutt. 

Østlandet. I Midt-Norge ble tre terminaler 

redusert til en og antall meierier gikk fra to 

til en. I 2014 står nye store produksjons- 

anlegg klare på Kalbakken i oslo og Tunga 

i Trondheim. 

– Vi bygger Norges største helautomatiske 

kjøleskap på Kalbakken i oslo. Det investeres 

1,6 milliarder kroner, som gjør at vi 

kan hente ut betydelige effekter også i logistikken, 

sa Andersen. 

«Uavhengig distributør» 

– Vi har noen tydelige styrker: Høy frekvens, 

leverer til alle kundegrupperingene og leverer 

store volum, og kan ses på som en «uavhengig» 

distributør. Dette skaper grobunn 

for samarbeid med andre aktører, sa Andersen 

og pekte på at man har en lang tradisjon 

for distribusjon med andre. Bl.a. har selskapet 

vært en stor Nortura-partner de siste 

årene, og har ca. 90 ulike kunder innen småskalaproduksjon. 

Nå er det inngått en distri- 

– Vi har stålkontroll 

på pallene! 

– Det store problemet med 

svinn av paller er borte. vi har 

stålkontroll. Det betyr lønnsom 

logistikk, sa logistikkansvarlig 

kjell ove hansen i norsk last- 

bærerpool (nlP). sentralt i nlPs 

satsing står innføring av plast- 

paller med rfiD-merking. 

NLP ble etablert i 2006, og er eid av leverandørsiden 

og dagligvarehandelen i fellesskap 

med 50 prosent eierskap til hver 

av de to bransjeorganisasjonene DFM og 

DLF. Formålet er på en best mulig rasjonell 

måte og til en lavest mulig miljøkostnad 

– å utvikle og administrere retursystemer 

for gjenbrukslastbærere for norsk 

dagligvarebransje. 

Syv millioner paller 

I dag har NLP 505 kunder i sitt retursystem 

– 55 grossister og 450 leverandører. 

800 lokasjoner er registrert, og blir betjent 

med paller og kasser til eller fra. Det er 

1400 web-brukere med eget passord som 

har tilgang til retursystemet. 

NLP transporterte syv millioner paller i 

2011, eller 28 000 pr. dag. Det innebærer 

55–70 biler til og fra kundene daglig. 

Plastpaller har i dag en andel på ca. 25 

prosent, og neste år ventes andelen å øke 

med 10–15 prosent. 

– Stikkordene er standardisering og effektivisering, 

sa Hansen. 

RFID-brikke 

– Lastbærere med RFID-brikke gir mulighet 

for smartere logistikk. Det foregår 

flere interessante prosjekter, blant annet 

mellom TINE og Coop hvor plastpall og 

SSCC-kode leses inn og ut av bil. Vi besluttet 

tidlig at alle lastbærere av plast skal 

ha RFID-brikker. Vi har også lagt inn strekkode 

i våre kasser og i halvpaller – utenpå 

RFID-brikken, fortsatte Hansen. 

Han trakk frem muligheter for RFIDsporing 

i dagligvarebransjen. 

RFID internt 

Hansen viste videre til NLPs bruk av RFID 

internt – til identifikasjon av lastbærere i 

vaskeprosessen, til reparasjon, å oppdage 

defekte RFID-brikker og lastbærere til utfasing 

for eksempel på grunn av skader 

eller alder. Et annet eksempel er kontrolltelling 

inn og ut fra driftsstasjoner, hvor 

det gjerne er tre til fem prosents avvik ved 

manuell telling – et problem som nå er 

borte. 

busjonsavtale med Hansa Borg Bryggerier. Z 



Priser til smarte løsninger 

Moderne Transport-prisen er en pris som 

henger høyt og har status som næringens 

«oscar», og har vært delt ut siden 

1969. 

Administrerende direktør Knut Sollund 

i ColliCare fikk prisen for sin evne til 

å tenke nytt og tilby annerledes løsninger. 

– Vi skal være mer fleksible enn de 

store selskapene vi konkurrerer med, sa 

han. 

Pris for nytenkning 

Nytenkningen kommer til syne i deres 

konsept InStore. Dette er en tjeneste 

som omfatter alle operasjoner fra varene 

går fra lager, til de står i butikkhyllene. 

Analyse av rutiner og prosesser står sentralt 

for å avdekke muligheten for effektivisering 

av vareflyt og redusere kostnader. 

Videre håndteres alt det praktiske i 

butikkene, som for eksempel varemottak, 

utpakking av varer, bygging av montre 

og displays, vareplassering, alarmering, 

prising, fjerning av emballasje og 

returer. Meningen er at de butikkansatte 

kun skal konsentrere seg om butikken 

og drive med salg, mens vareflyten skal 

gå av seg selv. 

Flinke bedrifter 

også årets Miljøpris ble delt ut og denne 

gangen måtte to bedrifter «finne seg i» 


også i år var konferansen transport & logistikk arena for 

prisutdeling. bransjen hyllet de «de beste i klassen» under fest- 

middagen på konferansens første dag. gjevest er Moderne transportprisen, 

som i år gikk til knut sollund i collicare logistics as. 

Fra ASKo mottok styreformann Torbjørn Johansson prisen, 

mens direktør for landtransport og marked, Bjørn Tore Elstad 

tok imot prisen på vegne av Schenker. 

å dele heder og ære. NHo Logistikk og 

Transport står bak utedlingen av prisen 

og administrerende direktør Tom Rune 

Nilsen hadde gleden av å overrekke Miljøprisen 

2012 til ASKo AS og Schenker 

AS. 

Miljøprisen kan tildeles en virksomhet, 

en organisasjon eller en person som på 

forbilledlig vis har arbeidet med miljøspørsmål 

eller oppnådd vesentlige resultater 

innenfor miljø. Den som vinner 

prisen må være tilknyttet eller ha vært 

til nytte for bransjen. 

ASKo fikk prisen for sitt miljøarbeid 

over tid og at de er en pådriver innen 

miljøforskning med å teste ut ny motorteknologi. 

ASKo har satt seg kraftige mål for sin 

miljøstrategi. ASKo er nok den grossist 

innenfor dagligvare som har mest konkrete 

mål og den mest handlekraftige 

fremdriften for tiden. Bl.a. har de en styrebeslutning 

på at miljøinvesteringer 

ikke skal ha samme lønnsomhetskrav 

som andre investeringer. 

Schenker på sin side mottok prisen for 

sitt prosjekt «Dynamisk lysstyring på 

Alnabru godsterminal» som gir 50 prosent 

strømbesparelse. Schenker har utviklet 

en miljøstrategi som har bidratt til 

reduserte utslipp fra trafikkoperasjonene. 

Nå er turen kommet til terminalene 

hvor det er et stort potensial for å 

redusere strømforbruket. 

Z 

27

ny brukEr 

Klar med førstehjelp! 

røde kors Førstehjelp aS tar 

sikte på å bli det ledende selskapet 

innen førstehjelp i løpet av få 

år. Man er absolutt på god vei. På 

tre år har omsetningen steget 

kraftig, og som ny bruker i GS1 

norway tar selskapet et stort 

skritt videre med salg av førstehjelpsutstyr 

i alle XXl-kjedens 

butikker. 

– Selv om vi har et visst butikksalg fra før, 

var det avtalen med xxL-kjeden som satte 

merking av produktene på dagsorden, sier 

daglig leder Fredrik André Aasebø. I første 

omgang dreier det seg om hjertestartere, 

førstehjelpskofferter og førstehjelpsputer 

– som er selskapets største varegrupper. 

– På sikt ser jeg interessante muligheter 

ved bruk av GS1-systemer til kontroll og 

oversikt, legger han til. 

– I gjennom- 

snitter det 

seks gjen- 

opplivnings- 

forsøk hver 

dag her i landet, 

sier daglig leder Fredrik André Aasebø i Røde Kors Førstehjelp 

– her fotografert med hjertestartere, førstehjelpskofferter og annet utstyr. 

Dobler omsetningen 

Selskapet ble etablert i Bergen i 2009, og har 

som mål å øke befolkningens førstehjelpskompetanse 

gjennom kurs og salg av ulike 

produkter. I tillegg skulle man bidra økonomisk 

til moderorganisasjonen Røde Kors 

som opplevde et betydelig inntektskutt som 

følge av at spilleautomatene forsvant. 

– Nå er vi blant de hurtigst voksende 

aktørene innen vårt område i Norge, sier 

Aasebø. omsetningen til selskapet var på 

tre millioner i 2009, ni millioner året etter – 

og en dobling til 18 millioner i fjor. I år kommer 

vi opp i ca. 25 millioner kroner. Visjonen 

vår er å komme opp i hundre millioner. 

En betydelig del av omsetningen går til hjelpekorps 

og lokalforeninger i Røde Kors som 

er avhengig av økonomisk støtte for å kunne 

drive sine virksomheter, sier han. 

I tillegg til hovedkontoret, er det lokalkontorer 

i oslo, Lillestrøm og Trondheim. Totalt 

er det 12 ansatte. De fleste jobber med salg, 

og får ellers god hjelp av et hundretalls førstehjelpsinstruktører 

landet over. 

Skal øke førstehjelpskompetansen 

– To tredjedeler av befolkningen vet ikke hva 

de skal gjøre dersom de blir vitne til et hjerneslag 

eller hjerteinfarkt. Folk er redde for å 

feile og gjøre vondt verre, og barrieren for 

å tørre å hjelpe er svært høy. En undersøkelse 

viser at bare 16 prosent av de spurte 

mener at de kan yte livreddende førstehjelp. 

Jo flere som kan og tør å utøve førstehjelp, 

desto flere liv kunne vært reddet. Vår hovedoppgave 

er å formidle og sikre solid og inngående 

førstehjelpskompetanse – til bedrifter, 

idrettsforeninger m.fl., slik at vi får ned 

barrieren som gjør at folk ikke tør å hjelpe. 

Vi ser også at interessen blant privatpersoner 

øker, sier han. 

Må reagere raskt 

Aasebø trekker frem noen tall. I Norge blir 

det gjennomført ca. 2500 til 3000 gjenopplivningsforsøk 

utenfor sykehus. Det tilsvarer 

mer enn seks gjenopplivingsforsøk pr. dag. 

om lag 3000 får hjertestans hvert år, og av 

disse er det kun ti prosent som overlever. 

– Det er livsnødvendig at hjelpen kommer 

umiddelbart. Dersom det innen fem 

minutter blir satt i gang hjerte-lunge-redning, 

har personen hele 40 prosent sjanse 

til å overleve, sier Aasebø. 

Myten om hjertestans 

Myten om plutselig hjertestans er at det er 

godt voksne menn som er overvektige og 

har hjerteproblemer som får hjertestans. 

– Dette er feil! Hjertestans kan forekomme 

hos menn og kvinner, barn og voksne. Det 

forekommer faktisk ofte hos personer som 

ikke har noen kjente risikofaktorer for hjertestans, 

sykdomshistorie eller symptomer, 

fortsetter han. 

Hjertestans har som kjent rammet flere 

idrettsprofiler de siste årene. Dette har ført 

til omfattende medieoppmerksomhet rundt 

hjertefeil. 

ny brUker 

– Den økte oppmerksomheten kombinert 

med at prisene på hjertestartere har rast 

nedover de siste årene har hatt mye å si for 

utviklingen. Samtidig har teknologien blitt 

bedre og mer brukervennlig. Moderne hjertestartere 

instruerer for eksempel brukeren 

underveis i prosessen og gir tilbakemeldinger 

på hjertekompresjonene, sier Aasebø. 

Hjertestarterne importeres fra Storbritannia 

og USA, og pakkes i Norge – med norsk 

tekst og strekkode. Kvalitetskravene for alle 

produkter er strenge, og det settes etiske og 

miljømessige krav til leverandører. 

Bedriftene har sterkere fokus 

Aasebø peker på at kunnskapsmangelen er 

stor i mange bedrifter når det gjelder sikkerhet. 

I en bedriftsundersøkelse i regi av Røde 

Kors synes en av tre ledere at bedriften ikke 

har høyt nok helse- og sikkerhetsfokus! Hele 

75 prosent er ikke kjent med hvilke lovpålagte 

krav myndighetene setter til bedrifter når det 

gjelder førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr. 

Mange ledere vet heller ikke om det er noen 

i bedriften som kan yte livreddende førstehjelp. 

over 40 prosent vet ikke om bedriften 

har tilstrekkelig med førstehjelpsutstyr. 

– Mange tankevekkere på en gang, sier 

Aasebø – og legger til at det er blitt bedre. 

Han er fornøyd med at bedriftene selv gir 

uttrykk for at de tar dette på alvor, og merker 

økt interesse for førstehjelpstiltak. Her står 

området helse, miljø og sikkerhet (HMS) 

sentralt – og Arbeidstilsynet er en opplagt 

pådriver med sine anbefalinger. 

I fjor avholdt selskapet mer enn 1400 førstehjelpskurs 

og mer enn 20 000 ansatte i 

Norske bedrifter får førstehjelpsopplæringen 

sin fra Røde Kors Førstehjelp. 

– Samtidig viser undersøkelser at fem 

prosent av privatpersonene her i landet 

oppgir at det er aktuelt for dem å gå til innkjøp 

av en hjertestarter til egen husholdning. 

Vi er på rett vei, avslutter Aasebø. 

Hva gjør man ved en hjertestans? 

gs1fokus 4 

28 • 29 


FAKTA 

P Det første man må gjøre ved en slik tilstand er umiddelbart å varsle 113 og så starte med 

hjerte- lungeredning for å opprettholde en viss blodsirkulasjon, der hjernen og andre 

viktige organ får tilført noe oksygen. Ved hjerte- lungeredning kjøper man pasienten tid. 

P Den eneste behandlingsformen for hjertestans som kan gi et positivt resultat i denne 

tilstanden som nevnt over, er å bruke en hjertestarter (defibrillator). En hjertestarter påfører 

hjertet et strømstøt som slår ut all elektrisk aktivitet i hjertet. Etter støtet har slått ut den 

elektriske aktiviteten, får hjertet en mulighet til å sende normale elektriske impulser, som 

igjen fører til normal pulsgivende rytme. 

P Jo tidligere man får gitt det første sjokket fra hjertestarteren, desto større sjanse har 

pasienten til å overleve. 

Z

sistE siDEn 

Dagboken 2012/13 

kurS oG ArrANGEMENtEr FrA GS1NorwAy / GS1 SMArt cENtrE 

dato tittel kategori 

18. desember Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 

7. februar GS1 Standardene Grunnkurs 

11. april Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 

25. april GS1 Standardene Grunnkurs 

30 

Vi holder deg faglig oppdatert. 

Besøk oss på www.gs1.no 

Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs, 

konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en 

strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GEPIR Z Kontaktinformasjon 

Z oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer 

Z € Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FoKUS 

utgaver Z UNSPSC Z EPC/RFID Z eCom Z GlN Z GS1 

Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre 

Z GS1 Norway Strekkodeverksted 

Vi ønsker alle 

god jul og 

godt nyttår! 

Utgitt av GS1 Norway 

GS1 FoKUS utkommer kvartalsvis. 

gs1 og gs1 norway 

GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon 

som er medlem av en 

global organisasjon – GS1 – som utvikler, 

vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv 

vare- og informasjonsflyt mellom 

handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten 

er GS1-systemet som effektiviserer 

aktørenes handelsprosesser, og forenkler 

handel og logistikk globalt og lokalt. 

GS1 er representert i 111 land og over 

1 million bedrifter bruker GS1s standarder. 

For at aktørene i verdikjeden skal kunne 

kommunisere med hverandre på en effektiv 

måte, kreves det at de bruker samme 

språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, 

som kan forstås på tvers av bransjer og 

landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet 

er siffer som kombineres på en standardisert 

måte – GS1 nummerstandarder 

– som sikrer unik identifikasjon av varer, 

gods og aktører. 

For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt 

overfører man opplysningene i nummeret 

til en såkalt informasjonsbærer, for 

eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. 

Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. 

Å sende data elektronisk i stedet for 

på papir øker effektiviteten, samtidig som 

risiko for feil reduseres. For å få en effektiv 

datadeling, kreves at partene bruker standarder 

for elektroniske meldinger. 

Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om 

disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst 

og datadeling. 

GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy 

og kompetanse i form av rådgivningstjenester 

og opplæring. 

Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre 

brukere merverdi ved å utvikle standarder, 

systemer og løsninger som muliggjør økt 

effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. 

GS1 Norway har også den viktige 

rollen å utdanne og informere om disse 

standardene, systemene og løsningene, og 

sist men ikke minst, bistå brukerne med 

implementering. 

GS1 Norway har i dag mer enn 5000 

brukere i stadig flere bransjer. 

aDrEssE: 

Postboks 454 Økern 

0513 oslo 

tElEfon: 22 97 13 20 

tElEfax: 22 97 13 48 

wEb: www.gs1.no 

E-Post: firmapost@gs1.no 

aDM. Dir.: Sigmund Berle Jensen 

rEDaktør: Inger Trine Langelo 

rEDaksjon: Amundsen Informasjon AS 

tElEfon: 69 30 88 30 

annonsEr 

ADDmedia AS 

Mobil: 901 77 917 

grafisk ProDuksjon 

DEsign/layout: 

Morten Hernæs, 07 Aurskog 

trykk: 

07 Aurskog 

Fokus 

ILLIUSTRASJoN: CoLoURBox 

Skandinavia 

Skandinavia 

Skandinavia 

et selskap i ACT Gruppen 

et selskap et selskap i ACT i ACT Gruppen 

Skandinavia 

Skandinavia 

i ACT Gruppen 

et selskap et selskap Skandinavia 

i ACT i ACT Gruppen Gruppen 

et selskap et selskap Skandinavia 

i ACT i ACT Gruppen 


Programvareløsningen Programvareløsningen superDAGFINN 

Programvareløsningen superDAGFINN 



Setter produksjon og lager superDAGFINN 


i system 

Setter produksjon og og lager superDAGFINN 

i system i system 

Logistikk • eSporing Setter 

Logistikk • • eSporing Setter eSporing Setter produksjon 

produksjon 

• • EDI EDI • og • Solgt og lager Solgt lager 

i i i system over i system Skandinavia 

Logistikk • eSporing Setter produksjon • EDI • og Solgt lager 

over 150 150 lisenser! 

Logistikk • • eSporing Setter produksjon • EDI • og 

• • EDI EDI • • og Solgt lager i i system 


Solgt lager i i over system 150 Skandinavia 

i i i systemet 

selskap 

over 150 150 et selskap Skandinavia 

Skandinavia lisenser! 

Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over over 150 150 lisenser! 

i ACT Gruppen 

et selskap Skandinavia lisenser! 

i ACT Gruppen 

Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 Skandinavia lisenser! 

i ACT Gruppen 

et selskap lisenser! 

i ACT Gruppen 

Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 et selskap lisenser! 

i ACT Gruppen 



Programvareløsningen Setter produksjon og lager superDAGFINN 

i system 

Setter 

Logistikk • eSporing Setter produksjon 

produksjon og 

• EDI • og lager 

Solgt lager i 

i i system 

system 

Logistikk over 150 lisenser! 

Logistikk • • eSporing Setter produksjon • EDI • og Solgt lager i i system over 150 lisenser! 

Logistikk • eSporing Setter produksjon 

eSporing • EDI 

EDI • og 

• Solgt lager 

Solgt i i system 

i over 

over 150 

150 lisenser! 

Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 lisenser! 

Plukk kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE 

Plukk Plukk kontroll Våre Våre løsninger kommuniserer med med ALLE ALLE 

Plukk 

Plukk-kontroll 


Plukk kontroll 

kontroll ERP/økonomiløsninger Våre 

ERP/økonomiløsninger Våre ERP/økonomiløsninger Våre løsninger løsninger kommuniserer som SAP, 

kommuniserer med M3, 

løsninger kommuniserer som som SAP, med SAP, med ALLE Navision, 

Plukk M3, ALLE M3, Navision, ALLE 


kontroll Axapta, ERP/økonomiløsninger Våre løsninger kommuniserer som SAP, med M3, ALLE Navision, 

Plukk Plukk-kontroll kontroll ERP/økonomiløsninger Våre løsninger VISMA og kommuniserer Mamut 

Axapta, ERP/økonomiløsninger Axapta, ERP/økonomiløsninger som med 

VISMA og og Mamut med som SAP, flere. med 

som SAP, med flere. SAP, M3, 

M3, flere. M3, Navision, ALLE 

Axapta, ERP/økonomiløsninger Våre løsninger VISMA kommuniserer og Mamut som med SAP, med flere. M3, Navision, ALLE Navision, 

Axapta, ERP/økonomiløsninger Navision, 

Axapta, VISMA VISMA og og Mamut Mamut med som SAP, 

med flere. M3, Navision, 

flere. 

Axapta, Løsningen Axapta, ERP/økonomiløsninger VISMA benyttes VISMA og og Mamut av Mamut alle med som 

bransjer med flere. SAP, flere. 

M3, Navision, 

Løsningen og Løsningen Axapta, benyttes VISMA benyttes og av Mamut av alle alle bransjer med bransjer 

flere. 

Løsningen bedriftstørrelser. 

og Løsningen og Løsningen benyttes 

bedriftstørrelser. benyttes av av alle alle bransjer 

og Løsningen bedriftstørrelser. bransjer 

Plukk kontroll benyttes av av alle alle bransjer 

Våre og Løsningen 

og bedriftstørrelser. benyttes av alle bransjer 

Plukk og og Løsningen løsninger bedriftstørrelser. 

bedriftstørrelser. benyttes kommuniserer av alle bransjer med ALLE 

Plukk kontroll 

kontroll Våre 

ERP/økonomiløsninger Våre og løsninger bedriftstørrelser. kommuniserer med 

og bedriftstørrelser. som SAP, med ALLE 

M3, ALLE 


Navision, 

Plukk Våre løsninger kommuniserer med ALLE 

Plukk Plukk-kontroll kontroll 

RFID 

Axapta, RFID ERP/økonomiløsninger Våre ERP/økonomiløsninger 

ERP/økonomiløsninger Våre løsninger 

RFID løsninger 

VISMA 

kommuniserer 

som 

løsninger 

og Mamut som SAP, 

med SAP, med 

som SAP, med 

M3, 

flere. M3, ALLE 

M3, ALLE 

Navision, 

Axapta, Navision, 

ERP/økonomiløsninger Axapta, RFID VISMA 

RFID 

VISMA løsninger og Mamut med flere. 

RFID- 

RFID- RFID 

Axapta, RFID ERP/økonomiløsninger løsninger og løsninger 

og Mamut som 

RFID løsninger 

VISMA 

og løsninger 

og Mamut som med SAP, 

med SAP, flere. M3, 

flere. M3, Navision, 

Løsningen 

Axapta, RFID- RFID RFID- VISMA og 

RFID 

VISMA løsninger og 

RFID- løsninger og benyttes 

og Mamut av alle 

med bransjer 

flere. 

medlem av strekkodeløsninger 

Løsningen 

medlem medlem av av strekkodeløsninger 

og Løsningen benyttes av alle bransjer 

medlem strekkodeløsninger 

bedriftstørrelser. 

av 

Løsningen strekkodeløsninger 

benyttes av alle bransjer 

medlem av og benyttes av alle bransjer 

Løsningen og medlem av strekkodeløsninger 

og Løsningen 

bedriftstørrelser. benyttes av alle bransjer 

medlem medlem bedriftstørrelser. 

av av 

benyttes av alle bransjer 

og medlem bedriftstørrelser. 

av 

Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger RFID løsninger til industrien siden 1992. superDAGFINN 

Vi er Vi har Vi har utviklet og og levert strekkodebaserte systemløninger RFID løsninger til til industrien til industrien siden siden 1992. 1992. superDAGFINN 

Vi har 

er Vi har er 

Vi 

fullt 

Vi fullt 

har utviklet integrert 

har fullt utviklet integrert 

utviklet og Vi 

utviklet integrert 

og 

med levert har 

og Vi og med levert Vi med 

levert 

ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte utviklet 

har levert ERP/økonomiløsninger. har strekkodebaserte utviklet ERP/økonomiløsninger. 

strekkodebaserte industrielle systemløninger systemløninger 

Vi systemløsninger kommuniserer 

strekkodebaserte utviklet industrielle systemløninger Vi systemløsninger Vi kommuniserer RFID 

systemløsninger kommuniserer løsninger til industrien til industrien 

med 

RFID- og siden blant siden 

til industrien til industrien med med siden blant siden blant 

siden 

annet 1992 1992. 

siden annet 1992 1992. annet 

1992. 

SAP, superDAGFINN 

1992 1992. SAP, superDAGFINN 

SAP, 

superDAGFINN 

M3, VISMA, 

Mamut, er fullt integrert superDAGFINN 

M3, M3, VISMA, 

Mamut, er Mamut, 

er fullt 

er 

Vi 

fullt 

har 

fullt integrert Navision, utviklet integrert Vi med 

integrert Navision, og 

med IFS, Vi med har ERP/økonomiløsninger. 

med 

levert IFS, med ERP/økonomiløsninger. har med 

ERP/økonomiløsninger. utviklet industrielle Vi 

ERP/økonomiløsninger. 

strekkodebaserte flere. utviklet flere. Bruk Bruk industrielle ERP ERP løsningen systemløninger løsningen 

Vi RFID- RFID systemløsninger kommuniserer løsninger 

Vi Vi kommuniserer systemløsninger kommuniserer løsninger og med 

og 

kommuniserer som som standard! til industrien med siden blant annet 

med med superDAGFINN blant superDAGFINN siden blant annet 1992 SAP, M3, VISMA, 

er Vi fullt har integrert Navision, utviklet og med IFS, levert med ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte flere. Bruk ERP løsningen systemløninger Vi kommuniserer som standard! til industrien med superDAGFINN blant siden 

blant 

siden 

annet 1992. 

annet annet 1992 1992. 

SAP, er superDAGFINN 

SAP, er 

SAP, 

meget 

SAP, er meget superDAGFINN 

M3, 

M3, meget 

M3, VISMA, funk- 

M3, VISMA, funk- 

VISMA, 

medlem av 

sjons Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen strekkodeløsninger 

som standard! superDAGFINN er meget VISMA, funk- 

Mamut, er fullt medlem av 

sjons Mamut, sjons 

Mamut, 

rik 

Mamut, 

er fullt 

Navision, og integrert 

rik Navision, rik og integrert Navision, 

driftsikker. Se mer IFS, med 

Navision, og driftsikker. Se driftsikker. Se mer IFS, mer med IFS, med på Du ERP/økonomiløsninger. 

IFS, med på Du 

med 

får 

med 

ERP/økonomiløsninger. 

flere. våre 

på Du får flere. våre får 

flere. 

stålkontroll Bruk nye 

flere. stålkontroll våre stålkontroll Bruk nye Bruk ERP websider: 

Bruk nye ERP websider: ERP 

i løsningen produksjon Vi kommuniserer 

ERP i løsningen produksjon websider: i 

løsningen 

løsningen produksjon Vi strekkodeløsninger 

medlem av 

sjons rik og driftsikker. Se mer på Du får våre stålkontroll nye websider: i produksjon strekkodeløsninger 

kommuniserer 

som og www.act-system.no 

som og 

som standard! lager. med 

som www.act-system.no 

og standard! lager. www.act-system.no 

standard! 

standard! lager. med 

superDAGFINN blant annet SAP, M3, VISMA, 

superDAGFINN er meget funk- 

Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen superDAGFINN 

blant annet 

er 

er 

SAP, 

meget 

er meget meget 

M3, 

funkfunk- 

VISMA, 

medlem av som og www.act-system.no 

standard! lager. superDAGFINN er meget funksjons 

rik og driftsikker. Se mer på Du får våre stålkontroll nye websider: i produksjon medlem av 

www.act-system.no sjons og www.act-system.no 

lager. 

www.act-system.no sjons rik og driftsikker. Du 

act-system.no www.act-system.no sjons 

Mamut, 

rik og 

rik 

Navision, 

driftsikker. 

og driftsikker. 

IFS, 

Du 

act-system.no med 

Du 

• Alt innen • 

får 

industrielle • System- får 

flere. 

stålkontroll System- stålkontroll 

Bruk ERP 

merke- og i og produksjon hardwareløsninger i 

løsningen medlem av 

produksjon hardwareløsninger og 

som 

og lager. 

standard! 

lager. 

superDAGFINN er meget funk- 

www.act-system.no sjons rik og driftsikker. • Alt innen Du • 

får 

industrielle System- stålkontroll 

act-system.no • Alt innen industrielle merke- kontroll- og og systemløsninger • • Telefon • +47 Tlf: • +47 Tlf: 22 22 90 90 36 36 20 20 

www.act-system.no sjons rik og driftsikker. • Alt innen Du • 

får 

act-system.no • Alt innen • 

får industrielle System- stålkontroll merke- og i produksjon hardwareløsninger og lager. 

industrielle System- stålkontroll merke- og i produksjon kontrollmerke- 

og i hardwareløsninger og og lager. systemløsninger • Telefon • +47 Tlf: 22 90 36 20 

produksjon kontrollhardwareløsninger 

og og lager. systemløsninger • Telefon • +47 Tlf: 22 90 36 20 

act-system.no • Alt innen industrielle merke- kontroll- kontroll- og og systemløsninger • Telefon • Tlf: • +47 Tlf: 22 22 90 90 36 36 20 20

Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo 

Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo

GS1 Fokus nr. 4 - 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?