Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

Nærmere om verdipapirregistre (Verdipapirsentralen) – Hvitvaskingslovens § 4 første ledd nr. 10 Det fremgår av hvitvaskingslovens § 4 første ledd nr. 10 at regelverket også gjelder i de tilfeller verdipapirregistre selv velger å være kontofører. Videre gjelder regelverket når verdipapirregisteret benytter annen kontofører som ikke er underlagt hvitvaskingsregelverket. I slike tilfeller må registeret selv eller annen kontofører utføre legitimasjonskontrollen mv. som følger av lov og forskrift. I lov om verdipapirregistre heter det at verdipapirregisteret selv fastsetter regler om bruk av eksterne kontoførere, og at slike regler skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. verdipapirregisterloven § 1-2. Det stilles derfor krav om utarbeidelse av regler for kontroll av legitimasjonsplikten mv. etter hvitvaskingsforskriften eller tilsvarende regler etter sitt hjemlands rett og Kredittilsynets godkjenning av disse, før kontoførere som ikke er underlagt hvitvaskingsregelverket kan benyttes. Det vises her til lov om hvitvasking § 4 tredje ledd, hvor det heter at ”loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige”. Nærmere om virksomheter som fremgår av vedlegget til det konsoliderte bankdirektivet - hvitvaskingslovens § 4 første ledd nr. 11 Det fremgår av hvitvaskingslovens § 4 første ledd punkt 11 at foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2-12 og 14 i vedlegg til det konsoliderte bankdirektivet (Rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000) også omfattes av hvitvaskingsregelverket. Kopi av dette vedlegget følger rundskrivet. Et eksempel på slik virksomhet er foretak som bare driver valutavirksomhet iht. kapittel 4a ”Valutavirksomhet” i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Hvitvaskingsregelverkets anvendelse på filialer Det fremgår videre av hvitvaskingslovens § 3 første ledd at loven også gjelder for filialer av utenlandske foretak, som er etablert i Norge. Eksempel på dette er filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), jf. § 7 i forskrift 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m. Utkontraktering mv. Det fremgår videre av hvitvaskingslovens § 4 tredje ledd at hvitvaskingsregelverket også gjelder for ”foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige”. Hvitvaskingsregelverket kommer således til anvendelse for rapporteringspliktige ved alle former for utkontraktering av konsesjonspliktig virksomhet, samt for enhver bruk av agenter og uavhengige distributører. Se nærmere omtale av dette under punkt 2.7.2.3 nedenfor. Videre kommer hvitvaskingsregelverket til anvendelse på enhver bruk av vikarer og alle former for temporær arbeidskraft. Inkassoforetak og regulerte markeder Hvitvaskingslovens § 4 siste ledd hjemler adgang til ved forskrift å gi hvitvaskingsregelverket anvendelse for inkassoforetak og regulerte markeder. Det er ikke på tidspunktet for utsendelse av rundskrivet vedtatt slike forskrifter. Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 8 av 31
2.2. § 2 Etablering av kundeforhold Bestemmelsen fastsetter når kundeforholdet anses etablert iht. hvitvaskingsregelverket. Det vises i forskriftsbestemmelsen til hvitvaskingslovens § 5 (identitetskontroll) hvor det fremgår av lovbestemmelsens første ledd første punktum at ”Rapporteringspliktige skal ved etablering av kundeforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden”. Det forhold at det er etablert et kundeforhold med en rapporteringspliktig utløser også flere andre plikter for den rapporteringspliktige, som er nærmere regulert i hvitvaskingsregelverket. Hovedinnholdet i disse pliktene er gjengitt i punkt 1.1. av dette rundskrivet. Det fremgår av forskriftsbestemmelsens første ledd at kundeforholdet anses etablert ”når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester (…)”. Kredittilsynet tolker bestemmelsen dit hen at kundeforholdet anses etablert på det tidligste tidspunktet kunden kan gjøre bruk av den rapporteringspliktiges tjenester. Det er således ikke adgang til å utsette gjennomføring av identitetskontrollen til eksempelvis første innbetaling til kontoen, eller første gang kunden bruker kortet osv. Det er i forskriftsbestemmelsens § 2 første ledd gitt to eksempler på tidspunktet for etablering av kundeforhold: ”(…) ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort.” Tidspunktet for etablering av kundeforhold må konkret vurderes for de respektive tjenestene som rapporteringspliktige tilbyr. Kredittilsynet vil for enkelte eksempler i det følgende gi veiledning for når kundeforholdet anses etablert, og kravet til legitimasjonskontroll utløses: • For innskuddskonti vil det være ”ved opprettelse av konto” – det vil si ved inngåelsen av kontoavtalen. Rapporteringspliktige kan ikke her vente med å utføre identitetskontrollen til første transaksjon (inn-, utbetaling, bruk av kort osv.) med kontoen er gjennomført. • Ved salgsfinansiering, eksempelvis av biler, skal legitimasjonskontrollen gjennomføres senest når kunden har en mulighet til å overta formuesgjenstanden. Her vil forhandler eller leverandør kunne foreta legitimasjonskontrollen på vegne av finansinstitusjonen, jf. forskriftens § 8 annet ledd og hvitvaskingslovens § 4 annet ledd nr. 8 (utkontraktering). • Når det gjelder betalings- og kredittkort, er det to typetilfeller som gjennomgås her: - Der kunden søker om kontokreditt, som disponeres med kort, skal legitimasjonskontrollen gjennomføres ved personlig fremmøte hos forhandler eller leverandør samtidig med at kontokredittavtalen inngås. Alternativt kan kontrollen gjennomføres ved at kunden personlig mottar kortet i rekommandert sending i posten (se nærmere om dette under punkt 2.7.2.5. nedenfor). - Der kunden søker om kort, som ikke har tilknytning til et konkret kjøp av vare eller tjeneste, skal identitetskontrollen gjennomføres i forbindelse med at kunden personlig mottar kortet i rekommandert sending i posten. Hvis kortet er et ”bedriftskort”, eller på annen måte er et kort som kunden får utstedt pga. sitt ansettelsesforhold eller lignende, kan kontrollen gjennomføres ved at bedriften, organisasjonen eller lignende garanterer for kundens identitet. En forutsetning Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 9 av 31
Page 1 and 2: Veiledning til ny lov og forskrift
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Gen
Page 5 and 6: FATF i 2001 åtte spesialanbefaling
Page 7: Kapittel 2: Gjennomgang av enkeltbe
Page 11 and 12: • Eiendomsmeglere, boligbyggelag
Page 13 and 14: • kredittkort, faktureringskort o
Page 15 and 16: leder, formann eller styreleder. De
Page 17 and 18: hverandre. Dersom beløpet ikke er
Page 19 and 20: 2.7.2.1. Unntak hvor personlig frem
Page 21 and 22: 2.7.2.4. Utkontraktering på verdip
Page 23 and 24: forhandlere for beløp under kr. 40
Page 25 and 26: helt normal i forhold til en annen.
Page 27 and 28: Samtidig må hvitvaskingsansvarlige
Page 29 and 30: 2.15. § 15 Krav til oppbevaring og
Page 31: Opplæring av rapporteringspliktige

Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?