Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

Det fremgår av forskriftsbestemmelsen at formålet med slike overvåkningssystemer er ”å
identifisere mistanke om at transaksjoner kan ha tilknytning til utbytte fra straffbare
handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b”. Se her eksempler
på slike mulige transaksjoner gjengitt ovenfor under § 10.
De transaksjonene som slike systemer identifiserer, må kontrolleres og følges opp manuelt før
de eventuelt rapporteres til ØKOKRIM. Et elektronisk overvåkningssystem er et
hjelpemiddel for å oppdage mulige mistenkelige transaksjoner. Uavhengig av slike
systemer har rapporteringspliktige, deres ansatte, og andre personer som foretaket anvender i
slike funksjoner, en selvstendig plikt til å undersøke mistenkelige transaksjoner, og for øvrig
opptre i samsvar med hvitvaskingsregelverket.
Finansinstitusjonene har iht. forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar,
dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll ansvar for å etablere en forsvarlig
internkontroll i foretaket, herunder på hvitvaskingsområdet. Foretakets internkontroll er en
kontinuerlig prosess – iverksatt, gjennomført og overvåket av foretakets styre, ledelse og
øvrige ansatte. Generelle krav til foretakenes internkontroll, som også vil omfatte rutiner på
hvitvaskingsområdet, fremgår av vedlegget i Kredittilsynets rundskriv 16/2003 ”Veiledning til
'interkontrollforskriften'”.
2.13. § 13 Særskilt rapportering av transaksjoner med tilknytning til land eller
områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.
Dette er en ny bestemmelse i hvitvaskingsregelverket. Bestemmelsen innebærer at
Finansdepartementet etter vedtak fra FATF kan fastsette ”en særskilt og systematisk
rapporteringsplikt til ØKOKRIM for transaksjoner med eller for personer eller foretak som
har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot
hvitvasking av utbytte eller forhold som rammes av straffeloven § 147a eller § 147b”.
For rapporteringspliktige er det fastsatt en undersøkelsesplikt iht. forskriftens § 10 første ledd
for mistenkelige transaksjoner, og rapporteringsplikt til ØKOKRIM iht. forskriftens § 11,
dersom mistanken ikke avkreftes etter nærmere undersøkelser. Av de forhold som kan utløse
undersøkelsesplikt, er transaksjoner som ”foretas til eller fra en kunde i et land eller område
som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking eller terrorfinansiering”. Forskriftens § 13
hjemler en ”en særskilt og systematisk rapporteringsplikt” for slike transaksjoner uavhengig av
om transaksjonen fremtrer som mistenkelig iht. forskriftens § 10 første ledd. En slik
rapporteringsplikt vil bli vedtatt av Finansdepartementet i form av en forskrift, og således
kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskriften vil også normalt bli publisert på Kredittilsynets
nettsted, www.kredittilsynet.no.
2.14. § 14 Forbud eller restriksjoner for rapporteringspliktiges adgang til å
etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner til eller fra land som ikke
har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.
Forskriftens § 14 er også en ny regel i hvitvaskingsregelverket som hjemler adgang for
Finansdepartementet, etter vedtak fra FATF, til å fastsette særskilte forbud eller restriksjoner
for rapporteringspliktige til å etablere kundeforhold, eller gjennomføre transaksjoner med
personer eller foretak som har tilknytning til de land og områder som beskrevet ovenfor under
§ 13.
Rundskriv 9/2004
KREDITTILSYNET side 28 av 31