Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

av hvitvaskingslovens § 7 tredje ledd at kunder eller tredjepersoner heller ikke skal gjøres kjent med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM. Unntaksvis kan det være naturlig å stille spørsmål til kunden som kan medføre at mistanken blir avklart eller bekreftet. Da utgangspunktet er at kunden ikke skal gjøres kjent med at det foregår undersøkelser, må institusjonen derfor i slike situasjoner gå frem med varsomhet. Dersom det foretas ”eksterne” undersøkelser, må institusjonen utføre sine undersøkelser slik at lovbestemt taushetsplikt om kunders forhold eller lignende overholdes. Det gjelder både i forhold til andre institusjoner og offentlige myndigheter i Norge og andre land. Hvitvaskingslovens § 11 annet ledd fastsetter en ny bestemmelse som innebærer at rapporteringspliktige iht. lovens § 4 første ledd nr. 1 (finansinstitusjoner) uavhengig av lovbestemt taushetsplikt kan ”utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser av mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utnytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147a eller § 147b.” Kredittilsynet legger til grunn at tilsvarende utvekslingsadgang også gjelder for forsikringsselskaper. Institusjonene har en plikt til å registrere resultatene fra gjennomførte undersøkelser. Disse skal være tilgjengelig for Kredittilsynet til enhver tid. Det fremgår av § 10 fjerde ledd at institusjonene skal opprette forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelsen av undersøkelsesplikten. Det skal videre utarbeides interne rapporteringssystemer der ansatte og andre som utfører slike funksjoner og som får mistanke som nevnt i første ledd, pålegges å rapportere til sin foresatte og til en i institusjonen særlig utpekt person på ledernivå (se nedenfor under punkt 2.11). Institusjonene må i denne forbindelse sørge for tilstrekkelig opplæring av sine ansatte, og se til at det i institusjonen til enhver tid er tilstrekkelig oppmerksomhet knyttet til tiltak mot hvitvasking (jf. kravene som fremgår av § 16). § 10 siste ledd er en ny bestemmelse som fastsetter en plikt for rapporteringspliktige til å oppbevare informasjon i minst fem år om tilfeller av mulige mistenkelige transaksjoner, som ansatte eller andre har meldt til hvitvaskingsansvarlig, men som ikke resulterte i rapportering til ØKOKRIM. 2.11. § 11 Oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM Dersom mistanken iht. hvitvaskingslovens § 7 første ledd (se ovenfor under § 10) ikke avkreftes ved nærmere undersøkelser, skal transaksjonen iht. samme lovs § 7 annet ledd rapporteres til ØKOKRIM. Plikten til å oversende opplysninger til ØKOKRIM gjelder kun for opplysninger om transaksjoner som det er mistanke om har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller forhold som omfattes av straffeloven §§ 147a og 147b. Det fremgår av § 11 første ledd at det er rapporteringspliktiges hvitvaskingsansvarlige som skal gjennomføre rapporteringen til ØKOKRIM. Det vises her til hvitvaskingslovens § 13 tredje punktum. Kredittilsynet viser her til at det enkelte rapporteringspliktige foretak skal ha en særlig utpekt person som ”den hvitvaskingsansvarlige”, og som skal være på ledernivå. I finanskonsern skal hver enkelt juridisk enhet, som er underlagt hvitvaskingsregelverket, ha en hvitvaskingsansvarlig. Finanskonsernet kan i tillegg ha en hvitvaskingsansvarlig på konsernnivå. Det må stilles krav om at den hvitvaskingsansvarlige befinner seg på et nivå i institusjonen med tilstrekkelige fullmakter for utøvelse av sine lovpålagte oppgaver, og som gir vedkommende nødvendig gjennomslagskraft overfor institusjonens ansatte og toppledelse. Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 26 av 31
Samtidig må hvitvaskingsansvarlige bruke en tilstrekkelig del av sin arbeidstid til å ha kontakt med den delen av rapporteringspliktiges ansatte og andre som utøver kunderettede funksjoner. Det fremgår av forskriftens § 11 tredje ledd at opplysninger om slike mistenkelige transaksjoner skal oversendes ØKOKRIM på et standardisert formular fastsatt og godkjent av ØKOKRIM. Et slikt formular er vedlagt dette rundskrivet sammen med rettledning. Formen for oversendelse er post eller telefaks (for institusjoner i Oslo-området kan det også overleveres personlig hos ØKOKRIM). Ordinær e-post kan ikke benyttes, pga. faren for tapping av informasjon. Dette skjemaet er også tilgjengelig på ØKOKRIMs nettsted, www.okokrim.no. ØKOKRIMs hvitvaskingsenhet er betjent i hele arbeidstiden, og kan således kontaktes direkte pr. telefon for veiledning om hvitvaskingsregelverket, herunder om konkrete mistenkelige transaksjoner og eventuell rapportering av disse. Det forhold at en rapporteringspliktig i god tro har meddelt ØKOKRIM slike opplysninger iht. hvitvaskingslovens § 7 annet ledd, er ikke brudd på institusjonens taushetsplikt, og kan ikke gi grunnlag for å trekke institusjonen eller dens ansatte til ansvar, jf. hvitvaskingslovens § 11 første ledd. Den dokumentasjonen ØKOKRIM mottar som vedlegg til meldinger fra de rapporteringspliktige institusjonene, vil regelmessig bli inntatt som en del av saksdokumentene, hvis etterforskning iverksettes med hjemmel i straffeprosessloven. Det er derfor viktig at selve dokumentasjonen ikke bearbeides ved at det for eksempel foretas overstrykninger på bilag, skrives personlige kommentarer på kontoutskrifter og lignende. 2.12. § 12 Elektroniske overvåkningssystemer § 12 fastsetter at finansinstitusjoner innen utløpet av 2004 skal etablere elektroniske overvåkningssystemer. Dette er en ny bestemmelse i hvitvaskingsregelverket. Plikten til å etablere slike systemer gjelder for følgende finansinstitusjoner: 1 Sparebanker og forretningsbanker 2 Finansieringsforetak som er meddelt konsesjon etter finansieringsvirksomhetslovens kapittel 3 3 Filial av kredittinstitusjon (bank og finansieringsforetak) innenfor EU/EØS-området. I henhold til prinsippet om gjensidig anerkjennelse i det konsoliderte bankdirektivet (2000/12/EF), kan slik kredittinstitusjon med tillatelse og myndighetstilsyn i hjemlandet etablere filial i Norge. 4 Punktet omfatter filial eller foretak registrert i Norge av utenlandsk kredittinstitusjon (bank og finansieringsforetak) med hovedsete i stat utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og med tillatelse fra norske myndigheter til å drive finansieringsvirksomhet her i riket. Punkt 4 omfatter således finansielle tjenesteytere med hovedsete i land utenfor EU/EØS-området, som har etablert slik virksomhet i Norge. Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 27 av 31
Page 1 and 2: Veiledning til ny lov og forskrift
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Gen
Page 5 and 6: FATF i 2001 åtte spesialanbefaling
Page 7 and 8: Kapittel 2: Gjennomgang av enkeltbe
Page 9 and 10: 2.2. § 2 Etablering av kundeforhol
Page 11 and 12: • Eiendomsmeglere, boligbyggelag
Page 13 and 14: • kredittkort, faktureringskort o
Page 15 and 16: leder, formann eller styreleder. De
Page 17 and 18: hverandre. Dersom beløpet ikke er
Page 19 and 20: 2.7.2.1. Unntak hvor personlig frem
Page 21 and 22: 2.7.2.4. Utkontraktering på verdip
Page 23 and 24: forhandlere for beløp under kr. 40
Page 25: helt normal i forhold til en annen.
Page 29 and 30: 2.15. § 15 Krav til oppbevaring og
Page 31: Opplæring av rapporteringspliktige

Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?