Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

av hvitvaskingslovens § 7 tredje ledd at kunder eller tredjepersoner heller ikke skal gjøres kjent
med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM. Unntaksvis kan det være naturlig å stille
spørsmål til kunden som kan medføre at mistanken blir avklart eller bekreftet. Da
utgangspunktet er at kunden ikke skal gjøres kjent med at det foregår undersøkelser, må
institusjonen derfor i slike situasjoner gå frem med varsomhet.
Dersom det foretas ”eksterne” undersøkelser, må institusjonen utføre sine undersøkelser slik at
lovbestemt taushetsplikt om kunders forhold eller lignende overholdes. Det gjelder både i
forhold til andre institusjoner og offentlige myndigheter i Norge og andre land.
Hvitvaskingslovens § 11 annet ledd fastsetter en ny bestemmelse som innebærer at
rapporteringspliktige iht. lovens § 4 første ledd nr. 1 (finansinstitusjoner) uavhengig av
lovbestemt taushetsplikt kan ”utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det
anses nødvendig som ledd i undersøkelser av mistanke om at en transaksjon har tilknytning til
utnytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147a eller §
147b.” Kredittilsynet legger til grunn at tilsvarende utvekslingsadgang også gjelder for
forsikringsselskaper. Institusjonene har en plikt til å registrere resultatene fra gjennomførte
undersøkelser. Disse skal være tilgjengelig for Kredittilsynet til enhver tid.
Det fremgår av § 10 fjerde ledd at institusjonene skal opprette forsvarlige interne kontroll- og
kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelsen av undersøkelsesplikten. Det skal videre
utarbeides interne rapporteringssystemer der ansatte og andre som utfører slike funksjoner og
som får mistanke som nevnt i første ledd, pålegges å rapportere til sin foresatte og til en i
institusjonen særlig utpekt person på ledernivå (se nedenfor under punkt 2.11). Institusjonene
må i denne forbindelse sørge for tilstrekkelig opplæring av sine ansatte, og se til at det i
institusjonen til enhver tid er tilstrekkelig oppmerksomhet knyttet til tiltak mot hvitvasking (jf.
kravene som fremgår av § 16).
§ 10 siste ledd er en ny bestemmelse som fastsetter en plikt for rapporteringspliktige til å
oppbevare informasjon i minst fem år om tilfeller av mulige mistenkelige transaksjoner, som
ansatte eller andre har meldt til hvitvaskingsansvarlig, men som ikke resulterte i rapportering til
ØKOKRIM.
2.11. § 11 Oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM
Dersom mistanken iht. hvitvaskingslovens § 7 første ledd (se ovenfor under § 10) ikke
avkreftes ved nærmere undersøkelser, skal transaksjonen iht. samme lovs § 7 annet ledd
rapporteres til ØKOKRIM. Plikten til å oversende opplysninger til ØKOKRIM gjelder kun for
opplysninger om transaksjoner som det er mistanke om har tilknytning til utbytte av en
straffbar handling, eller forhold som omfattes av straffeloven §§ 147a og 147b.
Det fremgår av § 11 første ledd at det er rapporteringspliktiges hvitvaskingsansvarlige som skal
gjennomføre rapporteringen til ØKOKRIM. Det vises her til hvitvaskingslovens § 13 tredje
punktum. Kredittilsynet viser her til at det enkelte rapporteringspliktige foretak skal ha en
særlig utpekt person som ”den hvitvaskingsansvarlige”, og som skal være på ledernivå. I
finanskonsern skal hver enkelt juridisk enhet, som er underlagt hvitvaskingsregelverket, ha en
hvitvaskingsansvarlig. Finanskonsernet kan i tillegg ha en hvitvaskingsansvarlig på
konsernnivå. Det må stilles krav om at den hvitvaskingsansvarlige befinner seg på et nivå i
institusjonen med tilstrekkelige fullmakter for utøvelse av sine lovpålagte oppgaver, og som gir
vedkommende nødvendig gjennomslagskraft overfor institusjonens ansatte og toppledelse.
Rundskriv 9/2004
KREDITTILSYNET side 26 av 31