Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

Skulle det i en situasjon som beskrevet i denne bestemmelsen foreligge mistanke om at
transaksjonen har tilknytning til en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven
§§ 147a og 147b, plikter institusjonen å foreta undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet
mistanken iht. forskriftens §10. Dersom undersøkelsene ikke avkrefter mistanken, skal
institusjonen av eget tiltak oversende opplysninger om alle forhold som kan tyde på slik
overtredelse til ØKOKRIM iht. forskriftens § 11. Det samme gjelder, hvis det er tvil om
kundens identitet.
2.10. § 10 Undersøkelse av mistenkelige transaksjoner
Det vises i forskriftsbestemmelsen til hvitvaskingslovens § 7 første ledd, som fastsetter en plikt
for rapporteringspliktige og deres ansatte til å foreta nærmere undersøkelser, dersom det er
mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til
forhold som rammes av straffelovens §§ 147a og 147b.
Det følger av § 7 annet ledd at dersom mistanken ikke avkreftes, skal rapporteringspliktige
melde transaksjonen til ØKOKRIM.
§ 7 ”Undersøkelses- og rapporteringsplikt” lyder som følger:
”Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til
utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a
eller § 147 b, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet
mistanken. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte.
Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken, skal den rapporteringspliktige av
eget tiltak oversende opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen og om
de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige og ansatte skal på
forespørsel gi ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og
mistanken.
Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det er blitt oversendt
opplysninger til ØKOKRIM.”
Forskriften inneholder ikke noen definisjon på hva som er en ”mistenkelig transaksjon”. I
forskriftens § 10 første ledd er det gitt anvisning på diverse forhold som kan utløse plikten til å
foreta nærmere undersøkelser. Oversikten i det følgende er ikke uttømmende.
• Transaksjonen synes å mangle et legitimt formål. Det kan eksempelvis være et
oppdrag hvor pengesummen skal gå frem og tilbake mellom ulike konti innen en gitt
tidsramme, at samme beløp går frem og tilbake mellom ulike institusjoner iht. et gitt
oppdrag, og at en større sum splittes i flere mindre summer, men samles igjen på en ny
konto.
• Transaksjonen er usedvanlig stor eller kompleks, eller er uvanlig i forhold til
kundens kjente forretningsmessige eller personlige transaksjoner. Det blir her tale
om et konkret skjønn. En transaksjon kan være stor i forhold til én kunde, mens den er
Rundskriv 9/2004
KREDITTILSYNET side 24 av 31