Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet
Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet
Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
disse som det fremgår av <strong>lov</strong>bestemmelsens første <strong>og</strong> tredje ledd. Forutsetningen for denne<br />
plikten er at rapporteringspliktige vet eller har grunn <strong>til</strong> å tro at kunden handler på vegne av en<br />
annen, eller at en annen eier formuesgodet det handles for.<br />
Dersom personer bosatt, eller foretak etablert i utlandet skal etablere kundeforhold <strong>med</strong> norsk<br />
rapporteringspliktig foretak, kan den norske rapporteringspliktige inngå enkeltstående eller<br />
generelle avtaler <strong>med</strong> utenlandsk rapporteringspliktig om slik identitetskontroll. En<br />
forutsetning her er at det utenlandske foretaket oppfyller krav <strong>til</strong>svarende FATFs reviderte<br />
anbefalinger, <strong>og</strong> i <strong>til</strong>legg er underlagt <strong>til</strong>synsordning av EØS-standard.<br />
Når det gjelder bankers bruk av innskuddsautomater forutsetter Kredit<strong>til</strong>synet at det installeres<br />
pr<strong>og</strong>ramvare i disse som krever at kunden eller annen bruker må anvende en PIN-kode<br />
(Personal Identification Number) når det gjennomføres transaksjoner <strong>med</strong> slike automater. En<br />
forutsetning for bruk av slike automater er at det er gjennomført legitimasjonskontroll iht.<br />
<strong>forskrift</strong>ens § 8 når kundeforholdet etableres.<br />
Krav <strong>til</strong> legitimasjonskontroll er ikke uttømmende regulert i hvitvaskingsregelverket. Forskrift<br />
19. desember 2003 nr. 1751 om melde- <strong>og</strong> rapporteringsplikt <strong>til</strong> Norges Bank om betalinger<br />
mellom innlendinger <strong>og</strong> utlendinger mv. § 3 lyder som følger:<br />
”Ved betaling mellom innlending <strong>og</strong> utlending gjennom valutabank eller valutaforetak,<br />
plikter valutabanken eller valutaforetaket å forvisse seg om kundens identitet <strong>og</strong> om<br />
vedkommende er innlending eller utlending.<br />
Ved kjøp <strong>og</strong> salg av utenlandske betalingsmidler plikter valutabank eller valutaforetak<br />
å forvisse seg om kundens identitet <strong>og</strong> om vedkommende er innlending eller utlending.”<br />
2.7.2.6 Praktiske eksempler på gjennomføring av legitimasjonskontroll<br />
• En tegning av aksjefondsandeler tett opp <strong>til</strong> årsskiftet vil kunne <strong>med</strong>føre at det ikke<br />
er ”praktisk gjennomførbart” <strong>med</strong> personlig fremmøte i institusjonen når ordren legges<br />
inn. Bakgrunnen er at det tegnes mange tusen slike kontrakter tett opp <strong>til</strong> årsskiftet, <strong>og</strong><br />
det er ikke ønskelig å pålegge institusjonen den merbelastningen det ville være å øke<br />
personalressursene dramatisk i dette tidsrommet. Institusjonen må foreta en<br />
<strong>forskrift</strong>smessig legitimasjonskontroll av <strong>ny</strong>e kunder så snart dette er praktisk mulig.<br />
• En del rapporteringspliktige foretak etablerer ofte kundeforhold utenfor egne<br />
kontorer, for eksempel finansieringsselskap hvor kundeforholdet etableres ved kjøp av<br />
en vare hos en forhandler <strong>og</strong> forhandleren foretar identitetskontrollen på vegne av<br />
finansinstitusjonen. Det <strong>ny</strong>e hvitvaskingsregelverket viderefører denne praksisen.<br />
Det fremgår av <strong>forskrift</strong>ens § 8 annet ledd at rapporteringspliktige, herunder<br />
finansieringsselskap kan inngå skriftlig avtale <strong>med</strong> annen rapporteringspliktig, herunder<br />
forhandlere, jf. hvitvaskings<strong>lov</strong>en § 4 annet ledd nr. 8, om gjennomføring av<br />
identitetskontroll på vegne av primærforetaket.<br />
Selv om det i hvitvaskings<strong>lov</strong>ens § 4 annet ledd nr. 8 (”forhandlere”) vises <strong>til</strong><br />
”transaksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer eller et <strong>til</strong>svarende beløp<br />
i utenlandsk valuta”, må regelverket forstås slik at det <strong>og</strong>så er adgang for<br />
finansieringsselskap <strong>til</strong> å inngå slike skriftlige avtaler om identitetskontroll <strong>med</strong><br />
Rundskriv 9/2004<br />
KREDITTILSYNET side 22 av 31