Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2.7.2. Gjennomføring av identitetskontrollen Forskriftens § 8 første ledd regulerer selve gjennomføringen av legitimasjonskontrollen, hvor ”kjenn din kunde”-prinsippet er helt sentralt. Ved etablering av et kundeforhold med en rapporteringspliktig kan kunden få adgang til det finansielle systemet. Identitetskontrollen er derfor et helt sentralt element i tiltakene mot hvitvasking av utbytte, og mot terrorfinansiering. En forsvarlig legitimasjonskontroll vil nødvendigvis innebære ressursbruk og kostnader for den enkelte institusjonen. I tillegg til å motvirke hvitvasking av penger og terrorfinansiering, vil en velfungerende legitimasjonskontroll også kunne bidra til å redusere institusjonenes motpartsrisiko og således en fare for økonomiske tap og tap av renommé. Hovedregelen ved identitetskontrollen, er at kunden skal møte personlig hos primærforetaket, dvs. foretaket som inngår avtalen med kunden, slik at institusjonen kan kontrollere at kundens utseende og navnetrekk stemmer overens med fotografi og navnetrekk på legitimasjonsdokumentene. Det vises her til hvitvaskingslovens § 5 fjerde ledd første punktum. Dersom primærforetaket ikke har filialnett, eksempelvis hvor finansielle tjenester tilbys elektronisk, kan primærforetaket iht. forskriftens § 8 annet ledd utkontraktere identitetskontrollen til de virksomheter og juridiske personer som fremgår av hvitvaskingslovens § 4 første og annet ledd. Identitetskontrollen skal også her skje ved personlig fremmøte i foretaket kontrollen utkontrakteres til. Det fremgår av hvitvaskingslovens § 5 fjerde ledd annet punktum at det er to typetilfeller hvor rapporteringspliktige kan gjøre unntak fra kravet til personlig fremmøte hos primærforetaket ved gjennomføring av legitimasjonskontrollen. Lovbestemmelsen lyder som følger: ”Dersom personlig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke er praktisk gjennomførbart, kan det gjøres unntak fra dette kravet, såfremt betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted.” 1 Første unntak relaterer seg til kundens forhold. Dette unntaket omfatter situasjoner hvor det vil være meget problematisk, eller byrdefullt for kunden å møte personlig ved legitimasjonskontrollen, eksempelvis ved sykdom eller alder. Dette unntaket er nærmere beskrevet under punkt 2.7.2.1. nedenfor. 2 Andre unntak, foretakets forhold, omfatter tilfeller hvor det ikke vil være praktisk gjennomførbart med personlig fremmøte hos primære rapporteringspliktige. Dette unntaket er nærmere omtalt nedenfor under punkt 2.7.2.2. For at kravet om ”betryggende identitetskontroll” iht. hvitvaskingslovens § 5 fjerde ledd annet punktum (se ovenfor) skal kunne oppfylles, vil rapporteringspliktige her måtte følge fremgangsmåten i hvitvaskingsforskriftens § 8 annet ledd, som innebærer at primærforetaket kan inngå skriftlig avtale (generell eller i enkeltstående tilfeller) med de virksomheter og juridiske personer som fremgår av hvitvaskingslovens § 4 første og annet ledd. En slik avtale innebærer en utkontraktering av identitetskontrollen, og er beskrevet nærmere nedenfor. Primærforetaket har fortsatt ansvaret for at identitetskontrollen gjennomføres iht. lov og forskrift. Denne metoden for legitimasjonskontroll kan eksempelvis anvendes av rapporteringspliktig som ikke har filialnett, herunder hvor rapporteringspliktige tilbyr sine tjenester elektronisk. Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 18 av 31
2.7.2.1. Unntak hvor personlig fremmøte vil være til vesentlig ulempe for kunden Hvitvaskingslovens § 5 fjerde ledd annet punktum første alternativ gir en adgang til å unnlate personlig fremmøte i institusjonen hvis et slikt fremmøte vil være til ”vesentlig ulempe” for kunden og betryggende kontroll likevel kan gjennomføres. Bestemmelsens vesentlighetskrav medfører at det må være sterkt tyngende for kunden å møte personlig i institusjonen. Kravet til at legitimasjonskontrollen må være betryggende er et absolutt krav som også gjelder hvor personlig fremmøte vil være til vesentlig ulempe for kunden. Eksempler på slike mulige unntak: • Dersom en person er transportudyktig pga. sykdom, handikap eller en tilsvarende situasjon som utelukker fremmøte i institusjonen • Dersom en person er anbrakt i en fengselsinstitusjon • Dersom geografisk avstand kan medføre at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse Kravet om personlig fremmøte er grunnleggende og sterkt i legitimasjonsprosessen. Dersom det foreligger vesentlig ulempe, bør institusjonen vurdere om det er praktisk mulig å oppsøke kunden, dvs. at legitimasjonskontrollen også kan skje i møte hos kunden. Også i dette tilfellet er det krav om at betryggende kontroll likevel kan gjennomføres. 2.7.2.2. Unntak hvor personlig fremmøte ikke vil være praktisk gjennomførbart i primærforetaket I dette tilfellet kan det gjøres unntak fra kravet til personlig fremmøte i primærforetaket, dvs. foretaket som inngår finansavtalen, eller tilsvarende avtale med andre rapporteringspliktige. En forutsetning for å gjøre unntak fra kravet om personlig fremmøte i primærforetaket, er at det gjennomføres en forsvarlig legitimasjonskontroll med personlig fremmøte hos annen rapporteringspliktig, ved utkontraktering iht. hvitvaskingsforskriftens § 8 annet ledd: ”Rapporteringspliktige kan inngå skriftlig avtale med annen rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven § 4 første og annet ledd om å utføre legitimasjonskontroll som nevnt i første ledd for den rapporteringspliktige. Den primære rapporteringspliktige har i slike tilfeller ansvaret for at legitimasjonskontrollen utøves på forsvarlig måte i samsvar med lov og forskrift og for at det etableres forsvarlige rutiner i samsvar med § 10 fjerde ledd og § 16.” Denne metoden for identitetskontroll innebærer at primærforetaket utkontrakterer legitimasjonskontrollen til de virksomheter og foretak som er opplistet i hvitvaskingslovens § 4 første og annet ledd. Den aktuelle opplistingen er gjengitt ovenfor under § 1. Hvitvaskingsregelverket hjemler også adgang til å overlate identitetskontrollen til andre virksomheter og foretak enn de som følger av § 4 første og annet ledd. I slike tilfelle kan eksempelvis agenter og uavhengige distributører av rapporteringspliktiges produkter utføre legitimasjonskontrollen på vegne av rapporteringspliktig (ikke utkontraktering). Slike agenters virksomhet er for øvrig nærmere regulert i Kredittilsynets rundskriv 37/94 av 30. august 1994 ”Om bruk av agenter, opplysningsplikt overfor låntakere og regnskapsføring av etableringsgebyr”. Det fremgår således av rundskriv 37/94, punkt 1.1 at finansinstitusjoner skal melde slike agentforhold til Kredittilsynet. Det fremgår av hvitvaskingslovens § 4 tredje ledd at ”Loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for Rundskriv 9/2004 KREDITTILSYNET side 19 av 31
Page 1 and 2: Veiledning til ny lov og forskrift
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Gen
Page 5 and 6: FATF i 2001 åtte spesialanbefaling
Page 7 and 8: Kapittel 2: Gjennomgang av enkeltbe
Page 9 and 10: 2.2. § 2 Etablering av kundeforhol
Page 11 and 12: • Eiendomsmeglere, boligbyggelag
Page 13 and 14: • kredittkort, faktureringskort o
Page 15 and 16: leder, formann eller styreleder. De
Page 17: hverandre. Dersom beløpet ikke er
Page 21 and 22: 2.7.2.4. Utkontraktering på verdip
Page 23 and 24: forhandlere for beløp under kr. 40
Page 25 and 26: helt normal i forhold til en annen.
Page 27 and 28: Samtidig må hvitvaskingsansvarlige
Page 29 and 30: 2.15. § 15 Krav til oppbevaring og
Page 31: Opplæring av rapporteringspliktige

Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot ... - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?