Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

Ultralyd caput hos barn-anatomi og patologi
Jørg Geisler
Overlege BIK, barneradioloisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo
Et menneskelig hode var en av de ting første tingene man framstilte med ultralyd.
Ultralyd caput er en av de hyppigste ultralyd undersøkelse hos nyfødte. Den gangen bare selve
cranium. Ved dagens undersøkelse bruker man fremmere og bakkere fontanelle i tillegg til
suturene og foramen magnum via nakken. Hos eldre barn/voksne er den transkranielle ultralyden
en mulighet for å fremstille intrakranielle prosseser. Som probe bruker man 8-5 til 17-5 MHz til
den transkranielle ultralyden heller lav frekvente prober som 5-2 MHz. De lavfrekvente probene
gir godt innsyn i dybden mens de høyfrekvente probene gir et høy oppløsende nærbilde. Dette er
relativt, siden hodene som undersøkes og da spesiell de premature er ikke de største.
God dokumenterte indikasjoner er parenchymatøse/intraventrikkulære blødninger, oppfølgning
av disse blødninger og hydrocephalus. Det er mulig å se subarachnoidal blødninger og det er
gode indikasjoner på at man veldig tidelig kan se intrakranielle trykkøkning og i en viss grad
infeksjoner. I tillegg er det mulig å dokumentere enkelte misdannelser som for eksempel Budd-
Chiari. Transkraniell hos eldre barn er det mulig å dokumentere evt infarkter, spesiell i
mediagebet. Dessuten er det mulig å påvise frakturer i kranium og andre subkutane forandringer
som f eks postpartale kefale hematom.
Fordelen med ultralyd er at den er lett å gjennomføre ved siden av sengen og har få bivirkninger.
Bivirkningene er i hennhold til pasientens alder. Det er hos prematurer at man må være bevist for
trykket en utøver ved undersøkelsen, direkte over sinus transversus med faren for en evt
trombose her. I tillegg er det en mulig varme utvikling ved for langvarige doppler undersøklser
på et område hos de yngste. Dette skal egentlig ikke ha noen betydning ved en normal
undersøkelse
14