15.07.2013 Views

Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Symposium i<br />

ultralyd-diagnostikk<br />

2008<br />

Trondheim-Tromsø<br />

Hurtigruta Finnmarken<br />

4.-6. april<br />

Norsk Forening for Ultralyd-Diagnostikk<br />

Norwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine


Kjære ultralydbrukere<br />

Velkommen til hurtigruta!<br />

Alle ultralydbrukere elsker bølger, disse små svingningene med høye og lave frekvenser og<br />

varierende amplituder. De skaper bilder for oss og gir oss innsyn i en ellers skjult verden. Det er<br />

derfor en stor glede for styret å ønske dere velkommen til symposium på et sted der bølgene kan<br />

oppleves på en annerledes måte. La oss håpe at frekvensene er høye og amplitudene små.<br />

Vi har valgt hurtigruta som kongresslokale. Styret håper at dette vil skape en ny og spennende<br />

ramme rundt arrangementet. Naturen fra Trondheim til Tromsø er fantastisk, og vi håper at det<br />

blir tid til å oppleve litt av alt det vakre rundt oss. Begynnelsen av april er tidlig på våren i Nord-<br />

Norge. Det er ikke midnattsol, men siden vi har passert vårjevndøgn, så det blir lysere jo lenger<br />

nord vi kommer. Styret la inn bestilling på godt vær allerede i september.<br />

Vi har med oss inviterte forelsere fra våre naboland Sverige og Danmark. De er dyktige<br />

ultralydbrukere gjennom mange år og har mye å lære oss. Vi har også invitert deltakere fra våre<br />

naboland og håper at vi kan knytte ultralydforeningene våre tettere sammen.<br />

Vi har satset på en sesjon med basalkunnskap. Alle ultralydbrukere må kjenne til grunnlaget for<br />

metodikken. Fysikken er vanskelig for oss alle, men likevel viktig. Foreningen består av ulike<br />

spesialområder. Styret har satset på sesjoner der vi skal lytte til hverandre. Vi må ikke bli så<br />

snevre at vi bare kjenner til vårt eget lille spesialområde. På vår medlemside har vi laget en<br />

”quiz” – en spørrekonkurranse der vi skal tolke bilder. Bildene vil virke lette innen vårt eget<br />

fagfelt, men vanskelige i andre fag. Styret tror at slike oppgaver kan bedre vår ultralydforståelse<br />

og oppfordrer alle medlemmene til å besøke heimesida www.nfud.no og prøve seg på<br />

oppgavene.<br />

Generalforsamlingen i 2007 vedtok å melde foreningen ut av legeforeningen. Vi er nå en<br />

frittstående forening der alle medlemmer har like demokratiske rettigheter. Styret har ikke<br />

opplevd spesielle vansker med dette så langt, og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra<br />

medlemmene. Symposiet i 2008 er godkjent med tellende timer i spesialistutdanningen for<br />

leger på samme måte som før. Industrien er med på de praktiske demonstrasjonene våre, men<br />

vi følger stadig legeforeningens regler om at industrien ikke kan drive reklame.<br />

Så er det bare å ønske alle ultralydvenner velkommen ombord. Styret vil også ønske ledsagerne<br />

velkommen. Vi håper på et faglig godt symposium og på et kjekt sosialt samvær.<br />

Med vennlig hilsen<br />

Hilde Berner Hammer<br />

sekretær<br />

Torbjørn Moe Eggebø<br />

leder<br />

2


Program 4. april<br />

Program<br />

10.00 - 11.00 Vi går ombord<br />

11.00 - 12.00 Innsjekking<br />

12.00 - 13.00 Lunsj – avreise fra Trondheim<br />

13.00 - 15.30 Basalkunnskap (Felles sesjon)<br />

Møteledere: Torbjørn Eggebø og Bjørn Angelsen<br />

13.00 - 13.20 Ultralydfysikk Bjørn Angelsen<br />

13.20 - 13.40 Ultralydfrekvenser Harm-Gerd Blaas<br />

13.40 - 14.00 ”Hur optimerer man ultralyd-bilden” Lil Valentin<br />

14.00 - 14.20 Artefakter Sturla Eik-Nes<br />

14.20 - 14.30 Pause<br />

14.30 - 15.15 Basalt om Doppler Christian Nolsøe<br />

15.15 - 15.30 Sikkerhet Kjell Åsmund Salvesen<br />

16.00 - 17.15 Gyn/obs (Parallellsesjon 1)<br />

Møteledere: Liv Øyen og Claudia Heien<br />

Utfordringer i rutineundersøkelsen i andre trimester<br />

Hva ser vi, hva gjør vi?<br />

"Live demonstration" Liv Øyen<br />

Claudia Heien<br />

16.00 - 18.30 Muskel/skjelett (Parallellsesjon 2)<br />

Møteledere: Jörg Geisler og Hilde Berner Hammer<br />

Skulderanatomi Jörg Geisler<br />

Patologi i skulderen Hilde Berner Hammer<br />

Hands-on av skulder Jörg Geisler<br />

Hilde Berner Hammer<br />

Moritz Böhme<br />

16.00 - 17.15 Teknologi: Visjoner og muligheter (Parallellsesjon 3)<br />

Møteledere: Bjørn Angelsen og Rune Hansen<br />

Elastografi Bjørn Angelsen<br />

Kontrastmidler og drug delivery Rune Hansen<br />

Diskusjon – Kliniske behov og Alle<br />

teknologiske muligheter<br />

17.30 - 18.30 Praktiske demonstrasjoner<br />

19.00 Middag<br />

3


Program 5. april<br />

Utvalgte temaer (Felles sesjon)<br />

Møteledere: Roald Flesland Havre og Liv Øyen<br />

09.00 - 09.50 UL-diagnostikk av adnex-resistenser Lil Valentin<br />

09.50 - 10.10 Revmatologisk UL Hilde Berner Hammer<br />

10.10 - 10.30 UL i gastroenterologien Odd Helge Gilja<br />

10.30 - 10.50 Pause<br />

10.50 - 11.10 UL caput barn, teknikk og patologi Jörg Geisler<br />

11.10 - 11.30 SURF imaging - nye avbildningsteknikker Rune Hansen<br />

11.30 - 11.50 3-D UL Torbjørn Moe Eggebø<br />

11.50 - 12.00 Diskusjon<br />

12.00 - 13.00 Lunsj<br />

Gyn/obs; tema Doppler (Parallellsesjon 1)<br />

Møteledere: Claudia Heien og Jouko Pirhonen<br />

13.00 - 14.00 Doppler i obstetrikken Ann Thuring<br />

14.00 - 14.20 Pause<br />

14.20 - 14.40 Føtal leversirkulasjon Knut Bakke<br />

14.40 - 15.00 Arteria cerebri media Knut Bakke<br />

Fordøyelsessykdommer (Parallellsesjon 2)<br />

Møteledere: Odd Helge Gilja og Christian Nolsøe<br />

13.00 - 13.40 UL ved øvre abdominalsmerter Christian Nolsøe<br />

13.40 - 14.10 UL ved utredning av funksjonelle tarmsykdommer Trygve Hausken<br />

14.10 - 14.30 Pause<br />

14.30 - 15.00 Ultralyd av tynntarm Svein Ødegård<br />

13.00 - 15.00 Praktiske demonstrasjoner (Parallellsesjon 3)<br />

Muskel/skjelett (fokus på skulder, ankel/fotrot og håndledd)<br />

Hilde Berner Hammer<br />

4


Frie foredrag<br />

Møteledere: Jouko Pirhonen og Eva Tegnander<br />

15.30 - 15.45 Aortastenose hos foster oppdaget med fargedoppler<br />

Karin Stangeland og Torbjørn Moe Eggebø<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

15.45 - 16.00 Peroperativ sonoelastografi av levermetastaser<br />

Claudia Hermans 2 , Roald Flesland Havre 1 , Arild Horn 2 , Dag Hoem 2 ,<br />

Gunnar Baatrup 2 og Svein Ødegaard 1<br />

1 Nasjonalt Senter for Gastrointestinal Ultrasonografi, Medisinsk<br />

Avdeling, Haukeland Universitetssykehus<br />

2 Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk Avdeling<br />

Haukeland Universitetssykehus<br />

16.00 - 16.15 Avbildning av mikrokalsifiseringer for forbedret kreft-diagnostikk<br />

Thor Andreas Tangen1, Svein Erik Måsøy2, Øyvind Standal2, Rune<br />

Hansen 2,3 og Bjørn A. J. Angelsen2<br />

1-Institutt for Teknisk Kybernetikk, 2-Institutt for Sirkulasjon og<br />

Bildediagnostikk, NTNU 3-SINTEF Helse<br />

16.15 - 16.30 Abnormal gyrering av temporallappen er typisk for tanatofor dysplasi og<br />

kan visualiseres prenatalt med hjelp av ultralyd<br />

Harm-Gerd K Blaas (1, 3) MD PhD, Christina V Isaksen (2, 3) MD PhD,<br />

Sturla H Eik-Nes (1, 3) MD PhD<br />

National senter for fostermedisin, Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital (1),<br />

Laboratoriemedisin, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk (2),<br />

Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU (3),<br />

Trondheim, Norway<br />

16.30 - 17.15 Praktiske demonstrasjoner<br />

17.30 - 18.30 Generalforsamling<br />

19.00 Middag<br />

5


Program 6. april<br />

Frie foredrag<br />

Møteledere: Jouko Pirhonen og Eva Tegnander<br />

09.00 - 09.15 Acrani i første trimester<br />

Kari Utne, Torbjørn Moe Eggebø og Hege Dirdal<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

09.15 - 09.30 Femurmål forandres over tid<br />

Inger Økland*, Håkon K. Gjessing**, Per Grøttum***,<br />

Sturla H. Eik-Nes****<br />

*Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Stavanger<br />

**Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo ***<br />

Seksjon for medisinsk informatikk, UiO<br />

****Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM), St. Olavs Hospital,<br />

NTNU, Trondheim<br />

09.30 - 09.45 The Movement of the Diaphragm during Classical Singing:<br />

A preliminary study on the use of ultrasound as method for monitoring the<br />

movement of the diaphragm<br />

*Viggo Pettersen and **Torbjørn Moe Eggebø<br />

*University of Stavanger, Department of Music and Dance.<br />

**Stavanger University Hospital.<br />

09.45 - 10.00 Doppler i arteria uterina<br />

-prediksjon av preeklampsi, hypertensjon, IUGR og placentaløsning<br />

Bente Simensen, May Anita U. Husøy, Sturla H. Eik-Nes, Kjell Å. Salvesen<br />

Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) Trondheim<br />

10.00 - 10.15 A simulation study of SURF reverberation suppression in an aberrating<br />

medium<br />

Peter Näsholm, Halvard Kaupang, Svein-Erik Måsøy, Rune Hansen and<br />

Bjørn Angelsen<br />

Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of<br />

Science and Technology, Trondheim, Norway<br />

10.15 - 10.30 Transdusere for SURF avbildning<br />

Jochen Deibele1, Jan Kocbach2, Per Lunde3, Bjørn Angelsen1 og<br />

Tonni F. Johansen1<br />

1-Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7489 Trondheim<br />

2-Christian Michelsen Research AS, 5892 Bergen<br />

3-Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, 5007 Bergen<br />

6


Fosterhjertet (Parallellsesjon 1)<br />

Møteledere: Knut Bakke og Bente Simensen<br />

11.00 - 11.30 Den rutinemessig hjerteundersøkelsen Eva Tegnander<br />

11.30 - 11.45 Bruk av farge-Doppler Claudia Heien<br />

11.45 - 12.00 3D framstilling av fosterhjertet Torbjørn Eggebø<br />

Muskel/skjelett (Parallellsesjon 2)<br />

Møteledere: Morten Glasø og Moritz Böhme<br />

11.00 - 11.20 Sener; anatomi og patologi Moritz Böhme<br />

11.20 - 11.40 Inflammatoriske og degenerative<br />

forandringer Hilde Berner Hammer<br />

11.40 - 12.00 UL muskel/skjelett av barn Moritz Böhme<br />

11.00 - 12.00 Fordøyelsessykdommer (Parallellsesjon 3)<br />

Møteledere: Aymen B. Ahmed og Jörg Geisler<br />

11.00 - 11.20 UL kontrast ved fokale leverlesjoner Odd Helge Gilja<br />

11.20 - 11.40 Intervensjonsmuligheter ved<br />

Endoskopisk UL Roald Flesland Havre<br />

11.40 - 12.00 UL abdomen hos barn Thomas Reiher<br />

12.00 - 13.00 Lunsj<br />

Varierte emner (Felles sesjon)<br />

Møteledere: Trygve Hausken og Torunn Eikeland<br />

13.00 - 13.15 UL tidlig i 1. trimester Harm-Gerd Blaas<br />

13.15 - 13.30 Bruk av UL i allmennpraksis Morten Glasø<br />

13.30 - 13.45 Flerlingesvangerskap i spesialistpraksis Johan Bergh<br />

13.45 - 14.00 Elastografi Roald Flesland Havre<br />

14.00 - 14.15 Pause<br />

14.15 - 14.30 UL nyre hos barn Thomas Reiher<br />

14.30 - 14.45 Thyreoidea cancer Arne Heilo<br />

14.45 - 15.00 Prisutdeling / avslutning<br />

15.00 Ankomst Tromsø<br />

7


Doppler-Ultralyd<br />

En kort introduktion<br />

Christian Nolsøe og Torben Lorentzen<br />

Christian Andreas Doppler<br />

1803-1853<br />

For at få det fulde udbytte af en ultralydskanner med Doppler-funktion er det nødvendigt at<br />

supplere sin fysiologiske viden med indsigt i den fysiske baggrund for Doppler-princippet.<br />

DOPPLER-PRINCIPPET:<br />

Bølgeformet energiudbredelse vil registreres af modtageren som havende en frekvens<br />

forskellig fra den udsendte frekvens, såfremt der finder en relativ bevægelse sted mellem sender og<br />

modtager. Fænomenet er velkendt fra dagligdagen. F. eks. vil en ambulance, der passerer forbi,<br />

høres med en højere frekvens når den nærmer sig, end når den fjerner sig.<br />

Denne forskel i frekvens mellem den udsendte og den observerede kaldes Dopplerfrekvens-skiftet<br />

efter den østrigske fysiker og matematiker Christian Andreas Doppler (1803-53),<br />

som i 1843 første gang beskrev den fysiske baggrund for fænomenet. Ved medicinsk Dopplerundersøgelse<br />

sker der faktisk to Doppler-frekvens-skift. Først udsender den stationære transducer<br />

lyd med en given frekvens f0. Lyden modtages af de røde blodlegemer, der bevæger sig med<br />

blodstrømmens hastighed og retning. Dernæst fungerer de røde blodlegemer som en lydkilde i<br />

bevægelse, idet de reflekterer lyden med frekvensen fr som herefter modtages af den stationære<br />

transducer. Dette forklarer hvorfor, der optræder en faktor 2 i Doppler-ligningen:<br />

fd = 2f0v(cosØ)/c<br />

hvor v er blodstrømmens hastighed, c er lydens hastighed i vævet ( ca 1540 m/s ), og Ø angiver<br />

vinklen mellem ultralydstrålens og blodstrømmens retning. Cosinus til Ø optræder i Dopplerligningen<br />

fordi kun den hastigheds komponent, der i følge hastighedsparallelogrammet har samme<br />

retning som ultralydstrålen, vil bidrage til Doppler-frekvens-skiftet (Doppler-frekvensen) fd<br />

Af Doppler-ligningen fås, at v = fdc/2f0(cosØ). Nyere ultralydapparater omregner oftest<br />

den registrerede Doppler-frekvens til strømningshastighed, idet Doppler-frekvens-skiftet ikke er en<br />

fysiologisk parameter. Den registererde hastighed er imidlertid kun korrekt såfremt man ved hjælp<br />

af en vinkelindikation på ultralydapparatets monitor har "angivet" den aktuelle vinkel mellem<br />

blodstrømmens retning og ultralydstrålens retning (vinkelkorrektion).<br />

8


TEKNIK:<br />

I medicinsk ultralyd skelner man mellem to Doppler-metoder: "Continuous wave" og<br />

"pulsed wave". Ved førstnævnte udsendes og modtages lydbølgerne til Doppler-registreringen<br />

kontinuerligt af to forskellige transducerelementer, som oftest er sammenbygget i eet lydhoved.<br />

Man måler da strømninger i hele det vævsområde, hvor de to transducerelementer overlapper<br />

hinanden. Ved metoden kan der måles meget høje strømningshastigheder, men til gengæld kan der<br />

ikke samtidig frembringes et skanningsbillede af det område, som undersøges for Dopplerfrekvens<br />

skift. Hermed risikerer man at Doppler-frekvensen hidrører fra flere forskellige blodkar.<br />

Ved "pulsed wave" sendes og modtages diskontinuert med samme transducer. Det er<br />

herved muligt, at Doppler-undersøge et selektivt område (Doppler-gate) samtidig med at der<br />

skannes i B-mode. Doppler-gaten markeres på B-billedet ved to vandrette streger hvorimellem<br />

Doppler-analysen foretages. Transduceren "lytter" kun efter Doppler-ekkoer på det tidspunkt hvor<br />

lydbølger reflekteret fra Doppler-gaten når transduceren. Undersøgeren kan ændre størrelsen af<br />

Doppler-gaten samt flytte denne til den anatomiske struktur som ønskes undersøgt. Kombinationen<br />

af "pulsed wave"-Doppler-analyse og B-mode kaldes duplex skanning. Ved duplex skanning kan<br />

Doppler-analysen fra Doppler-gaten præsenteres på forskellige måder:<br />

Akustisk signal. 2 højttalere på ultralydapparatet udsender Doppler-frekvens-skiftet, som<br />

under normalfysiologiske forhold vil ligge i området -10 til +10 kHz, altså det hørbare område.<br />

Således vil Doppler-frekvens-skiftet være 0,333 kHz når transduserfrekvensen er 5 MHz,<br />

strømningshastigheden er 0,1 m/s og vinklen Ø er 60 o . Hastighedsprofilen for blodkar med<br />

laminært flow har form som en parabel. Hvis Doppler-gaten indeholder hele blodkarret vil<br />

Doppler-analysen herfra bestå af et interval af frekvenser (lineære hastigheder) med forskellig<br />

intensitet som højttaleren udsender med tilsvarende lydstyrke. Retningen af flowet i forhold til<br />

transduceren angives af de 2 højttalere. For den øvede undersøger indeholder det akustiske<br />

Doppler-signal vigtige kvalitative informationer, men det er uegnet til dokumentationsbrug.<br />

Spektral analyse. Herved forstås en real time grafisk fremstilling af Doppler-frekvensen<br />

(eller strømningshastigheden) som funktion af tiden. De forskellige hastighedskomponenters<br />

relative forekomst i Doppler-gaten angives i spektral analysen som en gråtoneskala (evt.<br />

Farveskala) hvor lyse nuancer angiver hastighedskomponenter med stor repræsentation. Den<br />

spektrale analyse indeholder såvel kvalitative som kvantitative informationer og er velegnet til<br />

dokumentationsbrug.<br />

Color Doppler. Ved anvendelse af konventionel duplex skanning (B-billede kombineret<br />

med spektral analyse) registreres der kun Doppler-frekvens-skift fra eet sted i billedplanet, nemlig<br />

der hvor Doppler-gate er placeret. Ved color Doppler anvendes multigate teknik, hvorved der<br />

udføres Doppler-analyse i hele billedplanet, (eller der hvor man sætter den såkaldte color-box). Bbilledet<br />

inddeles i tusindvis af små billedelementer, pixels, som hver er at betragte som<br />

selvstændige Doppler-gates hvorfra der udføres Doppler-analyse.<br />

Informationsmængden fra de tusindvis af forskellige Doppler-analyser som udføres real time ville<br />

være uoverskuelig og meningsløs præsenteret ved akustiske signaler eller spektrale analyser. I<br />

stedet udregnes en middel-Doppler-frekvens (middelhastighed, Doppler-vinklen sættes til 0) for<br />

hver pixel. Denne middelhastighed omsættes til en farve efter en farvekode. Sædvanligvis<br />

fremstilles flow mod transduceren som rødt, flow væk fra transduceren som blåt og intet flow som<br />

konventionel B-mode. Højere hastighed angives ved lysere farvenuancer. Herved opnår man med<br />

color Doppler-skanning et real time B-billede med semikvantitativt farvekodede flowinformationer<br />

lagt ovenpå ligeledes gengivet i real time. Color Doppler er velegnet til dokumentationsbrug. De<br />

kvantitative informationer begrænses af det informationstab der sker ved udregning af<br />

middelhastigheden i hver pixel.<br />

Color Doppler er altså velegnet til at undersøge skanneplanet (spatialt) for flowinformationer og på<br />

det frosne color Doppler billede ses de momentane flowforhold da billedet blev frosset. Spektral<br />

9


Doppler derimod er velegnet til at angive den tidsmæssige sammenhæng (temporær), idet det<br />

frosne billede ved en spektral Doppler-undersøgelse indeholder informationer om fordelingen af<br />

hastighedskomponenter (Doppler-frekvens), fordelingen over de sidste par sekunder før billedet<br />

blev frosset hvorved flowvariationerne kan evalueres fra et lille selektivt område på billedet<br />

(Doppler-gate). Ved power-Doppler (angio Doppler) angives amplituden (energiniveauet) i stedet<br />

for Doppler-frekvensen. Amplituden angives i én farve. Denne teknik er meget følsom fx ved<br />

dårligt signal-støj forhold i B-billedet. Teknikken er endvidere uafhængig af Doppler-vinklen.<br />

Visse ultralydskannere kan kombinere almindelig color-Doppler med power-Doppler<br />

(retningsbestemt power-Doppler)<br />

VIGTIGE APPLIKATIONER:<br />

IDENTIFIKATION AF EN STRUKTUR:<br />

Ved hjælp af color Doppler kan det hurtigt og sikkert afgøres om en tubulær struktur<br />

repræsenter et blodkar eller er del af et andet gangsystem. Det kan f. eks. dreje sig om<br />

differentiering mellem galdegange og portalvener.<br />

Ligeledes kan det hurtigt afgøres om et ekkotomt område repræsenterer en cystisk proces<br />

i retroperitoneum eller er udtryk for patologiske forhold i karsystemet som f. eks et aneurysme på<br />

a. lienalis eller varikøse udvidelser i forbindelse med cirrhosis hepatis. Retroperitoneale<br />

glandelmetastaser er ofte ekkofattige på B-billedet hvorfor differentiering overfor evt. karanormali<br />

er vigtig, specielt hvis man påtænker at foretage ultralydvejledt biopsi.<br />

ARTERIELLE STENOSER:<br />

Ved skanning af a. carotis med henblik på stenose er color Doppler til stor hjælp, idet man<br />

hurtigt får et overblik over stenoseforhold med associerede flowforstyrrelser som turbulens og<br />

forøget strømningshastighed. Hæmodynamisk betydende stenoser (mere end 50% diameter<br />

reduktion) kan således med stor diagnostisk sikkerhed lokaliseres og kvantiteres idet color Doppler<br />

billedet tjener som guide til placering af Doppler-gate hvorfra spektral analyse kan udføres til<br />

kvantitering af stenosen. Kombinationen af color Doppler og spektral analyse kaldes undertiden<br />

for triplex skanning.<br />

I abdomen kan mesenterial- og nyre-arterie stenoser undertiden lokaliseres og kvantiteres<br />

i lighed med carotisskanning. Metoden er dog mere usikker da det ofte er vanskeligt at opnå<br />

sufficient Doppler-signal, specielt fra nyrearterien, på grund af adipositas og overliggende tarmluft.<br />

Envidere fremstilles accesoriske nyrearterier sædvanligvis ikke ved undersøgelsen.<br />

BESTEMMELSE AF FLOWRETNING:<br />

Hos patienter med portal hypertension og mistanke om varicedannelse kan det være af<br />

diagnostisk værdi at bestemme flowretningen i v. portae, ligesom det hos ptt. med TCI tilfælde -<br />

specielt hvis man mistænker "subclavian steal syndrom" - er vigtigt at undersøge<br />

blodstrømsretningen i a. vertebralis m.h.p. påvisning af retrograd flow. Color Doppler er i sådanne<br />

kliniske problemstillinger et ydderst anvendeligt diagnostisk redskab.<br />

DYB VENØS THROMBOSE I UNDEREKSTREMITETEN:<br />

Ultralydskanning af underekstremitetens dybe vener ved mistanke om thrombophlebitis er<br />

efterhånden blevet et anerkendt alternativ til flebografi. Color Doppler gør skanningen hurtigere og<br />

øger muligheden for diagnostik på lægvenerne, som ellers er vanskelige at ultralydskanne.<br />

10


Sikkerhetsaspekter ved bruk av ultralyd<br />

Kjell Å. Salvesen<br />

Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) Trondheim<br />

Alle epidemiologiske studier om mulige skadelig effekter av ultralyd i svangerskapet er gjort<br />

med apparater i salg før 1991. Moderne ultralydapparater gir 15 x mer energi enn apparater som<br />

var i vanlig bruk på begynnelsen av 1990 tallet. Epidemiologiske studier kan derfor i liten grad<br />

brukes til å vurdere om dagens bruk av ultralyd i svangerskapet kan ha skadelige effekter.<br />

For å hjelpe brukeren av ultralyd til å holde oversikt over energinivåene under scanning, har<br />

amerikanske myndigheter innført krav om ODS (Output display indices) på alle apparater i salg i<br />

USA. På moderne apparater vil ODS vise seg som tallverdier for MI (mekanisk indeks) og TI<br />

(temperatur indeks).<br />

MI sier noe om hvor stor den enkelte puls er og om sannsynligheten for kavitasjonseffekter. MI<br />

er en viktig parameter ved bruk av kontrastmidler, men har liten betydning for obstetrisk ultralyd<br />

(fordi det er svært lite gassbobler i et foster).<br />

TI kan brukes som et termometer. TI = 1 betyr at man teoretisk kan varme opp vevet 1 grad<br />

under ”worst-case” betingelser. TI bør være lavest mulig og må ikke overstige 4 verken i<br />

fosterlivet eller ellers. Vevsoppvarming til 4 grader over kjernetemperatur i mer enn 5 minutter<br />

er dokumentert skadelig.<br />

En studie av ultralydeffekter på nevronvandring i musehjerner etter eksponering over svært lang<br />

tid fra et diagnostisk ultralydapparat blir omtalt spesielt. Studien ble publisert i 2006 fra et høyt<br />

ansett forskermiljø og har vakt en viss bekymring (Ang et al. PNAS 2006; 103: 12903-12910).<br />

11


Ultralyd skulder - en oversikt over anatomi<br />

Jørg Geisler<br />

Overlege BIK, barneradioloisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo<br />

Skulderens anatomi er vanskelig. Ultralyd gir oss en god mulighet med høyfrekvente prober å<br />

fremstille disse strukturene høyoppløsend. Best oversikt for man med lineære 12-5 MHz prober,<br />

evt enda høyre frekvens som f eks 17-5 MHz. Ulempe med høye frekvenser er at man har en<br />

begrenset dybde. Dette kan bli et større problem i fremtiden grunnet økende kroppsvekt i<br />

befolkningen.<br />

Det er vanskelig å skille nøye overgangen fra de forskjellige sener rotatoren cuff. Subscapularis<br />

er den fremste senen. Lenger lateralt i nivå med bicepssenen begynner supraspinatussenen. Enda<br />

mer lateralt noe dorsalt begynner infraspinatussenen. Senene er dekket av muskulus deltoideus<br />

og det acromioclavikulare leddet. Mellom leddet og rotator cuff finner man den bursa<br />

subdeltoideus. Bicepssenen gir oss et indirekte innsyn i leddet siden den kommuniserer direkte<br />

med selve skulderleddet. Væske rundt bicepssenen kan derfor indikere en skade i selve cuffen.<br />

Patologi i skulderen<br />

Hilde Berner Hammer, ass.avd.ol., Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo<br />

Forelesningen vil konsentrere seg om inflammatoriske og degenerative forandringer i skulderen.<br />

Hovedfokus vil være på standardprojeksjonene<br />

- Biceps<br />

- Glenohumeral-leddet, bakre tilgang<br />

- AC-leddet<br />

- Supraspinatus<br />

I tillegg vil det informeres om injeksjonsteknikk ved revmatologisk skulderpatologi.<br />

Praktiske demonstrasjoner, alle dager:<br />

Det vil fokuseres på normal anatomi, og gi kursdeltakerne kjennskap til standard-projeksjoner<br />

ved undersøkelse av sener og ledd.<br />

Deltakerne må på omgang stille opp for å demonstrere anatomi og evt. patologi.<br />

12


Revmatologisk UL<br />

Hilde Berner Hammer, ass.avd.ol., Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo<br />

I de senere årene har ultralyd (UL) i økende grad blitt brukt innen revmatologien. En rekke<br />

studier gir holdepunkt for at UL har høy sensitivitet for inflammatoriske og degenerative<br />

forandringer i sener og ledd. UL og MR har ved sammenlignende studier vist høy grad av<br />

samsvar for påvisning av inflammasjon og usurer i ledd, mens UL har vist til dels betydelig<br />

høyere sensitivitet enn røntgen for påvisning av usurer.<br />

I den revmatologiske hverdagen vil UL være nyttig ved:<br />

- Påvisning av synovial inflammasjon<br />

- Ved bruk av Doppler, kartlegge graden av inflammatorisk aktivitet<br />

- Vurdere grad av behandlingsrespons<br />

- Injisere UL-veiledet i ledd og seneskjeder for optimal behandlingseffekt<br />

- Aspirere væske fra små ledd, sener og bursa i diagnostisk øyemed<br />

- Påvise usurer, og vurdere grad av usurerende sykdom<br />

- Påvise osteofytter, og vurdere grad av artrose<br />

- Vurdere leddvæskens kvalitet mtp differensial diagnostisk vurdering av:<br />

Inflammasjon, artrose, infeksjon, blødning<br />

- Vurdere grad av synovitt i ledd og sener<br />

- Vurdere kvalitet av sener mtp tendinose, degenerative forandringer, rupturer<br />

- Vurdere bruskkvalitet mtp artrose og kondrokalcinose<br />

- Vurdere inflammatorisk aktivitet ved entesitter, spesielt ved bruk av Doppler<br />

- Ved symptomer på canalis carpi syndrom, diagnostisk måling arealet av n. medianus<br />

- Bruk av dynamiske undersøkelser for å vurdere patologi i muskler, sener og ledd<br />

- Vurdere arteria temporalis mtp arteritt og området best egnet for biopsi<br />

- Vurdere muskelpatologi ved spm om myositter, og mtp lokalisering av biopsi-sted<br />

- Ved uklare smertetilstander, kartlegge for patologi<br />

13


Ultralyd caput hos barn-anatomi og patologi<br />

Jørg Geisler<br />

Overlege BIK, barneradioloisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo<br />

Et menneskelig hode var en av de ting første tingene man framstilte med ultralyd.<br />

Ultralyd caput er en av de hyppigste ultralyd undersøkelse hos nyfødte. Den gangen bare selve<br />

cranium. Ved dagens undersøkelse bruker man fremmere og bakkere fontanelle i tillegg til<br />

suturene og foramen magnum via nakken. Hos eldre barn/voksne er den transkranielle ultralyden<br />

en mulighet for å fremstille intrakranielle prosseser. Som probe bruker man 8-5 til 17-5 MHz til<br />

den transkranielle ultralyden heller lav frekvente prober som 5-2 MHz. De lavfrekvente probene<br />

gir godt innsyn i dybden mens de høyfrekvente probene gir et høy oppløsende nærbilde. Dette er<br />

relativt, siden hodene som undersøkes og da spesiell de premature er ikke de største.<br />

God dokumenterte indikasjoner er parenchymatøse/intraventrikkulære blødninger, oppfølgning<br />

av disse blødninger og hydrocephalus. Det er mulig å se subarachnoidal blødninger og det er<br />

gode indikasjoner på at man veldig tidelig kan se intrakranielle trykkøkning og i en viss grad<br />

infeksjoner. I tillegg er det mulig å dokumentere enkelte misdannelser som for eksempel Budd-<br />

Chiari. Transkraniell hos eldre barn er det mulig å dokumentere evt infarkter, spesiell i<br />

mediagebet. Dessuten er det mulig å påvise frakturer i kranium og andre subkutane forandringer<br />

som f eks postpartale kefale hematom.<br />

Fordelen med ultralyd er at den er lett å gjennomføre ved siden av sengen og har få bivirkninger.<br />

Bivirkningene er i hennhold til pasientens alder. Det er hos prematurer at man må være bevist for<br />

trykket en utøver ved undersøkelsen, direkte over sinus transversus med faren for en evt<br />

trombose her. I tillegg er det en mulig varme utvikling ved for langvarige doppler undersøklser<br />

på et område hos de yngste. Dette skal egentlig ikke ha noen betydning ved en normal<br />

undersøkelse<br />

14


SURF imaging<br />

R. Hansen 1,2 and B. Angelsen 2<br />

1) Department of Medical Technology at SINTEF Health Research, 2) Department of<br />

Circulation and Medical Imaging at Norwegian University of Science and Technology<br />

Introduction<br />

In transcutaneous ultrasound imaging the imaging pulses have to propagate through a body wall<br />

of variable composition and thickness before reaching the organ or region of interest. This highly<br />

heterogeneous layer positioned between the ultrasound probe and the region of interest will in<br />

many imaging situation obscure objects within the actual imaging region. Interfaces between<br />

tissue components with large differences in acoustic properties, such as muscle and fat in the<br />

body wall, give so strong first order scattering from the transmitted acoustic pulses that higher<br />

order multiple scattering get large amplitudes. Such multiple scatterings are termed pulse<br />

reverberations and these reverberations reduce the contrast resolution in the ultrasound image.<br />

The contrast resolution is defined as the ratio of the strongest to the weakest scatterer that can be<br />

detected in the neighborhood of each other. Reduced contrast resolution is in particular a<br />

problem when imaging hypo-echoic structures such as the heart chambers, the lumen of large<br />

blood vessels, some atherosclerotic lesions, cysts, many tumors, as well as in fetal diagnosis.<br />

Even without reduced contrast resolution due to multiple scattering there is often limited or no<br />

image contrast between healthy and pathological tissue. One example is prostate imaging where<br />

lesions in general are not detected and a large number of biopsies (∼12) are taken in a pattern<br />

covering the whole gland if pathological changes are suspected. One can try to increase image<br />

contrast by adding ultrasound contrast agents to the blood and then image the micro-circulation<br />

within the region of interest. However, current contrast agent detection methods have some<br />

fundamental limitations reducing the applicability of contrast agent imaging in many clinical<br />

situations. Our group has for several years been working with improved acoustic methods for<br />

suppressing image noise due to multiple scattering and for increasing image contrast. The<br />

resulting nonlinear methods are given the name Second order UltRasound Field imaging, with<br />

the acronym SURF imaging.<br />

Method<br />

The SURF imaging method is achieved by processing of the received echoes from transmitted<br />

dual frequency band pulse complexes, with overlapping high frequency and low frequency<br />

pulses. The low frequency pulses are used to manipulate the nonlinear elasticity observed by the<br />

co-propagating high frequency pulses which are used for imaging. For example, two pulse<br />

complexes with opposite polarities of the low frequency pulses are transmitted, and the backscattered<br />

high frequency signals from the transmitted pulses are combined. Depending on how<br />

we design the pulse complexes being transmitted and how the received high frequency signals<br />

are combined new and improved ultrasound images can be obtained. We can construct enhanced<br />

gray-scale or strain images where acoustic noise due to multiple scattering is suppressed or we<br />

can construct new images with the potential for better visualization of micro-calcifications, for<br />

example in relation to breast pathology, and kidney stones. Also, we get a contrast agent imaging<br />

method with improved specificity and sensitivity compared to state of the art techniques. The<br />

quality and robustness of the contrast agent detection technique being applied is especially<br />

important when imaging the micro-circulation, for example in relation to tumors, atherosclerotic<br />

plaques, or for measurements of myocardial blood perfusion. Examples from using SURF<br />

imaging in vivo will be shown.<br />

15


3-D ultralyd<br />

Torbjørn Moe Eggebø<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

Sector scanner: De fleste ultralydapparater lager 3-D volum ved hjelp av en bevegelig<br />

sectorscanner, hvor 2-D bildet blir fortløpende lagret og satt sammen til et volum.<br />

Oppløsning: Kvaliteten av 3-D opptaket kan aldri bli bedre enn kvaliteten i 2-D<br />

Aksialoppløsningen er bedre enn lateraloppløsningen. Kvaliteten blir derfor best i ”A” planet.<br />

Sectional planes: Ultralydapparatet har samlet data for et volum og kan deretter lage 2-D snitt<br />

fra alle plan og alle tenkelige rotasjoner. Detter er spesielt nyttig ved framstilling av frontalplanet<br />

(frontalplanet er vanskelig å framstille med tradisjonell 2-D teknologi.<br />

TUI (Tomographic Ultrasound Imaging): Framstilling av parallelle snitt gjennom en struktur<br />

(tilsvarende CT eller MR).<br />

Volum: Manuell volumberegninger kan gjøres av alle strukturer (automatisk volumberegning av<br />

strukturer med skarp kontrast til omgivelsene)<br />

STIC (Spatio-temporal image correlation) er en 3-dimensjonell metode til å framstille beveglige<br />

strukturer. Metoden brukes mest for å undersøke fosterhjertet. Den baserer seg på en bevegelig<br />

sectorscanner som samler data i et volum. Ultralydapparatet summerer hjertesykluser i en<br />

tidsperiode over 7-15 sekunder og viser disse data som en cineloop av en enkelt hjertesyklus.<br />

STIC kan brukes både ved B-mode i sort/hvitt og med fargedoppler. Apparatet tar opp<br />

• 15-25 hjertesykluser, hjerteaksjonen må være noenlunde regelmessig og fosteret må ligge<br />

i ro.<br />

• Hver hjertesyklus består av ca 40 volum<br />

• Bruk av fargedoppler reduserer antall volum til ca 15<br />

Rendering: Framstilling av 3-dimensjonelle bilder. I overflate modus kan man framstille<br />

overflaten av organer som er omgitt av væske (f. eks ansiktet til et foster) og i skjelett modus<br />

framstilles beinstrukturer. VCI (Volum Contrast Imaging) lager snitt med tykkelse 2-10 mm.<br />

Man får da et 3-dimensjonelt inntrykk av ultralydsnitt og kan se strukturer fra nye vinkler.<br />

Fordeler<br />

• Bearbeiding av data i ettertid<br />

• 3-D rendering lager visuelt fine bilder der det kan være lettere å oppdage unormale<br />

strukturer.<br />

• STIC funksjonen gjør det mulig å vurdere bevegelsen av fosterhjertet.<br />

• B-flow er en vinkeluavhengig metode til å framstille blodstrøm. 3-D rendering er<br />

nødvendig for å lage gode bilder ved denne teknikken.<br />

Begrensninger<br />

• Lateraloppløsningen begrenser kvaliteten når nye snittplan skal framstilles.<br />

• Komplisert apparatur. Det krever mye øvelse å utnytte funksjonene<br />

• Lange opptakstider er et problem hvis undersøker beveger seg (fosteret)<br />

Matriseprober er trolig framtida. Der ligger krystallene i proben i mange rekker (som dermed<br />

danner et plan) og data blir derfor samlet ”live ” i et volum.<br />

De første matriseprobene er tilgjengelige og brukes i cardiologien, men de er ikke kommet i<br />

vanlig bruk i fostermedisinen ennå.<br />

16


Obstertriskt Doppler ultraljud i kliniken<br />

Ann Thuring<br />

Blodflödeslaboratoriet, Kvinnokliniken, Universitetssjukhuset, Lund, Sverige<br />

Obstetriskt Doppler Ultraljud ingår numera i den rutinmässiga övervakningen<br />

av riskgraviditeter, för att få ett mått på moderkaksfunktionen och fostrets välbefinnande i<br />

livmodern. Undersökning av arteria umbilicalis är en väletablerad klinisk metod för att förutsäga<br />

utveckling av fosterasfyxi,<br />

speciellt i fall av intrauterin tillväxthämning och preeklampsi.<br />

Den tekniska utvecklingen inom ultraljudsområdet har medfört förbättrad kvalitet av<br />

ultraljudsapparatur, vilket i sin tur inneburit att man idag kan finna och diagnostisera mycket små<br />

avvikelser i såväl foster som placenta.<br />

Möjlighet finns att undersöka den fetoplacentära cirkulationen, den uteroplacentära cirkulationen<br />

och även den intraplacentära cirkulationen.<br />

I den rutinmässiga undersökningen av riskgraviditeter ingår arteria och vena umbilicalis och<br />

även arteria uterina bilateralt. Om avvikelse finns i form av högt motstånd (förhöjt PI, pulsatility<br />

index) i arteria umbilicalis eller i arteria uterina (förhöjt PI eller bilateral notch) utvidgas<br />

undersökningen. Den omfattar då kontroll av cirkulationen i det venösa kärlsystemet, vena<br />

umbilicalis intra-abdominellt och ductus venosus. Även den cerebrala cirkulationen undersöks i<br />

arteria cerebri media.<br />

Det är av stor vikt att få en så komplett information som möjligt av flödesförhållandena i<br />

livmodern, för att på bästa sätt planlägga optimal intervention och omhändertagande av såväl<br />

mamma som foster.<br />

Intervention sker idag i stort sätt omedelbart vid kraftigt förhöjt motstånd i arteria umbilicalis<br />

(BFC IIIA och IIIB) om patienten har nått 30 veckors graviditetsålder. Man bör dock beakta om<br />

cortison först ska ges för att<br />

påskynda fostrets lungmognad.<br />

Vid tidig graviditetsålder (v 24+0 – v 29+6) bör man göra en individuell handlingsplan, baserat<br />

på patientens kliniska tillstånd, graden av cirkulationspåverkan, fostrets tillstånd, CTG mm. I<br />

dessa fall är det viktigt att följa fostret med täta kontroller, speciellt med fokus på det venösa<br />

kärlsystemet.<br />

Viktigt är att ha ett gott samarbete mellan olika yrkeskategorier runt dessa<br />

tillväxthämmade foster med svåra blodflödesförändringar tidigt i graviditeten.<br />

Ofta är det svåra ställningstaganden som måste göras i samförstånd med föräldraparet.<br />

17


Ultrasonografi av tynntarmen – muligheter og begrensninger<br />

Svein Ødegaard, Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Medisinsk avdeling,<br />

Haukeland Universitetssykehus, NO-5021 Bergen<br />

I mange år ble det ansett som nærmest umulig å utføre ultrasonografi av<br />

gastrointestinal(GI)kanalen både fordi ultralydmaskinene ikke hadde tilstrekkelig<br />

bildeoppløsning og fordi tarminnhold (luft, næring etc.) begrenset innsynet. Dette har endret seg<br />

i de senere år, og det er nå mulig å utføre både transabdominal (US), laparoskopisk, peroperativ<br />

og endoluminal (EUS) ultralyd av fordøyelseskanalen. US av tynntarmen er dog fortsatt en stor<br />

utfordring fordi dette tarmavsnittet er over 6 meter langt og ligger ”kveilet opp” slik at det er<br />

vanskelig å definere de ulike tarmavsnitt. Det er dog blitt mulig å få nyttig informasjon ved hjelp<br />

av ultralyd ved en rekke sykdommer i tynntarmen. Metoden har vært benyttet til både å<br />

diagnostisere og til å følge opp patologiske forandringer i så vel tarmveggen og dens individuelle<br />

vegglag ved bl.a. Crohn’s sykdom, coeliaki, matvareintoleranse, svulster, uklare<br />

blødingstilstander, stråleskadet tarm, iskemisk tarm etc. Flere teknikker har vært benyttet til å<br />

forbedre tynntarmsundersøkelsen bl.a. hydrotynntarm og EUS, og mange ultralydmodaliteter kan<br />

benyttes: B-bilde med høye frekvenser gir detaljerte bilder av tarmens ulike vegglag, B- og Mmode<br />

samt strain rate imaging kan brukes til motilitetsvurdering, Doppler til å evaluere flow i<br />

små intramurale kar, elastografi kan bedømme vevshardhet, etc. EUS ved hjelp av dobbelballong<br />

enteroskop og lange, høyfrekvente transendoskopiske ultralydprober har nylig vært benyttet til<br />

EUS av hele tynntarmen.<br />

Konklusjon: ultralydteknologi er en nyttig metode til å undersøke tynntarmen ved både<br />

vevspatologi og motilitetsforstyrrelser. Noen aspekter ved metodens fordeler og ulemper<br />

presenteres og diskuteres.<br />

Referanse<br />

Ødegaard S, Gilja O.H., Gregersen H. Basic and New aspects of Gastrointestinal<br />

Ultrasonography. World Scientific Publ., Singapore 2005, ISBN 981-238-845-1.<br />

18


Inflammatoriske og degenerative forandringer<br />

Hilde Berner Hammer, ass.avd.ol., Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo<br />

Her vil en fokusere på normalanatomi versus patologi på bakgrunn av inflammasjon og/eller<br />

degenerative forandringer. I tillegg vil det informeres noe om ny scoremetode av artritt i flere<br />

ledd i over-og underekstremiteter.<br />

19


Ultralydundersøkelsen av fosterhjertet<br />

Eva Tegnander<br />

Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, Norges<br />

teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim<br />

Behandlingsmulighetene for barn med medfødt hjertefeil har forbedret seg i løpet av de siste<br />

årene og en større andel opereres i nyfødtperioden sammenlignet med for 20 år siden. Parallelt<br />

med satsingen etter fødselen, har fostermedisinere arbeidet med diagnostikk av hjertefeil før<br />

fødselen. Hjertefeil er ett av de utviklingsavvik der diagnose før fødselen er av betydning for<br />

prognosen 1 .<br />

Resultater fra Nasjonalt senter for fostermedisin viser at den prenatale oppdagelsesprosenten av<br />

alvorlige hjertefeil økte fra 18 – 57% (41% før uke 22) ved å inkludere 4-kammersnittet og de<br />

store arterier ved ultralydundersøkelsen av fosterhjertet 2,3 . Samtidig viste resultatene at 58% av<br />

de isolerte hjertefeilene som ikke ble oppdaget prenatalt ble retrospektivt forventet å ha hatt et<br />

unormalt 4-kammersnitt ved ultralydundersøkelsen i andre trimester, dette til tross for at 4kammersnittet<br />

ble rapportert som et enkelt snitt å fremstille hos 96% hos fostrene 3,4 . En studie<br />

fra Sverige som sammenlignet den prenatale oppdagelsesprosenten i uke 12 og uke 18, viste at<br />

kun 15% av de alvorlige hjertefeilene ble oppdaget i uke 18 5 . Det er også vist at lærekurven for<br />

fosterhjerteundersøkelsen er lang 6 . Resultatene tilsier at kunnskapen og erfaringen rundt<br />

ultralydundersøkelsen av fosterhjertet må bedres.<br />

Yagel et al. har introdusert en systematisk undersøkelse av fosterhjertet ved bruk av fem<br />

tverrsnitt gjennom abdomen og thorax 7 (figur 1).<br />

Figur 1 De fem ultralydsnitt som utgjør den normale fosterhjerteundersøkelsen 7<br />

Abdominalt snitt 4-kammersnitt 5-kammersnitt Pulmonalarterien ”Three-vessel view”<br />

Det vil bli fokusert på disse fem snittene med tanke på observasjoner og normale funn i tillegg til<br />

avvikende funn og feiltolkninger.<br />

Referanser:<br />

1. Bonnet D, Coltri A, Butera G, Fermont L, Le Bidois J, Sidi D. Detection of transposition of the great arteries in<br />

fetuses reduces neonatal morbidity and mortality. Circulation 1999; 99: 616–918.<br />

2. Tegnander E, Eik-Nes SH, Johansen OJ, Linker DT. Prenatal detection of heart defects at the routine fetal<br />

examination at 18 weeks in a non-selected population. Ultrasound Obstet Gynecol 1995; 5: 372–380.<br />

3. Tegnander E, Williams W, Johansen OJ, Blaas H-GK, Eik-Nes SH. Prenatal detection of heart defects in a nonselected<br />

population of 30 149 fetuses – detection rates and outcome. Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 27: 252–<br />

265.<br />

4. Tegnander E, Eik-Nes SH. The examiner’s ultrasound experience has a significant impact on the detection rate<br />

of congenital heart defects at the second-trimester fetal examination. Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 28: 8–14.<br />

5. Westin M, Saltvedt S, Bergman G, Kublickas M, Almström H, Grunewald C, Valentin L. Routine ultrasound<br />

examination at 12 or 18 gestational weeks for prenatal detection of major congenital heart malformations? BJOG<br />

2006; 113: 675–682.<br />

Yagel S, Cohen SM, Achiron R. Examination of the fetal heart by five short-axis views: a proposed screening<br />

method for comprehensive cardiac evaluation. Ultrasound Obstet Gynecol 2001; 17: 367–369.<br />

20


Bruk av fargedoppler ved undersøkelse av fosterhjertet.<br />

Claudia Heien, Ultralydlaboratoriet/fødepoliklinikken, Stavanger Universitetssykehus<br />

Bruk av fargedoppler ved rutineundersøkelsen av fosterhjertet i uke 18 er en tilleggsundersøkelse<br />

til den etablerte hjerteundersøkelsen. Det er ment som et suplement til den vanlige 2-D<br />

undersøkelsen i B-mode, og vil ikke være til nytte dersom ultralydundersøkeren ikke behersker<br />

denne. Ved å vurdere blodstrømmen i fosterhjertet, får man en bedre vurdering av hjertets<br />

funksjon.<br />

Ved Stavanger Universitetssjukehus foregår det for tiden en studie om bruk av fargedoppler i<br />

fosterhjertet ved rutineultralyd undersøkelsen. Datainnsamlingen startet i aug. 2006 og vil pågå i<br />

ca et år til. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut om det er mulig å øke oppdagelsesraten av<br />

hjertefeil.<br />

Fosterhjertet blir først undersøkt med vanlig ultralydteknikk. Hjertets beliggenhet, akse, størrelse<br />

og kontraktilitet blir først undersøkt. Deretter blir 4-kammersnittet, avgangen av de store kar og<br />

venene undersøkt. Vi benytter tverrsnitt av fosterabdomen, 4-kammersnitt, tverrsnitt ved<br />

aortaavgangen (5-kammersnitt), three vessel view og snitt gjennom buene.<br />

Deretter bruker vi fargedoppler med blodstrømshastighet 45 cm/sek. Vi ser på blodstrømmen i 4kammersnittet,<br />

avgangen av aorta og pulmonalarterien og blodstrømmen i buene.<br />

Det er også mulig å undersøke lungevenene med powerdoppler eller ved å bruke lave<br />

blodstrømshastigheter<br />

Eksempel på hjertefeil som det kanskje er lettere å oppdage med fargedoppler:<br />

Venstre Ventrikkel Hypoplasi Syndrom (VVHS)<br />

Transposisjon av de store kar<br />

Dobbel Outlet Right Ventrikkel (DORV)<br />

Overridende aorta<br />

Aortastenose<br />

Pulmonalstenose<br />

Atrie Ventrikkel Septum Defekt (AVSD)<br />

Ventrikkel Septum Defekt<br />

Unormal blodstrøm i vena azygoz<br />

Anomalier av lungevenene<br />

Vi vil presentere resultatene av studien vår ved en senere anledning<br />

I foredraget vil jeg vise eksempel på blodstrøm i det normale fosterhjertet og også eksempler på<br />

blodstrøm ved ulike typer hjertefeil.<br />

.<br />

21


3-D undersøkelse av fosterhjertet<br />

Torbjørn Moe Eggebø<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

Spatio-temporal image correlation (STIC) er en 3-dimensjonell metode til å framstille<br />

fosterhjertet. Den baserer seg på en bevegelig sectorscanner som samler data i et volum.<br />

Ultralydapparatet summerer hjertesykluser i en tidsperiode over 7-15 sekunder og viser disse<br />

data som en cineloop av en enkelt hjertesyklus. STIC kan brukes både ved B-mode i sort/hvitt og<br />

med fargedoppler. Apparatet tar opp<br />

• 15-25 hjertesykluser<br />

• Hver hjertesyklus består av ca 40 volum<br />

• Bruk av fargedoppler reduserer antall volum til ca 15<br />

Funksjonen sectional planes gir undersøker mulighet til å framstille 2-D snitt av fosterhjertet i<br />

alle tre plan og rotere disse planene fritt.<br />

Rotasjonsfunksjonen gir en ”romfølelse” av hvordan avgangskarene krysser.<br />

Ved bruk av render mode kan man få 3-dimensjonelle bilder av fosterhjertet. Ved vanlig 2-D<br />

undersøkelser ser vi tynne snitt gjennom fosterhjertet, men ved render mode kan vi lage 3-D snitt<br />

med ulik tykkelse (fra 1-10mm). Metoden gir også mulighet til å se ulike deler av hjertet fra nye<br />

posisjoner.<br />

Glass modus lager et transparant bilde som gir et visuelt bilde av hjertet som et volum<br />

Ved inversion mode kan man framstille det innvendig volumet av hjertet. Når denne siste<br />

teknikken brukes real time kan man se hvordan blodstrømmen går gjennom hjertet.<br />

Begrensninger<br />

Kvaliteten på 3-D opptaket er avhengig av kvaliteten i 2-D<br />

Aksialoppløsningen er bedre enn lateraloppløsningen. Kvaliteten blir derfor best på ”A” planet.<br />

(det planet man har gjort opptaket i).<br />

Opptakstiden er lang og bevegelse hos fosteret eller mor skaper artefakter.<br />

Uregelmessig hjerteaksjon lager artefakter<br />

Beinstrukturer lager skyggedannelser.<br />

Nytteverdien er ikke vitenskapelig dokumentert.<br />

Fordeler<br />

3-D gir mulighet for å undersøke hjertet som et volum.<br />

Det er mulig å undersøke hjertet i alle tre plan. Frontalplanet er ikke tilgjengelig ved vanlige 2-D<br />

undersøkelser. Render mode gjør det mulig å se AV-klaffene og ventrikkelseptum fra nye<br />

vinkler. Rotasjonsfunksjonen gir godt inntrykk av hvordan de store kar går av og hvordan de<br />

krysser. Inversjonsmodus gir et bilde av hvordan hjertet fylles og av hjertets bevegelse.<br />

Det er mulig å bearbeide dataene i ettertid. Dette er en fordel for undersøkere som ikke er<br />

topptrent til å observere alle data fra undersøkelsen ”live”.<br />

Matriseprobe lager et ”real time” 3-D bilde ved å samle data i et volum.<br />

De første matriseprobene er tilgjengelige, men de er ikke kommet i vanlig bruk for undersøkelse<br />

av fosterhjertet. I framtida vil trolig dette bli den beste metoden.<br />

22


Contrast enhanced ultrasonography improves imaging of hepatic neoplasms<br />

Odd Helge Gilja<br />

National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Dept. of Medicine, Haukeland University<br />

Hospital, Bergen.<br />

Differentiation of hepatic tumors is a great challenge both to the radiologist and to the clinician.<br />

The second generation contrast agent SonoVue (Bracco) is a a sulfur hexafluoride microbubble<br />

that is injected intravenously allowing visualization of 3 different perfusion phases of the liver.<br />

OBJECTIVES: To investigate the ability of contrast-enhanced ultrasonography (CEUS) to<br />

characterize focal hepatic lesions.<br />

METHODS: We have scanned over 100 patients with CEUS with focal hepatic lesions,<br />

following examination by conventional ultrasonography: Hepatocellular carcinoma, metastasis,<br />

cholangiocarcinoma, focal nodular hyperplasia, adenoma, and hemangiomas. After intravenous<br />

injection of 2.4-4,5 mL of SonoVue, the liver was examined continuously for 4 minutes by low<br />

mechanical index (MI


Intervensjonsmuligheter ved Endoskopisk Ultrasonografi<br />

Stip./lege Roald Flesland Havre, NSGU, Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus,<br />

Inst. for Indremedisin UiB<br />

Endoskopisk ultrasonografi (EUS) har en sentral plass ved utredning av sykdommer i og like<br />

utenfor øvre gastrointestinaltraktus og rectum. Sentrale indikasjoner for undersøkelsen er<br />

stadievurdering av kreftsykdommer i spiserør og ventrikkel, utredning av impresjoner i spiserør,<br />

magesekk og tolvfingertarm og sykdom i pankreas. De siste årene har ultralydveiledet<br />

endoskopisk prøvetaking med bruk av finnålsaspirasjon (FNA) fra lymfeknuter i mediastinum og<br />

på bakre bukvegg etablert seg som en trygg og effektiv utredning. Til dette formål benyttes et<br />

lineært ekkoendoskop der en kurvet ultralydprobe er montert i skopets lengderetning. Slik<br />

kommer nål eller andre instrumenter som føres inn via arbeidskanalen rett inn i ultralydplanet. Vi<br />

har benyttet 22G og 19G nåler for FNA og i tillegg en 19G nål som tar sylinderbiopsier.<br />

Dette utstyret åpner for nye intervensjonsmuligheter i tillegg til vevsprøvetaking og noen av<br />

disse presenteres.<br />

Cøliakus plexus neurolyse: Ved store smerter ved pancreascancer kan det utføres EUS veiledet<br />

injeksjon av 98% etanol like over avgangen av truncus cøliakus. Dette har vist å gi vedvarende<br />

smertelindring hos 80-90 % av pasientene. Resultatene ved kronisk pankreatitt er mindre gode.<br />

EUS veiledet drenasje: Kan utføres ved pseudocyster etter pankreatitt >6 cm i diameter. Det<br />

legges inn 1-3 dren over en guidewire. Det bør være kort avstand til cysten( 3mnd<br />

siden aktiv pankreatitt. Det taes prøve av cysteinnholdet for CEA og amylase samt dyrkning og<br />

cytologi. Teknikken har også vært effektiv ved etablering av drenasje av galleveier og<br />

pankreasgangen ved tumorobstruksjon. EUS veiledet etablering av gastrojejunal anastomose<br />

med bruk av spesialutviklet suturmateriale er gjennomført eksperimentelt.<br />

EUS finnåls- injeksjonsterapi (FNI): Denne teknikken har vært brukt eksperimentelt til<br />

brachyterapi ved inoperable svulster i f.eks. pankreas. Ved hjelp av en FNA nål plasseres<br />

radioaktive metallkorn i tumor. Brukte isotoper er I 125 og Pa 103 . Flere pasienter fikk redusert<br />

smerte og lenger overlevelse. Få komplikasjoner observert. Annen antitumorterapi har og vært<br />

forsøkt, f.eks genterapi med injeksjon av virus-vektorer som bare replikeres i maligne celler<br />

(ONYX-015), eller TNFerade, en ikke-replikerbar adenovektor som inneholder humant TNFα<br />

gen og en stråleinduserbar promotorsekvens. Felles for disse teknikkene er at et begrenstet antall<br />

pasienter er undersøkt.<br />

Andre aktuelle EUS veiledte terapier er injeksjon av botulinum-toxin ved spasme i nedre<br />

øsofagussphincter og injeksjon av skleroserende midler ved øsofagus-/fundusvaricer.<br />

Radiofreksvensablasjon (RFA), som gir lokal vevsnekrose, har vært brukt ved behandling av<br />

mindre levermetastaser eller små nevroendokrine svulster i duodenalvegg eller pankreas.<br />

24


Ultralyd abdomen hos barn<br />

Thomas Reiher, Seksjonsoverlege Barnepoliklinikken, Ålesund Sjukehus<br />

Indikasjonslisten for en abdominell ultralydundersøkelse hos barn er lang. Foredraget vil derfor<br />

lege vekt til pediatrispesifikke diagnoser som hypertrofisk pylorusstenose og invaginasjon.<br />

Tarminvaginasjon er hyppigste årsak til tarmobstruksjon i de første leveår. Plutselige<br />

kolikkaktige magesmerter, oppkast, blodig avføring og blekhet er hyppigste symptomer. Ofte<br />

kommer etter et symptomfritt intervall sjokksymptomer og peritoniske tegn. Patofysiologisk<br />

finnes en redusert sirkulasjon i intestinale blodkar, venøs stuvning, tarmveggsødem og nekrose.<br />

Følgen er ileus og perforasjonsfare. Rask diagnosestilling og terapi er derfor særlig viktig.<br />

Ultralyd er den optimale metoden å stille diagnosen, men er også en alternativ mulighet å<br />

behandle dette med ultralydveiledet hydrostatisk reposisjon.<br />

Etter den første beskrivelsen av ultralydfunnet hos et barn med hypertrofisk pylorusstenose i<br />

1977, har ultralyd blitt ”gullstandard” for å diagnostisere denne sykdommen.<br />

Etiologien er fortsatt ukjent og mest sannsynlig multifaktoriell. Patologisk anatomisk finner man<br />

en hypertrofi av pylorusmuskulaturen og pylorusnære antrumdeler. Pyloruskanalen er forlenget.<br />

Typisk debutalder er rundt 4-6 uker. Klassiske symptomer er sprutbrekninger kort tid etter<br />

næringsinntak, dehydrering, etter hvert hypokloremisk, metabolsk alkalose.<br />

Diagnosen stilles med ultralyd (sensitivitet 97-100%). Røntgen ØVD er kun unntaksvis<br />

nødvendig. Behandlingen er operativ med pyloromyotomi etter adekvat rehydrering.<br />

Ultralyd kan postoperativt vise resultatet av operasjonen.<br />

Av alle diagnostiske metoder er ultralyd den mest skånsomme undersøkelsen. Det finnes faktisk<br />

ingen aldersbegrensning. Det foreligger optimale undersøkelsesforhold hos barn pga. tynt fettlag<br />

og kort avstand til organene (et faktum som gjør ”voksenultrasonografikere” høyst misunnelige).<br />

Man trenger ingen narkose eller sedering. Ultralyd har ingen kjente bivirkninger, ingen<br />

strålebelastning. Og hvis man har en liten pasient som har en annen mening om undersøkelsens<br />

gang, kan ultralyden gjentas senere når barnet er i bedre humør. Helsepolitisk er ultralyd optimal<br />

som en enkel, lett tilgjengelig og billig undersøkelse.<br />

Man må selvfølgelig ikke fortie at alle metoder, også ultralyd, har sine begrensninger.<br />

Ultrasonografi er en veldig personavhengig metode, meteorisme kan forstyrre og<br />

ultralydapparatet bør ha en teknisk standard som tilfredsstiller dagens krav.<br />

Ultralydens betydning sammenlignet med Røntgen, CT og MR ved utredning av mageplager er<br />

diskutert mange ganger både internasjonalt og i Norge. Hos barn har ultralyd klare fordeler i<br />

forhold til strålebelastende og narkosekrevende radiologiske undersøkelser.<br />

Mitt ønske er at flere barneavdelinger i Norge innfører ultralyd som ”bedside” undersøkelse<br />

utført av barneleger.<br />

I Ålesund har flere kliniske avdelinger tatt i bruk egne ultralydapparater, og erfaringene er<br />

gjennomgående veldig gode.<br />

25


Ultralyd i tidlig første trimester<br />

– Å kun se etter hjerteaktivitet er en ufullstendig undersøkelse –<br />

Harm-Gerd Karl Blaas<br />

Nasjonal senter for fostermedisin,<br />

NTNU & St Olavs Hospital, Trondheim, Norge<br />

Transvaginal ultralyd har blitt det viktigste instrumentet for undersøkelse av et tidlig svangerskap.<br />

Mens klassisk embryologi var avhengig av å undersøke tilfeldig aborterte embryo, kan vi i dag<br />

visualisere det levende embryo uke for uke med høy-frekvent lydhode og følge den normale<br />

utviklingen, som stemmer godt overens med utviklingsskjemaet beskrevet av embryologer.<br />

Ultralydstudier har dokumentert detaljerte anatomiske beskrivelser av embryonale organer slik som<br />

hjerneavsnitt, ryggrad, hjerte, magesekk, fysiologisk herniering og ekstremiteter (1). Fordi et<br />

embryo forandrer sitt utseende i løpet av meget kort tid, blir det vanskelig å standardisere<br />

undersøkelsen på samme vis som fosterundersøkelen ved 18 uker i svangerskapet. Det balanserte<br />

forholdet mellom embryoets størrelse, hjertefrekvens og dets ekstra-embryonale strukturer, slik<br />

som plommesekken og amnionsekken, har vist seg å være et ledende prinsipp for normalitet. 3Dultralyd<br />

av embryo er ny forskning på det levende embryo. Man kan beregne embryoets størrelse<br />

og dermed vekt, noe som ytterligere vil utvide vår embryologiske kunnskap (2, 3).<br />

1. Blaas H-GK. The embryonic examination. Ultrasound studies on the development of the human<br />

embryo [Thesis]. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology; 1999.<br />

2. Blaas H-G, Eik-Nes SH, Berg S, Torp H. In-vivo three-dimensional ultrasound reconstructions<br />

of embryos and early fetuses. Lancet 1998;352(9135):1182–6.<br />

3. Blaas H-GK, Taipale PJ, Torp H, Eik-Nes SH. Three-dimensional ultrasound volume<br />

calculations of human embryos and young fetuses: A study on volumetry of compound structures<br />

and its reproducibility. Ultrasound Obstet Gynecol 2006;27:640-6.<br />

26


Bruk av ultralyd i allmennpraksis<br />

Morten Glasø, Spesialist i allmennmedisin, dr.med., fastlege, Rælingen kommune<br />

Bakgrunn: Ultralyd brukes i alle kliniske spesialiteter så nær som psykiatri og muligens<br />

dermatologi. Diagnostisk ultralyd ble tidlig tatt i bruk av allmennmedisinere, men fant ingen stor<br />

utbredelse. Skepsisen i egne rekker og hos spesialistkolleger har vært stor. Utdannelsestilbud<br />

har manglet.<br />

Økt tilbud om kurs, fallende apparat priser (”mer for pengene”) og innføring av takst for<br />

ultralydundersøkelse i allmennpraksis har skapt ny interesse for metoden blant leger i privat<br />

praksis.<br />

I foredraget vil en blant annet diskutere<br />

- om det finnes vitenskapelig og/ eller klinisk grunnlag for bruk i allmennpraksis<br />

- om allmennlegens bruk skiller seg fra andre klinikere<br />

- om han/hun bør holde seg til få og utvalgte pasientgrupper (organsystemer).<br />

- om metoden vil medføre økte kostnader for samfunn og pasient<br />

- om allmennlegen bør pålegges utdannelses- og sertifiseringskrav<br />

Konklusjon: Allmennlegene er i ferd med å ta diagnostisk ultralyd i bruk. Praksisen må<br />

kvalitetssikres. Tiden er inne for å ta allmennmedisineren med i det gode selskap.<br />

27


Tvillingsvangerskap. Forløst i perioden februar 2002-februar 2008.<br />

99 svangerskap<br />

Johan Bergh, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, spesialistpraksis i Stavanger<br />

23 spontant gravide, 10 CC stimulerte, 3 gonadotropinstimulerte, 63 ass.befrukting<br />

10 monochorionale. Av dem 4 ass.befruktning.<br />

Sv.skapslengde: 37 uker : 52.<br />

Komplikasjoner:<br />

Diagnostisert cervixinsufficiens: 23<br />

Cervixinsuff er hovedårsak til fødslene før uke 26, 2 av 3 fødsler mellom uke 26-27 , 3 av 4<br />

fødsler mellom uke 30-31 og 4 av 5 fødsler mellom uke 32-33 . 8 med suspekt cervixinsuff. gikk<br />

til 34-36 uker og 3 gikk over 37 uker.<br />

Cervixinsuff. årsak til 3 perinatale dødsfall og 3 barn med sekveler.<br />

Veksthemning: 14.Kun problem etter uke 30. Hos 11 var bare 1 av tvillingene vekstretarderte og i<br />

3 tilfeller begge. 6 forløst med elektiv sectio. 4 forløst med akutt sectio (2 pga. truende asfyksi,<br />

1 pga. panneinnstilling på tvilling 1, og 1 pga langsom fremgang). 4 vaginale forløsninger. Fint<br />

forløp med alle.<br />

Pre-eclampsi: 14. For det meste udramatiske og lette. 2 alvorlige. 1 akutt sectio pga. HELLP i<br />

uke 34Alle forløst etter uke 34.<br />

ICP (intrahepatisk cholestase in pregnency): 3<br />

TTTS: 2 . begge behandlet med laservaporisering, Den ene oppdaget i 1. trimester. Fosterdød hos<br />

begge i uke 26. Den andre funnet i uke 22. elektiv sectio i uke 36.,<br />

Abruptio placentae: 1. Uke 31.<br />

Fosterarrytmi. 1 Funnet ekstrem fostertachycardi hos tvilling 1 i uke 30. Hospitalisert og senere<br />

digitalisert i uke 30. Akutt sectio i uke 35. Barnet senere påvist WPW.<br />

Polyhramnion. 1 (Double bubble. Trisomi 21.)<br />

Carpal tunnel syndrom: 1<br />

Bekkensmerter: 1<br />

Forløsning:<br />

61 vaginalt forløste, 20 elektive sectio, 18 akutt sectio<br />

Perinatalt døde: 5 av 198 barn (2,5%).<br />

Oppfølging av barna:<br />

1 barn med trisomi 21 med duodenalatresi og A-V septumdefekt, 1 barn med øsofagusatresi<br />

3 barn med (mulige) sekveler, 1barn født i uke 24 med epilepsi, 1 tvillingpar født i uke 30 med<br />

forsinket motorisk utvikling og mulig CP hos tvilling II (ingen sikker konklusjon)<br />

Komplikasjoner hos mor:<br />

3 svære blødninger, 1 etter elektiv sectio hvor uterus ble amputert og 1 etter akutt sectio for svær<br />

pre-eclampsi. 1 svær atoniblødning etter vaginal forløsning.<br />

Konkusjon: Den alvorlige trussel ved tvillingsvangerskap er prematur fødsel.<br />

4 trilling-gravide i samme periode.<br />

1 lavdosestimulering + AID, 3 ass.befruktning.<br />

Kvinnene gikk til meg til uke 20. Deretter sykehuset.<br />

Kvinnen med lavdosestimuering hadde ukomplisert svangerskap. Elektiv sectio i uke 34. vekt:<br />

1965, 2065, og 2600. Alt ukomplisert.<br />

Av de 3 kvinnene med ass.befruktning hadde 1 insatt 3 embryoer. Ukomplisert svangerskap.<br />

Electiv sectio i uke 33. vekt: 1780, 1900 og 1750. Alt ukomplisert.<br />

De 2 andre innsatt 1 og 2 embryoer. Førstnevnte hadde trichorionale trillinger. Innlagt med<br />

bukende vannblære i uke 20+4 dager. Fødte trillinger i uke 21. De 2 første vist livstegn og ble<br />

klassifisert som fødte. Den 3, ble klassifisert som abort.<br />

I det andre sv.skapet var der 2 monochorionale. Elektiv sectio i uke 35+6. vekt: 2080, 1442 og<br />

2290g. Helt ukomplisert for alle.<br />

28


Elastografi<br />

Stip./lege Roald Flesland Havre, NSGU, Medisinsk avd, Haukeland Universitetsykehus og Inst.<br />

for Indremedisin, UiB<br />

Sonoelastografi er avbildning av hardhetsforskjeller i bløtvev basert på ultralyd.<br />

Hardhetsforskjeller oppdages ved palpasjon og er en viktig del av klinisk undersøkelse.<br />

Avvikende palpasjonsfunn leder ofte til videre billedutredning, og særlig patologisk oppfattes<br />

lesjoner som er hardere enn forventet. Slike funn assosieres ofte med kreftsykdom.<br />

Metoden baserer seg på kombinasjon av deformasjon (strain) av vev gjennom en ytre påvirkning<br />

(stress) og B-mode ultrasonografi. Dette gir opphav til et fargekodet bilde av strain i ulike<br />

billedelementer og kalles et elastogram. Algoritmen baserer seg på autokorrelasjon av<br />

radiofrekvenser fra påfølgende billedrammer. Ved repetert deformasjon fremstiles et<br />

kontinuerlig elastogram i sann tid.<br />

Elastogrammet presenteres side om side med et B-modebilde slik at undersøker til enhver<br />

tid ser det samme vevet med og uten elastogram. Forandringer som i B-mode bildet fremstår som<br />

patologiske blir i elastogrammet fremstilt med det omliggende vevet som referanse. Områder<br />

med svært lite ekko kan ikke benyttes for autokorrelasjon og fremstår uten fargekoding i<br />

elastogrammet, for eksempel cyster. Vi har testet modaliteten på Hitachi EUB-8500 på et<br />

vevssimulerende fantom og evaluert effekten av endring på ulike innstillinger på elastogrammet.<br />

Videre har vi undersøkt klinisk ca 40 pasienter med lokalisert patologi i mediastinum, pankreas<br />

eller GI-veggen med endoskopisk elastografi.<br />

Elastografi kan gi viktig tileggsinformasjon om vev når det benyttes sammen med Bmode<br />

ultrasonografi. Økt vevshardhet ses ved en rekke neoplastiske tilstander, men og ved<br />

kronisk inflammasjon. Metodens spesifisitet er uavklart, og vil være avhengig av hvilken klinisk<br />

indikasjon og hvilken pasientgruppe som blir undersøkt. Ved endoskopisk applikasjon utnyttes<br />

aortapulsasjon og hjertets bevegelser som kilde til strain, og en deformasjon på < 1% er<br />

tilstrekkelig for avbildning.<br />

29


Urintransportforstyrrelser hos barn<br />

Thomas Reiher, Seksjonsoverlege Barnepoliklinikken, Ålesund Sjukehus<br />

Nyreundersøkelse er i dag dominert av av ultralyddiagnostikk, sjeldent er det nødvendig å bruke<br />

andre radiologiske metoder. Hos barn har ultralyd klare fordeler: Noninvasiv, ingen<br />

strålebelastning, optimale undersøkelsesforhold pga. tynt fettlag og kort avstand til organene,<br />

reproduserbarhet, ingen narkose eller sedering nødvendig.<br />

En utvidelse av nyrebekkensystemet uansett omfang betegnes i angloamerikansk språkområde<br />

(også i Norge) som hydronephrosis/hydronefrose, mens i mange andre land i Europa snakker<br />

man om urintransportforstyrrelser av forskjellige grader. Årsaker til dilatasjoner av nyrebekkenet<br />

hos barn er mangfoldig. De fleste er kongenitale, men også senere i barndommen ser vi<br />

urintransportforstyrrelser.<br />

Omfanget av dilatasjonen er avhengig av følgende faktorer:<br />

• Grad av stenosen i avledende urinsystem<br />

• Lokalisasjon av stenosen<br />

• Grad av diurese<br />

Skjemaet nedenfor viser den sonografiske gradinndelingen av nyrebekken-calycesdilatasjonen:<br />

De viktigste årsakene til urintransportforstyrrelser hos barn er:<br />

• Subpelvin stenose/overgangsstenose<br />

• Ureterstenose<br />

• Distal ureterstenose i overgangen til blæren<br />

• Ureterocele med og uten dobbeltanlegg av nyrebekken<br />

• Vesico uretero renal refluks<br />

• Funksjonell ikke obstruktiv megaureter<br />

• Subvesikal obstruksjon<br />

• Funksjonelle blæretømmingsforstyrrelser<br />

• Konkrementer og svulster<br />

30


Cancer thyroideae<br />

Ultrasonografiens plass i primærdiagnostikk og oppfølging<br />

Arne Heilo, overlege Rikshospitalet, avd. Dnr<br />

Ultralyd og ultralydveiledet cyt/hist biopsi spiller en nøkkelrolle i diagnostikken av<br />

thyroideacancer.<br />

Topp kvalitet ultralyd kan karakterisere thyroideatumores langt bedre enn hva som er gjengs<br />

oppfatning i litteraturen, og kan dermed lettere skille mellom benigne og maligne tumores.<br />

Ultralyd kan i stor grad påvise beste egnete sted for cyt/hist biopsi og dermed oppnå en sikrere<br />

diagnose enn ved palpatorisk veiledet biopsi.<br />

Topp kvalitet ultralyd kan detektere og bioptisk verifisere ned til 3-4mm store metastaser på<br />

halsen, metastaser som ikke kan palperes og som oftest heller ikke sees peroperativt.<br />

Dette bør få følgende konsekvenser:<br />

1. Man må tilstrebe en sikker diagnose på tumor thyroideae før primærkirurgi.<br />

2. Primærkirurgi bør ikke foretas uten at hele halsen er undersøkt preoperativt med<br />

ultralyd evt. ultralydveiledet biopsi for evt å finne subkliniske metastaser.<br />

3. Pasienter operert for cancer thyroideae bør kontrolleres med ultralyd av halsen for evt å<br />

finne ikke-palpable metastaser.<br />

4. Sekundærkirurgi på klinisk verifiserte metastaser bør ikke foretas uten at hele<br />

halsen er undersøkt preoperativt med ultralyd evt. ultralydveiledet biopsi for evt å<br />

finne subkliniske metastaser.<br />

5. Hos mange pasienter kan etanolablasjon av halsmetastaser være et alternativ til kirurgi.<br />

Målene er å tilstrebe kurativ primærkirurgi og å redusere antall residiver. En forutsetning for<br />

dette er at god ultralyddiagnostikk og god cytologisk/histologisk diagnostikk utføres før god<br />

kirurgi.<br />

Norske nasjonal retningslinjer ble ferdige i 2007. De kan leses på:<br />

www.kreftforeningen.no/.../retningslinjer_og_veiledere/nasjonale_retningslinjer_for_skjoldbr<br />

uskkjertelkreft -<br />

31


Frie foredrag<br />

Aortastenose hos foster oppdaget med fargedoppler<br />

Karin Stangeland og Torbjørn Moe Eggebø<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

Sykehistorie<br />

24 år gammel kvinne, gravida 3, para 0. Ellers frisk, ingen familiære sykdommer, ingen<br />

medikamenter. Kom til rutineundersøkelse i svangerskapsuke 20.<br />

Ultralydundersøkelse<br />

BPD 51 mm, MAD 46 og femurlengde 32. Normalt 4-kammer snitt, høyre og venstre ventrikkel<br />

virket normalt store med normal pumpefunksjon. Normal blodstrøm over begge AV-klaffer.<br />

Normal kryssende avgang av de store kar og normal innmunning av lungevenene. Ved three<br />

vessel view var aorta større enn pulmonalarterien. Ved bruk av fargedoppler påviste man<br />

retrograd blodstrøm i aorta. Forsteranatomien forøvrig var normal. Det var en gutt.<br />

Diagnose: aortastenose med poststenotisk dilatasjon. Ikke venstre ventrikkelhypoplasi. Funnet<br />

ble bekreftet ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin.<br />

Videre forløp<br />

I svangerskapsuke 31+4 kom hun til fødeavdelingen med alvorlig blødning, og hun ble forløst<br />

med sectio på grunn av mistanke om placentaløsning. Gutt med vekt 1745g, Apgar score 9-9.<br />

Overflyttet nyfødtavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus. Etter hvert ble det påvist dårlig<br />

metning og funnet en ductus avhengig hjertefeil og barnet ble overflyttet til rikshospitalet dagen<br />

etterpå med mistanke om avbrutt aortabue. Barnet var kritisk dårlig. Ved Rikshospitalet ble det<br />

funnet valvulær aortastenose, apical VSD, coarctatio aortae. Barnet utviklet hjertesvikt og ductus<br />

arteriosus ble lukket. Skade av nervus recurrens. Barnet ble operert med commisurotomi av<br />

aortaklaffen 7 mnd gammel.<br />

Aortastenose<br />

Misdannelse av aortaklaffen, aortaavgangen eller aorta ascendens som gir obstruksjon av<br />

avgangen fra venstre ventrikkel. Forekomsten er 3% av strukturelle hjertefeil (kritisk<br />

aortastenose er da ikke medregnet), vanligst hos gutter. Alvorlighetsgraden kan variere fra mild,<br />

som ikke er behandlingskrevende, til kritisk aortastenose som igjen fører til venstre ventrikkel<br />

hypoplasi.<br />

Hos jenter er tilstanden assosiert med Turner syndrom. Aortastenose kan være forbundet med<br />

trisomi 13. Hyperglykemi hos foster til diabetikere kan føre til moderat aortastenose.<br />

Asosierte anomalier er coarctatio aortae, mitralklaff anomalier, persisterende ductus arteriosus,<br />

VSD, pulmonal stenose. Tilstanden er også forbundet med intrauterin vekstretardasjon.<br />

Prognosen er avhengig av alvorlighetsgraden.<br />

Konklusjon<br />

Milde former er vanskelig å diagnostisere prenatalt. Ved bruk av fargedoppler kan man<br />

framstille turbulens i aorta ascendens og evt. retrograd blodstrøm i aortabuen.<br />

Det er viktig å stille diagnosen prenatalt fordi det er en ductus avhengig hjertefeil.<br />

32


Peroperativ sonoelastografi av levermetastaser<br />

Claudia Hermans 2 , Roald Flesland Havre 1 , Arild Horn 2 , Dag Hoem 2 , Gunnar Baatrup 2 og Svein<br />

Ødegaard 1<br />

1<br />

Nasjonalt Senter for Gastrointestinal Ultrasonografi, Medisinsk Avdeling, Haukeland<br />

Universitetssykehus<br />

2<br />

Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk Avdeling Haukeland Universitetssykehus<br />

Bakgrunn:<br />

Kirurgisk behandling av levermetastaser kan være kurativ ved levermetastaser begrenset til<br />

resektable leveravsnitt. Den vanligste og best dokumenterte behandlingen er av levermetastaser<br />

fra kolorektal cancer. Behandlingen kombineres ofte med ulike typer adjuvant kjemoterapi.<br />

Elastografi er ultralydbasert metode som gjenspeiler i hvilken grad vev blir deformert ved en ytre<br />

påvirkning (strain). På denne måten fremstilles relative hardhetsforskjeller i det undersøkte<br />

vevet. Det er en klinisk erfaring at levermetastaser har annen hardhet enn det normale levervevet,<br />

og palpasjon er den mest benyttede undersøkelse for å lokalisere levermetastaser peroperativt.<br />

Peroperativ ultrasonografi av lever er innarbeidet i mange sentre som driver kirurgisk behandling<br />

av levermetastaser, for å oppdage metastaser som ikke er blitt fremstilt preoperativt.<br />

Kasusbeskrivelser:<br />

Vi utførte peroperativ ultrasonografi med Hitachi EUB-8500 og en lineær probe L54M. Proben<br />

var kledd i steril pose og ble benyttet direkte på leverens overflate etter laparatomi og<br />

mobilisering av lever. To pasienter ble undersøkt. Pasient 1, mann 56 år, var tidligere operert for<br />

adenocarcinom i kolon. Han hadde 2 kjente levermetastaser, henholdsvis i segment 2 og 4. Den<br />

ene metastasen i segment 4 målte ca 7 cm i diameter og utgjorde en vesentlig del av venstre<br />

levelapp på operasjonstidspunktet. Den andre var ca 2 cm i diameter. Vi skannet leveren og<br />

fremstilte ingen øvrige metastaser ved B- mode eller elastografi. Den minste av de beskrevne<br />

metastaser var isoekkoisk, men ble ved elastografi fremstilt som klart hardere enn omliggende<br />

levervev med tydelig ytre avgrensing. Reseksjonen ble gjennomført som planlagt.<br />

Pasient 2, mann 67år, var 6 år tidligere operert for venstresidig nyrecarcinom. Preoperativ CT og<br />

UL hadde fremstilt to metastaser i høyre leverlapp, segment 6 og mellom segment 8 og 4A.<br />

Preoperativ transabdominal elastografiundersøkelse viste ingen metastaser. Ved peroperativ<br />

leverskanning fremstilte vi de beskrevne metastaser som hyperekkoiske og med endret<br />

vevsmønster i B-mode. Peroperativ skanning med elastografi fremstilte disse levermetastaser<br />

som hardere enn omliggende normalt levervev. I tillegg til de beskrevne levermetastaser viste<br />

peroperativ skanning flere små metastasesuspekte forandringer i øvrige leveravsnitt. Noen av<br />

disse var hardere enn øvrig vev, og minst en hadde blandet mønster. Overflatiske forandringer<br />

ble bekreftet maligne ved peroperativt frysesnitt. Leverreseksjon ble avlyst.<br />

Konklusjon:<br />

Peroperativ ultralydundersøkelse med elastografi av lever er gjennomførbart og kan fremstille<br />

levervev og metastaser. Elastografi kan benyttes med transduceren plassert direkte på<br />

leveroverflaten og kan gi viktige tilleggsopplysninger om endret.<br />

33


Avbildning av mikrokalsifiseringer for forbedret kreft- diagnostikk<br />

Thor Andreas Tangen1, Svein Erik Måsøy2, Øyvind Standal2, Rune Hansen2,3 og Bjørn A.<br />

J. Angelsen2<br />

1-Institutt for Teknisk Kybernetikk, 2-Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU<br />

3-SINTEF Helse<br />

Innledning:<br />

Mikrokalsifiseringer er den viktigste diagnostiske faktoren for maligne brystforandringer.<br />

Disse partiklene sees godt med røntgen men kan være vanskelige å visualisere med<br />

konvensjonell ultralyd. For yngre kvinner kan det også være vanskelig å detektere disse<br />

partiklene også med røntgen. Ved biopsi brukes ultralyd til å ”guide” prøvetakingen.<br />

Mikrokalsifiseringene markerer et ”hotspot” og man ønsker å ta biospi fra dette omårdet.<br />

Da det i mange pasienter er vanskelig å detektere mikrokalsifiseringene vil det være<br />

vanskelig å vite hvor nøyaktig man skal ta biopsi. Det må derfor taes mange biopsi prøver<br />

og det er fare for at man ikke har truffet det ønskede området. Økt kontrast av<br />

mikrokalsifiseringer vil kunne gi større nøyaktig på biopsi takingen og sikrere diagnose.<br />

Metode:<br />

En ny ultralyd metode, SURF Imaging, vil kunne bedre avbildingen av<br />

mikrokalsifiseringer. Metoden består i å sende pulskomplekser bestående av en<br />

høyfrekvent deteksjonspuls sammen med en lavfrekvent manipulasjonspuls. Forholdet<br />

mellom frekvensene ligger i området 1:7-1:10. Manipulasjonspulsen vil påvirke<br />

propagasjons og sprednings egenskapene til vevet. Spredningen fra stive partikler, som<br />

f.eks mikrokalsifiseringer, omkranset av mykt vev vil bli påvirket kraftigere av<br />

manipulasjonspulsen enn spredningen fra vanlig vev. Med den nye metoden kan man<br />

detektere denne spredningen og øke kontrasten av kalkpartiklene mot vevet.<br />

Konklusjon/Resultater:<br />

Vevsetterlignende fantomer med mikrokalsifiseringer er blitt laget og et eksperiment har<br />

blitt gjort for å bevise metoden. Mikrokalsifiseringer på størrelse 190 mikrometer (0.19<br />

mm) har blitt avbildet, og viser mulighetene med den nye metoden. Eksperimenter med<br />

fantomer med nyrestein er utført og viser betydelig økt kontrast også her. Andre<br />

kalsifiseringer som f.eks åreforkalkninger kan også tenkes avbildet ved bruk av denne<br />

metoden.<br />

34


Abnormal gyrering av temporallappen er typisk for tanatofor dysplasi og kan<br />

visualiseres prenatalt med hjelp av ultralyd<br />

Harm-Gerd K Blaas (1, 3) MD PhD<br />

Christina V Isaksen (2, 3) MD PhD<br />

Sturla H Eik-Nes (1, 3) MD PhD<br />

National senter for fostermedisin, Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital (1), Laboratoriemedisin,<br />

Avdeling for patologi og medisinsk genetikk (2), Institutt for laboratoriemedisin, barne- og<br />

kvinnesykdommer, NTNU (3), Trondheim, Norway<br />

Mål:<br />

Megalencefali og dysplasi av temporallappen er typiske CNS anomalier ved tanatofor dysplasi<br />

(TD). Vi ønsket å detektere slike CNS anomalier hos foster med TD.<br />

Metode:<br />

Vi undersøkte alle foster med kortvokst-skjelettdysplasi fra januar 2004 til januar 2008 ved<br />

NSFM. Ved siden av standard undersøkelser visualiserte vi forandringer i temporallappen hos<br />

TD foster.<br />

Resultater:<br />

Vi registrerte sytten tilfeller av kortvoksthet, blant disse fant vi åtte TD type 1 og en TD type 2.<br />

Alle TD foster hadde typiske korte rørknokler og korte ribbein med trang thoraks. Ingen TD<br />

hadde assosierte anomalier. Alle TD 1 hadde bøyde lårbein, mens fosteret med TD 2 hadde rette<br />

rørknokler. Dette foster hadde også kløverblad forandring av skallen.<br />

Den prosentvise relasjon mellom BPD og MAD hos TD foster var økt med gjennomsnitt på<br />

111.5 % mot normalt 104 %, variasjon fra 105.4 til 119.5 %. Denne økte relasjonen kan tolkes<br />

som et tegn for megalencefali. Den postnatale undersøkelsen viste også en økt<br />

hjernevekt/kroppsvekt relasjon: gjennomsnittlig utgjorde hjernen 20.1 % av kroppsvekten mot<br />

normalt 15 %, varierende fra 15.4 til 24.1 %. Vi kunne visualisere uregelmessigheter av<br />

temporallappen hos åtte av ni foster med TD.<br />

Konklusjon:<br />

Abnormal gyrering av temporallappen og megalencefali kan visualiseres hos TD foster med<br />

hjelp av ultralyd. Dysplasi av temporallappen er nærmest et patognomonisk sonografisk tegn for<br />

TD i andre trimester hos foster med skjelett dysplasi.<br />

35


Acrani i første trimester<br />

Kari Utne, Torbjørn Moe Eggebø og Hege Dirdal<br />

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehus(SUS)<br />

Sykehistorie<br />

35 år gammel kvinne, gravida 4, para 1. Ellers frisk, ingen medikamenter. Brukt folinsyre etter<br />

vanlig anbefalinger fra før hun ble gravid. Amenorre 14 uker.<br />

BMI 40<br />

Kontaktet ultralydjordmor etter eget ønske uten noen spesiell medisinsk indikasjon.<br />

Ultralydfunn<br />

Ved abdominal ultralyd ble det funnet et vitalt foster med CRL 65 mm. Vanskelig avbildning<br />

pga. adipositas. Det lyktes ikke å måle BPD.<br />

Ved vaginal ultralyd påviste man patologi ved hodet. Hjernen var på plass, men det var ikke<br />

symetriske intrakranielle strukturer. Prominerende panne. Manglende forbeining i hodeskallen.<br />

Konklusjonen av ultralydundersøkelsen var acrani.<br />

Svangerskapslengden vurdert ut fra CRL og femurlengde var 13 uker.<br />

Obduksjon<br />

Kvinnen ønsket svangerskapsavbrudd. Obduksjon viste klassisk acrani, jentefoster. Hjernen<br />

manglet fullstendig ved undersøkelsen. Åpen bakre skallegrop. Ingen andre avvik.<br />

Acrani<br />

Forekomst: 1/1000. Jente/gutt er 4/1. Overvekt er muligens forbundet med nevralrørsdefekter.<br />

Manglende utvikling av skallebeina gjør at hjernevevet atrofierer.<br />

Ved ultralydundersøkelse i 1 trimester er hjernen stadig synlig, men ved rutineundersøkelsen i<br />

andre trimester er den vekke. Diagnosen kan derfor være vanskeligere i første trimester.<br />

Acrani kan være assosiert med spina bifida, urinveisanomalier, leppe/gane spalte,<br />

gastrointestinale misdannelser og hjertefeil. Gjentagelsesrisikoen er omtrent 1%. Kvinner som<br />

har hatt et foster eller barn med nevralrørsdefekter anbefales 4 mg folinsyre daglig ved planlagt<br />

nytt svangerskap.<br />

Konklusjon<br />

Acrani kan påvises i siste del av første trimester. Men tilstanden er ikke så lett å oppdage i første<br />

trimester som i andre trimester fordi hjernen stadig ligger på plass.<br />

Tenk alltid acrani når det ikke lykkes å måle BPD.<br />

36


Femurmål forandres over tid<br />

Inger Økland*, Håkon K. Gjessing**, Per Grøttum***, Sturla H. Eik-Nes****<br />

*Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Stavanger<br />

**Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo ***Seksjon for medisinsk informatikk, UiO<br />

****Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM), St. Olavs Hospital, NTNU, Trondheim<br />

Innledning: Fosterbiometri er en viktig del av en obstetrisk ultralydundersøkelse. Nøyaktigheten<br />

av målinger som gjøres i horisontalplan og aksialplan er underlagt forskjellige fysiske lover.<br />

Ulike måleplan har forskjellig oppløsning. Oppløsningen i aksialplanet er best, og den domineres<br />

av ultralydfrekvensen. Fordi kvaliteten på horisontale og diagonale mål domineres av ultralydens<br />

strålebredde, er kvaliteten på disse dårligere enn på de aksiale målene. Når det er mulig, bør en<br />

derfor tilstrebe å måle i aksial retning.<br />

Femurlengde (FL) måles med femurdiafysen i et horisontalt snitt (


The Movement of the Diaphragm during Classical Singing:<br />

A preliminary study on the use of ultrasound as method for monitoring the movement of<br />

the diaphragm<br />

*Viggo Pettersen and **Torbjørn Moe Eggebø<br />

*University of Stavanger, Department of Music and Dance, N-4068 Stavanger, Norway<br />

**Stavanger University Hospital, Department of Obstetrics and Gynaecology,<br />

Stavanger, Norway<br />

Introduction: The diaphragm (DPH) is often described as being dome-shaped, slightly higher<br />

on the right side than on the left side: it is said to resemble an inverted bowl. Many important<br />

organs in contact with its lower surface enjoy the protection of the lower ribs. This is particularly<br />

true for the liver and the spleen, and to some extent the kidneys. This study aimed to investigate<br />

the movement of the medial and posterior parts of DPH.<br />

Material and method: High frequency sound-waves (3.5 mHZ) will be utilized to explore the<br />

movement of DPH. The medial part will be investigated by placing the probe laterally to the<br />

midline, beneath the lowest part of the rib-cage, on the right side of the body. The posterior part<br />

of DPH will be investigated by placing the probe on the back, beneath the rib- cage, to the left of<br />

the midline. This part of DPH is not directly accessible by ultrasound (US). Nevertheless,<br />

because DPH and its associated structures are always supposed to move in concert, the<br />

movement may indirectly be surveyed by studying the movement of the left kidney.<br />

Results: The main finding in this investigation is that US is a promising tool to explore the<br />

movement of DPH during singing. The findings will be discussed and illustrated by analyses of<br />

US imaging.<br />

38


Doppler i arteria uterina<br />

-prediksjon av preeklampsi, hypertensjon, IUGR og placentaløsning<br />

Bente Simensen, May Anita U. Husøy, Sturla H. Eik-Nes og Kjell Å. Salvesen<br />

Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) Trondheim<br />

Bakgrunn<br />

Doppler blodhastighetsmålinger i arteria uterina kan predikere komplikasjoner knyttet til<br />

placentafunksjon, som preeklampsi, vekstretardasjon (IUGR), intrauterin fosterdød og<br />

placentaløsning. Økt motstand i arteria uterina viser seg som unormal blodstrømskurve med høy<br />

motstand PI (Pulsatility Index) og/eller arteria uterina ”notch”. Hensikten med studien var å<br />

undersøke tre ulike metoder som beskriver blodstrømskurvene i arteria uterina og deres<br />

prediksjon av preeklampsi, hypertoni, IUGR og placentaløsning.<br />

Materiale og metoder<br />

Blodstrøm i arteria uterina ble målt ved standardisert teknikk. Vi brukte PI og arteria uterinascore<br />

(Marsal K. et al. UOG, 2002). Score 0 = normal blodstrøm, score 1 = unilateral notch,<br />

score 2 = bilateral notch, score 3 = bilateral notch + PI > 1.2 på en side, og score 4 = bilateral<br />

notch og PI > 1.2 bilateralt.<br />

I analyse 1 definerte vi score 0 som lavrisiko, og score 1 – 4 som høyrisiko. I analyse 2 definerte<br />

vi score 0 – 2 som lavrisiko og score 3 – 4 som høyrisiko. I analyse 3 så vi helt bort fra notch og<br />

brukte middel PI fra de to sidene. Vi definerte middel PI < 1.20 som lavrisiko og PI > 1.20 som<br />

høyrisiko.<br />

I perioden mars 2006 til desember 2007 var 227 høyrisikogravide til Dopplerundersøkelse<br />

mellom 22 - 31 svangerskapsuker. Vi ekskluderte tvillinger, diabetikere, indremedisinske<br />

tilstander som Mb. Chron, obstetrisk cholestase og glomerulonefritt, samt svangerskap som<br />

endte med spontan for tidlig fødsel eller chorioamnionitt. Vi inkluderte 157 gravide kvinner.<br />

Resultater<br />

Samlet sett fødte 56 (37%) kvinner før uke 37, 42 (27%) kvinner fikk sectio og 23 (15%) av<br />

barna ble overflyttet nyfødt intensivavdeling.<br />

I analyse 1 sammenliknet vi normal blodstrøm i arteria uterina (uterina score = 0) med patologi<br />

(uterina score > 1). Vi fant sensitivitet (DR) 0,60, falsk positiv rate (FPR) 0,26, positiv prediktiv<br />

verdi (PPV) 0,53 og likelihood ratio (LR) 2,3 for utvikling av preeklampsi, hypertoni, IUGR og<br />

placentaløsning. I analyse 2 sammenliknet vi lav score (uterina score = 0-2) mot høy score<br />

(uterina score = 3-4). Vi fant DR 0,23, FPR =0,04, PPV 0,75 og LR 5,75. I analyse 3<br />

sammenliknet vi lav middel PI (< 1,2) mot høy middel PI (> 1,2). Vi fant DR 0,25, FPR =0,04,<br />

PPV 0,76 og LR 6,25.<br />

Konklusjon og fortolkning<br />

I en høyrisikopopulasjon oppdaget vi 60% av alle med preeklampsi, hypertoni, IUGR og<br />

placentaløsning ved patologisk Doppler i arteria uterina (analyse 1), men metoden hadde relativt<br />

høy FPR (0,26%). Kvinnene hadde fordoblet risiko (LR= 2,3) for preeklampsi, hypertensjon,<br />

IUGR og placentaløsning dersom Doppler undersøkelsen var patologisk. PPV = 53% viser at<br />

Doppler metoden er den beste screeningmetode vi har til rådighet i dag. Dersom vi bare ser på<br />

kvinner med høy score (3-4), har de 6 doblet risiko for sykdom. Doppler av arteria uterina er<br />

derfor en nyttig test i en høyriskopopulasjon for prediksjon av preeklampsi, hypertensjon, IUGR<br />

og placentaløsning.<br />

39


A simulation study of SURF reverberation suppression in an aberrating<br />

medium<br />

Peter Näsholm, Halvard Kaupang, Svein-Erik Måsøy, Rune Hansen and Bjørn<br />

Angelsen<br />

Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science<br />

and Technology, Trondheim, Norway<br />

Introduction:<br />

A numerical computer simulation study is presented in the form of a film showing<br />

the shapes of transmit ultrasound pulses propagating through an heterogeneous body-<br />

wall. The purpose is to evaluate the feasibility of SURF reverberation (multiple<br />

scattering) suppression when a strongly heterogeneous body-wall is present within<br />

the path of the wave-propagation. The study also compares the synthetic propagating<br />

SURF wave to a standard fundamental imaging wave propagating within the same<br />

medium. The study is important because the body-wall of a patient, where standard<br />

fundamental ultrasound imaging is aggravated due to reverberation noise, also is<br />

likely to produce propagation time-shifts due to aberration (spatially varying speed<br />

of sound). Aberration causes a local defocusing of the beam, and is known to reduce<br />

contrast and lateral resolution. SURF imaging reverberation suppression is based on<br />

a synthetic beam generation where the synthetic beam is dependent on small time-<br />

shifts arising from the non-linearity of the medium and interaction with a low-<br />

frequency manipulation pulse transmitted simultaneously as the HF imaging pulse. If<br />

the time-shifts introduced by aberration heavily distort the time-shifts needed for<br />

adequate SURF synthetic beam generation, the reverberation suppression gain of the<br />

SURF imaging method is no longer present.<br />

Method:<br />

The simulations performed has been for an annular array transducer with 14.2 mm<br />

aperture focused at 82 mm. For the fundamental imaging scheme, the frequency was<br />

3.5 MHz and for the SURF scheme the imaging frequency was 3.5 MHz with a 0.5<br />

MHz manipulation pulse. The low frequent manipulation is transmitted from an<br />

aperture with 20 mm diameter, but through the same surface as the high frequency.<br />

The body wall model is 39 mm thick and is eqvivalent to a strongly aberrating<br />

abdominal wall.<br />

Results, discussion and conclusion:<br />

Results show that both the generation of synthetic SURF reverberation suppression<br />

imaging transmit beams is attainable, even though the modeled body-wall is<br />

estimated to yield more severe aberration than estimated from real human body-wall<br />

specimen. Reverberation noise is caused by scattering within the body-wall, and the<br />

slow build-up of the SURF beam within the body-wall causes the beam to be less<br />

sensitive to reverberation noise. The fundamental beam is on the other hand<br />

generated from one single pulse, and maintains a high intensity through the body-<br />

wall and is because of this more sensitive to reverberation noise generated by a first<br />

scattering within the body-wall.<br />

40


Transdusere for SURF avbildning<br />

Jochen Deibele1, Jan Kocbach2, Per Lunde3, Bjørn Angelsen1 og Tonni F. Johansen1<br />

1Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, 7489 Trondheim<br />

2Christian Michelsen Research AS, 5892 Bergen<br />

3Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, 5007 Bergen<br />

e-post: jochen.deibele@ntnu.no<br />

Innledning<br />

SURF (Second order UltRasound Field) avbildning er en ny måte å lage ultralyd<br />

bilder, som er veldig godt egnet for å avbilde kontrast og samtidig undertrykke støy.<br />

En SURF puls blir dannet av en lav- og en høyfrekvent puls som blir sendt samtidig.<br />

Den lavfrekvente (LF) pulsen forandrer propagasjons- og spredningsegenskapene av<br />

vevet mens den høyfrekvente (HF) pulsen er brukt for avbildning.<br />

HF pulsen har 7-10 ganger høyere frekvens enn LF-pulsen som tilsvarer 150-165%<br />

båndbredde. Disse ekstreme båndbreddene kan ikke oppnås med dagens vanlige<br />

transdusere. Derfor måtte et nytt transduserdesign utvikles og skal presenteres.<br />

Design<br />

Det ble valgt å sette to piezoelektriske arrayer på toppen av hverandre for å oppnå to<br />

avgrensede frekvensbånd istedenfor ett bredt. Siden HF-delen av arrayet er tynt i<br />

forhold til LF-delen pga. frekvensforskjellen er det mulig å sende LF-pulsen<br />

gjennom HF-laget. I ordinære transdusere vil det piezoelektriske elementet plasseres<br />

foran en backing som hindrer multiple reflekser fra baksiden av transduseren. For å<br />

unngå slike problemer med HF-delen av transduseren ble det valgt å legge et<br />

isolasjonslag mellom de to aktive lagene.<br />

Resultat<br />

Et lineært array med 3 LF (1.25MHz) og 24 HF (10MHz) elementer ble laget for å<br />

bekrefte prinsippet før et fullskala array blir produsert. Simuleringer av impedans,<br />

transferfunksjon og effekten av isolasjonslaget ble gjennomført. Ingen bilder kunne<br />

bli tatt på grunn av begrenset antall elementer av prototypen. Impedans og<br />

transferfunksjon av prototypen ble målt og sammenlignet med simuleringene. Det<br />

viser seg at de stemmer godt overens. For HF-delen blir en båndbredde på 55%<br />

oppnådd og isolasjonslaget oppfyller de stilte krav.<br />

Konklusjon<br />

Et nytt design for SURF transdusere ble utviklet og test av protoype er gjennomført.<br />

Pulser med stor forskjell i frekvens kan sendes gjennom den samme<br />

transduseroverflate. Skalering til et fullskala array (f.eks. 192 HF-elementer) er<br />

mulig og også det naturlige neste skrittet mot en SURF skanner som enkelt kan<br />

brukes i klinikk. Designprinsippet medfører at selv om en probe med SURF<br />

transduserarray byr på tekniske utfordringer, vil den for brukeren være tilsvarende i<br />

bruk som dagens ordinære prober.<br />

41


Generalforsamling NFUD<br />

Hurtigruta<br />

Vestfjorden<br />

Lørdag 05. april 2008 kl 17.30 –18.30<br />

1. Valg av ordstyrer<br />

2. Styrets beretning<br />

3. Foreningens regnskap<br />

4. Budsjettforslag og fastsettelse av kontingent<br />

5. Ordinære saker<br />

6. Valg av revisor<br />

7. Valg av valgkomité<br />

8. Eventuelt<br />

Hilde Berner Hammer Torbjørn Moe Eggebø<br />

referent leder<br />

42


Styrets beretning for 2007/08<br />

Generalforsamling: Hurtigruta Finnmarken, Vestfjorden<br />

5 april 2008<br />

Styret<br />

Torbjørn Moe Eggebø Leder<br />

Hilde Berner Hammer Sekretær<br />

Jouko Pirhonen Kasserer<br />

Liv Øyen<br />

Jörg Geisler<br />

Roald Flesland Havre<br />

Rune Hansen<br />

Knut Bakke Vararepresentant<br />

Claudia Heien Vararepresentant<br />

Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget ble nedlagt ved generalforsamlingen 2007 og<br />

styret har overtatt oppgavene til kvalitetsutvalget.<br />

Styremøter 3 ordinære styremøter, 2 telefonstyremøter<br />

Satsingsområder Faglig utvikling via årlige symposium<br />

Stimulere til forskning<br />

Holde kontakt med medlemmene via web-side og vår egen side<br />

”Flaggermusen” i Ultraschall<br />

Ultraschall/Flaggermusen Alle medlemmene i NFUD får abbonement på Ultraschall. NFUD<br />

har avtale om å disponere 1 side i hvert nummer. Styret har<br />

ansvaret for å skrive i flaggermusen, men alle medlemmer<br />

oppfordres til å komme med innspill<br />

Web-side www.nufd.no<br />

Styret oppfordrer alle medlemmene til å besøke web-siden flittig og<br />

om å komme med forslag til oppdateringer. Web-siden har link til<br />

ultralydkongresser.<br />

Fra web-siden finnes en link til NFUD sin tekniske arrangør Thue<br />

& SelvågForum AS .<br />

Derfra er det link til innmelding i foreningen og til påmelding ved<br />

symposier.<br />

Styret vil lage en ”quiz” for å øke interessen for web.siden.<br />

Forholdet til legeforeningen Generalforsamlingen 2007 vedtok at NFUD skulle melde seg ut av<br />

legeforeningen. Alle medlemmer har nå like demokratiske<br />

rettigheter.<br />

Industrien Symposiet vil også i 2008 bli arrangert uten støtte fra industrien.<br />

Symposiet er godkjent med tellende timer i videre og<br />

etterutdanning for de fleste spesialiteter som bruker diagnostisk<br />

ultralyd.<br />

Priser Styret deler ut 2 priser, en abstraktpris (GE Medirad) og et<br />

ultralydstipend (Siemens), begge på kr 10.000. Begge prisen vil bli<br />

utdelt på hurtigruta.<br />

Symposiet 2006 Symposiet i 2006 var i Bergen, og arrangementet var faglig og<br />

sosialt vellykket. Økonomisk ble det et underskudd på ca 20 000<br />

kr. Det var totalt 155 deltakere.<br />

EFSUMB. Odd Helge Gilja har fortsatt som NFUD sin representant i<br />

EFSUMB. Han har lang erfaring i dette arbeidet og gjør et godt<br />

arbeid for å markere NFUD internasjonalt. Han ble i oktober 2007<br />

valgt til chairman i Education Committee.<br />

43


Symposiet er godkjent for legers videre- og<br />

etterutdanning i følgende fag:<br />

Allmennmedisin Videreutdanning: Emnekurs: 21t i fagområde ultralyddiagnostikk<br />

Etterutdanning: Klinisk emnekurs: 21t i fagområde ultralyddiagnostikk.<br />

Barnesykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 6t.<br />

Fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning: Valgfrie kurs: 10t Etterutdanning: Valgfrie<br />

kurs: 10t.<br />

Fødselshjelp og kvinnesykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 21t Etterutdanning: Valgfrie<br />

kurs: 21t.<br />

Ortopedisk kirurgi Etterutdanning: Valgfrie kurs: 6t.<br />

Indremedisin Videreutdanning: Valgfrie kurs: 10t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 10t.<br />

Fordøyelsessykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 12t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 12t.<br />

Nyresykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t.<br />

Medisinsk genetikk Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 6t.<br />

Onkologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 6t.<br />

Radiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 16t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 16t.<br />

Revmatologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 10t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 10t.<br />

44


Velkommen igjen til neste år!<br />

Torsdag 23.- lørdag 25.april 2009<br />

Soria Moria kurssenter<br />

Holmenkollen<br />

Oslo<br />

45

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!