VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
HvA HAR vI LÆRT?<br />
Av Lillian G. Rasmussen, prosjektleder<br />
Arbeidet med denne boken har vært en spennende prosess.<br />
Historiene de ni personene forteller, gjør inntrykk.<br />
Alle bor godt og lever et meningsfylt liv på sine premisser<br />
i dag. Det de har erfart på veien fram mot egen bolig,<br />
viser at det går an for flere mennesker med utviklingshemning<br />
å velge boform og tjenester som er i tråd med<br />
ansvarsreformens prinsipper og mål om normalisering<br />
og integrering.<br />
når vi leser deres historier, ser vi samtidig at veien fram<br />
til målet om eget hjem har vært svært forskjellig.<br />
Ønsker, valg og beslutninger varierer selvsagt fra person<br />
til person. Det er samtidig noen felles trekk som vi vil<br />
belyse i dette kapittelet.<br />
FORELDREEnGASJEMEnTET<br />
Alle historiene er preget av foreldrenes engasjement<br />
for at deres sønn eller datter skal få et godt liv. Dette<br />
engasjementet er basert på en bevissthet om at ungdommer<br />
og voksne med utviklingshemning skal kunne<br />
bo og leve som andre i dette landet. Vi leser samtidig om<br />
de mange påkjenningene og store utfordringene disse<br />
familiene er blitt stilt overfor underveis.<br />
Det har uansett vært viktig for alle foreldrene at behovene<br />
til deres sønn eller datter skulle ivaretas, og at den<br />
enkelte blir sett og møtt som det individet han eller hun<br />
er. Fortellingene viser samtidig hvor vondt det er for foreldre<br />
å bli møtt med skepsis og motstand av de som skal<br />
hjelpe. Mange opplever at den kommunale forvaltningen<br />
vil plassere deres sønn eller datter inn i felles etablerte<br />
botilbud der det i liten grad er tilrettelagt med tanke på<br />
den enkeltes behov. Lars Erik fra Haugesund er en av de<br />
som opplevde dette, mens Karasjok kommune ga Håvard<br />
tilbud om leilighet i en omsorgsbolig for eldre demente<br />
da han ville bo for seg selv som 19-åring.<br />
Det har ikke vært noen enkel prosess for noen av<br />
foreldrene i denne boka at deres unge voksne med<br />
utviklingshemning har flyttet hjemmefra. Mange har<br />
opplevd det som en tid preget av usikkerhet og frustrasjoner.<br />
Det viktigste for dem har likevel hele tiden vært<br />
at deres sønn eller datter skulle få et godt liv på egne<br />
premisser. De har alle erfart at det kreves allianser for å<br />
få til det.<br />
Alle foreldrene har dessuten hatt tanker og ideer om<br />
hvordan behovene til deres sønn eller datter best<br />
skulle ivaretas i eget hjem. De har vært aktive og har<br />
tatt initiativ. Foreldre som har møtt lydhøre kommunalt<br />
ansatte som har vært villige til å gå i dialog og finne veien<br />
sammen med dem, forteller om en konstruktiv prosess.<br />
nettopp det at foreldre opplever å ha noen ”å gå veien<br />
sammen med” ser ut til å være en kritisk faktor for å finne<br />
gode løsninger.<br />
I boka ”HVPU-reformen i forskningens lys” (Romøren,<br />
1995) ble det å møte foreldre med det motsatte av<br />
forståelse og empati, betegnet som den ”kommunale<br />
uforstand”. Også i 2009 er det mange pårørende som<br />
møter denne uforstanden.<br />
I denne boka møter vi foreldre som opplever at de alltid<br />
må stå på for sin sønn eller datter. De tar ikke for gitt at<br />
ting går av seg selv. De våger ikke å slå seg til ro i trygg<br />
forvissning om at deres unge voksne blir godt nok ivaretatt.<br />
De har tanker om at de må involvere seg i hverdagen<br />
deres - resten av livet. noen av dem har ikke bare vært<br />
involvert i utformingen av tjenestene, de spiller fortsatt<br />
en aktiv rolle i den daglige driften.<br />
Hvor aktivt den enkelte person med utviklingshemning<br />
har deltatt i prosessen med å etablere eget hjem, har<br />
variert. noen har hatt klare tanker om hva slags bolig<br />
de ønsket seg, hvordan den skulle innredes og har vært<br />
involvert i hele prosessen. Andre har fått mye hjelp i for-<br />
bindelse med anskaffelse av egen bolig. Det som imidlertid<br />
kommer klart fram i alle eksemplene er foreldrenes<br />
fokus på at det må tas hensyn til den enkeltes behov.<br />
Gode eksempler på dette er Lars Eriks ”tumleloft” og<br />
Lindas muligheter for deltagelse i dagliglivets gjøremål.<br />
SAMARBEID – PÅ HVILKE PREMISSER?<br />
Veien fram mot at personer med utviklingshemning skal<br />
få sitt eget hjem krever samarbeid med ulike offentlige<br />
instanser. Måten de potensielle boligkjøperne og husbyggerne<br />
er blitt møtt av de offentlige instansene, har vært<br />
varierende. I noen kommuner er familiene blitt møtt veldig<br />
positivt – mens de i andre er blitt møtt med skepsis<br />
114 115<br />
til at en person med utviklingshemning skulle kjøpe eller<br />
bygge egen bolig.<br />
Alle foreldrene i denne boka har satset på individuelle<br />
løsninger som er skreddersydde med tanke på deres<br />
sønns eller datters behov. De har også vært opptatt av<br />
å legge til rette for at den enkelte skal inkluderes i sitt<br />
nærmiljø. nettopp derfor har flere av dem takket nei til at<br />
deres familiemedlemmer skal bo i boligkomplekser der<br />
mange personer med utviklingshemning eier eller leier<br />
leiligheter samme sted.<br />
Flere forteller at de i denne sammenheng opplevde å bli<br />
henvist til saksbehandlere som tror at de vet best om hva<br />
som er best for boligsøkere med utviklingshemning.<br />
En slik holdning gjør det vanskelig å spille på lag. I en<br />
del tilfeller handler det også om forskjellig ideologisk<br />
forståelse som ligger til grunn for og skaper samarbeidsproblemer.<br />
Mens de foresatte legger vekt på at deres<br />
sønns eller datters individuelle behov skal prioriteres, kan<br />
kommunalt ansatte legge vekt på elementer som nærhet<br />
til andre personer med utviklingshemning og behovet<br />
for tilknytning til personalbaser.<br />
VI BLIR UTFORDRET<br />
Mange personer med utviklingshemning som har kjøpt<br />
eller bygget egne boliger, har utfordret holdningene våre.<br />
Kirsti og Steinar fra henholdsvis Kongsberg og Drammen<br />
gjorde det da de bestemte seg for å flytte sammen for