VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vel inne i leiligheten er det først et lite vindfang. Deretter<br />
kommer man inn i en entre. I den ene enden er det en romslig<br />
bod. Fra entreen går man inn til Ellens soverom som er ganske<br />
stort og har rikelig med skapplass. De to hvilende nattevaktene<br />
deler et hyggelig rom med arbeidsbord, PC og sovesofa.<br />
På badet er det dusj, toalett, vask og stellebenk.<br />
Både møbler og tekstiler i den hyggelige stuen og ellers i<br />
leiligheten bærer preg av at det bor et ungt menneske her.<br />
Lyset kommer inn fra de store vinduene som vender ut mot<br />
uteplassen ved inngangsdøren. Fra stuen går man inn til et<br />
ganske stort spisekjøkken med benkeplass fortløpende langs<br />
den ene langveggen. Herfra kan man gå videre ut på enda en<br />
stor uteplass på baksiden av huset. Ettersom det har gått med<br />
så vidt mye penger til anskaffelsen av leiligheten og det som<br />
ellers trengs der, må Ellen spare til utemøblementet<br />
hun ønsker seg.<br />
Det hører garasje med til leiligheten hennes. Hun har også en<br />
parkeringsplass som ligger rett nedenfor.<br />
På den ene siden av boligfeltet liggeren stor slette som går<br />
over i vakker skog med stier som er tilrettelagt for rullestolbrukere.<br />
Ellen er lommekjent – og kjører ofte tur her – alltid<br />
sammen med en ledsager.<br />
FLYTTEPROSESSEn<br />
Flytteprosessen har vært tøff for hele familien. Foreldrene var<br />
slitne av lang tids usikkerhet, omsorgsansvar og kamp mot<br />
hjelpeapparatet om hvor og hvordan datteren skulle bo.<br />
Ellen følte seg utrygg med ukjente tjenesteytere i begynnelsen.<br />
Foreldrene har imidlertid lagt vekt på at hun skal få bruke<br />
den tiden hun trenger på å bli kjent med dem før de begynner<br />
å arbeide hos henne alene.<br />
I dag stortrives 21-åring-en i eget hjem – og vil helst være der<br />
hele tiden. Det har først og fremst sammenheng med at hun<br />
elsker ”huset sitt” som hun kaller det – i tillegg til at det er så<br />
få tjenesteytere rundt henne. Opplegget er blitt oversiktlig og<br />
forutsigbart.<br />
Tjenestene er imidlertid ikke kommet helt på plass ennå –<br />
blant annet i kjølvannet av den lange prosessen det har vært<br />
å få avklart hvorvidt Ellen skulle få brukerstyrt personlig assistanse<br />
i egen leilighet eller ikke. Foreldrene har derfor måttet<br />
trø til.<br />
I skrivende stund står sommeren for døra. Ellens storesøster<br />
Jenny har kommet hjem fra studier utenlands. Hun har nå tatt<br />
seg sommerjobb i 100 prosent stilling som tjenesteyter hos<br />
lillesøsteren. En ordning foreldrene setter stor pris på – og gir<br />
dem mulighet for litt ferie alene.<br />
SITUASJOnEn I DAG<br />
Selv om foreldrene og kommunen i skrivende stund er i ferd<br />
med å sette sammen et team som skal yte tjenester til Ellen,<br />
har ikke foreldrene gitt opp kampen for at hun skal få brukerstyrt<br />
personlig assistanse gjennom ULOBA. De avviser blant<br />
annet kommunens argumentasjon om at datterens helsetilstand<br />
tilsier at hun må være omgitt av medisinsk kompetent<br />
personell. Til tross for fylkesmannens avslag tror de fortsatt<br />
at BPA er den beste formen for tjenesteyting – med tanke på<br />
Ellens behov.<br />
Likevel – de vet at hjelpeapparatet nå strekker seg langt, og<br />
vil bidra til å gjøre det beste ut av situasjonen. De vil se tiden<br />
an - frem til tjenestene som er i ferd med å komme på plass,<br />
skal evalueres.<br />
28 29<br />
Foreldrene Ernst Jørgensen<br />
og Anne Frogner