Nr. 2 - 2011 - Norsk Industri

NORSKE 

NORSKE 

Varier Velger dansk 

Lansering av stolen Pause 

Møbelkonferansen 2011 

Vi oppsummerer et vellykket arrangement 

sunday hele soMMeren 

Kortreiste utemøbler 

n 02 2011 

ISSN 1892-7092 

M +I 

Profil: 

Torco 

Aksel Hansson 

møbler+interiør

agenda 

MøbElkonfEranSEn - SEMinar 

Miljødokumentasjon og 

an- 

Møbelmiljødokumentasjon er svært 

aktuelt for norske møbelprodusenter, og 

norsk møbel- og interiørindustri forventer 

at miljø vil bli en fremtidig økende 

konkurransefaktor. Men hvordan følger det offentlige Norge opp når det kommer til utforming 

48 Sri Lanka 

og oppfølging av miljø krav? 

D 

ette var tema da mobelfakta.no arrangerte seminar om møbelmiljødokumentasjon 

i tilknytning til møbelkonferansen i Ålesund. 

Norsk Industri møbel+interiør har de siste årene satt miljø på dagsorden. 

Norske møbelprodusenter og mobelfakta.no merker 

økende etterspørsel etter informasjon om miljøkrav fra profesjonelle innkjøpere 

og private forbrukere. Et spørsmål er likevel om møbelforhandlere eller kontraktsinnkjøpere 

stiller reelle miljøkrav, og om disse er hensiktsmessige og sammenfallende 

med kravene norske møbelprodusenter arbeider for å kunne dokumentere. 

2 norsk møbel+industri 

miljøbelastNiNgeN veD offeNtlige anskaffelser skal minimeres. 

Det er gitt sterke politiske føringer for at offentlig sektor skal ta samfunnsansvar gjennom 

å bidra til sosialt forsvarlig produksjon, -handel og – forbruk. Direktoratet for 

forvaltning og IKT (difi) har ansvaret for å utvikle retningslinjer for offentlige innkjøp. 

Seniorrådgiver i Difi, Ingrid Bjerke Kolderup, gjennomgikk saksgangen for utforming 

av retningslinjer for miljø- og samfunnsbevisste offentlige møbelinnkjøp. 

Kolderup redegjorde for følgende viktige hovedpunkter: Miljøkravene i lov om offentlige 

anskaffelser; allerede under planleggingen av en anskaffelse skal oppdragsgiver 

ta hensyn til livssykluskostnader 

og miljøkonsekvenser 

av anskaffelsen. Så 

langt som mulig skal det også 

stilles konkrete miljøkrav til 

ytelsen i form av tildelingskriterier, 

kvalifikasjons- og kontraktskrav. 

Offentlige anskaffelser 

har stor markedsandel 

og dermed påvirkningskraft 

(15% av BMP – 380 milliarder). 

Det er derfor viktig å 

stille krav til miljø- og samfunnsansvar 

i disse anskaffelsene, 

skal de bidra til å 

presse miljøhensyn og 

etiske/sosiale krav nedover i 

leveransekjeden. Videre forventes det at det offentlige går foran som et godt eksempel, 

og bevaring av godt rykte og image er viktig. 

eNergi, Co2, biologisk maNgfolD, helse- og miljøfarlige kjemikalier, 

avfall er blant miljøhensynene. Det er en omfattende prosess bak utarbeidelse 

av verktøyene som skal benyttes i utviklingsarbeidet. Det utarbeides en bakgrunnsrapport, 

etableres en referansegruppe, miljøaspekter analyseres og prioroteres, 

og det foretas offentlige høringsrunder. Difi har utviklet et veiledende 

kriteriesett for kontormøbler som bla etterspør informasjon om råvarer, 

produksjon og avhending, i tilegg til miljøbelastninger tilknyttet selve 

bruken. Lang levetid for møbler vil være et av de viktigste miljøtiltakene. Levetiden 

avhenger av at møbelet er tilpasset bruken og at slitestyrken er tilfredsstillende. 

For å gjøre gode og riktige møbelvalg er det også viktig å 

kjenne brukerne av møbelet, hvilke behov skal møbelet dekke og hvilke evt. 

bruksendringer kan man forvente fremover. Dessuten er dokumentasjonskravene 

vesentlig element. 

Det er stilt spørsmål om retningslinjene fra Difi i praksis bare blir 

en hygienefaktor. Derfor utfordret mobelfakta.no innkjøpsleder Øystein 

Sætrang i Hedmark fylkeskommune til å redegjøre for det offentliges oppfølging 

av dem. Sætrang fremholdt at offentlige innkjøp har fokus på samfunnsansvar 

og miljø, og med utgangspunkt i Difis miljøkriterier og at det er valgt 

ut noen gjeldende minimumskrav. Spesielt to aspekter er viktige: Spesifisere 

og velge produkter og løsninger som er universelt utformet, og spesifisere og 

velge produkter og løsninger som reduserer den totale miljøbelastningen. 

Etter sin erfaring med bruken av miljøkriteriene, vurderer Sætrang kravene fra 

Difi som for komplekse i bruk, og ikke godt nok kvalitetssikret. Han mener 

det beste, for innkjøperne, hadde vært en enklere løsning der det var et krav 

til leverandør at de skal inneha miljøledelsessystem (3. part) og at det angjeldende 

produkt skal oppfylle miljømerkekrav (3. part). 

Fakta 

Tekst: Helene Jellestad, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT 

mobelfakta.no har pr 6. mai 2011, ca 20 norske 

møbelprodusenter som medlemmer. Medlemsbedriftene har 

forpliktet seg til igangsetting av miljøtiltak i bedriften innen 

2 år, for å sikre bedriften både miljøvennlig- produksjon og 

produkter, i tillegg til kvalitetssikring av produkter. Gjennom 

tiltak knyttet til disse kravene skal medlemsbedriftene bli 

i stand til å imøtekomme den økende etterspørselen etter 

miljø- og kvalitetsdokumentasjon - i tillegg til å ha oppnådd 

mer miljøvennlige arbeidsplasser og økt konkurransestyrke. 

Alle norske møbelprodusenter oppfordres til medlemskap i 

mobelfakta.no. 

leder innhold 

Egil Sundet, bransjesjef. 

Forsidebilde: Variér Recliner 

Norske koNsumeNter og profesjonelle innkjøpere 

har særlig de siste to årene blitt vent til et bredt produktspekter til 

god kvalitet for en lav penge. Denne situasjonen kommer fra 

fallet i etterspørsel i alle markeder på grunn av finanskrisen. Fallet 

medførte at ledig produksjonskapasitet har måttet finne nye avsetningssteder. 

Mange av disse tilbyderne har kommet hit siden 

det norske marked falt mindre enn de fleste andre markeder. 

DeN hjemlige leveraNDøriNDustrieN slet allerede 

med kostnadsproblemer gjennom norske lønninger og 

kostnader blant de høyeste i verden. For leverandører av varer 

uten unikt design, spesielle produktegenskaper, en veldig effektiv 

verdikjede, merkenavn eller andre særskilte konkurransefortrinn 

så ble en allerede krevende situasjon de strevet med å tilpasse seg 

og komme på forskudd av, vesentlig forverret av både fall i etterspørsel 

og stor vekst i tilbudet. 

Det er forsiktige tegN til vekst igjen og produksjonskapasiteten 

har blitt vesentlig redusert i flere land. Men vanskelighetene 

norske leverandører står overfor er likevel fortsatt på et 

høyt og krevende nivå. Utfordringene er mange, men det er også 

mulighetene! På Møbelkonferansen tok vi opp effektene av den 

lavpriskampanje som har vært i markedet i de siste år og resulta- 

vaNskeligheteNe Norske leveraNDører står 

overfor er likevel fortsatt på et høyt 

og kreveNDe Nivå. 

tet som stort sett er at ingen av leddene i verdikjeden har tjent på 

dette. Ei heller er lave priser det forbrukerne etterspør. Bransjeforeningen 

– Norsk Industri møbel + interiør – vil fortsette å bidra 

til en utvikling av konkurransekraft i leverandørindustrien, men 

vi vil også trekke handelsleddet med. 

Egil Sundet 

2 Møbelkonferansen 2011 

3 Leder 

3 Innhold 

4 Best på senga 

Grindberg Trevarefabrikk 

7 Dypdykk i møbelindustrien 

Industrirettet møbeldesign 

8 Ny tid – nye tanker 

VAD 

11 100%Norway 

London Design Festival 

11 insidenorway 

ICFF New York 

12 Tunge tider – nye veier 

Møbelindustrien framover 

14 Messetider 

Oppsummering 

16 Siste side 

Medlemstilbud 


kolofon 

Ansvarlig utgiver 

Egil Sundet 

Redaktør 

Knut Skoe 

Bidragsytere dette nummer 

Helene Jellestad 

AD, lay-out 

Juve 

Opplag 1800 

Trykk: Brandprint AS, Oslo 

9. årgang 

For annonsepriser eller om du ønsker å motta 

bladet, kontakt es@norskindustri.no 

Neste nummer 

September 2011 

Utgiver 

Norsk Industri – møbel+interiør 

Pb.: 7072, Majorstuen, 0306 OSLO 

Tlf.: 23 08 88 00 

www.norskindustri.no/mobel 

01:2011 

3

Torco 


EkStrakt: 

Torco 

omsetning: Ca. 25 millioner 

ant. ansatte: 12 årsverk 

Web: www.torco.no 

Eiere Roede Holding, Simen Lien, Erik Roede 

M 

eD utgaNgspuNkt i 

proDuksjoNsaNlegg 

på Gol i Buskerud 

og hovedkontor i Asker kan 

bedriften skilte med referanseprosjekter 

de fleste bare kan drømme om. 

Uovertruffen kvalitet og funksjonalitet er et 

godt utgangspunkt når bedriften fremover 

også skal ligge i teten på design! 

-vi har Nok vært for iNgeNiørst 

yrt, sukker Halvor Roede. – Produktene 

skal holde absolutt kvalitet – det er det viktigs- 

te. Og – det har gått litt på bekostning av både 

estetikk og marketing. Ja, og dermed har vi vel 

plassert Torco midt i den norske produksjonsmoralen. 

Produktene skal brukes, de skal holde 

en generasjon eller to, de skal være godt 

skrudd sammen og de skal fungere etter forutsetningene. 

Ikkeno fjas, ikkeno pynt! 

-ikke slik at vi skal begynne med tant 

og fjas. Men, vi skal jakte på løsninger der vi 

kan bidra også med kompetanse inn i prosjekter. 

Vi skal tilføre kvaliteter som får arkitektene 

og interiørarkitektene til å skinne i prosjektene. 

Foreløpig har nok for mye av vår salgsinnsats 

vært konsentrert om forhandlerne – forhandlere 

som for ofte ekspederer og som gjerne har 

flere leverandører i samme sekken. – Bevares, 

det er stor forskjell på forhandlere. Vi har et utmerket 

samarbeid med svært mange som både 

er ærlige og lojale, - det setter vi pris på. 

Men, forhandlerrollen er jo i endring, den 

også. 

maNge må ha satt pris på kvaliteten. 

Ellers hadde vel ikke Torcos produkter funnet 

veien til biblioteket i Aleksandria, til bibliotek 

Noen produkter skal bare fungere. De skal ikke nødvendigvis 

Fra Gol til 

synes, de behøver ikke være vakre, coole eller fancy. De skal 

funke – de er til noe. Asker-bedriften Torco har slike produkter. 

Hyller som funker enten de skal lagre 

Aleksandria 

bøker i et bibliotek eller romme tunge malingspann 

i et varehus. 

Biblioteket i Alexandria. Tegnet av norske Snøhetta med hyllesystemer fra Torco. 

To blad Roede; Halvor er daglig leder og Jens Roede 

er styreformann. 

over hele Norge eller til varehus som selger 

store, tunge malingspann og annet til selvbyggeren. 

Eller til arbeidsplasser og lager over hele 

landet. – Jo, vi har en bra referanseliste, innrømmer 

Halvor. Ikke minst vet vi mye om bibliotek 

etter hvert. Og dette skal vi nå i langt 

større grad formidle til kunden. 

halvor og bror aNDers har 

overtatt etter far Jens Frølich Roede, som fortsatt 

er med. Nå som arbeidende styreformann. 

– Ingen syvende far i huset – bare til rådighet, 

ifølge seg selv. Vi tror ham på det. Her ser det 

absolutt ut som om den yngre generasjon står 

på egne ben, i egen tid. Så har også brødrene 

hatt en runde ut i det andre livet før de fant 

veien hjem igjen. Halvor har vært i databransjen 

(”trodde aldri jeg skulle begynne i 

Torco”). Det samme gjelder storebror Anders 

som opprinnelig er grafisk designer. Han er nå 

markedsansvarlig i Torco. Begge er de klar for 

en innsats for å bringe familiefirmaet inn i den 

nye tiden. 

– Etter en ganske tøff tid har vi fått muligheten 

til å jobbe strukturert med vår egen strategi – 

godt assistert av Innovasjon Norges Buskerud- 

Tekst & foto: knut Skoe 


5

Torco 

Senger, kommoder og møbler til soverommet er Grindbergs spesiale – med tilpasninger 

og individuelle løsninger kan møblene brukes i mange rom 


Hyllesystem på Campus Grimstad 

Tredjemann Roede: Anders. er markedsansvarlig 

skontor. Det var i utgangspunktet vi som kom 

til Innovasjon Norge i Buskerud med desig- 

nerne Anderssen & Voll så å si ”i bagasjen”. Vi 

ønsket å jobbe med designet av produktene 

våre. Men, vi ble anbefalt å ta ett skritt tilbake 

for å gjennomføre en prosess for å forbedre vår 

strategi på flere plan enn bare å forbedring designet 

på noen produkter. Det rådet er vi glad 

vi har fulgt! Resultatet ble en veldig spennende 

og motiverende prosess, forteller Halvor. - Det 

er like før vi går over i fase 2. I første fase har vi 

sett på vår egen bedrift i fugleperspektiv og 

forsøkt å identifisere områder der vi kan gjøre 

det bedre – og finne sterke sider vi kan satse 

videre på. Det har vært interessant å se seg selv 

ingen 

køyesenger fra 

Torco 

Møbelproduksjon er en livsstil. Annen generasjon er fortsatt 

å se – når de ikke vil være pensjonister; f.v.: Greta, 

Tone, Trygve og Rolv – alle med etternavnet Vik. 

i et slikt perspektiv, men det kan nok bli smertefullt 

å rydde i bedriftens produktportefølje, 

tror Anders. Det kan bli vanskelig å legge bort 

produkter vi har jobbet med og har ”følelser” 

for! 

som maNge aNDre har bedriften blitt 

truffet fra to sider; på den ene siden behovet 

for nye strategier som tilpasser til nye tider, på 

den andre finanskrisen, som rev bort store 

deler av markedet for alle. – Det er vel enighet 

om at finanskrisen fjernet 30% av markedet 

nærmest over natten. Vi hadde heldigvis nedbemannet 

før de dårlige tidene kom, forteller 

Halvor. Men, bortfallet av omsetning var dramatisk 

for oss og er det for så vidt fortsatt. Vi 

mistet 10 millioner i omsetning fra produksjonen. 

Dessuten hadde vi en liten omsetning fra 

et agentur, som også forsvant. 

oppriNNelig var beDrifteN lokalisert 

i Oslo, i Nydalen, men da man trengte 

større plass ble det naturlig å se seg om etter lokaler 

utenfor Oslo. Slik havnet produksjonen 

på Gol. – Vi har hatt et veldig godt samarbeid 

med Buskerud fylke og ikke minst med Gol 

kommune, forteller Halvor. For kommunen 

Campus Grimstad 

Hyllesystem på Kongsvinger 

bidrar vi med verdifulle arbeidsplasser og for 

oss er kommunen viktig fordi de har tilrettelagt 

for industriproduksjon på industrifeltet sentralt 

i kommunesentret. 

Det ligger flere vitNesbyrD om 

fleksibilitet også tidligere i bredriftens historie. 

I utgangspunktet produserte man Kirshstenger 

på lisens fra den danske gardinkjempen. 

Da det ble slutt måtte man snu seg rundt 

og finne alternativ virksomhet av beslektet 

produksjon. Utgangspunktet var metallbasert 

produksjon. Resultatet ble hyllesystemer 

basert på veggskinner eller frittstående søyler 

med regulerbare hyller. Dessuten flyttbare, lyd- 

isolerte skillevegger. – Vi har solgt mengder 

av disse skilleveggene. 

imiDlertiD, - DageNs koNtorer er 

åpne og landskapsbasert og det estetiske elementet 

viser seg å være langt viktigere enn det 

har vært tidligere. Vårt produkt gjør riktignok 

jobben bra funksjonelt, men vi vil nå også ha 

større fokus på det estetiske. Målet vårt er å bli 

bedre på å kombinere det funksjonelle med 

det estetiske. 

referaNseprosjekteNe viser 

goDe anslag i så måte, sier vi. For det første 

er produktene fleksible og hyllesystemene kan 

Lier vidergående skole 

Campus Grimstad 

tilpasses både behovet og rommet det skal stå 

i. Fargemulighetene er en mange, kvaliteten er 

ypperlig. Norgesproduserte hyller er kortreiste 

og kundene er sikret komponenter ved supplering 

og tilbygg – dertil er leveringstiden bare 

noen dager på de mest vanlige delene. Hva er 

problemet spør nå vi? 

- Nei, problem, repliserer brødrene Roede 

samstemt, vi har noen utfordringer, men dette 

skal vi få til! Prosessen er i gang!

aksel hansson 


Lokal 

verdensborger 

Aksel 2000 med armlener 

– høy og slank 

Jærstolen er nesten like gammel 

som det å sitte. Designet er som 

eventyret, kommet rekende på en 

fjøl. Som eventyret er stolen også 

en verdensborger, selv om alle 

tror den er lokal. Ikke kommer 

den fra Jæren heller! 

EkStrakt: 

Aksel Hansson 

Lise Hansson med ferdig syggspile. 

Spilene til Aksel kokes og bøyes. 

omsetning: 9 millioner 

antall ansatte: 12 

Web: www.aksel.no 

Eiere: Lise Hansson samt Herbjørn, 

Njål og Vidar Hansson 

Hjelmeland setter pris på stolene 

som produseres i bygda. En kjempeutgave 

er noe av det første tilreisende 

møter ved ankomst. 

den norske 

kirken er fortsatt 

blant våre viktigste 

kunder. 

I 

i siN moDerNe form lyder den 

gjerne navnet Aksel og sannelig har 

den ikke fått en rad slektninger også 

opp gjennom årene. Navnet har den 

fått fra gründeren. Dagens markerte 

produsent heter Lise. 

haN troDDe muligeNs han skulle 

være vel forspent med arvtakere i produksjonen, 

Aksel Hansson, da han etter hvert så fem 

sønner løpe rundt i verkstedet. Likevel ble det 

attpåklatten, den eneste jenta i flokken, som 

fikk ta fatt med stolene etter faren. Som Askeladder 

fór karene ut i verden – enten for å 

skape vedens største rederi i sin klasse, for å 

finne opp medisinske nyvinninger, suksessrike 

forretninger på andre felt eller formidle 

musikk, eller for å tjene Fru Justitia. En kan 

undre over hva de hadde i grauten hjemme på 

Hjelmeland! 

Nettopp eN svær jærstol møter besøkende 

i Hjelmeland. Bygda er stolt av stolene 

sine og i rettferdighetenes navn er det flere enn 

Aksel Hansson som fører denne arven videre. 

Men, nå handler det altså om Aksel Hansson. I 

sin tid var det en rekke produsenter som boltret 

seg over et ganske snevert designuttrykk. 

Stolene var nesten like og de fant veien ut i 

kirker, kafeer og restauranter og private hjem 

alle sammen. I dag er Aksel Hansson den største 

produsenten og så absolutt den som utvikler 

arven videre. – Den norske kirken er 

fortsatt blant våre viktigste kunder forteller 

Lise Hansson. Skjønt ”forteller”, ordene 

kommer ut med fart som en høststorm, og 

omtrent like frisk. En skal være våken, ha 

renset ørene og ha en viss åpenhet for dialek- 

tiske spesialiteter om en skal ha fullt utbytte av 

Lises fortellinger. De har levd lenge alene her 

inne i Ryfylkefjordane og har utviklet en og 

annen fonetisk særegenhet. Men, rapportøren 

er skolert og vi bør kanskje flagge det med en 

gang; en stor fan av Jærstoler – og Lise med. 

Det er altså slik at en kan komme til å sitte godt 

i en Aksel enten man ber på søndagen eller 

man mettes i en landdekkende pizzakjede. 

Mange har også satt pris på den enkle stolens 

tilpasning til det moderne designuttrykket og 

de nye variantene med høye rygger, tilbakelent 

rygg og armlener. Variantbredden dekker i dag 

all formål; spise, hvile, og drikke. 9 varianter 

har det blitt. Alle med helt gjenkjennelig estetikk. 

Antallet ryggspiler, tykkelsen på spilene, 

høyde på rygg, med eller uten vanger, ryggvinkel, 

med eller uten meier – er detaljer som skiller 

de forskjellige modellene fra hverandre. 

Preget er umiskjennelig uansett modell – dette 

er en Jærstol, og det er en Aksel. 

- Det har jo vært produsert Jærstoler her på 

Hjelmeland i over hundre år, forteller Lise. 

Han far begynte i 1938. På den tiden var det 

mange produsenter i bygda, nå er vi vel bare to 

igjen. 

Det er eN arbeiDskreveNDe prosess 

som skal til for å lage jærstolene. Mye 

håndverk og mye tilpasset maskinell assistanse 

skal til. Maskinene er ikke standardvare og er 

langt på vei konstruert på fabrikken. Bak Lise 

står en bjønn av en kar – ektemann og produktutvikler 

– mellom anna. Jan Petter Øvrehus 

er ektemann, kollega – og altså teknisk 

luring, som vet hvordan man ved hjelp av hydraulikk 

og trykkluft og hva vet vi, konstruerer 

maskiner som kan brukes i stolproduksjon. Vi 

Tekst & foto: knut Skoe 


9

aksel hansson 

Roboten flittig Lise - moderne verktøy for tradisjonelt produkt. 


har en mistanke om at rasjonalisering av prosesser 

på Aksel Hansson AS foregår etter 

samme oppskrift som på bondegårder flest; 

fordomsfritt, kreativt og arbeidsomt. 

ellers har maN hos Hanssons også 

tatt i bruk mer moderne metoder – man har 

outsourcet produksjon til lavkostland! – Det e’ 

nå ein spesielle historie då, forteller Lise. På 

syttitallet forvillet en tyrker, Öser Aldogan, seg 

inn i Ryfylke. Etter en tid på Bryne kom han i 

jobb hos Aksel Hansson. - Öser jobbet tett 

sammen med far i mange år. Han etablerte familie 

sammen med sin tyrkiske kone og etablerte 

seg ganske godt her før han flyttet tilbake 

i 1987. Gjennom tiden i Norge er det 

knyttet tett bånd mellom de to familiene. På 

kontorveggene henger vitnesbyrd om felles- 

den norske kirken er 

fortsatt blant våre 

viktigste kunder. 

skapet gjennom brudebilder og dokumentasjon 

av lystige sammenkomster og firmatur 

til den andre familien i Tyrkia. 

Da aksel haNssoN på hjelmelaND 

så at oljeindustrien i Rogaland sugde 

NN opererer lakkboksen og kan levere i de fleste farger Jan Petter Øvrehus er produktutvikler med masse mer 

- samt ektemann. 

Berit MM vet det meste – og holder orden på mer enn 

papirer, regnskap og telefon. 

arbeidsmarkedet tomt for hender og hoder 

forstod han at det kunne bli vanskelig å rekruttere 

arbeidskraft til å knytte stolseter i fremtiden. 

Dette er noe av bakgrunnen for at den 

lokale – og internasjonale, særnorske verdensborgeren 

– Jærstolen Aksel delvis produseres i 

Tyrkia. –Öser har 12 mann i arbeid med vår 

stoler i Izmir, forteller Lise stolt og viser frem 

bilder av produksjonslokaler mer moderne – 

og langt større, etter hva vi kan se, enn moderfabrikken 

her ved riksvei 13 i Hjelmeland. – 

Det er særlig stolsetene som knyttes i Tyrkia 

og som siden skipes hit for montering i stolene. 

Knyttingen kan ikke gjøres maskinelt og den 

som tunge prosessen gjør det umulig å få til en 

regningssvarende produksjon med norske lønninger. 

- Slik e’ det bare! 

De moDelleNe vi har utviklet 

foreløpig er laget på grunnlag av ønsker og signaler 

vi har fått fra markedet. Vi mener selv at 

vi har utviklet modeller som er i tråd med 

dagens designuttrykk og vil gjerne kombinere 

våre møbler inn i moderne interiører – det ser 

vi også at kundene gjør. Vi leverer i utgangspunktet 

i alle farger og forskjellige treslag. 

Setene kan, ved siden av sjøgresset, leveres 

med alle typer tekstil, skinn eller hva man 

måtte ønske. Stolene skifter karakter etter hvilken 

utførelse de kommer i og er diskrete nok i 

formen til å kunne gli inn i ethvert interiør. 

– Foreløpig har vår designprosess vært basert 

på utvikling ut fra et kjent uttrykk og kjente 

komponenter, vi har nå engasjert oss i designutvikling 

der vi frigjør oss mer fra den kjente 

jærstolestetikken. Uten at vi slipper vår egenart 

for det. Vi skal fortsatt lage stoler, men det er 

foreløpig har vår 

designprosess vært 

basert på utvikling 

fra et kjent uttrykk 

og kjente komponenter 

viktig med utvikling også. Nye tider gir nye 

krav, sier Lise. Med et lurt smil. – Me kan’kkje 

røba for møje a’ dette no! Men, det kjeme nok 

eine nye stol, ja! 

Patentbrevet har fått plass i glass og ramme 

salget er eN utforDriNg for Akselstolen 

som det er for andre mindre bedrifter i 

samme stilling. Det er ikke mulig å holde seg 

med et stort selgerkorps. Det er vanskelig å 

komme gjennom i konkurransen med både 

større konkurrenter og fra importen fra billigere 

land. Derfor er det viktig for aksel Hansson 

å fortelle historien om stolen og å vise hvordan 

stolene holder den kvalitet man bør forvente, 

samtidig som den ikke bare kommer i tre 

farger og utførelser. Individualismen i vår tid 

setter pris på valgmuligheter og å kunne tilfredsstille 

dette er en viktig konkurransefordel 

vis a vis mange av konkurrentene. 

Da gjelDer Det også å finne nye markeder. 

De siste tre årene har Aksel-stolen 

derfor vært å finne på norsk fellestand – insidenorway.no 

– under den største designmessen 

på Manhattan - ICFF. Eksporten over there er 

fortsatt i støpeskjeen. – Det er’kje lett, sier Lise, 

men det ska’kje det ver’. På 50 og 60- tallet fant 

nærmere halvparten av produksjonen ved anlegget 

på Hjelmeland veien til Europa. - Siden 

den gang har stolene våre gått fra å være billige 

”pinnestoler” til ”designprodukter”, mener Lise 

og beskriver derved de nye forutsetningene for 

eksporten. Det nytter ikke lengre å konkurrere 

på pris, derfor må man fortelle historien og få 

møbelkundene til å interessere seg både for 

den og sette pris på møbler av meget høy kvalitet. 

- Me e’ jo så stolte av stolane våre. Det e’ jo 

de’for vi holle’ på med det herane! 

Stolen Pause fra Variér. 

Varier velger 

dansk 

nyheT 

En rykende fersk kan vi 

komme med: Stolen Pause 

er siste skudd på stammen 

hos Variér Furniture. 

Egentlig er det en debut - Pause er første 

hvilestol selskapet har lansert siden starten 

i 2005, forteller adm. dir. Bjørn Pedersen 

Hviletolen blir del av produktfamilien 

som er samlet i Human Design kolleksjonen. Variér 

er ellers kjent for sine stoler for aktiv sittestilling - for 

det meste signert Peter Opsvik eller spisestuestoler, 

lounge- og hvilestoler signert Olav Eldøy. Denne 

gangen har de krysset Skagerak fr designhjelp. Pause 

er designet av danske Strand og Hvass. 

- Vi er veldig glad for å få vise Pause til våre 

kunder globalt. Vi tror at den unike Varier kombinasjonen 

av spennende visuell form med uovertruffen 

naturlig komfort gjør Pause til et naturlig valg 

for den bevisste møbel kjøper. At vi parallelt lanserer 

en club versjon er med på å bygge opp at dette 

vil være en spennende og viktig nylansering fra 

Varier, sier en stolt Bjørn Pedersen. 

02:2011 11

nyheT 


kortrEiStE hagEMøblEr 

SundAy i 

Økende interesse for møblering av hager, 

terrasser og verandaer har åpnet for norsk- 

Hele sommer produserte hagemøbler. Når det nå lanseres 

en serie moderne, norske utemøbler er det typisk nok på solrike Sørlandet det skjer. 

D 

et er laNgt igjeN til 

romantisk Sørland i designet. 

Det er de urbane, minimalistiske 

formene vi møter i hagemøbelserien 

Frame – fra 

Sundays. Møblene er stilrene og definitivt 

moderne. Disse møblene er ment for et 

urbant bylandskap, en takterrasse eller en hotellveranda. 

møbleNe er fremstilt av aluminium 

og drenerende skum. Både tekstil og det 

spesielle skummet i putene er laget for å drenere 

vann, slik at møblene kan stå ute hele 

neste kolleksjon er 

på tegnebrettet og 

vil være ferdig til 

høsten, forteller 

bjerke entusiastisk. 

Drenerende skum og aluminium skal 

garantere for et langt liv ute. 

sommeren. Designerne Andrew Smith og 

Morten Eik har sett til dagens inne-møbeldesign 

for inspirasjon. 

kristiaNsaNDbeDrifteN seasit, 

har i Sundays funnet en ny produktgruppe 

etter å ha produsert seter og stoler for lystbåtindustrien 

i 40 år. - Vi oppsummerte at vi er gode 

på å lage puter og seter som tåler all slags vær, 

forteller Belinda Bjerke, ildsjel og initiativtaker. 

- Via andre prosjekter hadde vi allerede testet 

ut samarbeidet med designeren Andrew 

Smith. Det var duket for å lage 100 % norskproduserte 

designmøbler for uterommet. 

– meD puter proDusert i Kristiansand, 

rammer produsert i Kristiansand og 

Homborsund leverer vi kortreiste hagemøbler 

fra Sørlandet, forteller Belinda 

Bjerke, som noen få uker etter lansering allerede 

har mottatt bestillinger til et stort restaurantprosjekt 

i Lofoten. Neste kolleksjon er på 

tegnebrettet og vil være ferdig til høsten, forteller 

Bjerke entusiastisk. - Vi er optimistiske 

og priser oss lykkelige over at det finnes land 

som har sol hele året. Vi er derfor på utkikk 

etter agenter i utlandet. 

Vårens vakreste … 

Møbelkonferansen er for første gang avviklet i et vårlig april heller enn en høstlig 

november. For begivenhetene innendørs gjør det liten forskjell – for aktiviteter 

utendørs er det noe ganske annet. 

D 

eltakerNe på årets konferanse 

fikk med seg naturopplevelser 

rundt fugleøya Runde i tillegg 

til de mer økonomisk betingete 

problemstillingene i plenumssalen. 

Rundeskatten kunne nok likevel 

kommet godt med for noen og enhver, selv om 

finanskrisen ikke lenger la en like tett sky over 

forsamlingen. 

DageNe uNDer byfjellet Aksla omfattet 

porsjoner av bransjerelevant markedsinformasjon, 

vurderinger av den økonomiske situasjonen 

i landet og for bransjen samt forsøk på å 

se trendbilder for fremtiden. Konferansen skal 

være den viktigste møteplassen i bransjen, en 

ambisjon også årets konferanse må sies å etterleve. 

- vi er velDig forNøyD med deltakelsen, 

sier, sier bransjesjef Egil Sundet. 87 deltakere 

fra nesten 30 møbelleverandører og fra 

miljøet rundt industrien; underleverandører, 

banker, organisasjonene og det offentlige. Gledelig 

var også deltakelsen fra kjedesiden. – Og vi 

er i etertid godt fornøyd med diskusjonene og 

de faglige innleggene. Bransjens situasjon, utfordringer 

og trender stod på dagsorden i år som 

tidligere. I tillegg ble konferansen avsluttet med 

tall: 


Deltakere: 84 deltakere 

Produsenter: 27 møbelprodusent- og 

leverandørbedrifter, fra de aller 

største til mindre bedrifter. 

• Med datterselskaper var drøyt 45 norske 

møbelbedrifter til stede. 

• Målt i omsetning mer enn halve bransjen samlet 

• I tillegg deltar kommersielle aktører 

som leverer til bransjen, konsulentmiljøet, 

møbelorganisasjonene og myndighetene. Alt i alt 

er dette uten tvil den største faglige samlingen i 

bransjen. 

to seminarer om hhv. internasjonalisering og 

miljø/kvalitet. 

første Del av koNferaNseN var viet 

trender i møbelhandelen og forholdet mellom 

norsk møbelhandel og den innenlandske industrien. 

Hartmarks analyse, ved Reidar Mueller, 

presenterte sin vurdering av utfordringene handelen 

står overfor. Hans betraktninger er ikke 

ulike de man tidligere har fått presentert av eksperter 

på varehandelens fremtid; hardere kamp 

om kundenes midler, nye handelskanaler og tiltakende 

bransjeglidning. Men, den svært lave 

driftsmarginen møbelhandelen kan skilte med 

gir grunn til bekymring. Gjennomsnittlig har 

møbelhandelen 4% der blomsterhandelen har 

10%. Det er også langt mellom de suksessene 

– bare 14 av forretningene har mer enn 10% 

driftsmargin. Frittstående forretninger er faktiske 

blant de lønnsomme. Til tross for en sterk 

kjedekonsentrasjon i møbelmarkedet hadde 

Mueller funnet at de frittstående står for en god 

porsjon av lønnsomheten; gjennomsnittlig hele 

12%. Den lave marginen gjør at valget står 

mellom å ta høyere priser, eller kutte kostnader. 

Pris er fortsatt det viktigste parametret, men 

som Mueller påpekte – det betyr ikke nødvendigvis 

lav pris. Om det var publikumsfrieri skal 

ikke være sagt, men ifølge Mueller har ikke kjedene 

godt nok forstått å utnytte publikums 

sterke kjennskap til norske merkevarer. En oppfatning 

man kan høste applaus for i en slik forsamling 

som Møbelkonferansen. I den etterfølgende 

debatten illustrerte nok Møbelringens 

Kristian Spiten en del av utfordringene bransjen 

står overfor. Som nyansatt og med bakgrunn 

utenfor bransjen, konstaterte han at det var som 

å komme til Jurassic Park å komme inn i denne 

bransjen. Med dårlig skjult forståelse for at han 

hadde gitt det tilstedeværende pressekorpset et 

tabloid poeng understreket han sin observasjon 

med ”vi får jo fortsatt bestillinger på fax ”. 

Vel vitende om at han i dette selskapet representerer 

den beste gutten i klassen gjennom sin 

70% andel av norske møbler i varehusene kunne 

ha mane til samarbeid om å gjøre butikkene 

bedre og produktene litt mer moderne – og 

kanskje ikke fullt så solide – og dyre. ”Barna våre 

vil jo ikke ha tingene våre likevel!” et postulat de 

fleste så ut til å holde med ham i. 

Noe av Det samme var Ingrid Thinn Bjerkes 

innspill i debatten. Selv om hun startet retorisk 

med å stille spørsmålet; Etterspør Ola og 

Kari norske møbler? mente hun opplevelsesdimensjonen 

er blitt stadig viktigere, en dimensjon 

der norske produsenter har fortrinn og 

verdier å legge inn i markedsføring og salget. 

Styreleder i Norsk Industri møbel+interiør, 

Odd Tore Finnøy var også opptatt av at lavpriskonseptene 

vinner frem og at vi som forbrukere 

velger bort kunnskap, service og kvalitet. ”Møbelbransjen 

har kampanjer og SALG som varer 

i lange tider, i andre bransjer er det vanlig med 

Kort tid, begrenset antall. - Vi må gjøre bransjen 

og våre produkter mer attraktive, slik at vi får en 

lønnsom og langsiktig vekst og vinner tilbake 

andeler av lommeboka til Ola og Kari. 

konferanse 

Forsamlingen 

02:2011 13

konferanser 

Jan Lade fra Ekornes foredrar. 

Møteplassen 

- Det er viktig å ha gode 

møteplasser hvor vi kan 

diskutere faglige utfordringer, 

bygge nettverk og 

få en dialog mellom aktørene, 

sa styreleder Odd Tor 

Finnøy i sin åpningstale til 

konferansen. 

Årets koNferaNse satt fokus på 

markeds- og handelsleddet, nasjonalt 

og internasjonalt. 

En annen viktig grunn er å sette møbelindustrien 

på den politiske agendaen 

og utfordre det offentlige Norge. Det er viktig for oss at 

myndighetene kjenner våre utfordringer og er interessert 

i å være med på å videreutvikle vår bransje. Møbelkonferansen 

er i denne sammenheng viktig for å synliggjøre 

vår industris utfordringer og muligheter. 

Derfor er det også viktig at bransjens aktører slutter 

opp om en slik konferanse – som vi ser i dag – slik at vi 

kan diskutere og utforme felles strategier som kan 

bidra til felles løft og ha det utstillingsvindu som vi 

fortjener og trenger i konkurransen med andre bransjer 

om oppmerksomhet fra våre myndigheter. Vi har 

erfart at løfter vi i flokk så får vi andre med oss, og 

oppnår resultater til beste for enkelt bedriften. 

For møbelindustrien er det mange utfordringer. 

Etter noen meget gode år fram til 2008 slo finanskrisen 

inn med sterk nedgang i 2009. Det har vært meget krevende 

år for bransjen selv om vi i 2010 så at hjemmemarkedet 

konsoliderte seg og vi fikk vekst igjen i 

eksporten. Likevel er det fortsatt slik at mange leverandører 

fortsatt ikke er ute av finanskrisens etterslep. 

Det er vanskelig å spå om utviklingen videre. Dette 

året så er en HSHs prognose en vekst på 7 %, mens 

CSIL melder om 3 % vekst i det norske markedet. 

Norsk møbeleksport har økt med 6 % så langt i år, det 

samme har importen. Eksportøkningen kommer på 

kontormøbler og madrasser, mens hovedgruppen 

stoppede møbler er på stedet hvil. Importveksten 

kommer i hovedsak fra hagemøbler og øvrige 

tremøbler, men også madrasser. 

interiørarkitektens 

råd 

Interiørarkitektenes leder 

– styreleder i Norske Interiørarkitekters 

Landsforbund 

(NIL) Trond Ramsøskar, 

lente seg offensivt over 

talerstolen og så ut som 

han var klar med en bredside 

mot den samlede møbelbransjen 

– når han nå 

hadde fått anledningen. 

EN og aNNeN forveNtet vel 

også det sedvanlige ”det er altfor mye kjedelig 

norsk design”. Men, nei, Ramsøskar 

hadde denne gangen forsonende råd å 

komme med til møbelprodusenter som 

vil komme i betraktning når interiørarkitektene skal 

velge møbler til sine prosjekter. 

– Kontormiljøene er økende markeder for interiørarkitekter, 

ifølge Ramsøskar. Alle kundene snakker 

om identitet når de skal formulere sine ønsker. Det er 

et signal om at møbelprodusenter må tenke design i 

langt større grad enn tidligere. ”Alle” vil ha møbler som 

uttrykker noe og som kan vise hvem brukeren er og 

som kan gi firmaets identitet et uttrykk. 

På veien mot sine råd til produsentene presenterte han 

sin organisasjon og slo et slag for bedre profilering av 

den enkelte designer som står bak industriens produkter. 

Han minnet også om at interiørarkitektene og møbeldesignerne 

som er medlem av NIL har både rett og 

plikt til å benytte tittelen interiørarkitekt MNIL 

(Medlem av NILder forkortelsen er et tegn på at dette 

er en vel kvalifisert bruker av en ellers ubeskyttet tittel. 

Men altså – Ramsøskar hadde følgende råd til 

norske møbelprodusenter; 

Ramsøskars råd: 

• Endre fokus fra produksjon til design 

• Ha økt fokus på interiørarkitekter 

som beskrivere 

• Lag godt brosjyremateriell med farger 

og gode materialer 

• Ha prøver tilgjengelig 

• Ha flittig og personlig oppfølging av 

interiørarkitekter 

• Bruk tid og krefter på en god 

webside – den beste 

• Utarbeide tegnetekniske filer 

og produktark 

• Synliggjør designerne i brosjyrer 

Miljø er blitt 

regelen 

KoNferaNseN satt fokus på 

kontraktsmarkedet på flere måter. Et av 

innleggene stod innkjøpsdirektør Edvard 

Stendal i Entra Eiendom for. Entra er statens 

eiendomsselskap og blant Norges 

største utvikler og drifter av kommersiell eiendom. De 

har nylig startet et leverandørutviklingsprogram med 

sikte på samfunnsansvarlige leveranser og krever at alle 

deres leverandører skal bidra til Entras ambisjon om å bli 

miljøledende. Entra skal vise vei, men kommer ingen vei 

uten et samarbeid med sine leverandører. Utgangspunket 

for selskapet er at neste generasjon kommer til å stille 

krav om reduserte miljøbelastninger Fra å være god markedsføring 

er miljøarbeidet på kort tid blitt en nødvendighet 

for å kunne operere i markedet. I følge Entras egne 

undersøkelser krever 70% av kundene som leier deres 

lokaler et miljøfokus. Derfor er et målrettet arbeid med 

på å øke lønnsomheten i driften for Entra og for dem 

som vil være med i fremtiden. 

Et eiendomsselskap som Entra kan påvirke miljøet 

gjennom fire områder; gjennom byggenes fysiske utforming 

og plassering, gjennom ansatte og deres holdninger 

og adferd, gjennom kundenes bruk av byggene og til 

sist, gjennom leverandørenes produkter. Når innkjøpene 

årlig overstiger 1,4 mrd. kroner er det en formidabel forbrukermakt 

som kan øves over 1700 leverandører. 420 

leverandører står for 97% av innkjøpsvolumet i selskapet. 

Entra ønsker et nærmere samarbeid med disse, som må 

forberede seg på å rapportere på miljø årlig – en årlig 

miljøverifikasjon. En kartlegging i 2010 avkrevde hver 

enkelt leverandør et svar på om de hadde et miljøsertifikat, 

en skriftlig miljøstrategi og de ble bedt om å redegjøre 

for konkrete miljøtiltak som var gjennomført i 2009 

og 2010. 

Resultatet av undersøkelsen viser at 20% av volumet 

er miljøsertifisert eller er i prosess. Det vanligste er sertifikatene 

ISO 14001 og Miljøfyrtårn. 50% av volumet 

kommer fra leverandører som har en skriftlig miljøstrategi 

og 35% har igangsatt konkrete tiltak i 2009 og -10. 

Kartleggingen viser at miljøfokuset er varierende blant 

leverandørene til Entra, som ønsker at alle har et aktivt 

forhold til miljøarbeidet. Derfor skjerper selskapet kravene 

i 2011 og starter et leverandørutviklingsprogram 

som de håper skal gi mer gjennomgående positive svar 

på neste undersøkelse. Prosessen skal bidra til at verdeiene 

og målene for Entra og leverandørene har samme 

mål for miljøarbeidet og legge til rette for samarbeid 

begge veier – og diagonalt, i verdikjeden. Målet med det 

hele er å kunne være et eiendomsselskap som bidrar til 

innovasjon – og gode miljøresultater. 

og websider. Edvard Stedal fra Entra aksentuerte 

miljøutfordringene. 

Elisabeth Holvik; Sjeføkonom Elisabeth 

Holvik presenterte et økonomisk 

utsyn preget av usikkerhet. 

ØøkoNomisk utsyN er en 

av konferansens faste poster. Når 

sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth 

Holvik, avslutter med en slags 

optimisme er det en humpete vei 

hun har fulgt for å komme dit. Hun venter fortsatt 

likviditetsdrevet oppgang i aksjemarkedet frem til 

høster, men med høy usikkerhet – som hun har 

brukt mye av foredraget til å forklare noe av den 

globale usikkerheten gjennom Europas gjeldsproblemer, 

politisk uro – og usikkerhet i Nord- 

Europa og et spørsmål om den økonomiske veksten 

i USA er til å stole på. Finanskrisen har gitt en 

enorm økning i statsgjelden for en rekke viktige 

økonomier, med Japan og USA i front. Japan er 

kanskje verst stilt gjennom en sterkt fallende sparerate 

og en aldrende befolkning. I USA er det 

igjen registrert en optimisme blant bedriftene 

som gir grunn til optimisme også internasjonalt. 

Det er registrert en liten nedgang i ledigheten, 

som likevel er i nærheten av 9 %. Hun betegner 

veksten i Europa som overraskende og registrerer 

at verdenshandelen nå er på et nivå lik tiden før 

finanskrisen. 

For kommende år forventer Holvik en global 

vekst omtrent som i år særlig som følge av sterkere 

vekst i USA, Tyskland og Europa, men svakere 

enn før på grunn av behovet for strammere finanspolitikk 

og fortsatt ønske om å bygge ned 

statsgjeld. For norske eksportører kan utviklingen 

i Kina muligens gi muligheter. For det første 

dabber veksten av, og for det andre fokuserer Kina 

sterkere på økt innenlandsk konsum. 

Mindre betinget er Prognosesenteret i sin optimisme 

for det norske markedet. Partner Truls 

Vasvik , en populær gjenganger i programmet, arbeider 

med analyser og prognoser i bygge- og boligmarkedet 

og det som tilligger dette markedet. 

Blant annet møbelmarkedet. Han beskriver nordmenn 

som manisk depressive; vi er enten langt 

nede eller ganske høyt oppe. Nå er vi høyt oppe 

igjen etter en forholdsvis dyp depresjon som 

varte et år eller to. Ifølge forventningsindikatoren 

til Finansnæringens Hovedorganisasjon er norske 

husholdninger nå like optimistiske som de var 

ved inngangen til 2007. Optimismen har mange 

forklaringer og gir seg utslag i høyere forbruk og 

et høyere forbruk i boligen. Dette gir rett til en viss 

optimisme også i møbelbransjen. Først og fremst 

forklart gjennom det økende behovet – og etter 

en SLAGS 

optimisme 

Også i 2011 planlegger det offisielle Norge og 

samarbeidspartnere (bl.a. Norsk Industri 

møbel+interiør) utstilling av norsk design under 

London Design Festival i september. 

hvert også byggingen av nye boliger. Boligprisene 

er høye og presenteres gjerne i samme åndedrett 

som IT-bobler eller vill børsspekulasjon. Dette 

har vært Prognosesenterets fanesak i menge år – 

høye boligpriser kommer først og fremst av at det 

bygges for lite for en voksende befolkning og et 

økende behov. Og – folk må bo. Prisene i boligmarkedet 

er nå på et nivå som gjør at det igjen er 

lønnsomt å bygge nytt. Derfor tar boligbyggingen 

seg nå opp igjen, tror Prognosesenteret. De har 

hatt rett før. Nordmenn er dessuten verdensmestre 

i å pusse opp. Det er vi fortsatt – vi er sågar på 

Europatoppen med 23.683 kroner årlig per husholdning. 

Også i næringsbygg peker pilene oppover 

både når det gjelder rehabilitering og nybygg. 

Stimuleringstiltakene som myndighetene satte i 

verk for å demme opp mot krisen gav stor offentlig 

etterspørsel i 2009, men sank etter hvert som 

tiltaksspengene ble brukt opp. Etterspørselen i 

byggenæringen ble langt på vei kompensert av at 

næringslivets etterspørsel fortsatte å vokse i 2009 

og -10. Mot 2013 ser Vasvik for seg fortsatt vekst i 

Vi er 

romantikere 

byggemarkedet, både for nybygg og rehabilitering, 

men med sterkest vekst i nye boliger og yrkesbygg. 

eN av progNoseseNterets undersøkelser 

har fått navnet Future Living og 

handler om nettopp det – hvordan vil vi bo i 

fremtiden? De undersøker hvilke type bolig, rom, 

funksjon osv. publikum ønsker seg ved sin neste 

bolig – og hvilken stil de gjerne vil ha. Dette er interessant 

lesning for dem som skal planlegge salg 

for fremtiden. 

konferanse 

Det er visse helt samfunnsforhold som gir konsekvenser 

for boligmarkedet; for det første alderssammensetningen 

i befolkningen der vi vet at behovet 

for boliger til de eldre kan oppleve press i de 

neste 30 årene eller så, dessuten flyttestrømmer 

som gir press på byer og bygdesentra særlig på 

Østlandet, men også internt fra landsbygd til 

sentra over hele landet bidrar til en urbanisering 

også av tidligere småsteder. Den altoverveiende 

strømmen går fra nord til sør. Dessuten skaper 

innvandringen og skilsmissetallene press i boligmarkedet. 

Uten å være dramatisk ser en økende del av 

befolkningen for seg en neste bolig i en leielighet. 

Fortsatt bor de fleste her i landet i enebolig – og 

vil fortsatt gjøre det, men ønsket om leilighet øker. 

Dette står muligens noe i motsetning til at man 

også ønsker seg bedre plass – og plass til ”luksusrommet”; 

treningsrom, badstue, medierom, kjølerom 

og walk-in closet, for å nevne noen. 

Nordmenn er viden kjent for sin interesse for å 

pusse opp kjøkkenet. 6% har ifølge Prognosesenterets 

undersøkelser planer om å pusse opp kjøkkenet 

i løpet av et år, ytterligere 15% har planer i 

løpet av de nærmeste to årene. Og – man kan 

med undersølesen i hånd slå fast at de fleste nyoppussede 

kjøkken åpner rommet mot stuen og får 

en kombinasjon av delvis åpen stue / kjøkkenløsning 

Vi er romantikere – nordmenn er ikke like 

moderne og frempå designmessig som vi kanskje 

ønsker å tro. Prognosesenteret kan avsløre at der 

vi får velge fremtidig kjøkkentype velger vi hvitt 

– hvitt kjøkken kommer på 1., 2., og 3. plass i sentrets 

smaksundersøkelse. Det samme gjelder når 

vi blir bedt om å velge hus – landlig, romantisk og 

konservativt skal det være. All moderne, rettvinklet, 

funksjonalistisk og fremoverskuende arkitektur 

taper i konkurransen om nordmenns preferanser 

– men tyrolerhuset er i alle fall ut! 

14 norsk møbel+industri 01:2011 15

medlemmer 

dette får du som medlem i 

Norsk Industri møbel+interiør 

Norsk Industri møbel + interiør er en bransje- og serviceforening for norske leverandører av 

møbler og interiørprodukter til bolig- og kontraktsmarkedet. Foreningen har om lag 100 

medlemmer. 

Norsk Industri møbel + interiør visjon er å styrke medlemmenes konkurransekraft. Derfor 

omfatter vårt tilbud også marked og media - (bl.a. tidl. Møbelrådet). Bransjeforeningen er 

del av Norsk Industri, og er også en arbeidsgiverforening 

Bransjesaker 

Talerør for møbel- og 

interiørbransjen 

Møbel- og interiørfaglig 

utdanning 

Rådgivning 

Analyse og statistikk 

Sekretariat Mobelfakta.no 

arBeidsgiverservice 

Overenskomster 

Møbeloverenskomsten 

Arbeidsgiverrådgivning 

Lønns- og tariffoppgjør 

HMS, IA og kurs 

Økonomiske medlemsfordeler 

medietjenester 

Pressekontor – hjemme og 

internasjonalt 

Formidling 

Kommunikasjonsrådgivning 

Bladet Norske 

Møbler + interiør 

marked og eksport 

Messer og utstillinger 

Utstillingskonseptet 

insidenorway 

Markedsbibliotek – statistikk 

Modellkontrakter og 

forretningsjuridisk rådgivning 

www.insidenorway.no 

Rådgivning og formidling 

kontakt: 

Norsk Industri møbel+interiør 

Hvis du vil vite mer om innmeldelse, kontingentsatser 

mv. eller få mer informasjon om vårt 

medlemstilbud, er du meget velkommen til å 

kontakte oss. 

nettverk og møteplass 

Møbelkonferansen 

Årsmøte 

Bransjefaglige møter 

Knutepunkt for bransjen på 

tvers av enkeltbedrifter 

prosjekter 

Miljøprosjektet 

Imd - Industrirettet 

Møbeldesign 

Proff 

– Lean production prosjekt 

Møbel og interiør vekst 2011 

Eksportprosjekter 

telefon: 23 08 80 00 

E-post: es@norskindustri.no 

Web: www.norskindustri.no/mobel 

Møbelkonferansen 

2011 

4.-5. mai 

Scandic Hotel i Ålesund 

EvEnt: 


– også interiør! 

Sted: 

Scandic Hotel i Ålesund 

tid: 

4.-5. mai 2011 

oppdatert program: 

www.norskindustri..no/mobel 

Deltageravgift: 

Pris for medlemmer: kr 3.500 

Deretter for flere fra samme bedrift kr 3.000 

ikke medlemmer: kr 4.100 

Deretter for flere fra samme bedrift kr 3.500 

Prisen inkluderer konferanse, båttur til Runde med 

middag, overnatting og deltagelse på seminar om 

internasjonalisering eller miljø og kvalitet). 

Hvis ikke behov for overnatting gis et avslag på kr 

500 i deltageravgiften. 

Påmeldingsfrist: 14. april. 

for mer opplysninger kontakt: 

Returadresse: 

Norsk Industri 

Pb. 7072 Majorstuen 

0306 Oslo 

berit i. anthonsen 

telefon: 23 08 88 50 

E-post: ba@norskindustri.no

Nr. 2 - 2011 - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?