La grammatica di Allora.no GRAMMATICA

La grammatica di Allora.no
Allora,
parliamo in
italiano!
GRAMMATICA
livello A2-B1

La grammatica di Allora.no
Indice
Nb! Lydfiler og tjenesten for innsending av oppgaver er kun tilgjengelig på nettet.
Lezione: Tema: Pagina:
Lezione 13 il verbo “piacere” 3
Lezione 14 la comparazione 4
Lezione 15 i verbi “capisco, finisco, preferisco” 7
Lezione 16 le espressioni di tempo 8
Lezione 17 altri verbi irregolari 11
Lezione 18 i pronomi diretti e indiretti 14
Lezione 19 l´imperativo 17
Lezione 20 il futuro e il condizionale 19
Lezione 21 i principali tempi dei verbi 22
Lezione 22 le congiunzioni e le preposizioni improprie 23
Lezione 23 gli avverbi 27
Lezione 24 i pronomi e gli aggettivi indefiniti 32
Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora ©
2

La grammatica di Allora.no
TREDICESIMA LEZIONE
Il verbo "piacere"
Verbet "piacere" kan oversettes til norsk med "å behage" eller "å være likt". Dette verbet hører til
"-ere" -gruppen:
(io) Piacci o (Jeg behager noen/ Jeg er likt av noen)
(tu) Piac i (Du behager noen/ Du er likt av noen)
(lui/lei) Piac e (Han-Hun behager noen/ Han-Hun er likt av noen)
(noi) Piacc iamo (Vi behager noen/ Vi er likt av noen)
(voi) Piac ete (Dere behager noen/ Dere er likt av noen)
(loro) Piacci ono (De behager noen/ De er likt av noen)
Verbet kan også brukes for å uttrykke "å like".
Når vi skal si "jeg liker pizza", er vi derfor nødt til å snu hele setningen.
Se her:
"Jeg liker pizza" blir: "Pizza behager meg", altså på italiensk: "La pizza piace a me"
Dermed kan vi ikke si "io piaccio pizza", fordi dette på italiensk kan høres ut som "Jeg behager en
pizza / jeg er likt av en pizza".
obs! Vi kan si både "La pizza piace a me" og "A me piace la pizza". Den siste formen er den mest
vanlige å bruke.
For å lære hvordan vi kan bruke "piacere" for å mene "å like", må vi huske at istedenfor å si "jeg,
du, han.." sier vi "til meg, til deg, til ham..." + verbet PIACERE:
a me, a te, a lui - a lei, a noi, a voi, a loro
deretter følger verbet "piacere" bøyd i kun 2 former, entall "piace" og "flertall "piacciono":
PIACE + en ting, en person, en eller flere handlinger
PIACCIONO + flere ting, flere personer
(a me) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a te) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a lui, a lei) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a noi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a voi) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
(a loro) PIACE + entall, PIACCIONO + flertall
Her er noen eksempler:
A me piace nuotare e ballare = Jeg liker å svømme og danse
A lui piacciono i cani = Han liker hunder
A te piace Sofia Loren = Du liker Sofia Loren
A noi piace il corso d'italiano = Vi liker italienskkurset
A lei piacciono Marisa e Paola = Hun liker Marisa og Paola
For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at "a me, a te, a lui" er indirekte objekt/
indirekte pronomener. På italiensk har vi to former av indirekte pronomener:
a me = mi
a te = ti
3

La grammatica di Allora.no
a lui, a lei = gli, le
a noi = ci
a voi = vi
a loro = gli (kun muntlig)
På grunn av dette kan vi si både "A me piace la pizza" og "Mi piace la pizza".
Når vi benekter, må vi huske at benektelse "non" kommer før verbet:
A me non piace ballare = jeg liker ikke / jeg misliker å danse
Men hvis vi bruker formen "mi, ti, ci…", kommer "non" før pronomenet:
Non mi piace ballare.
Piacere må ikke forveksles med uttrykk som "per piacere... (vær så snill...)", "è un piacere! (det er
hyggelig!)".
Det finnes også andre verb som bøyes som "piacere", disse er:
bastare = å være/ å ha nok
dispiacere = å beklage
mancare = å savne
sembrare = å synes
servire = å trenge
occorrere = å ha behov for
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
QUATTORDICESIMA LEZIONE
La comparazione
Når vi sammenligner en egenskap (bello, brutto, grande, piccolo, buono, ...osv), bruker vi "più"
(mer) eller "meno" (mindre), samt preposisjonen "di":
Gigi è più grande di Claudio. (Gigi er større enn Claudio).
Claudio è più alto di Gigi. (Claudio er høyere enn Gigi).
Gigi è più bravo di Claudio. (Gigi er flinkere enn Claudio).
Oggi fa meno caldo di ieri. (I dag er det kaldere enn i går).
Noen adjektiver (ord som beskriver egenskaper) har både en regelmessig og en uregelmessig form
som brukes i sammenligninger. Adjektivet "buono" kan for eksempel ta to former: "più buono" og
"migliore". Den siste stammer direkte fra latinsk. Eksempel:
Il risotto era migliore della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).
men vi kan også si:
Il risotto era più buono della polenta. (Risottoen var bedre enn polentaen).
Andre adjektiver som kan forandre seg i en sammenligning er:
- alto > più alto > men også: superiore
- basso > più basso > men også: inferiore
- cattivo > più cattivo > men også: peggiore
- grande > più grande > men også: maggiore
- piccolo > più piccolo > men også: minore
Når vi ønsker å si at flere ting, dyr eller personer har like egenskaper, kan vi bruke ett av disse
ordene: "quanto", "tanto", "come" for å mene "som". Nota bene: vi bruker ikke ordet "like".
Gigi è simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).
4

La grammatica di Allora.no
Gigi è tanto simpatico quanto Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).
Gigi è simpatico come Claudio. (Gigi er like hyggelig som Claudio).
Når vi sammenligner to egenskaper eller to verb bruker vi "che" istedenfor "di":
Gigi è più fortunato che bravo. (Gigi er mer heldig enn flink).
È più facile sciare che pattinare sul ghiaggio. (Det er lettere å gå på ski enn på skøyter).
SUPERLATIV
Vi bruker bestemt artikkel (il, i, la, le) med "più" eller "meno" for å lage superlativ. Eksempel:
Lui è il più bravo. (Han er den flinkeste).
Lei è la meno brava. (Hun er den minst flinke).
I più brutti. (De styggeste).
Il meno grande. (Den minste).
Lei è la più cattiva. (Hun er den dårligste).
I meno brutti. (De minst stygge).
Vi kan bruke suffiks "-issimo/a/i/e" når vi mener "kjempe", "super" eller "diger":
- Brava - bravissima (kjempeflink).
- Grande - grandissimo/a (kjempestor).
- Belli - bellissimi (kjempefine).
- Piccole - piccolissime (kjempesmå).
Med verbet "piacere" bruker vi preposisjonen "di". Eksempel: Mi piace di più andare al mare. (Jeg
liker mest å gå på stranden).
SUFFIKS -ino/a/i/e
Vi kan bruke suffiks "-ino/a/i/e" på slutten av et adjektiv når vi mener "bitte lite/ lite grann":
- Brava - bravina (bitte lite/ lite grann flink).
- Grande - grandino/a (bitte lite/ lite grann stor).
- Belli - bellini (bitte lite/ lite grann pene).
- Piccole - piccoline (bitte lite/ lite grann små).
BÅDE... OG...
Uttrykket "både... og..." kan oversettes med "sia... che...". For å mene "begge" eller "begge
deler", sier vi "entrambi/e":
Mangio sia il pesce che la carne. (Jeg spiser både kjøtt og fisk).
Questi due piatti sono entrambi buoni. (Disse to matrettene er begge gode).
Le mie due amiche sono entrambe belle. (Mine to venninner er begge vakre).
HVERKEN... ELLER...
Når vi ønsker å si "hverken... eller..." (né... né...) må vi huske at på italiensk må vi ha "non" før
verbet:
- Non mangio né il pesce né la carne. (Jeg spiser hverken fisk eller kjøtt).
I FORHOLD TIL
Når vi sammenligner, kan vi også bruke "rispetto a":
Oggi fa più caldo rispetto a ieri. (I dag er det varmere i forhold til i går).
5

La grammatica di Allora.no
PLASSERING AV ADJEKTIVER
Adjektiver kan plasseres foran eller bak et substantiv. Vanligvis plasseres de etter
substantivet. Kun i noen få tilfeller kan plassering foran innebære en nyanseforskjell:
Bambino povero (Fattig barn).
Povero bambino (Stakkars barn).
Una donna grande (en voksen kvinne).
Una grande donna (en stor/ berømt kvinne).
La Casa Bianca (Det Hvite Hus).
La bianca casa (Det hvite huset).
Andre eksempler:
Il vino rosso (rødvinen).
Un rosso vino (en rødfarge).
BENE, BUONO OG BRAVO
Ordet "bene" kan ikke beskrive substantiver, derfor er "bene" ikke et adjektiv. "Bene" kan
brukes sammen med et verb (kalles "adverb"):
Ho mangiato bene in quella trattoria. (Jeg spiste godt i den trattoriaen).
Vi kan ikke si på italiensk:
La polenta era "bene". (Maisgrøten var "bra").
men vi kan si:
La polenta era buona. (Maisgrøten var god).
Når vi sammenligner et verb med “bene”, bruker vi "meglio":
Ho mangiato bene qui ma meglio lì. (Jeg spiste godt her, men bedre der).
Sammen med et navnord bruker vi enten "buono/a/i/e" eller "bello/a/i/e" når vi mener
"bra":
Il pane calabrese è molto buono. (Brød fra Calabria er veldig bra/god).
Questa canzone è molto bella. (Denne sangen er veldig bra).
Når vi sammenligner et substantiv med "buono", bruker vi "meglio", "migliore/i" eller "più
buono":
Il pane calabrese è meglio di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det fra Toscana).
Il pane calabrese è migliore di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana).
Il pane calabrese è più buono di quello toscano. (Brød fra Calabria er bedre enn det i Toscana).
Adjektivet "bravo" betyr ikke "bra" men "flink".
Lui è molto bravo. (Han er veldig flink).
BUONO , BELLO OG GRANDE
"Buono", “bello” og "grande" forandrer seg når de blir brukt før et substantiv. De mister endelsen
før substantiver som starter med konsonant, og de tar aksent før substantiver som starter med
vokal. Eksempler:
Un bell´albero. (Et pent tre).
Il buon'amico. (Den gode vennen).
La gran vittoria. (Den store seieren).
I grand'amici. (De gode vennene).
6

La grammatica di Allora.no
QUINDICESIMA LEZIONE
Capisco, finisco e preferisco
Noen italienske regelmessige verb slutter på "-ire". Blant disse finnes en del som i presens får "isc"
mellom stammen og bøyningene.
Et typisk eksempel er verbet "capire" (å forstå):
(io) Cap isc o
(tu) Cap isc i
(lui/lei) Cap isc e
(noi) Capiamo
(voi) Capite
(loro) Cap isc ono
Som vi ser, tilføyer vi "isc" mellom stammen "cap" og bøyningen i 1.,2.,3. person entall og i 3.
person flertall.
Det bør også legges merke til at 1. person entall "capisco" og 3. person flertall "capiscono", uttales
med en hard "c" lyd, som tilsvarer |k-lyd| på norsk.
"Capisc-i" og "capisc-e" får en myk c-lyd, den engelske |church|.
Her er det en liste med de mest brukte IRE-verb som bøyes med "isc":
- Arrossire = å rødme
- Arrugginire = å ruste
- Chiarire = synonym for "spiegare" (å forklare)
- Colpire = å slå
- Costruire = å bygge
- Digerire = å fordøye
- Dimagrire = å slanke seg
- Favorire = å favorisere
- Finire = å slutte/ å bli ferdig
- Fiorire = å blomstre
- Fornire = å ytre
- Guarire = å bli bedre (fra en sykdom)
- Impazzire = å bli gal
- Impedire = å forhindre
- Inserire = synonym for "mettere" (å putte)
- Preferire = å foretrekke
- Proibire = å forby
- Pulire = å gjøre ren
- Punire = å straffe
- Rapire = å kidnappe
- Restituire = å gi tilbake
- Scolpire = å hogge ut
- Sostituire = å erstatte
- Sparire = å forsvinne
- Spedire = synonym for "inviare" (å sende)
- Tossire = å hoste
- Tradire = å forråde
- Trasferire = å flytte
- Unire = å slå sammen, å forene, å forbinde
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
7

La grammatica di Allora.no
SEDICESIMA LEZIONE
Le espressioni di tempo
Når vi snakker om tid, kan vi bruke følgende preposisjoner:
a, da, di, in, per, tra.
"A" brukes når vi leser klokken:
Alle (ore) dieci. (Kl. 10).
Vi sier også:
A mezzogiorno, al tramonto, all'alba. (ved middag, ved solnedgang, ved soloppgang).
"A" brukes også i disse uttrykkene:
A natale, a pasqua, a capodanno. (til jul, til påske, til nyttår).
"DA" brukes for å markere begynnelse av en tidsvarighet:
Abito a Torino dal 2003. (Jeg har bodd i Torino siden 2003).
Ho abitato a Padova dal 1991 al 1995. (Jeg bodde i Padova fra 1991 frem til 1995).
Ti aspetto dalle (ore) cinque. (Jeg har ventet på deg siden klokken fem).
Nota bene: Legg merke til at vi bruker presens (jeg bor) når man på norsk bruker perfektum "jeg
har bodd". Perfektum er en tid som på italiensk brukes kun når vi snakker om ting som hører til
fortid.
"Da" brukes også sammen med "a" for å indikere start (da) og slutt (a) av et tidsrom/periode.
Dal '92 al '98 ho studiato medicina a Roma. (Fra 1992 til 1998 studerte jeg medisin i Roma).
Nota bene: Formen "da... a..." brukes også når vi snakker om ferdsel mellom to steder:
Il treno da Napoli a Roma è in ritardo. (Toget fra Napoli til Roma er forsinket).
"Da" brukes også når vi stiller spørsmålet "Hvor lenge…?":
Da quanto tempo aspetti? (Hvor lenge har du ventet?).
"DI" brukes i de følgende uttrykk:
Di sera, di mattina, di pomeriggio, di giorno, di notte.
(om/på kvelden, om/på morgenen, om/på ettermiddagen, om/på dagen, om/på natten).
Ved årstid bruker vi "in", men vi kan bruke "di" når vi snakker om sommer og vinter (d'estate,
d'inverno).
Nota bene: Mattina betyr både formiddagen og morgenen. For å si tidlig på dagen eller på/om
morgenen kan vi si "di mattina presto".
"IN" brukes for å vise til handling som skjer innen en tidsperiode:
8

La grammatica di Allora.no
Ho preparato l'esame in solo due mesi (Jeg hadde kun to måneder på meg til å forberede
eksamen).
In serata (i løpet av kvelden).
In mattinata (i løpet av formiddagen).
In nottata (i løpet av natten).
In giornata (i løpet av dagen).
In inverno/ in estate/ in autunno/ in primavera (i løpet av vinteren, ...osv.).
I dette siste tilfellet kan vi også bruke "durante": "durante l'inverno".
"In" sammen med en artikkel forandrer seg til "ne":
Nel (=in+il) 2006 l'Italia ha vinto i mondiali di calcio. (I 2006 vant Italia fotball VM).
"PER" brukes for å angi tidsvarighet:
Ho abitato a Torino per tre anni. (Jeg bodde i Torino i tre år).
"Per" kan også utelates:
Ti ho aspettato (per) 10 minuti. (Jeg ventet på deg i 10 minutter).
"Per" kan også brukes i disse uttrykkene:
Per natale, per pasqua, per capodanno. (Til jul, til påske, til nyttårsaften).
Uten å forandre betydning kan også preposisjonen "a" brukes i disse tilfellene (A natale, a
pasqua...).
"TRA" og valgfritt "FRA":
Når vi snakker om tid, kan vi bruke enten "tra" eller valgfri "fra" for å mene "om":
Arrivo tra dieci minuti. (Jeg er fremme om 10 minutter).
Fra due anni mi trasferisco in Italia. (Om to år flytter jeg til Italia).
Nota bene: det finnes ingen forskjell mellom "tra" og "fra". Det er valgfritt bruk.
ANDRE TIDSUTTRYKK
Fa
Tidsuttrykket "fa" brukes for å markere en periode bak i tid:
Due anni fa sono stato in Puglia. (For to år siden var jeg i Puglia).
Nota bene: "fa" tilsvarer "siden" på norsk. Vi bruker derimot ikke "for" på italiensk. Det er feil å si
"Per due anni fa..."
Prossimo/a/i/e, scorso/a/i/e
"Prossimo" betyr "neste", mens "scorso" betyr "forrige". Disse ordene er adjektiver og ikke
preposisjoner. På grunn av dette må vi huske å bøye dem i kjønn og tall:
Il mese scorso. (forrige måned)
La settimana scorsa. (forrige uke)
Il prossimo mese. (neste måned)
I prossimi anni. (de neste årene)
Durante
"Durante" betyr "i løpet av". Ofte kan vi også erstatte "durante" med preposisjonen "in":
Durante i mesi estivi leggo molte riviste. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker).
Nei mesi estivi leggo molte riviste. (I løpet av sommermånedene leser jeg mange bøker).
9

La grammatica di Allora.no
Dopo, poi
"Dopo" kan bety "etterpå", "etter" og "senere". "Poi" betyr både "deretter" og "etterpå":
Dopo pranzo bevo un espresso. (Etter å ha spist middag/lunsj, drikker jeg en espresso).
Poi ritorno a lavoro. (Deretter kommer jeg tilbake på jobb).
Prima
"Prima di" betyr før, men kan også brukes alene (prima) for å mene "istad, isted":
Prima è venuto uno dei tuoi amici. (Istad kom en av dine venner)
Entro
"Entro" betyr "innen":
Questo progetto deve essere concluso entro stasera. (Dette prosjektet må være klart innen i
kveld).
Fino (sino)
"Fino" eller valgfritt "sino" betyr "til, inntil":
C'era la neve fino a ieri. (Det var snø inntil i går).
Infine (alla fine)
"Infine" eller "alla fine" betyr "endelig, til slutt":
Infine abbiamo trovato la strada. (Til slutt fant vi veien).
Mentre
"Mentre" betyr "mens, imens". Vi bruker ofte preteritum etter "mentre":
Sono partito mentre pioveva. (Jeg reiste mens det regnet).
NOEN EKSEMPLER PÅ ORD SOM UTTRYKKER TID:
- Di mattina / in mattinata (om/på morgen)
- Di pomeriggio (om/på ettermiddagen)
- Di sera / in serata (om/på kvelden)
- Di notte / in nottata (om/på natten)
- Di giorno / in giornata (om/på dagen)
- Dieci giorni fa (for 10 dager siden).
- L'altro ieri (i forgårs)
- Ieri (igår)
- Oggi (i dag)
- Domani (i morgen)
- Dopo domani (i overmorgen)
- Tra tre giorni (om 3 dager)
- In settimana (i løpet av uken)
- Questa settimana (denne uken)
- La settimana prossima (førstkommende uke)
- La scorsa settimana (forrige uke)
- Due settimane fa (for 2 uker siden)
- Tra due settimane (neste uke / om 2 uker)
- D'inverno / in inverno (om/ i løpet av vinteren)
- In primavera (om/ i løpet av våren)
- D'estate / in estate (om/ i løpet av sommeren)
- In autunno (om/ i løpet av høsten)
- Lunedì / di lunedì (på mandag)
- Martedì / di martedì (på tirsdag)
- Giovedì / di giovedì (på torsdag)
- Venerdì / di venerdì (på fredag)
- Sabato/ di sabato (på lørdag)
- Domenica / di domenica (på søndag)
obs: med navn på ukedager kan preposisjonen "di" utelates.
Har du et spørsmål om italiensk grammatikk, send inn dine spørsmål og les svarene som ble publisert på
vår blogg "Språkspalten".
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Le preposizioni italiane, med oppgaver, eksempler og fasit om bruk av
preposisjoner.
10

La grammatica di Allora.no
DICIASETTESIMA LEZIONE
Altri verbi irregolari
Noen uregelmessige verb bevarer den gamle latinske stammen når de blir bøyd.
Her er noen eksempler:
- BERE (å drikke) bøyes med den latinske stammen "bev" (bevere på latinsk):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
bevo
sto
bevendo
ho
bevuto
bevevo
bevi
stai
bevendo
hai
bevuto
bevevi
beve
sta
bevendo
ha
bevuto
beveva
11
beviamo
stiamo
bevendo
abbiamo
bevuto
bevevamo
bevete
state
bevendo
avete
bevuto
bevevate
bevono
stanno
bevendo
hanno
bevuto
bevevano
Nota bene: du kan klikke på verbtiden (Presente, Gerundio, ...osv) dersom du ikke husker
hvordan vi bruker disse verbtidene.
- DIRE (å si) bøyes med den latinske stammen "dic" (dicere på latinsk):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
dico
sto
dicendo
ho
detto
dicevo
dici
stai
dicendo
hai
detto
dicevi
dice
sta
dicendo
ha
detto
diceva
Nota bene: bokstaven "c" får en myk lyd med "i" og "e".
diciamo
stiamo
dicendo
abbiamo
detto
dicevamo
- FARE (å gjøre/lage) bøyes med stammen "fac" (facere på latinsk):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
faccio
sto
facendo
ho
fatto
facevo
fai
stai
facendo
hai
fatto
facevi
fa
sta
facendo
ha
fatto
faceva
facciamo
stiamo
facendo
abbiamo
fatto
facevamo
dite
state
dicendo
avete
detto
dicevate
fate
state
facendo
avete
fatto
facevate
dicono
stanno
dicendo
hanno
detto
dicevano
fanno
stanno
facendo
hanno
fatto
facevano

La grammatica di Allora.no
- TRADURRE (å oversette) bøyes med stammen "traduc" (traducere på latinsk):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
traduco
sto
traducendo
ho
tradotto
traducevo
traduci
stai
traducendo
hai
tradotto
traducevi
traduce
sta
traducendo
ha
tradotto
traduceva
Her er andre ofte brukte uregelmessige verb:
- SALIRE (å gå opp), verbet kan også bety "å stige":
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
salgo
sto
salendo
sono
salito/a
salivo
sali
stai
salendo
sei
salito/a
salivi
sale
sta
salendo
è
salito/a
saliva
12
traduciamo
stiamo
traducendo
abbiamo
tradotto
traducevamo
saliamo
stiamo
salendo
siamo
saliti/e
salivamo
traducete
state
traducendo
avete
tradotto
traducevate
salite
state
salendo
siete
saliti/e
salivate
traducono
stanno
traducendo
hanno
tradotto
traducevano
salgono
stanno
salendo
sono
saliti/e
salivano
Eksempler:
Non prendo l'ascensore, salgo le scale. (Jeg tar ikke heisen, jeg går trappen).
Giulia sale in macchina. (Giulia setter seg i bilen).
Prima di salire sul treno devo comprare il biglietto. (Jeg må kjøpe billetten før jeg stiger på
toget).
- USCIRE (å gå ut), verbet kan også bety "å komme ut":
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
esco
sto
uscendo
sono
uscito/a
uscivo
esci
stai
uscendo
sei
uscito/a
uscivi
esce
sta
uscendo
è
uscito/a
usciva
usciamo
stiamo
uscendo
siamo
usciti/e
uscivamo
uscite
state
uscendo
siete
usciti/e
uscivate
Eksempler:
Usciamo stasera? (Går vi ut i kveld?)
Carlo non è qui, è già uscito. (Carlo er ikke her, han har allerede gått).
Med "uscire" kan vi lage og bøye verbet "riuscire" (å klare):
C'è nebbia, non riesco a vedere la strada! (Det er tåke, jeg klarer ikke å se veien!).
Riesci a venire domani? (Klarer du å komme i morgen?).
escono
stanno
uscendo
sono
usciti/e
uscivano

La grammatica di Allora.no
- RIMANERE (å bli igjen, å gjenstå, å bli værende), verbet kan også bety "å forbli" /
"å være til overs". Noen ganger kan det bety "å bli, å stå" og erstatte verbet stare:
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
rimango
-
sono
rimasto/a
rimanevo
rimani
-
sei
rimasto/a
rimanevi
rimane
-
è
rimasto/a
rimaneva
13
rimaniamo
-
siamo
rimasti/e
rimanevamo
rimanete
-
siete
rimasti/e
rimanevate
rimangono
-
sono
rimasti/e
rimanevano
Nota bene: det er uten mening å lage formen "stare + gerundium" av "å bli", "å være" og av alle
modalverb.
Eksempler:
Non esco stasera, rimango a casa. (Jeg går ikke ut i kveld, jeg blir hjemme).
Vuoi rimanere a mangiare con noi? (Vil du bli og spise med oss?).
La torta era buona. È rimasta solo una fetta. (Kaken var god. Det ble kun en skive igjen).
Rimani fermo, ti faccio una foto! (Stå stille, jeg tar et bilde av deg).
- TENERE (å holde). På samme måte bøyes også "mantenere" (å beholde):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
tengo
sto
tenendo
ho
tenuto
tenevo
tieni
stai
tenendo
hai
tenuto
tenevi
tiene
sta
tenendo
ha
tenuto
teneva
teniamo
stiamo
tenendo
abbiamo
tenuto
tenevamo
tenete
state
tenendo
avete
tenuto
tenevate
tengono
stanno
tenendo
hanno
tenuto
tenevano
Eksempler ("tenere" og "mantenere"):
Tieni forte! (Hold fast!).
Lisa mantiene sempre in ordine i suoi documenti. (Lisa holder alltid orden på sine dokumenter).
- SPEGNERE (å slukke, å slå av):
Presente
Stare +
gerundio
Passato
prossimo
Imperfetto
spengo
sto
spegnendo
ho
spento
spegnevo
spegni
stai
spegnendo
hai
spento
spegnevi
spegne
sta
spegnendo
ha
spento
spegneva
spegniamo
stiamo
spegnendo
abbiamo
spento
spegnevamo
spegnete
state
spegnendo
avete
spento
spegnevate
spengono
stanno
spegnendo
hanno
spento
spegnevano
Eksempler:
Hai spento la luce? (Slo du av lyset?).
Sono arrivati i pompieri per spegnere l'incedio. (Brannmennene kom for å slukke brannen).
Spengo la TV e arrivo! (Jeg slår av TVen og kommer!).
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.

La grammatica di Allora.no
DICIOTTESIMA LEZIONE
I pronomi diretti e indiretti
Pronomener er små ord som brukes for å slippe å måtte gjenta et navn på en person eller en ting
vi allerede har snakket om. Vi kan også si at pronomener erstatter det som er "objekt" (eller
"emne") i en konversasjon.
Eksempel:
Incontro sempre Danilo. Oggi lo ho incontrato in piazza.
(Jeg møter bestandig Danilo. I dag traff jeg ham på torget).
Her er "jeg" subjekt og "Danilo" objekt, eller emnet i setningen (vi forteller om "Danilo").
I dette eksempelet erstatter ordet "lo" (ham) navnet "Danilo", slik at vi unngår å måtte gjenta
substantivet flere ganger.
DIREKTE PRONOMENER
På italiensk bruker vi disse ordene for å erstatte personer, ting eller handlinger:
Lo La
Li Le
Eksempler:
Io prendo il treno = Lo prendo. ("lo" erstatter "il treno").
Maurizio mangia i mandarini = Li mangia. ("li" erstatter "i mandarini").
Noi incontriamo Marta domani = La incontriamo domani. ("la" erstatter "Marta").
Compri tu le pizze? = Le compri tu? ("le" erstatter "le pizze").
Lo, La, Li og Le kalles direkte pronomener, fordi de erstatter det vi snakker om, uten hjelp av
andre ord. Nota bene: Direkte pronomener minner om bestemte artikler (leksjon 1), men de
må ikke forveksles med dem.
Nota bene: Pronomenet "lo" kan også erstatte en hel setning:
- Sai dove è il basilico? No, non lo so.
- Non so come si chiama l'amico di Valerio = Non lo so. (Det vet jeg ikke).
INDIREKTE PRONOMENER
- Lo for å erstatte noe eller noen som er hankjønn entall
(på norsk: ham, den, det);
- La for å erstatte noe eller noen som er hunkjønn entall
(på norsk: henne, den, det);
- Li for å erstatte et hankjønn flertall (på norsk: dem);
- Le for å erstatte et hunkjønn flertall (på norsk: dem).
De indirekte pronomenene brukes kun for å erstatte en eller flere personer vi snakker om.
Disse pronomenene brukes sammen med de verbene som "jobber" sammen med en preposisjon.
For eksempel, verbet "å snakke" brukes med en preposisjon. Vi kan ikke si: "Jeg snakker Pål", vi
må si: "jeg snakker til Pål". Dette skjer også på italiensk: "(Io) Parlo a Pål".
For dem som er interessert i grammatikk kan vi si at indirekte pronomener brukes sammen med de
verbene som tar indirekte objekt, eller enklere, med de verbene som må ha en preposisjon før
objektet.
14

La grammatica di Allora.no
Disse er indirekte pronomener:
Gli Le
Gli* Gli*
- Gli erstatter "a lui" (til/for ham);
- Le erstatter "a lei" (til/for henne);
- Gli i flertall erstatter "a loro" (til/for dem).
Eksempler:
Luca scrive a Marco = Luca scrive a lui = Luca gli scrive.
(Luca skriver til ham).
Lui racconta a Sofia una favola = Lui racconta a lei una favola = Lui le racconta una favola.
(Han forteller henne et eventyr).
Piero offre agli amici un caffè = Piero offre a loro un caffè = Piero gli offre un caffè.
(Piero spanderer en kaffe på dem).
Nota bene: Pronomenet "gli*" i flertall betyr "til dem", men kan kun brukes i muntlig språk.
Grunnen er veldig enkel. "Gli" kan brukes både for å erstatte "til ham" og "til dem". Dette kan
skape misforståelser, som lettere kan avklares mens vi snakker enn mens vi skriver. Når vi skriver
foretrekker vi å bruke "loro" istedenfor "gli".
Eksempel:
- Muntlig : "Io gli scrivo una lettera"
- Skriftlig: "Io scrivo loro una lettera", eller: "Io scrivo una lettera a loro".
Verb som kan ta indirekte pronomener: aprire (å åpne), dire (å si), domandare (å spørre),
chiedere (å spørre), consigliare (å anbefale), dare (å gi), fare vedere (å vise), insegnare (å lære
ut), mostrare (å vise), mandare (å sende), offrire (å tilby), parlare (å snakke), piacere (å behage),
portare (å bringe), prestare (å låne ut), preparare (å forberede, å tilberede, å gjøre klar), regalare
(å gi bort som gave), scrivere (å skrive), spedire (å sende), spiegare (å forklare), telefonare (å
ringe), rispondere (å svare), succedere (å skje), voler bene (å være glad i). Se leksjon 28 for:
bastare (å være nok), mancare (å savne), sembrare (å synes), servire (å trenge).
Nota bene: Verbet "ascoltare" (å høre på) samt verbet "guardare" (å se på) brukes uten
preposisjon og tar vanlige direkte pronomener på italiensk, selv om de på norsk brukes de sammen
med preposisjonen "på":
- Io ascolto una canzone. = Io la ascolto = jeg hører på den/ på sangen.
- Io guardo il quadro. = Io lo guardo = jeg ser på det/ på bildet.
Nota bene: Noen verb kan ta både direkte og indirekte pronomen:
- Io scrivo una lettera. = Io la scrivo.
- Io scrivo una lettera a Liv. = Io le scrivo una lettera.
PLASSERING AV PRONOMENER
- Både direkte og indirekte pronomener plasseres før verbet når verbet er bøyd:
Io prendo il vino. = Io lo prendo. (Jeg tar den)..
Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. (Jeg ringer til ham).
Nota bene: indirekte pronomener "gli" og "le" kan også erstattes med formene "a lui/lei" og "a
loro". Disse formene plasseres etter verbet:
Io telefono a Carlo. = Io gli telefono. = Io telefono a lui
- Pronomenene slår seg sammen med verbet, når verbet ikke er bøyd (infinitiv):
Prendere il vino. = Prenderlo. (Å ta den)..
Telefonare a Carlo. = Telefonargli. (Å ringe til ham)..
15

La grammatica di Allora.no
Det samme skjer når vi gir en ordre (imperativ):
Prendi il vino! = Prendilo! (Ta den!)
Telefona a Carlo! = Telefonagli! (Ring til ham!)
- Med modalverb kan vi velge plasseringen. Disse to formene er begge riktige:
Io devo comprare il vino. = Lo devo comprare. = Devo comprarlo. (Jeg må kjøpe den).
Io devo telefonare a Carlo. = Gli devo telefonare. = Devo telefonargli. (Jeg må ringe til ham).
- Med perfektum plasseres pronomenene før hjelpeverbet:
Io ho comprato il vino. = Lo ho comprato. (Jeg har kjøpt den).
Io ho telefonato a Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til ham).
Io ho telefonato a Sara. = Le ho telefonato. (Jeg har ringt til henne).
Io ho telefonato a Sara e Carlo. = Gli ho telefonato. (Jeg har ringt til dem).
- Med direkte pronomener er vi nødt til å bøye partisippet i forhold til objektets kjønn og tall.
Dette gjelder også når vi bruker "å ha" som hjelpeverb:
Io ho comprato la pizza. = La ho comprata. (Jeg har kjøpt den).
Io ho comprato i gelati. = Li ho comprati. (Jeg har kjøpt dem).
Io ho comprato le pizze. = Le ho comprate. (Jeg har kjøpt dem).
SKJEMA MED ALLE PERSONLIGE PRONOMENER
ERSTATTER ET SUBJEKT ERSTATTER ET OBJEKT
personlig
form
før
verbet
refleksiv
form
direkte indirekte
før verbet før verbet før verbet etter verbet
io (jeg) mi (meg) mi (meg) mi (-) a me (til/for meg)
tu (du) ti (deg) ti (deg) ti (-) a te (til/for deg)
lui (han) si (seg) lo (ham, den, det) gli (-) a lui (til/for ham)
lei (hun) si (seg) la (henne, den, det) le (-) a lei (til/for henne)
noi (vi) ci (oss) ci (oss) ci (-) a noi (til/for oss)
voi
(dere)
loro
(de)
vi (dere) vi (dere) vi (-) a voi (til/for dere)
si (seg) li/le (dem) gli (-) a loro (til/for dem)
For dem som er interessert i grammatikk må vi presisere at både direkte og indirekte
pronomener erstatter objektet og må ikke forveksles med den personlige formen som erstatter
subjektet i en setning. Refleksive pronomener erstatter et objekt som tilsvarer subjektet i en
setning.
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe I pronomi italiani, med oppgaver, eksempler og fasit om bruk av
pronomener.
16

La grammatica di Allora.no
DICIANNOVESIMA LEZIONE
L'imperativo
Imperativ er en verbtid som brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring.
Imperativet bøyes som presens med unntak for uregelmessige verb og for de verbene som tilhører
ARE-gruppen.
De verbene som hører til denne gruppen, bøyes med en "-a" i 2. person entall (tu):
Her er noen eksempler på imperativ med regelmessige verb:
Mangia con noi! (Spis med oss!).
Scusa! (Unnskyld!).
Guarda! (Se!).
Scrivi una lettera! (Skriv et brev!).
Leggi l'ultima frase! (Les den siste setningen!).
Dormi bene! (Sov godt!)
Imperativ kan også oppstå i 1. og 2. person flertall (noi og voi):
Andiamo a fare una passeggiata! (La oss gå en tur!)
Leggete le istruzioni d'uso! (Les bruksanvisningen!)
Nota bene: Vi bruker aldri imperativ sammen med subjektsformene "io, tu, lui...". Det samme
gjelder på norsk.
BENEKTELSE
For å benekte i andre person entall (tu) bruker vi "non" før verbet i infinitiv. Dette gjelder også for
uregelmessige verb:
Non fumare! (Ikke røyk!)
Non venire da solo! Porta un amico! (Ikke kom alene! Ta med en venn!).
MED PRONOMENER
Når vi bruker et pronomen sammen med et verb i imperativ, blir pronomenet slått sammen med
verbet:
Mangialo! (Spis det!).
Guardala! (Se på henne!).
Scrivigli! (Skriv til ham!).
Scusami! (Unnskyld meg!).
Når vi benekter, plasserer vi pronomenet på slutten av verbet i infinitiv:
Non telefonarle! (Ikke ring til henne!).
Non Leggerla! (Ikke les den!).
Non aprirli! (Ikke åpne dem!)
Høflig form
Høflig form lages på italiensk med 3. person entall "Lei" som kan brukes for å referere til både
kvinner og menn. Høflig form kan oversettes med "De, Dem" på norsk. I Italia er dette fortsatt i
bruk, men italienere forventer ikke at en turist bruker dem. Kan også erstattes med å bruke "per
piacere" (vær så snill).
Høflig imperativ tilsvarer konjunktiv på italiensk, og har sine egne bøyninger:
17

La grammatica di Allora.no
ARE-guppen ERE-guppen IRE-guppen
-i -a -a
Her er noen eksempler:
Mangi con noi! (Spis med oss!).
Scusi! (Unnskyld!).
Guardi! (Se!).
Scriva una lettera! (Skriv et brev!).
Legga l'ultima frase! (Les den siste setningen!).
Dorma bene! (Sov godt!)
Når vi bruker et pronomen sammen med imperativ i høflig form, kommer pronomenet før verbet:
Lo mangi! (Spis det!).
La guardi! (Se på henne!).
Gli scriva! (Skriv til ham!).
Mi scusi! (Unnskyld meg!).
Også når vi benekter, kommer pronomenet før verbet:
Non lo mangi! (Ikke spis det!).
Non la guardi! (Ikke se på henne!).
Non gli scriva! (Ikke skriv til ham!).
UREGELMESSIG IMPERATIV
Uregelmessige verb kan ofte ha uregelmessig imperativ. Her er en liste med de meste brukte
formene:
Med tu-, noi- og voi-form:
Avere = abbi, abbiamo, abbiate;
Dire = di', diciamo, dite;
Essere = sii, siamo, siate;
Sapere = sappi, (finnes ikke i 1. og 2. person flertall).
Med Lei-form (høflig "De"):
Andare = vada;
Avere = abbia;
Dare = dia;
Dire = dica;
Essere = sia;
Fare = faccia;
Sapere = sappia;
Stare = stia;
Venire = venga.
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
18

La grammatica di Allora.no
VENTESIMA LEZIONE
Il futuro e il condizionale
Futurum og kondisjonalis er to verbtider som brukes for å uttrykke usikkerhet i fremtid:
- Futurum brukes for å uttrykke tvil, usikkerhet i fremtid eller ikke planlagt fremtid.
- Kondisjonalis brukes for å uttrykke ønske, tvil og høflighet.
Nota bene: Når vi ønsker å snakke om planlagt fremtid, bruker vi presens. Det samme gjelder på
norsk. Eksempel:
Domani vado a Firenze. (I morgen reiser jeg/ skal jeg til Firenze).
Vi kan bruke presens også for noe som er planlagt i en fjern fremtid:
Tra venti anni vado in pensione. (Om 20 år går jeg av med pensjon / blir jeg pensjonist).
FUTURUM (FUTURO SEMPLICE)
For å bøye et verb i futurum tilsetter vi "ER" mellom stammen og bøyningen. IRE-verb tar "IR":
ARE
ERE
IRE
Eksempler:
+ER
+IR
+ò +ai +à +emo +ete +anno
io parlerò, tu parlerai, lui/lei parlerà, noi parleremo, voi parlerete, loro parleranno.
io prenderò, tu prenderai, lui/lei prenderà, noi prenderemo, voi prenderete, loro prenderanno.
io dormirò, tu dormirai, lui/lei dormirà, noi dormiremo, voi dormirete, loro dormiranno.
Noen ERE-verb tar bare "R" istedenfor "ER" mellom stammen og bøyninger. Dette gjelder for
eksempel verbet "vedere" (vedrò, vedrai, vedrà...) og verbet "avere" (avrò, avrai, avrà...). Det
samme skjer også med de 4 modale verbene (potrò, dovrò, saprò, vorrò). Nota bene: Volere blir
"vorrò, vorrai, vorrà...". Også verbet "andare" tar bare "r": (andrò, andrai, andrà...).
Med disse verbene tilsetter vi bøyninger til infinitivsformen etter å ha fjernet "-e" på slutten:
Dare = dar+ = darò, darai, darà, daremo, darete, daranno.
Dire = dir+ = dirò, dirai, dirà, diremo, direte, diranno.
Fare = far+ = far- = farò, farai, farà, faremo, farete, faranno.
Stare = star+ = starò, starai, starà, staremo, starete, staranno.
Salire = sal+ = salirò, salirai, salirà, saliremo, salirete, saliranno.
Verbet "venire" bøyes slik "verrò, verrai, verrà...", mens verbet "essere" blir "sarò, sarai, sarà...".
BRUK AV FUTURUM
Futurum brukes:
1) For å uttrykke ubestemt/ ikke planlagt fremtid, for eksempel usikkerhet rundt dato/
tidspunkt når noe kommer til å skje:
Un giorno visiterò la Nuova Zelanda. (En dag kommer jeg til å besøke New Zealand).
Tra qualche mese mangerò le fragole. (Om noen måneder skal jeg spise jordbær).
19

La grammatica di Allora.no
2) For å uttrykke tvil, usikkerhet:
Lei avrà sessant'anni. (Hun kan vel være seksti).
Il pacco arriverà domani. (Pakken kommer antageligvis i morgen).
3) For å spå fremtiden:
Ti sposerai con un uomo ricco e bello. (Du kommer til å gifte deg med en rik og pen mann).
Quando diventerò ricco comprerò una Ferrari. (Når jeg blir rik, skal jeg kjøpe en Ferrari).
Nota bene: Også på norsk er det mulig å skille mellom planlagt fremtid med "skal" og ikke
planlagt fremtid med bruk av konstruksjonen "kommer til å...":
PLANLAGT: Sono lì alle cinque. (Jeg skal være der kl. 5).
IKKE PLANLAGT: Sarò lì alle cinque. (Jeg kommer til å være der kl. 5).
KONDISJONALIS (CONDIZIONALE PRESENTE)
Kondisjonalis på italiensk er bygget opp på samme måte som futurum:
ARE
ERE
IRE
+ER
+IR
+ei +esti +ebbe +emmo +este +ebbero
Noen ERE-verb samt "andare" tar kun "R" mellom stammen og bøyninger:
Med "dare", "dire", "fare", "stare" og "salire" tilsetter vi bøyninger til infinitivsform uten "e".
Verbet "venire" tar "ver" som stammen (verrei, verresti, verrebbe...).
Kondisjonalis av hovedverbet brukes ikke så ofte. Bøyningene blir ofte lange, og det er lett å
uttale feil. På grunn av dette pleier vi isteden å lage kondisjonalis av modalverb som vi plasserer
før hovedverbet i infinitiv.
For eksempel:
Istedenfor å si "io partirei per Roma", sier vi ofte: "io vorrei partire per Roma", eller "io dovrei
partire per Roma", eller "io potrei partire per Roma".
Her er de tre modalverbene vi pleier å bruke for å lage kondisjonalis:
VOLERE POTERE DOVERE
å ville å kunne å måtte
io vorrei potrei dovrei
tu vorresti potresti dovresti
lui/lei vorrebbe potrebbe dovrebbe
noi vorremmo potremmo dovremmo
voi vorreste potreste dovreste
loro vorrebbero potrebbero dovrebbero
Italiensk kondisjonalis tilsvarer ofte 1. kondisjonalis i norsk grammatikk (jeg skulle/ville snakke),
eller bruk av verbet ”å burde”.
I andre tilfeller oversettes til norsk ved hjelp av disse uttrykkene:
- Jeg kan tenke meg...
- Jeg kan godt... / Jeg kan vel... / Jeg kan nok...
- Jeg vil gjerne...
- Det kan skje / Det kan hende at...
- Vær snill... / Vennligst...
- Jeg ønsker... / Jeg vil gjerne...
20

La grammatica di Allora.no
- Det ville være fint om...
For eksempel:
Comprerei una macchina nuova.
kan oversettes til norsk slik:
1) Jeg vil gjerne kjøpe en ny bil.
2) Jeg kan tenke meg å kjøpe en ny bil.
3) Jeg ønsker å kjøpe en ny bil.
4) Jeg kan godt kjøpe en ny bil.
5) Jeg bør kjøpe en ny bil. (= Dovrei comprare una macchina nuova).
BRUK AV KONDISJONALIS
Kondisjonalis brukes:
1) For å uttrykke et ønske:
Vorrei visitare la Nuova Zelanda. (Jeg ønsker å besøke New Zealand).
Mi piacerebbe andare a teatro. (Jeg har lyst til å gå på kino).
2) For å uttrykke tvil (også futurum kan brukes):
Lei potrebbe avere sessant'anni. (Hun kan nok være seksti).
Il pacco dovrebbe arrivare domani. (Det kan hende at pakken kommer i morgen).
3) For å være høflig og for å anbefale noe:
Vorrei un bicchiere d'acqua. (Jeg tar gjerne et glass vann).
Potresti chiudere la finestra? (Kan du være så snill å lukke vinduet?).
Dovresti parlare di questo con il tuo capo. (Du bør snakke om dette med sjefen din).
PRESENS, FUTURUM OG KONDISJONALIS
Både presens, futurum og kondisjonalis kan brukes om noe som skjer/ kan skje i fremtiden. Når
noe er sikkert, bruker vi presens, men dersom det er tvil, kan vi bruke både futurum og
kondisjonalis. Ved ønske bruker vi kondisjonalis.
Se på dette eksemplet:
1) Domani vado al cinema = jeg skal på kino i morgen (sikkert, avtalt og billetten er kjøpt).
2) Domani andrò al cinema = jeg kommer til å gå på kino i morgen (kanskje).
3) Domani vorrei andare al cinema = jeg vil gjerne gå på kino i morgen (jeg ønsker det).
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
21

La grammatica di Allora.no
VENTUNESIMA LEZIONE
I principali tempi dei verbi
Her har vi oppsummert de mest brukte verbtidene fordelt på tre tidsperioder "nåtid", "fortid" og
"fremtid".
"NÅTID"
- PRESENTE: Presens brukes som på norsk for å beskrive noe som foregår i nåtid:
Oggi leggo il libro. (I dag leser jeg boken).
Noe som gjentar seg, for eksempel rutiner, vaner, hobby, sport, jobb:
Leggo spesso la sera. (Jeg leser/ pleier ofte å lese på/om kvelden).
Presens brukes også om ting som med sikkerhet skal skje i fremtid:
Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen).
- STARE + GERUNDIO: Dette er ikke en verbtid men en konstruksjon vi bruker når vi ønsker å
beskrive at man befinner seg midt i en handling, og at handlingen er i gang:
Adesso sto leggendo. (Nå holder jeg på med å lese/ Jeg leser akkurat nå).
Denne formen, som ikke finnes på norsk, tilsvarer den engelske "Present Continuous (I am doing)",
eller den franske ""je suis en train de + infinitiv":
I'm reading = Je suis en train de lire = Io sto leggendo
- IMPERATIVO: Preteritum brukes for å gi en kommando, en anbefaling eller en oppfordring:
Leggi! (Les!).
"FORTID"
- PASSATO PROSSIMO (Perfektum): Perfektum brukes for å beskrive handlinger som skjedde i
en fjern eller nær fortid:
Ho letto quel libro l'anno scorso. (Jeg leste den boken i fjor).
Oggi ho letto un libro. (I dag har jeg lest en bok).
Denne formen er den som brukes mest på italiensk når vi snakker om ting som skjedde i fortid.
- IMPERFETTO:Imperfektum brukes på italiensk kun for å beskrive en situasjon/tilstand, en
vane/rutine eller en handling som gjentok seg i fortid:
Leggevo spesso la sera. (Jeg pleide ofte å lese på kvelden).
- STARE + GERUNDIO:Denne konstruksjonen, med verbet "Stare" bøyd i preteritum, brukes når
vi ønsker å fortelle at en person befant seg midt i en handling:
Stavo leggendo un libro. (Jeg holdt på med å lese en bok).
Eller på engelsk (Past Continuous): I was reading a book.
22

La grammatica di Allora.no
"FREMTID"
- PRESENTE: Når vi ønsker å uttrykke en handling eller en tilstand som med sikkerhet skal skje i
fremtiden, bruker vi presens. På norsk kan vi bruke enten presens eller "skal":
Domani leggo il libro. (Jeg leser/ skal lese boken i morgen) = PLANLAGT/SIKKER.
Nota bene: det er ikke feil å bruke futurum, men dette innebærer mer usikkerhet:
Domani leggerò il libro. (I morgen kommer jeg til å lese boken) = IKKE PLANLAGT/USIKKER.
- STARE PER + INFINITO: Konstruksjonen "stare per + infinitiv" brukes for å fortelle om noe
som er i ferd med å skje i en forholdsvis nær fremtid:
Sto per leggere l'ultima pagina. (Jeg er i ferd med å lese den siste siden).
- FUTURO SEMPLICE: Futurum brukes på italiensk kun ved usikkerhet, eller -ikke planlagt
fremtid:
Un giorno leggerò quel libro. (En dag kommer jeg til å lese den boken) = IKKE
PLANLAGT/USIKKER.
- CONDIZIONALE PRESENTE: Kondisjonalis brukes for å uttrykke tvil, ønske eller for å være
høflig. Vi lager ofte kondisjonalis ved hjelp av modalverb "volere", "potere" og "dovere". Husk at
kondisjonalis oversettes til norsk ved hjelp av forskjellige norske uttrykk:
Stasera leggerei un libro. (I kveld kan jeg tenke meg å lese en bok).
Dovrei leggere un libro. (Jeg bør lese en bok).
Potrei leggere un libro. (Jeg kan godt lese en bok).
Vorrei leggere un libro. (Jeg vil gjerne lese en bok).
Mi piacerebbe leggere un libro. (Jeg vil gjerne lese en bok).
Nota bene: i vår nettbutikk kan du kjøpe Verbissimo, med bøyninger av alle verb.
VENTIDUESIMA LEZIONE
Le congiunzioni e le preposizioni improprie
Konjunksjoner brukes for å sette flere informasjoner sammen i en setning. På italiensk er ord som
"og, derfor, men" konjunksjoner.
Eksempel:
INFORMASJON "A" : "Erik vuole imparare l'italiano".
INFORMASJON "B" : "A lui non piace studiare la grammatica".
INFORMASJON "A" + INFORMASJON "B" :
"Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica".
Utfordringen med konjunksjoner er at det finnes mange synonymer, det vil si forskjellige ord som
betyr det samme. Velg den konjunksjonen du vil ta i bruk når du snakker italiensk, men
lær også å gjenkjenne et synonym. For eksempel disse to setningene betyr det samme:
1) Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica.
2) Erik vuole imparare l'italiano però non gli piace studiare la grammatica.
Husk at vi ikke pleier å bruke komma sammen med en konjunksjon. Se her på forskjellen mellom
norsk og italiensk:
- Erik vuole imparare l'italiano ma non gli piace studiare la grammatica.
- Erik vil lære italiensk, men han liker ikke å lese grammatikken.
23

La grammatica di Allora.no
Når vi snakker eller når vi leser, tar vi en liten pustepause etter en konjunksjon:
- Erik vuole imparare l'italiano ma (---pause---) non gli piace studiare la grammatica.
Her får du en liste med de mest brukte italienske konjunksjonene:
OG
e = og
ed = foran et ord som begynner med vokal (valgfri)
ELLER
o = eller
oppure = eller
o... o.... = enten.... eller....
MEN
ma = men
però = men
tuttavia = men, dog, likevel (litt mer formelt enn "ma").
OGSÅ
anche = også
Nota bene: "anche" plasseres foran det ordet det refereres til:
La cena era buona e anche il posto era bello. (Middagen var god, stedet var også fint).
pure = også (brukes mest i sør Italia)
Nota bene: vi sier ikke "io anche", vi sier "anche io". Vi plasserer persolig pronomen etter "anche".
SOM, AT, LIK
che = brukes både for å mene "som" og for å mene "at"
come = som, hvordan (tilsvarer "as" på engelsk)
quanto, tanto = lik, lik(som)
HVIS
se = hvis, om
* qualora = hvis, når bare
MENS
mentre = mens
ETTER AT
dopo che = etter at
DERSOM
dersom = se, nel caso che
FØR
* prima che = før
HVERKEN… ELLER…
né... né.... = hverken.... eller....
Nota bene: husk å bruke "non". Merk forskjellen mellom norsk og italiensk:
Mia moglie non mangia né il salmone né il merluzzo. (Min kone spiser hverken laks eller torsk).
BÅDE… OG…
sia... che.... = både.... og....
sia… sia… = både... og... (brukes nesten ikke lenger)
ENTEN… ELLER…
(o)… o… = enten… eller
(o)… oppure... = enten… eller…
Nota bene: den første "o" kan utelates.
24

La grammatica di Allora.no
HELLER IKKE
neanche = heller ikke, ikke engang
Nota bene: husk å bruke "non":
"Non ho neanche i soldi per comprare il giornale". (Jeg har heller ikke penger til å kjøpe avisen).
SELV OM
anche se = selv om
* benché = selv om, skjønt
* sebbene = selv om, skjønt
TIL TROSS FOR
* nonostante = til tross for
* malgrado = tross
DET VIL SI AT
questo significa che = det vil si at
ovvero = eller også
DERFOR
perciò = og derfor
dunque = og så
quindi = og derfor
ergo (latinsk) = og derfor
Nota bene: "derfor" fungerer som et adverb i den norske grammatikken.
HELLER ENN
anziché = heller enn
anzi = tvertimot
NÅR, DA, DEN GANG, IDET
quando = når, da
allora = den gang, da
quella volta = den gang
nel momento in cui = idet
FORDI, FOR AT
perché = fordi
per cui = for at
* affinché = for at
SIDEN, ETTERSOM
da quando = siden
siccome = siden, ettersom
Nota bene: Siccome brukes ofte foran den første setningen:
"Siccome era stanco, è andato a letto". (Siden han var trøtt, gikk han til sengs).
dato che = siden, ettersom
visto che = siden, ettersom
dal momento che = siden, ettersom
poiché = siden, ettersom
SLIK AT, SÅ AT
* in modo che = slik at
in maniera che = slik at
cosicché = så at
così... che = så... at
INNTIL
fino a quando = inntil, til at
finché = inntil, til at
fino a che = til at
SOM OM
* come se = som om
25

La grammatica di Allora.no
FORUTSATT
* purché = forutsatt
* sempre che = forutsatt
* a patto/condizione che = forutsatt
UNNTATT
tranne che = unntatt
salvo se = unntatt
MED MINDRE, UTEN AT
* a meno che = med mindre
* senza che = uten at
* Etter disse konjunksjonene bøyer vi verb på en annen måte (modus konjunktiv). Siden
konjunktiven er litt vanskelig å bruke, anbefaler vi at du i første omgang ikke bruker disse
konjunksjonene.
Andre "små ord" som kan være vanskelig å bruke er de vi kan kalle "ikke rene preposisjoner".
For dem som er interessert i grammatikk kan vi nevne at det ofte handler om et adverb sammen
med en preposisjon.
Disse ordene brukes stort sett som på norsk:
dentro a/in = inn, inne
fuori da = ut, ute
sopra di/a = over
sotto di/ a = under
durante = i løpet av, under
prima di = før
dopo di = etterpå
davanti a = foran
di fronte a = foran
dietro a = bak
lontano da = fjern, langt fra
vicino a = nær, like ved
a fianco di /a = ved siden av
accanto a = ved siden av
nei pressi di = i nærheten av
nelle vicinanze di = i nærheten av
presso = ved
intorno a = rundt, omkring
lungo a = langs
attraverso = gjennom
Nota bene: å gå gjennom = attraversare.
Un bambino attraversa la strada. (Et barn krysser gaten).
senza di = uten
insieme a/con = sammen med
oltre a = utover, i tillegg til
in aggiunta a = i tillegg til
escluso = unntatt
tranne = unntatt, foruten
entro = innen
fino a, sino a = inntil, til
26

La grammatica di Allora.no
contro di = mot (against på engelsk)
verso di = mot (towards på engelsk)
secondo = i følge / etter
dopo di = etter
prima di = før
invece di = istedenfor
Nota bene: "invece" uten preposisjon er et adverb og betyr: derimot, tvertimot, dog
VENTITREESIMA LEZIONE
Gli avverbi
Et adverb er et ord som forandrer betydning av et verb, et adjektiv eller et annet adverb.
Adverbene er ofte vanskelig å huske for en nybegynner. Substantiver, som for eksempel ordet
"libro", kan relateres med en ting vi kan visualisere, det samme skjer med et verb som kan knyttes
til en handling. Et adverb derimot kan ikke knyttes til en ting eller en handling, og er derfor
vanskelig å huske.
Et adverb kan kvalifisere et verb:
Carla canta bene.
I denne setningen er "bene" et adverb, og sier noe om verbet "cantare".
Adverbene kan også brukes til å kvalifisere et adjektiv:
La torta al cioccolato è troppo buona!
I denne setningen er "troppo" et adverb som refererer til adjektivet "buona".
Vi kan også si at adverb fungerer som adjektiver. Mens adjektiver sier noe om et substantiv (La
torta è buona. Buona = adjektiv), sier adverb noe om, for eksempel, et verb (Eva parla bene
l'italiano. Bene = adverb).
Forskjellen mellom et adverb og et adjektiv er at adverbet ikke bøyes i kjønn og tall, mens
adjektivet bøyes i kjønn og tall (Il gelato è buono / I gelati sono buoni).
Noen ord kan både være adjektiv og adverb. For eksempel ordet "molto":
I libri sono molti, le penne sono molte.
Her er "molto" et adjektiv og bøyes i forhold til substantivets kjønn og tall (libro, libri).
I tuoi libri sono molto interessanti.
Her er "molto" et adverb og refererer til adjektivet "interessante".
Marta parla molto in italiano.
Også her er "molto" et adverb og refererer til verbet "parlare".
Et adverb kan også beskrive et annet adverb:
Martha parla molto bene l'italiano.
Her refererer adverbet "molto" til adverbet "bene".
27

La grammatica di Allora.no
I noen tilfeller må vi skille mellom adverb og adjektiv. For eksempel "buono", som betyr "god,
godt", er et adjektiv, mens "bene" som også betyr "godt" er et adverb:
La marmellata è buona. (buona = adjektiv)
Ho mangiato bene in quel ristorante. (bene = adverb)
Det samme skjer når vi oversetter ordet "dårlig":
La zuppa è cattiva. (cattiva = adjektiv)
Ho mangiato male in quel ristorante. (male = adverb)
Nota bene, som adjektiv kan "cattivo/a/i/e" også bety "slem":
Lei è cattiva. (Hun er slem).
Lui si comporta male. (Han oppfører seg dårlig).
Adverb deles inn i flere grupper. Her er de som brukes mest:
AVVERBI DI MODO - Måtesadverb
Alto = høyt
Altrimenti = ellers
Anche = også, til og med
Appena = så vidt, knapt
Apposta = med vilje
Assai = meget, tilstrekkelig
Basso = lavt
Bene = godt, bra
Certamente = sikkert
Così = slikt, sånt
Ecco = her er det
Forse = kanskje
Forte = sterkt
Improvvisamente = plutselig
In fretta = i full fart
Inoltre = dessuten, i tillegg
Insieme = sammen
Invece = i stedet, tvert imot, derimot
Invano = forgjeves
Lentamente = langsomt, sakte
Mai = aldri
Nota bene: husk dobbel benektelse: non sono mai stato a Torino
Male = dårlig
Meglio = bedre
Meno = mindre
No = nei
Non = ikke
Parecchio = temmelig
Peggio = verre
Per caso = tilfeldigvis
Piano = sakte
Piuttosto = temmelig, ganske, nokså
Probabilmente = sannsynligvis
Pure = også, til og med
Più = mer
Quasi = nesten, nær
Sempre = bestandig
Sì = ja, jo
Velocemente = fort, raskt
AVVERBI DI LUOGO - Stedsadverb
Davanti = foran
Dentro = inn, inne
Dietro = bak
28

La grammatica di Allora.no
Fuori = utenfor, ut, ute
Giù = ned, nede
Intorno = rundt
Là = der, dit
Lì = der, dit
Lontano = langt borte, langt fra, fjernt
Ovunque = overalt
Presso = ved, nær, hos
Qua = her, hit
Qui = her, hit
Sopra = ovenpå, over
Sotto = nedenfor, under
Su = opp, oppe
Vicino = nær
AVVERBI DI TEMPO - Tidsadverb
Adesso = nå
Alla fine = til slutt
Allora = da, altså
Ancora = ennå, fremdeles
Appena = nettopp, så fort
Attualmente = nå for tiden, akkurat nå
Dopo = etter, etterpå, senere
Di nuovo = på nytt, igjen
Di solito = vanligvis
Finalmente = endelig
Finora = hittil, inntil nå
Già = allerede
In anticipo = tidlig
In seguito = deretter
In ritardo = sent
Improvvisamente = plutselig
Infine = til slutt
Mai = aldri
Ora = nå
Ormai = fra nå av, nå for tiden
Prima = før
Poi = deretter, senere, etterpå
Presto = snart, tidlig
Qualche volta = noen ganger
Quindi = deretter, altså, derfor
Recentemente = nylig
Sempre = alltid, bestandig
Spesso = ofte
Subito = straks
Ultimamente = i det siste, nylig
Tardi = sent
Også ord som: "oggi", "domani", "ieri", og adverbsuttrykk som: "di giorno", "di mattina", "di
pomeriggio", "di notte" er en form for tidsadverb.
AVVERBI DI QUANTITA` - Mengdeadverb
Abbastanza = nok, tilstrekkelig, ganske, temmelig
Appena = knapt, så vidt
Almeno = minst, i det minste
Anche = også, i tillegg
Completamente = helt, fullstendig, ganske
Meno = mindre
Molto = veldig, mye, meget
Niente eller Nulla = ingenting
Parecchio = temmelig, adskillig, en god del
Piuttosto = ganske, temmelig
Più = mer
Poco = litt
Quasi = nesten, omtrent
29

La grammatica di Allora.no
Tanto = så veldig, så mye, så meget
Troppo = for mye, for meget, altfor
Un poco eller Un po' = litt
Et adverb kan også lages ut av et adjektiv.
Dette kan skje både ved å bruke en preposisjon foran, eller ved å tilsette "-mente" til adjektivets
hunkjønnsform:
For eksempel:
Solito/a/i/e er et adjektiv som betyr "vanlig, vanlige"
Di solito = vanligvis (adverb)
Solita + mente = solitamente = vanligvis (adverb)
Andre eksempler:
Silenzioso/a = stille
In silenzio = i stillhet
Silenziosamente = i stillhet
Sicuro/a = sikker
Di sicuro = sikkert
Sicuramente = sikkert
Nuovo/a = ny
Di nuovo = nylig, på nytt
Nuovamente = nylig
Andre eksempler av adverb som lages ut av adjektiver:
Raro/a = sjelden
Raramente = sjeldent
Ultimo/a = siste
Ultimamente = i det siste
Lento/a = langsom
Lentamente = sakte, langsomt
PLASSERING AV ADVERB
Adverb plasseres vanligvis etter et verb:
In quel ristorante si mangia bene.
Sono arrivato tardi.
Puoi parlare lentamente?
Eller før et adjektiv:
Sono molto contenta!
Il gelato è troppo buono.
Sebastiano è un po' triste oggi.
"Ancora", "Mai", og "Sempre" kan plasseres både foran eller bak partisippet:
Io sono sempre andato al mare in Sardegna. = Io sono andato sempre al mare in Sardegna
Non sono mai stato in Africa. = Non sono stato mai in Africa.
Non ho ancora iniziato a lavorare = Non ho iniziato ancora a lavorare
"Appena" og "Già" plasseres vanligvis mellom hjelpeverbet og partisippet:
Leonardo è già partito.
Marco e Claudia sono appena arrivati.
30

La grammatica di Allora.no
SAMMENLIGNING AV ADVERB
For å sammenligne adverb bruker vi de samme reglene som gjelder for sammenligning av
adjektiver. Vi kan sammenligne adverb ved å bruke ordene "più" og "meno":
Il treno va più veloce della macchina.
Siamo partiti meno tardi rispetto a ieri.
In quel negozio si compra benissimo.
Noen adverb har uregelmessig sammenligning:
- Bene, meglio, benissimo (eller molto bene)
- Male, peggio, malissimo (eller molto male)
- Molto, più, moltissimo
- Poco, meno, pochissimo (eller molto poco)
Eksempler:
Enrico parla bene l'inglese.
Enrico parla l'inglese meglio di Martino.
Enrico parla benissimo l'inglese.
Legg merke til bruk av adverbet "meglio" og adjektivet "migliore"
In quella via ci sono i migliori negozi di scarpe a Roma. Migliore/i = adjektiv
Il quel negozio si compra meglio. Meglio= adverb
BRUK AV "bravo" og "bene"
Bravo = adjektiv
Nicolò è molto bravo. (Bravo betyr både flink og snill).
Bene = adverb
Nicolò sa giocare bene a calcio. (Bene = bra)
31

La grammatica di Allora.no
VENTIQUATTRESIMA LEZIONE
I pronomi e gli aggettivi indefiniti
Disse ordene kan både være pronomener og adjektiver, og brukes når vi snakker om noe eller
noen uten å definere nøyaktig hvem, hvilket eller hvor mye/mange.
En utfordring er at det finnes flere former av dem, også kalt synonymer. Velg dem du ønsker å
bruke når du snakker italiensk, men lær deg også å gjenkjenne et synonym.
For å forklare hvordan vi bruker pronomener og adjektiver har vi valgt å gi noen eksempler
etterfulgt av en norsk oversettelse. Husk at "pronomener erstatter noe vi snakker om" mens
adjektiver "forteller oss noe mer om et substantiv".
OGNI, synonym: CIASCUNO/A (hver)
adj. Ogni ragazzo, ogni ragazza Hver gutt, hver jente
adj. Ogni libro, ogni rivista Hver bok, hvert magasin
Nota bene:
- Ogni volta = hver gang.
- Ogni due giorni = hver andre dag.
- Ogni cinque minuti = hvert femte minutt.
OGNUNO/A, synonym: CIASCUNO/A (enhver, ethvert)
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen.
- Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.
Eksempel: Ognuno deve fare il suo dovere. (Enhver må gjøre sin plikt).
UNO/A (én, ett)
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen og kan bety "si" (man).
- Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.
Eksempel: Uno di voi può chiudere la porta? (Kan én av dere lukke døren?).
CHIUNQUE, synonym: OGNI PERSONA (hvem som helst)
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte personer.
- Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall.
Eksempel: Chiunque può fare quel lavoro. (Hvem som helst kan gjøre den jobben).
- Bøyes ikke i kjønn og tall.
NESSUN, NESSUNO/A synonym ALCUNO/A (ingen)
adj.
Nessun ragazzo, nessuna
ragazza
adj. Nessun libro, nessuna rivista
adj.
Alcun ragazzo, alcuna
ragazza
adj. Alcun libro, alcuna rivista
Ingen gutt, ingen jente
Ingen bok, ikke noe
magasin
Ingen gutt, ingen jente
Ingen bok, ikke noe
magasin
pron. Non ho visto nessuno Jeg så ingen
32

La grammatica di Allora.no
Nota bene:
- Husk dobbel benektelse når adjektivet "ingen" kommer etter verbet.
Eksempel: Non c'è nessun problema / Non c'è alcun problema. (Det er ikke noe problem). Obs!
ordet "problema" er hankjønn.
- Som pronomen kan "Nessuno/a" brukes foran verbet uten dobbel benektelse.
Eksempel: Nessuno ha portato il libro. (Ingen tok med seg boken).
NIENTE, synonym: NULLA (ingenting, intet, ikke noe)
Nota bene:
- Brukes kun som pronomen, og kan kun erstatte ting.
- Bøyes ikke i kjønn og tall.
- Brukes kun i entall. Med et verb bøyes verbet i 3. person entall. Husk dobbel benektelse.
Eksempel: Non c'è più niente da fare. (Det er ingenting mer å gjøre).
adjektivet QUALCHE og pronomenet ALCUNI/E (noen)
adj.
adj.
adj.
Qualche ragazzo, qualche
ragazza
Qualche libro, qualche
rivista
Alcuni ragazzi, alcune
ragazze
Noen gutter, noen jenter
Noen bøker, noen magasiner
Noen gutter, noen jenter
adj. Alcuni libri, alcune riviste Noen bøker, noen magasiner
pron. Alcuni sono interessati
Noen (av dem) er
interessert
Nota bene:
- Legg merke til forskjellen mellom "alcuno/a + substantiv" som betyr "ingen" og "alcuni/e +
substantiv" som betyr "noen".
- "Qualche" bøyes ikke i kjønn og tall og brukes kun med substantiver i entall. Med et verb bøyes
verbet i 3. person entall. Eksempel: C'è qualche medico sul treno? (Er det noen lege på toget?).
- Når vi bruker "Alcuni/e" med et verb, bøyes verbet i 3. person flertall.
Eksempel: Alcune macchinette automatiche sono difficili da usare. (Noen automater er vanskelige å
bruke).
- Qualche volta = Alcune volte = noen ganger, av og til
- Qualche persona = Alcune persone = Qualcuno/a = noen, en eller annen
- Qualche cosa = Alcune cose = Qualcosa = Qualcuno/a = noe, et eller annet
- Qualcos'altro = noe annet
UN ALTRO, UN'ALTRA, ALTRI/E (en annen, et annet, andre)
adj.
adj.
Un altro ragazzo, un'altra
ragazza
Un altro libro, un'altra
rivista.
En annen gutt, en annen
jente
En annen bok, et annet
magasin
adj. Altri ragazzi, altre ragazze Andre gutter, andre jenter
adj. Altri libri, altre riviste
Andre bøker, andre
magasiner
pron. (Gli) Altri arrivano più tardi De andre kommer senere
Nota bene:
- Degli altri, delle altre = noen andre
TUTTO/A (all, alt, hele, helt) og TUTTI/E (alle)
adj.
Tutti i ragazzi, tutte le
ragazze
Alle gutter, alle jenter
adj. Tutti i libri, tutte le riviste Alle bøker, alle magasiner
adj. Tutto il libro, tutta la rivista Hele boken, hele magasinet
33

La grammatica di Allora.no
pron. Tutti sono arrivati in ritardo Alle har ankommet sent
Nota bene:
- Når "Tutto/a/i/e" er adjektiv, bruker vi bestemt artikkel foran substantivet.
- På italiensk skiller vi ikke mellom "all, alt" og "hele". I begge tilfeller oversetter vi med "tutto/a".
- Begge = Tutti e due = Entrambi/e
- Alle tre = Tutti e tre
- Alle sammen = Tutti insieme
(UN, UNA) CERTO/A/I/E, (viss, visst, visse, noe/n bestemt/e, enkel/t/e)
adj. Certi ragazzi, certe ragazze Visse gutter, visse jenter
adj. Certi libri, certe riviste
adj.
pron.
Un certo libro, una certa
rivista
Certi non dovrebbero avere
un cane
Visse bøker, visse
magasiner
En viss bok, Et visst
magasin
Visse (personer) burde ikke
hatt hund
Nota bene:
- Synonym "Tale/i" brukes kun med personer.
- Un tale = una certa persona = en fyr, en kar, en person
Andre uttrykk som vi bruker når vi snakker om et ubestemt antall personer, ting eller dyr:
QUALSIASI, synonym: QUALUNQUE = en hvilken som helst
MOLTO/A, synonym TANTO/A = mye, meget
MOLTI/E, synonym TANTI/E = mange
POCO/A/HI/HE = litt, lite, liten, få
PARECCHIO/A/I/E = flere, en god del
TROPPO/A = for mye, for meget
TROPPI/E = for mange
ENTRAMBI/E, synonym AMBEDUE = begge to, begge deler
STESSO/A/I/E = den/ det/ de samme
VARI, synonym: DIVERSI = forskjellige
Alt innholdet på www.allora.no er opphavsrettslig beskyttet Allora ©
34