eksisterende nr i ett

15. Januar 

1968

Morten Engebretsen 

Innehaver: H. Rheom-Engebretsen 

Dronningensgate 28- OSLO 1 

Telefon 41 02 20 

Dekker all s kadeforsikring 

Agent for: 

FORSIKRINGS-AKTIESELSKABET NOR O EN 

Gausdal Ysteri 

SEGALSTAD BRU 

Produksjon av Gudbrandsdalsost 

Aktieselskabet Borgestad 

Borgestad p. i. 

NORSK 

ILDFAST STEIN 

BORGESTAD FABRIKKER A.S 

BORGESTAD p. i. 

ASTRUP & SØN A.S 

Dronningensgt. 8 

OSLO 

ORAS 

l .. 

A.}. Johansen 

MØBELFORRETNING 

Telefon 81 126 - LEVANGER 

OSLO RØRLEGGERBEDRIFT A/S 

Ø . Slomgt. 29- OSLO 

Telefon 336890 

J. PETLITZ BOKTRYKKERI 

(Ro lf Ra nnem ) 

Akersgt. 7 - OSLO 

A fS KVÆRNER BRUG 

Kværnervelen 10 

OSLO 


STRINDENS SPAREBANK 

Søndre gt. 13 - TRONDHEIM 

Filial i Hommelvik

Støy skaper stress og påkjenning 

Høyrøstet snakk er nok til å påvirke nervesystemet 

Undersøkelser har vist at hvis en 

stadig er utsatt for støy, vil det ikke 

bare forårsake skader i øret, men 

også ha andre uheldige virkninger. 

Støyvolumet avhenger av befolkningstettheten 

og menneskenes aktivitet 

og oppførsel. Det ville være 

galt å anse den nåværende økning i 

støyen som et uunngåelig resultat av 

den teknologiske utvikling. Målet 

for den teknologiske utvikling burde 

være å tjene menneskene og å gjøre 

livet rikere og mer behagelig. Logisk 

sett skulle derfor den tekniske framgang 

føre til mindre støy, ikke mer. 

Om en lyd treffer øret som en 

ubehagelig eller irriterende støy, avhenger 

ikke bare av dens intensitet: 

Meget sterk musikk kan likevel være 

vakker, mens endog en ganske svak 

skrapende lyd kan være forstyrrende. 

Hva som gjør at en lyd er støy, er 

mer en psykologisk enn en akustisk 

faktor. 

En lyd som vi forbinder med noe 

behagelig, blir ikke oppfattet som 

støy, slik som vi gjør med en som 

bar tilknytting til noe uønsket. Vi 

har en tendens til å undervurdere støy 

fra vår egen bil for eksempel, og vi 

syns alltid at naboens barn bråker 

mer enn våre egne. Om en lyd blir 

betraktet som støy, og hvor larmende 

den er, avhenger også av 

hvem som forårsaker lyden og vedkommendes 

forhold til den som hører 

den. 

En plutselig og meget sterk støy, 

som f. eks. et geværskudd, som bare 

varer brøkdelen av et sekund, kan 

skade et menneskes høremekanisme 

og kan forårsake varig tap av hørselen 

eller delvis døvhet. Det støynivå 

som er belt alminnelig i industrien 

- og særlig karakteristisk for 

visse bransjer innen tungindustrien, 

som sveising og skjæring av metall, 

fører litt etter litt til «perseptiv døvhet», 

som i hvert tilfelle avhenger av 

støyens intensitet og varighet. Når 

en slik hørseldefekt viser seg, er det 

intetsomkangjøres. Vernetiltak kan 

hjelpe til å utsette den slik at den 

utvikler seg langsommere, men hvis 

skaden først er der, er den uopprettelig. 

Faren for hørselskader på grunn 

av støy er der når støyen overskrider 

2 

Av Gunther Lehmann 

et visst nivå over den normale børselterskel. 

Når støyen skal vurderes, 

må en også ta i betraktning det faktum 

at dens intensitet avtar i forbold 

til avstanden en befinner seg i 

fra støykilden. Og jo høyere lydsvingningene 

er, jo større er reduksjonen. 

H oye svingninger er 'mest behagelig 

For øvrig er høye lydsvingninger 

mer behagelig for øret enn de lave. 

Lyder frambrakt av visse flytyper 

(f. eks. de som har turboprop motorer) 

omfatter mange høye frekvenstoner 

og skurrer derfor i øret. Når 

avstanden blir større, forsvinner de 

høyfrekvente lydene fort, mens de 

dypere tonene dør langsomt bort. 

Evnen til å høre høye tner avtar 

gradvis når en blir eldre. Dette er et 

fysiologisk aldersfenomen som viser 

seg omtrent fra 45 års alderen, men 

som oftest ikke registreres før senere 

fordi høye svingninger sjelden høres 

i dagliglivet.Hørseldefekter på grunn 

av støy atskiller seg fra dem som 

skyldes alder fordi en til å begynne 

med merker dem mest på lave svingninger. 

Ved å undersøke hørselen 

innen de forskjellige frekvensområder 

er det mulig å avgjøre om hørseldefekten 

skyldes støy eller alder. 

r nesten alle land blir delvis døvbet 

på grunn av larm nå ansett som 

en yrkessykdom, og ofrene får økonomisk 

kompensasjon vurdert etter 

graden av døvhet, med en maksimumserstatning 

for fullstendig døvbet. 

BE DERES GULLSMED VISE DEM 

Bruk orebeskytter! 

Arbeidere i den mest larmende 

industri burde absolutt ha beskyttelsesutstyr. 

Men dessverre er det 

ofte vanskelig å få overtalt dem til 

å bruke ørebeskyttere, skjønt disse 

verken er u behagelige eller upraktiske 

å bære. Truselen om gradvis døvhet 

på grunn av støy er øyensynlig ikke 

nok til å oppmuntre enhver til å 

bruke personlig verneutstyr. 

Slike apparater gir naturligvis ikke 

fullstendig beskyttelse mot støy, 

fordi lyder blir overført til mellomøret 

ikke bare gjennom den ytre 

luftkanal i øret, men også gjennom 

hodeskallen, som fortsetter å overføre 

lyden når passasjen gjennom det 

ytre øret er blokkert. 

Men når en dekker det ytre øret, 

blir intensiteten av sterke lyder betydelig 

svekket når de treffer trommehinnen. 

Med andre ord blir lyden 

redusert til et nivå som ikke lenger 

er skadelig. 

I de senere år er det blitt lagd 

mange små, praktiske øre beskyttere. 

Men hvis en skal stanse støy som 

overføres gjennom hodeskallen, er 

det nødvendig å bruke f. eks. gummiluer 

eller -hjelmer. Slike luer brukes 

av de arbeidere som kontrollerer 

og prøver flymotorer. 

Det menneskelige ørets hørselområde 

ligger normalt mellom 30 

svingninger pr. sekund og 20.000. 

Men det er bare barn som kan høre 

svingningene på 20.000-nivået. I den 

tidligste voksne alder synker hørselterskelen 

under 20.000 svingninger, 

og for eldre er nivået betraktelig 

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg

lavere. Ved 30 cykler hører de fleste 

mennesker en tone ikke bare som en 

enkelt vanlig lyd, men som en rekke 

atskilte slag. 

Men i virkeligheten er forholdsvis 

få mennesker utsatt for noen fare for 

døvhet på grunn av støypåvirkning. 

Den støyen som har trengt seg inn 

på hvert eneste område i dagliglivet, 

kan være ubehagelig og irriterendef.eks. 

dur fra trafikken eller surr fra 

flere mennesker som snakker høyt 

samtidig - men denne slags larm 

forårsaker ikke noen hørselskade. 

Det betyr imidlertid ikke at de som 

er nødt til a høre på slik støy, blir 

likegyldig overfor den eller at problemet 

ikke angår oss. 

Når vi sammenlikner den stadige 

larm i den moderne verden med den 

fred og ro som engang eksisterte noen 

steder, så er det mest beklagelige at 

all den støyen som angriper ørene 

våre, skaper stress og nervøs påkjenning. 

Et utålelig press 

Det som virkelig truer oss, er ikke 

hørselskader eller døvhet, men en 

ustanselig forstyrrelse som under 

visse forhold skaper et utålelig press. 

Og størrelsen av dette press avhenger 

ikke bare av støyens intensitet og 

varighet, men i stor utstrekning også 

av støykilden og hva den betyr for 

den person som er utsatt for støyen. 

I PULnge tilfeller viser det seg at 

mennesker kan venne seg til bestemte 

slag av vedvarende støy eller lyder 

med korte mellomrom. Dette gjelder 

særlig folk som godtar støyen fordi 

den henger sammen med deres arbeid 

eller en virksomhet som interesserer 

dem, eller fordi den er nyttig 

eller innbringende. Dette er som 

regel få tilfelle. 

Men som oftest - særlig hvis det 

ikke knytter seg noen spesiell interesse 

til støykilden - er den menneskelige 

reaksjon stikk motsatt, slik 

at støyen framkaller irritasjon og 

ergrelse. Disse reaksjoner er ikke 

bare rettet direkte mot selve støyen, 

men er spredt over et stort område 

av følelsesmessige inntrykk. 

Det er typisk for mennesker som 

er utsatt for denne slags støy, at de 

lett blir irritable og asosiale. Undersøkelser 

har vist at arbeidere som 

har støyende & beid, har en tendens 

til å være mer kranglete både på arbeidsplassen 

og borte fra den (f. eks. 

i hjemmet) enn de som har liknende 

jobber, men som ikke er utsatt for 

tilsvarende støypåvirkning. Støyen 

har således en forstyrrende virkning 

på det sosiale liv til og med innen 

familien, hvor det i de fleste tilfelle 

bare er faren som er utsatt for larm 

om dagen. 

Vitenskapelige forsøk om støyens 

virkninger på menneskene hjelper til 

å forklare disse psykologiske reaksjoner. 

De har avslørt at det oppstår 

forandringer i blodsirkulasjonen og i 

hjertevirksomheten hos en person 

som blir utsatt for en viss støyintensitet. 

Til og med bruddstykker av 

høyrøstet konversasjon er nok til å 

påvirke nervesystemet og derved 

framkalle sammentrekninger i en 

større del av blodsirkulasjonssystemet. 

Disse virkninger varer så lenge 

støyen fortsetter, men forsvinner fort 

når støyen opphører. 

Yrkesdøvhet av den slags en finner 

i industrien, begynner forholdsvis 

langsomt. Det kan ta mange ar 

før skaden blir sa stor at vedkom- 

Oslo Døveforening har hatt en diskusjonsaften 

med det formål a få 

slutt på striden mellom foren.ingen 

og Døves Ungdomslag. Det var ca. 

150 deltakere på møtet. Etter forslag 

fra Arne Waieland, ble det vedtatt 

å nedsette et utvalg, som faktisk 

skulle overvåke foreningens og ungdomslagets 

virksomhet, avgjøre 

stridsspørsmål, osv. Ved valget av 

arbeidsutvalg, fikk disse flest stemmer: 

Arne Waieland, Marit Strømme, 

Olga Henrichsen, Edel Herlofson, 

Sverre Lindquist og John 

Vigrestad. Utvalget fikk navnet De 

Døves Forenings arbeidsutvalg, og 

det ble så innkalt til ekstraordinært 

årsmøte i foreningen for å. fastsette 

retningslinjer for utvalgets virksomhet. 

Her fikk imidlertid utvalget 

nokså mye motbør, da det ble fastslått 

at forslaget til lov for utvalget 

omfattet flere oppgaver som i følge 

foreningens lov påhvilte foreningsstyret. 

Med et redusert mandat ble 

det henstillt til utvalget å fortsette 

inntil foreningens ordinære årsmøte, 

hvor det ville bli tatt endelig avgjørelse 

om hvorvidt det var behov 

for et spesielt arbeidsutvalg. 

Kristiansands Døveforening er 

gjeninnmeldt i landsforbundet. Den 

gamle tanken om å skaffe foreningen 

eget hus, er tatt opp igjen. 

(Fra Tegn og Tale nr. 1- 1943) 

mende blir bekymret, og enda lenger 

tid før den er så akutt at det virkelig 

blir vanskelig for ham eller henne å 

samtale med andre. Men i begge tilfelle 

er det av største viktighet at 

det blir tatt forholdsregler så en kan 

kontrollere utviklingen av hørselskader. 

Medisinske undersøkelser av arbeidere 

som er utsatt for et høyt 

støynivå, blir nå regelmessig foretatt 

i alle land, slik at enhver hvis hørsel 

er blitt nedsatt, kan bli overflyttet 

til en annen jobb før skaden blir en 

alvorlig hindring. Et psykologisk 

moment er at arbeiderne er imot a 

skifte jobb fordi de er redde for a 

bli degradert eller kanskje tjene 

mindre. Ingen arbeider som blir undersøkt, 

innrømmer at han hører 

darlig, men tvert imot nekter han 

eller forsøker a skjule enhver hørselskade. 

Et nytt blad for døve har sett 

dagens lys, «Unge Døves Tanker», 

organ for yrkesskolen for døve gutter 

i Bergen. Redaktør er Harald Nesse. 

Det arbeides med a få forandret 

ekteskapslovene i Finland, som hindrer 

mange døve i å inngå ekteskap. 

DØVES IDRETTSLAG 

TRONDHEIM 

arrangerer 

60 års jubileumsfest 

forbindelse med Norgesmesterskapet 

pi ski. 

Lian Restaurant lørdag 10. februar 

kl. 19 presis. 

Suppe 

Røkt svinerygg 

Is 

Øl- Mineralvann 

Kaffe og koker 

Underholdning, musikk, dans. - 

Single kr. 40.00 - Ektepar kr. 75.00 

lnnmeldingsfrist: 31. januar, til 

Georg Kirkreit, Gamle Kongevei 7, 

Trondheim. 

Festarrangementskomiteen. 

3

Døv kjøpmann i Malmø 

Oskar Glans i Malmo, tidligere utgiver 

av bladet«Dovas Varld», kjøpte 

for halvannet år siden en større villa 

ved Bulltofta. I handelen inngikk 

også en mindre kolonialforretning, 

og da Glans var kjent med at det 

finnes døve kjøpmenn i Tyskland, 

besluttet han seg til å forsøke å 

drive butikken. Og hvordan har det 

gått? 

For tiden er Glans helt alene om 

å drive butikken, men da han har 

ominnredet til selvbetjening, går det 

bra. Kundene går omkring og plukker 

til seg det de skal ha, hvoretter 

Glans slår ned beløpene på kassa- 

apparatet. Slik går det ganske greit. 

Særlig fryder Glans seg over alle de 

små kunder han har, bortimot hundretallet, 

fra en skole i nærheten. 

Ved side av bar Glans en fin jobb 

på «Kronprinsem, en større restaurant 

i byen, men alt dette tar på 

klettene, og Glans vil derfor gjennom 

dette bladet spørre om det er 

noen hørselskadd eller døv dame, 

eller hørende dame (med døve foreldre), 

med kjennskap til tegnspråket, 

som vil hjelpe ham med butikken. 

Husrom kan lett ordnes. 

Svar kan sendes til Oskar Glans, 

Torshogsgatan 3, Malmo Ø, Sverige. 

Planene for den nye yrkesskolen 

Som kjent ble det bevilget kr. 

200.000.- for 1967 og kr. 100.000.for 

1968 til forberedende arbeider i 

forbindelse med bygging av ny yrkesskole 

for døve og tunghørte. Det er 

altså stadig utvikling, men antakelig 

blir prosjektet noe forsinket fordi 

det viser seg å være vansker med 

ervervelse av tomtearealet. Ikke 

slik at det stopper opp, men det vil 

ta litt lengre tid, da Fana kommune, 

som har ansvaret for å levere byggeferdig 

tomt til Staten, ikke har fått 

kjøpet i orden ennå. 

Imidlertid fortsetter forberedelsene 

med planene for skolen i Kirke- 

og undervisningsdepartementet, for 

at alt skal ligge til rette for øyeblikkelig 

bygging når tomten er klar. 

På et, for skolen meget positivt, 

møte i Kirke- og undervisningsdepartementet 

nylig, gikk departementet 

inn for en endret plan for 

utbygging av tomtearealet. Det er 

for tidlig å si noe om endringen ennå, 

bare at en mener en bør være departementet 

takknemlig for tanken. 

Vi er spent på om det går i orden. 

Departementet imøtekom også på 

flere punkter de romstørrelser som 

er satt opp i skolens forslag til romprogram. 

Arkitekten, Kjartan Seim, er virksom 

med byggeprosjektet, og han har 

i disse dager sendt skisse og redegjøtelse 

for den nye plassering av 

vår skole. Skolen har også på departementets 

anmodning uttalt seg, 

og gitt uttrykk for at den er meget 

tilfreds med planen, bortsett fra ett 

punkt, som departementet selv peker 

på bør forsøkt justert, nemlig boligenes 

plassering så nær internatet. 

Men dette må ikke legge va.nsker i 

veien for den utforming som nå foreslåes, 

skriver rektor Toralf Eng i 

siste nummer av «Unge Døves 

Tanker». 

«Tegn og Tale» innbundet 

Vi gjør oppmerksom på at innbundet 

årgang av «Tegn og Tale» for 

1967 nå kan bestilles hos Norske 

Døves Landsforbund, Møllendalsveien 

17, Bergen. Vi bar også noen 

få eksemplarer til overs av årgangene 

1960, 1963, 1964, 1965 og 1966. 

Prisen er kr. 35.- pr. bind. 

Da det bare er et begrenset antall 

som blir innbundet, bør foreninger 

og private være ute med sine bestillinger 

i god tid. «Tegn og Tale» innbundet 

bør finnes i alle foreninger 

og på feriebjemmene. 

Tenårings-bokser nektes 

adgang til bokseringen 

Mor til en 17 års gutt har appellert 

til det skotske forbundet for amatørboksere: 

«Nekt ikke min sønn å 

komme i ringen!• 

Ian Leitcb, som tilhører en familie 

på 7 medlemmer, er blitt nektet å 

delta i forbundets konkurranser - 

fordi han er døv, og hans mor sier 

at hun er bunn fortvilet over å se 

hvor nedslått Ian er. 

Ian hadde ingen spesielle interesser 

før han oppdaget boksing. Boksesporten 

ga ham mot og selvtillit. 

Han begynte med boksing kort tid 

etter at han sluttet døveskolen for 

2 år siden. Tre kvelder i uken trente 

han ved Peter Keenan's gym i Glasgow. 

Bokseleder Keena.n uttaler: 

«Ian er en naturbegavelse. Hans 

«Stand», fotarbeid og stil er likt 

Cassius Clays. -Jeg er sikker på at 

han ville ba en stor framtid i boksekonkurranser. 

Gutten har vært lett 

å lære opp, og det bar ikke vært noen 

vanskeligheter.»

FOR GENTLEMEN 

AlS OS L O BA A N O & L l D S E F A BR l K 

8 . Brynildsen & Sønner A.s 

CEMENTVAREFABRIKK 

MOSS- Telefon 52 525 

Al t i betongvarer 

Benytt 

Halse og Harkmark Sparebank 

MANDAL 

Banken like ved postkontoret 

MØBELSTOFFER 

Sentralbord 19 040- TRONDHEIM 

TERMOSTATER 

MÅLEAPPARATER 

REGISTRERPAPIR 

SOLBERG & ANDERSEN AJS 

Hansteensgt. 5 - OSLO - Telefon 4419 85 

HOLLA SPAREBANK 

ULEFOSS 

Aksjeselskap 

Etablert 1846 

PAPIRFORRETNING 

Henrik Ibsens gate 5- OSLO 

Halstensens Auto A.s 

Forhandler av VOLKSWAGEN 

FREDRIKSTAD- Telefon 11 045

Psykiaterens syn på og plass i vår døveskole 

Det er en stor glede for meg å være 

her på dette landsmøtet, men det er 

ikke uten bekymring og litt angst 

jeg står og taler til en forsamling av 

pedagoger. Men selv om det er med 

litt personlig angst og beven, så er 

det med en viss frimodighet jeg kan 

snakke om psykiatri og døve. Det 

som gir frimodigheten, er at det var 

i Danmark det første gang virkelig 

ble gjort et vitenskapelig arbeid om 

sinnslidelser hos døve. Det ble gjort 

av en som selv var døv, konsulent 

Annelise Harboe's far, Viggo Chr. 

Hansen. Han var den første som samlet 

en oversikt over de sinnslidende 

døve som var på psykiatrisk sykehus 

i Danmark. Og det står for meg som 

symbolet på at en døv kan komme 

opp i det ansvarsområde og den 

ansvarsfølelse at han virkelig kan 

tenke på andre døve. Det krever både 

en intellektuell innsats og en følelsesmessig 

evne som er meget stor. Om 

jeg nå kommer til å samle tankene 

om de avvikende og sinnslidende 

døve, for å illustrere psykiaterens 

oppgaver, så bør dere også hele tiden 

huske på at det ikke dermed er sagt 

at de døve som døve betraktet nødvendigvis 

behøver å representere det 

gjennomsnittlige begrep. Og jeg må 

gjøre det helt klart at når jeg bruker 

begrepet «døV», så er det ikke dermed 

sagt at jeg tror at det er så mange 

døve som er lik hverandre. Jeg har 

ennå ikke truffet to døve som er helt 

lik hverandre. Det gjelder både tidspunktet 

for døvhetens inntreden, 

graden av hørseltapet og sosialt 

miljø. 

Det å skulle trekke en psykiater 

inn i døveskoleproblematikken, det 

vekker sikkert en del emosjonelle 

reaksjoner hos dere: Hva i all verden 

skal vi med psykiater? Denne angsten 

er sikkert vel begunnet, når vi 

tenker på hvor mange det er som 

får psykisk sykdom i vår hørende 

befolkning. Vi har vel alle sammen 

en liten angst for å ha noe med en 

psykiater å gjøre, for tenk om jeg 

selv måtte gå til ham en dag og be 

om hjelp? 

Jeg vil først nevne litt om generelt 

psykiatrisk behov. Overlege Helgason 

på Island gjorde en undersøkelse 

blant Islands befolkning. Han valgte 

ut noen årskull, de som var født i 

8 

Av overlege Terje Basilier 

Foredrag holdt på det danske døvelærerlagets landsmøte i Nyborg 7. mai 1966. 

l 895-97, og etterundersøkte disse 

for å finne ut hvor mange av dem 

som i løpet av et liv fram til 60 års 

alderen hadde vært gjennom psykisk 

sykdom eller abnormiteter av ett 

eller annet slag. Nå kan dere trøste 

dere og si: «Ja, men dette var Island, 

det er ikke Danmark.» Men Danmark 

har verdens fremste psykiatriske 

forskere, bl. a. professor 

Strømgren, og han finner at de tilsvarande 

tall for danske befolkningsgrupper 

er store. Det viser seg 

at sykdomsrisikoen for nevroser i en 

vanlig befolkning ligger på for menn 

bortimot 10%, og for kvinner bortimot 

19%. Det er mer nervøsitet 

blant kvinner, nesten dobbelt så 

mye. Men så går vi videre og finner 

ut: Hvor mye alkoholisme er det? 

Jo, alkoholisme finner vi hos bortimot 

10% av mennene og knapt l% 

av kvinnene. Så mennene tar igjen, 

de drukner sine problemer i spirituosa. 

Psykose-risikoen for menn 

er 4.7%, for kvinner 6.9%. Åndssvakerisikoen 

i en befolkning ligger 

på mellom 3 og 4%, og psykopatirisikoen 

et sted mellom 3% og 5%. 

Hvis vi dessuten tar med noen prosent 

av organiske hjerneskader som 

kommer i høy alder, mellom 50 og 

60 år, så blir det også et par prosent. 

Samler vi alle disse tallene, kommer 

vi til at en gjennomsnittlig hørende 

borger i løpet av et 60 års langt liv 

har sjansen til: Blant menn 32% 

en eller annen gang i løpet av dette 

livsløp å måtte få psykiatrisk hjelp. 

og ca. 35% av kvinnene. H vis vi så 

tar bort de lettere tilstandene, så 

kommer vi ned på et mer moderat 

tall, bortimot 20% - slik at angsten 

for dette med å få en psykiater inn 

i bildet, er ganske realistisk. Men så 

sier dere : «Ja, men dette gjelder jo 

mennesker i 18-20 års alderen og litt 

høyere opp, hvor schizofrenien virkelig 

markerer seg, og senere år hvor 

melankoli ene oftest setter inn. Døveskolen 

har jo unge mennesker å arbeide 

med - vi kan ikke trekke dette 

inn som sammenlikningsgrunnlag.» 

- Vel, overlege Gustav Johnson, den 

kjente lederen av barnebyen Skå i 

Sverige, sammen med sosialpsykologen 

Anna-Lisa Kiilvesten, de ville 

finne ut: Hvordan er det i en vanlig 

skolebefolkning av barn i alderen 

7-16 år? Så plukket de ut på en 

vitenskapelig holdbar måte et representativt 

utvalg av gutter ved å gå 

igjennom folkeregistrene. De valgte 

ut 222 Stockholms-gutter, og de har 

skrevet et arbeid om dette. De intervjuet 

foreldrene med spørreskjemaer, 

de intervjuet lærerne, de undersøkte 

barna, og de fant disse tallene: Det 

var bare 21% av de 222 guttene 

som kunne sies å være symptomfri. 

Og de symptomer de lette etter, var 

f.eks. psykosomatiskefunksjonersom 

søvnforstyrrelser, nervøst magebesvær, 

sengevæting, motoriske forstyrrelser 

som neglebiting, fingersuging, 

aktivitetsnivå, lynne og legning 

som aggressivitet, selvfølelse, 

følsomhet, angst. Lese- og skrivevansker, 

skoleskulk, løgnaktighet 

osv. 21% var uten symptomer, 23% 

hadde lettere symptomer, 31% hadde 

middels symptomer som plasserte 

guttene i en særstilling. Men her var 

det likevel ikke noe aktuelt problem. 

Hele 23% kom i gruppen problembarn, 

men det var bare 2% som 

trengte anstaltbehandling. 

På denne generelle bakgrunn om 

psykiatrisk behov i en hørende befolkning, 

tror jeg ikke det er helt 

galt av meg å si at det skulle ihvertfall 

være et realistisk behov for psykiatrisk 

omsorg også blant våre døve 

skolebarn og ungdommer. 

Men jeg skal snakke om psykiaterens 

syn. Da må jeg nevne litt om 

hva en psykiater er. Hvilket fagområde 

er det han arbeider med? - 

Det er jo de psykisk syke menneskene, 

og noen mener at en psykiaters 

oppgave, det er å observere sykdomsprosessene, 

og når psykiateren 

er med i observasjonen av dette, kan 

han være med på å påvirke sykdomsutviklingen 

til et gunstigere forløp. 

Den amerikanske psykiateren Sullivan 

representerer i grunnen dette 

synet at psykisk sykdom er resultatet 

av interpersonelle problemer, 

forholdet mellom mennesker. Og der 

må vi da straks begynne å tenke på 

det døve barnet, som allerede i starten 

er hemmet i muligheten til å 

komme i adekvat kontakt med andre 

mennesker. 

Hva er det som gjør oss til mennesker? 

Vel, vi er født som mennesker 

av mennesker, og dermed er vi men-

nesker, sier vi. Ser vi mer sosiologisk 

eller antropologisk på det, slik som 

Margaret Mead gjør, så sier hun at 

«menneskets evne til å utvikle seg 

til et virkelig menneske i sosial og 

total mening, det er et spørsmål om 

interaksjon og aksellerasjon av intrapsykiske 

prosesser». Altså: Vi lærer 

å bli mennesker. Vi lærer dette 

spontant som barn. Kontakten, den 

basale kontakt eller kommunikasjonen 

er ikke så uvesentlig som enkelte 

pedagoger har tolket med ordene: 

«Ja, hva vi så diskuterer når det 

gjelder døve barn, så ender vi med 

å diskutere tegn og håndalfabet». - 

Vel, jeg tror at tegn og håndalfabet 

er et kjernepunkt i de interpersonelle 

forhold for det døve barnet, og dermed 

for den psykiatriske problematikk. 

Før jeg går videre, må jeg gardere 

meg litt ved å definere bruken av 

ordet «Skole». En skole, er det lærerne? 

- eller er det elevene, eller er 

det skolebygningen, eller er det alt 

sammen? Vi kan definere psykiatri 

som det spill av krefter og følelser 

og tanker som foregår mellom pasient, 

psykiater og miljø; på samme 

måten kan en si at pedagogikk er 

det spill av krefter, meninger og 

kunnskaper som flyter fra pedagog 

til elev og det omgivende miljø, hvor 

da eleven, det døve barnet, er den 

sentrale del av skolebegrepet. 

Først må det jo være en forutsetning 

at barnet har evne til å lære. 

Men når først den er der, så må det 

også være emosjonell forutsetning. 

Dersom en skal kunne lære noe, må 

det være en god emosjonell kontakt 

mellom pedagog og barn. Hvis det 

ikke er en trygg kommunikasjon der, 

så vil ikke barnet kunne lære slik 

som det ville kunnet lære hvis det 

var et godt kontaktforhold. Barnet 

må føle seg trygg på at det virkelig 

blir godtatt av pedagogen med alle 

de handikap barnet bar. Og nettopp 

på dette felt bar jeg under min 

vandring rundt på døveskolene hatt 

en følelse av at en ikke fullt og helt 

har godtatt barnet slik det er. Den 

unge pedagog går med iver inn i sitt 

arbeid for å danne dette individ til 

surdus loquens - den talende døve. 

Men vi kan ikke se bort fra at det 

døve barnet ved empati, på en underlig 

måte ved synsinntrykk opplever 

at det ikke er godtatt ordentlig 

av læreren før det greier å artikulere 

så godt at det kommer på fot med 

de talende. Da blir det premiert med 

den fulle anerkjennelse. Hvordan må 

det da føles for det døve barnet som 

ikke lærer så fort? Hva med selv- 

følelsen og tilliten? Ja, det er noen 

logopeder som mener at et barn ikke 

kan utvikle abstrakt tenkning uten 

at det har fått språk i betydning 

talespråket. Jeg er ikke enig i dette 

med talespråket. De første gangene 

jeg diskuterte språk med pedagoger, 

skjønte jeg jo at jeg selv kunne forferdelig 

lite om det. Jeg måtte sette 

meg til a lese for å finne ut: Hva er 

språk? Og da møtte jeg tankene til 

bl. a. den kjente barne-analytiker 

Rene Spitz i hans genetiske feltteori 

om jeg-dannelsen. Han påpeker 

hvordan talen er det som organiserer 

psyken vår. Men han går 

videre, han sier ikke bare talen, han 

sier også at det er språk i videre forstand 

som er med på å organisere vår 

tankevirksomhet og vårt indre liv. 

Vi må ikke glemme at når disse 

analyserende fagfolk diskuterer 

dette, så diskuterer de det på bakgrunn 

av hørselen; at vi bar hørsel, 

og at vi automatisk får språk. Det 

er kjent fra barnepsykiatrisk litteratur, 

og av personlig erfaring med 

pasienter kan jeg si at hvis et barn 

ikke bar fått talespråk som uttrykksmiddel 

når det er 5-6 år gammelt, da 

vel å merke med en psykisk bakgrunn 

som årsak, da er det et meget 

alvorlig tegn på at dette barnet vil 

det ikke gå så godt i livet. Den psykiske 

sykdom som ligger til grunn vil 

ytterligere bli verre ved at det ikke 

kommer i talespråklig kontakt. Og 

dette med talen, det er jo veldig 

viktig. Når vi går tilbake til den 

greske litteratur med skuespillerne 

som sto på scenen og talte >. Og 

stemmen er i grunnen fremdeles det 

særpregete ved individet. På et møte 

i Stockholm nylig traff jeg en kvinnelig 

psykolog som jeg hadde hørt 

et lydbandopptak av. Idet hun begynte 

å snakke, gjenkjente jeg henne 

og sa: «Det var hyggelig å hilse på 

Dem, for Dem har jeg kjent lenge». 

Jeg hadde opplevd stemmen, og 

dermed personen. - Dosent Wyller 

ved universitetet i Oslo holdt en 

gang et foredrag om språket. Han 

sa at språket står som symbolet på 

individet. Han refererte bl. a. til 

hvordan mange her i Norden, særlig 

da i Norge og Danmark, ved å høre 

tysk talt, får vekket både en slags 

angst og aggresjon imot den person 

som taler det tyske språket, selv 

om den talende er født i 1946 og er 

en ungdom som ikke vet hva som 

skjedde i krigens dager. Prosodien 

i språket står som symbolet på individet. 

Men hvorfor trekker jeg inn dette? 

Det gjør jeg fordi personlighetsutviklingen 

for det døve barnet har 

med språkopplevelse å gjøre. Gang 

på gang tenker jeg: Hvordan må det 

være for et døvt barn å begynne å 

snakke ute blant andre? En stemme 

som er så avvikende at alle snur seg 

rundt og ser på den som snakker. 

Hver gang de åpner munnen kommer 

det en så død og metallisk avvikende 

prosodi hos storparten av 

de døve at folk snur seg rundt for å 

se. Min yngste datter, som da hun 

var 3 Y2 år var med på Hjemmet for 

AJS FRAMNÆS ME:K. VÆRKSTE:D 

Skipsbyggeri og mek. verksted 

Telegramadresse: «Verkstedet» 

SANDEFJORD 

9

ituale. Det ser vi hos så mange 

mennesker, at de trenger en soningshandling. 

Sier barnehagelærerinnen 

eller audiologen at de må drive høretrening 

for enhver pris, artikulere 

og snakke og unngå mest mulig 

tegn, så vil foreldrene følge dette 

regimet som et ritual og ikke gå. 

utenom det - selv om det døve 

barnets hørselrester er minimale og 

pedagogisk ubrukelige. Vi ser det så 

tydelig ved medfødte barnesykdommer, 

hvor barnet har en tarmsykdom 

kanskje og må ha en spesiell diett. 

Foreldrene følger dette regime rent 

som et ritual, som en soningshandling. 

Og dermed er vi med en gang 

inne i en skjev utvikling i dette barnets 

emosjonelle liv, en veldig farlig 

situasjon. 

Mange tror faktisk at et høreapparat 

er en slags krykke, det erstatter, 

det reparerer ondet, og så får de en 

følelse av at vel, nå skal de begynne 

i barnehagen og lære å artikulere. 

Nå lærer barnet å snakke som oss, 

og så er det ikke lenger døvt. Det 

viser at de ser på døvheten som et 

mekanisk handikap og glemmer at 

det å høre er en psykisk funksjon. 

Når en er døv, er en psykisk handikapt 

i den forstand at det er mindre 

muligheter for å brulte sin tanke og 

sine evner. Og hvis en da ikke erstatter 

hørselinntrykk med visuelle 

inntrykk og visuelle metoder av mer 

global type hvor en bruker hele 

kroppen og lever med, så kan disse 

skader bli enda større enn de er. Vi 

skal prøve så langt det er mulig å 

gjøre de døve til «surdus loquens», 

men spørsmålet er «at what price ?» 

Når det gjelder urealistiske forventninger, 

så burde jeg kanskje 

også nevne de senere års undersøkelser, 

som jo viser at de døves tale 

ikke blir forstått av så mange av 

dem som ikke til daglig har med døve 

å gjøre. Det er kanskje bare fjerdeparten 

eller femteparten av de døve 

som taler så de blir forstått av ikkeskjønnere, 

og det er den gruppen 

med de beste hørselrestene. Jeg tror 

det er veldig farlig at dere som pedagoger 

trøster foreldrene for mye med 

at nå skal barnet lære å snakke. 

Det er meget bedre å si at det skal 

nok lære å si noe, men at det ikke 

blir mye og ikke lett å forstå, for da 

vil foreldrene bli jublende glade og 

si at «læreren tok nok feil, for barnet 

mitt kom seg, han kan snakke, han!» 

- kanskje ikke mer enn det læreren 

hadde ventet, men foreldrene kunne 

fått falske forventninger og etterpå 

bebreidet skolen for det. 

NYTT FRA FORENINGENE 

Juletrefest i Østfold 

Lørdag 30. desember holdt Østfold Døveforening 

juletrefest for sine medlemmer på 

Hotell St. Olav, Sarpsborg, og der deltok 

det 20 personer. Pastor Bonnevie-Svendsen 

(som ogsli skulle vært blant oss denne kvelden) 

uteble på grunn av sykdom, og dette 

fikk vi vite senere på kvelden, da det kom 

et telegram fra ham. 

Aftenens meny : Koldtbord med kaffe og 

medbrakt julebakst, og senere spanderte 

vårt nystiftete menighetsråd appelsiner og 

konfekt. (l parentes må bemerkes at dette 

rådet også støttet opp med utlodnings- 

Som dere skjønner, er jeg midt 

inne i det feltet som så mange blir 

skuffet over at en tar opp i enhver 

diskusjon. Men for meg som psykiater 

er det vesentlig at dette forholdet 

mellom foreldre og barn, og barn og 

pedagogisk miljø virkelig blir belyst. 

Hvis en ser terapeutisk på det, slik 

som jeg som psykiater står overfor et 

menneske med svære kontaktvansker 

av forskjellige slags psykiske årsaker 

eller kanskje organiske årsaker 

som hjernesykdom, så kan ikke jeg 

tvinge dette individ til å gå over på 

min kommunikasjonsmåte. Jeg må 

prøve å lære det språk som pasienten 

selv taler. Hvis vi ser en schizofren 

tilbaketrekningstilstand hvor d!e er 

helt stumme og hvor de bare sitter 

der og puster på sin egen eiendommelige 

måte, isolerer seg fra verden og 

trekker seg helt tilbake, vel, da setter 

jeg meg ned ved siden av denne 

pasienten hver dag i 10 minutter og 

puster i takt med ham. Og så begynner 

pasienten å stusse, kanskje 

begynner han å gløtte til siden og se 

på denne rare doktoren som sitter 

der. Når vi har sittet sammen der i 

14 dager eller mer, så begynner jeg 

litt etter litt å ta etter og kommunisere 

på hans ikke-verbale plan ( bare en 

gammel tese av Heinicke på 1780tallet 

som har fulgt med døveskolene 

som «lik i lasten». For da var det 

med døvepedagogene som det var 

med legene; en underlig «rase» begge 

grupper. Pedagogene hadde det jo 

som fabrikkhemmelighet å lære å 

snakke, og de skulle ha de flinkeste 

og rikeste elevene. De hadde sin 

metode, og det var kamp på kniven. 

Det var akkurat som da en lege 

oppfant fødselstangen for å kunne 

hjelpe verdens fødende kvinner i 

nød. Han hadde den hemmelig og 

brukte den bare selv og ville selge 

den med patent. Men så fikk han 

ikke de pund han ville ha for den, 

og så gikk den i graven med ham. 

Her bar vi noe av dette underlige 

spillet bak vår atferd. 

(Forts.) 

11

Ørnen 

Bøndernes Salgslag 

TRONDHEIM 

Alt i KJØTT- FLESK- PØLSEVARER 

SPEKEVARER- FISKEMAT 

FORSIKRING 

Jern og Stål 

Karl Johansgt. 6 - OS L O 

L. HAAK & CO. AfS 


OSLO 6 

AksjeselskafJet BJØLVEFOSSEN 

Fabrikker: Indre Ålvik, Hardanger 

OSLO 

Akersgt. 8 

Alle mennesker i alle aldre trenger melk i den daglige 

kost. Melken inneholder de næringsemner som kroppen 

Møller & Ringstad 

KJ EMISK FABRIKK 

SANDVIKA 

Telefon *53 06 90 

Finn og Albert Egeland Ats 

KRISTIANSAN DS. 

Aut. rørleggerforretning 

Varme- og sanitæranlegg 

Telefon 22478 

A f S BRYNS PATENTKONTOR 

Harald Bryn 

Etterfølger av Alfred J. Bryn. Etabl. 1877 

Per Aubert 

Kjell Gulbrandsen - Gunnar Lilletvedt 

Knud-Henry Lund 

Medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening 

Pat e nter - Varemerke r - Mønstre 

Tostrupgå rden, Karl j oha nsgt.25, OSLO 

ELEKTROKEMISK Af S 

ELKE M HUSET 

Postbo.ks 5430 - Majorstua 

O SL O 3 - Tlf. 46 68 70 

trenger gjennom alle leveår. Østlandets Melkesentral 

DRIKK MELK -«d et er helse i hve r drå pe». 

Samarbeidsorgan 

for meieriene og melkeprodusentene 

pd Østlandet

Kveldens konkurranser ble vunnet av : 

Gerd Lohrmann, ballongblåsing (for damer), 

og Gunn ar Andersen (for herrer). «Kims 

spill» (tolv småting) ble vunnet av Odd 

Lohrmann (som klarte 9 riktig). Kveldens 

morsomste spøk hadde nok Aslaug æren 

av, og den vor god. Den bør ved en senere 

anledning komme igjen (derfor røpes ikke 

denne spøken her). 

Etter at utlodningen var trukket, fordrev 

vi resten av kvelden med å fortelle sanne 

og usanne historier. Og tiden gikk som en 

røyk. Før vi visste ordet av det, var klokka 

såpass mange at vi måtte gi oss på hjemveien 

igjen. Alt i alt en riktig hyggelig juletrefest, 

og referenten vi l her benytte anledningen 

til å frambringe en hjertelig takk 

til Menighetsrådets formann, Aslaug H. Foss, 

for det gode samarbeidet om denne fest. 

Ref. 

RETTELSE 

l referatet fra årsmøtet l Østfold Døveforening, 

inntatt i «Tegn og Tale», sto det 

at Helge Martinsen framla forslag om at 

neste årsmøte holdes en lørdag på «Fjellstua», 

med en hyggefest etterpå. Dette er 

ikke korrekt. Det riktige er: Medlemsmøtene 

bør holdes på «fjellstua», fra april til oktober, 

med et festlig samvær siste gang, 

lørdag 5/1 O. 

Beklager denne grove feilen. 

Ref. 

MØTE l SARPSBORG 

21. januar, kl. 11.00, har vi felles styremøte, 

Østfold Døveforenings styre og Menighet'irådet, 

på Hotell St. Olav, Sarpsborg, og der 

skal vi fastsette årets program, som skal 

inntas i «Tegn og Tale» (fellesprogram). 

Kl. 14.00 er det vanlig medlemsmøte på 

samme sted. 

Vel møtt! 

Erling Pettersen, formann. 

Hamar 

ÅRSMØTE l SYFORENINGEN 

«MJØSGLØTT» 

Onsdag 22/11 holdt Syforeningen «Mjøsgløtt» 

årsmøte hos Johanne Martinsen. 

Det var godt frammøte, og etter at undertegnete 

som formann hadde ønsket velkommen, 

tok vi fatt på møtet. 

Årsberetningen ble godkjent, etter noen 

bemerkninger. 

Regnskapet ble ogd godkjent. 

Ved valget sa formannen fra at hun ikke 

ønsket gjenvalg, men hun var villig til å 

fortsette hvis ingen ønsket å overta vervet. 

Valget ga som resultat at det likevel ble 

gjenvalg, og styresammensetningen er etter 

valget: 

Formann Nanna Hansen. Nestformann 

Randi Byvold. Sekretær Dina Lien. Kasserer 

Tordis Olsen. 

Forslag om at syforeningens 10 års jubileum 

skulle feires med jubileumsfest på 

Håndverkeren 1. desember 1967, ble vedtatt. 

Formannen takket den avghte ne:stformann 

Johanne Martinsen for godt samarbeid, 

ønsket den nye nestformannern velkommen 

og uttalte håpet om at det skulle 

gå godt i det nye året. Ås møtet ble deretter 

hevet. 

Re(. 

Program for Oslo 

Lø 27. jan.: Døves Sportsklubbs fest vf Skigruppen. 

Fr 2. febr.: Havstad-kveld. 

Lø 10. febr.: Døves Ungdomsklubbs fest. 

Lø 24. febr.: Døves Skytterlags fest. 

Fr 2. mars: Døveforeningens årsmøte. 

Sø 3. mars: Evt. fortsettelse av årsmøtet. 

Lø 9. mars: Døves Smalfilmklubbs fest. 

Lø 23. mars: Døves Kvinneforenings fest. 

Lø 20. april: Døves Sportsklubbs fest vj 

håndballgruppen. 

Program for 

Skien-Telemark 

Onsdag 17. januar kl. 18.30 i Indremisjonsheimen, 

Skien: Møte om selvangivelse for 

1968. 

Onsdag 31. januar kl. 18.30 i Kafe Williams, 

Porsgrunn. 

Onsdag 28. februar kl. 18.30 i Indremisjonsheimen, 

Skien. Foreningens ungdom skal 

lede dette møtet. 

Lørdag 30. mars kl. 18.00: Årsmøte l lndremisjonsheimen, 

Skien. 

Program for Bergen 

15/1 ma: Idrettsklubben har styremøte kl. 

18.00-20.00 på styrerommet. 

Ungdomsklubben. 

16/1 ti: Dameklubben. 

18/1 to: Havstad-aften. Forbundsstyremedlem 

Rolf Hansen forteller. Utlodning til 

inntekt for Havstads Minnefond. 

22/1 ma: Ungdomsklubben. 

23f1 ti: Dameklubben. 

25/1 to: Besøk av frk. Finstad fra døveskolen 

på Madagaskar. (Felles arr. Døveforeningen 

og Menigheten.) 

27/1 lø: Sjakklubben har fest i foreningens 

lokale. 

29/1 ma: Ungdomsklubben har medlemsmøte. 

Sak: Unge Døves Kulturdager 1968 

i Bergen, med valg av komiteer. 


31 /1 on: Døveforeningen har styremøte kl. 

19.30 på kontoret. Behandling av årsmelding, 

regnskaper m.v. 

1/2 to: Program ved Opplysnlngskomiteen. 

5/ 2 ma: Ungdomsklubben. 

6f2 ti: Dameklubben. 

7f2 on: Sjakklubben har årsmøte kl. 19.30 

på styrerommet. 

8/2 to: Program ved Opplysningskomiteen. 

10/ 2 lø: Idrettsklubben har fest i foreningens 

lokale. 

12/ 2 ma: Idrettsklubben har styremøte kl. 

18.00-20.00 på styrerommet. 

Ungdomsklubben. 

13/2 ti : Dameklubben. 

14/ 2 on: Døveforeningen har styremøte kl. 

19.30 på kontoret. Innkomne forslag til 

årsmøtet. Budsjettforslag. 

15/2 to: Program ved Opplysningskomiteen. 

«Budstikken» med årsmelding osv. utdeles. 

SELVANGIVELSEN 

Sosialsekretær Johan Molde kl ev får ekstra 

kontortid for å hjelpe til med utfylling av 

selvangivelsen de siste dager i januar måned, 

og de døve som ønsker hjelp, kan finne ham 

på Bergen Døveforenings kontor: 

Mandag 29/1 fra kl. 19.00. 

Tirsdag 30/1 fra kl. 20.00. 

Onsdag 31/1 fra kl. 19.00. 

Moldeklevs kontortider er ellers de samme 

som før jul: 

Mandager fra kl. 19.00 til 21.00 

Onsdager fra kl. 9.00 til 10.00 

Torsdager fra kl. 9.00 til 11.00 

Fredager fra kl. 12.30 til 15.30. 

Program for Møre/Romsdal 

Lø 27. jan.: Døveforeningens styremøte kl. 

16.00 på «Havly» (småsalen). Innkomne 

forslag til årsmøtet behandles. Senere 

blir det medlemsmøte, kl. 18.00 (6). 

Lø 10. febr.: Døveforeningens årsmøte kl. 

17.00 på «Havly». Gratis bevertning. (Se 

egen annonse.) 

ÅRSMØTE l MØRE OG ROMSDAL 

Møre og Romsdal Døveforening holder 

sitt årsmøte på «Havly» i Ålesund (småsalen), 

lørdag 10. februar 1968 kl. 17.00. 

Dagsorden: 

1. Åpning. 

2. Beretning. 

3. Regnskaper. 

4. Kaffepause. 

5. Innkomne saker. 

6. Valg. 

7. Eventuelt. 

Ikke-medlemmer, og de som skylder kontingent 

for 1967, har ikke adgang til årsmøtet. 

Døveforeningens beretning, regnskaper 

osv. utdeles l foreningen 27. januar på 

«Havly», og sendes til dem som Ikke kommer 

til årsmøtet. Styret. 

13

Norges Døve-Idrettsforbund : 

Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, O slo 6. 

Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, Drammen. 

Fra sportsredaktøren 

Vi har nå tatt et skritt inn i det 

nye år, og er inne i en ny vintersesong. 

Når det gjelder føreforholdene, 

så ligger alt vel til rette, og 

det tegner til å bli en riktig god og 

ekte norsk vinter. Våre beste langrennsløpere 

har allerede hatt sin 

treningssamling på Pellestova, og 

den ble meget vellykket. Det var 

Bjørn Knutsen, vår populære skiinstruktør, 

som ledet denne samlingen, 

og vi merket oss en uttalelse 

av ham, som gledet oss meget, fordi 

vi har samme syn på saker og ting 

som ham, nemlig at det er meget 

viktig å skape et godt miljø og å 

ofre mere på å få fram en større 

bredde innen døveidretten. Dette er 

klar tale, for det er en selvfølge at 

gjennom en større bredde vil vi også 

få fram flere gode emner som med 

tid og stunder vil nå det helt store! 

Bjørn Knutsen var også av den mening 

at landssamlinger var å foretrekke 

framfor samlinger på lokal 

basis, og det burde gi oss noe å 

tenke på. Det ville kanskje ikke 

være så dumt å holde en samling for 

de helt unge, de såkalte morgendagens 

menn, for det ville være store 

HYGGfFfST 

(i forbindelse med trelandskamp på 

ski Sverige - Finland - Norge) 

arrangeres av Døve.s Idrettslag, 

Trondheim, l Lian Restaurant, lørdag 

24. februar kl. 19.00. 

Smørbrød og kaffe. 

Kaffe og koker. 

Underholdning, musikk, dans. 

Kr. 20.00 pr. person. 

lnnmeldingsfrist: 20. februar, til 

Martin Vines, Odenseveien 18, 

Trondheim. 

Arrangementskomiteen. 

14 

sjanser til å få god valuta igjen for 

dette. 

Når vi er inne på dette med å 

skape større bredde innen norsk 

døveidrett, så er det klart at forbundet 

ikke kan makte dette uten 

ved hjelp av våre idrettslag. Det er 

i lagene interessen for idrett skal 

skapes, og dette kan gjøres ved å 

arrangere flest mulig konkurranser 

blant de unge døve, det være seg 

ski eller andre grener innen idretten. 

Konkunanser må til for å skape 

spenning og dermed interesse. 

Vi ber lederne av våre idrettslag 

å være oppmerksom på. dette, for 

det er klart at uten konkurranser 

kan vi heller ikke vente framgang 

og større bredde. Vi ønsker lagene 

lykke til med arbeidet i det nye år! 

Den første skisamling på snø 

meget vellykt 

Hyggelige og lærerike dager på Pellestova. 

Etter to barmarksamlinger i forbundets 

regi i Trondheim og i Oslo, 

hadde Norges Døve-Idrettsforbund 

innkalt de beste langrennsløperne til 

en samling på Pellestova i dagene 

9.- 10. desember, under ledelse av 

forbundets instruktør Bjørn Knutsen 

Pellestova, som ligger ca. 21 km 

nord-øst for Lillehammer, er et kjent 

og yndet sted for langrennsløpere fra 

hele landet, ja, også fra utlandet. 

Her holder Norges Skiforbund sine 

langrennsamlinger, for snøen kommer 

tidlig her oppe på Pellestova, 

som ligger ca. 970 m.o.h. Hyggelig 

er det at Norges Døve-Idrettsforbund 

følger etter i Skiforbundets 

spor. N.D.I. holdt en samling på 

Pellestova forrige vintersesong, som 

ble særdeles vellykket og hvor man 

høstet gode erfaringer, noe som ga 

seg utslag i en ny samling igjen 

denne sesong. 

Til denne siste samling hadde 

Norges Døve-Idrettsforbund tatt ut 

følgende løpere: Arne Karlsen, Bjørn 

Myran og Ingolf Rønning fra Trondheim. 

(Den siste møtte i stedet for 

Asbjørn Kjøsnes), og Reidar Brenden, 

Kjell Nysted og Terje Karlsen 

(en lovende junior), fra Oslo. Alle 

disse ankom med bil fredags-kvelden, 

og lørdag kom Alfred Vangen 

og undertegnede frivillig fra Hamar. 

Denne skisamling ble altså guttenes 

første føling med snøen, og 

treningsprogrammet ble lagt opp 

deretter. Det ble lagt stor vekt på 

å gå seg inn i teknikken samt gjøre 

seg godvenner med snøen og skiutstyret. 

Det var fine snøforhold, 

ca. % meter, men en lei vind gjorde 

det surt for gutta, spesielt første 

dag. Andre dagen kom sola fram, og 

midt på dagen var det rene påskeforhold, 

med 8-10 minusgrader og 

silke bløte løyper. 

Begge dagene begynte med frokost 

kl. 8 om morgenen, og etter den 

ble skiene gjort i stand. Det eksisterte 

ingen smøreproblemet. FøTste 

dag bar det ut på litt usikre bein og 

famlende stavtak, men etter noen 

km gang følte man seg snart hjemme. 

Som sagt var dette første gang 

gutta hadde ski på beina denne sesongen, 

så det hele ble kosetrening 

den første formiddagen. - Program: 

Formiddag: Skitrening uten staver 

samt småturer hvor treneren 

kom med sine råd og bemerkninger 

angående terrenget. 

Ettermiddag: Skitrening og teknikk 

med vekt på moter, rasjonering 

av krefter i forhold til terrenget osv. 

Lørdag ble treningen avsluttet 

med badstu. Om kvelden var det 

kameratslig samvær med prat og 

diskusjon. Denne kvelden holdt 

eieren, populært kalle «P elle» - derav 

navnet «Pellestova», en koselig sammenkomst 

med musikk, dans og 

moro. Denne helgen var det også en 

annen samling for langrennsløpere 

her, nemlig 6 mannlige løpere fra 

klubben Njaal og to kvinnelige fra 

Nydalen i Oslo. Og ikke å forglemme 

to gutter fra et så fjernt land som 

Australia, hvorav den ene bl. a. har 

slått Markus Svendsen i et renn der 

nede. 

Denne samlingen ble meget givende, 

spesielt for dem som ikke har 

vært med på slike samlinger før. 

Etter en rundspørring blant guttene, 

var det bare en mening, samlingen 

hadde vært meget verdifull, den 

skulle bare vart lengre, en ukes opphold 

ville ha vært ideelt. For da ville 

alle fått bedre tid på seg til å ab-

ved å vinne, men vi får smøre oss 

med litt tålmodighet, så kanskje vi 

i året 1968 vil gå forbi Finland. 

I løpsøvelsene ble Norge best, og 

her slo vi Finland med 356 poeng, 

takket være parhestene Brenden og 

Myran, som gjorde en god innsats 

ved at deres resultater ga over 700 

poeng for hver øvelse de fikk med. 

Hver deltaker får etter reglementet 

bare med 3 øvelser. 

Men i hoppøvelsene ble resultatet 

omvendt, idet Finland her gikk forbi 

oss med samme poengsum som vi 

slo dem med i løpene. Etter løp- og 

hoppøvelsene var det akkurat «dødt» 

løp, og kastøvelsene ville bli avgjørende. 

I kast vartet Olaf Garberg opp 

med seriens beste resultat som ga 

hele 848 poeng, men dessverre gikk 

finnene forbi Norge på sin større 

jevnhet. Men Norge fikk ikke med 

gode resultater her som f. eks. Willy 

Johansens resultat i spyd på 53.23, 

som ville ha redusert finnenes seier til 

bare 87 poeng. Tenk om gode gamle 

Bryna Dammen kunne ha vartet 

opp med noenlunde likedan resultat 

i spyd, ja da kunne kanskje Norge 

halt seieren i land. Og det hadde 

blitt en seier som ville ha gitt mersmak, 

da det ville vært første gang 

vi gikk forbi Finland i Nordisk friidrettsserie. 

I 1968 får vi håpe at det endelig 

lykkes oss å gå forbi Finland og at 

vi får fram alle våre beste resultater, 

men vi gjør vel best i å tippe «finsk>>. 

Det er ikke lett å fortsette framgangen 

hvert år uten å måtte gjøre 

et skritt tilbake. I 1967 gikk Finland 

tilbake med 299 poeng, Danmark 

med 382 og Sverige med hele 613 

poeng. 

Anders Haukedalen. 

TRONDHEIM 

Arsmøte i Døves Idrettslag 

ARILD MOSLET GJENVALGT 

TIL F ORMANN 

Døves Idrettslag, Trondheim 

holdt sitt årsmøte i Døveforeningens 

lokale, fredag 24. november 1967, 

under ledelse av formannen, Arild 

Moslet. Hele styret samt 22 medlemmer 

var til stede. 

Før man tok fatt på saksbehandlingen, 

holdt formannen, Arild Moslet, 

en minnetale over to medlemmer 

som var gått bort siden siste 

16 

årsmøte, Lunde Johansen og Peder 

Eidem. Han tegnet et vakkert bilde 

av disse to som hadde vært trofaste 

og gode medlemmer av idrettslaget 

helt til sin død, og nevnte at Lunde 

Johansen også var æresmedlem av 

idrettslaget. Han lyste fred over de 

avdødes minne. 

Formannen erklærte så årsmøtet 

for åpnet og man tok fatt på saksbehandlingen. 

Da det viste seg å 

være vanskelig å få valgt en dirigent, 

ble formannen, A. Moslet, anmodet 

om å lede årsmøtets forhandlinger. 

Nestformann Jon Pettersen leste 

opp årsberetningen. Av denne gikk 

det fram at laget hadde hatt en god 

sesong, med stor aktivitet både i friidrett 

og ski. Således satte Olaf Garberg 

ny verdensrekord for døve i 

sleggekast og var uttatt til å representere 

Trondheim Idrettskrets i 

kretslagskampen mellom Trondheim 

og Sør- og Nord-Trøndelag. Bjørn 

Myran satte norsk døverekord på l 

eng. mil, og ellers har idrettslagets 

øvrige aktive, med Kjøsnes, W. 

P edersen, Arne Karlsen med flere, 

gjort seg sterkt gjeldende ved stevner. 

Av merknader til beretningen 

ville Geir J ensen gjerne ha rede på 

medlemstallet, både menn og kvinner, 

og hvor mange av hver. J akola 

hadde en bemerkning angående terrengløp. 

Etter at opplysninger var 

gitt, ble beretningen godkjent. 

Ved valg av referent til «Tegn og 

Tale», viste det seg at ingen ville ta 

på seg jobben. Sekretæren fikk i oppdrag 

å sende referat fra årsmøtet. 

Regnskapet ble opplest av kasserer 

Thorbjørn Pedersen. Til dette 

bemerket Halvor Greftegreff at 

regnskapet ikke kunne godkjennes, 

da det bare var brukt l revisor, mens 

det var vedtak for at 2 revisorer skal 

benyttes. Ely Myrvang foreslo at 

man straks valgte en revisor til, 

ellers ville ikke regnskapet for hytta 

bli godkjent heller. Det innkalles til 

ekstraordinært årsmøte, hvor regnskapene 

blir lagt fram, sammen med 

noen andre saker som må stå over. 

Moslet foreslo at man skulle lage 

et bildegalleri over idrettslagets formenn 

gjennom 60 år og at dette 

henges opp i storstuen på hytta. Det 

skal undersøkes om der kan skaffes 

bilder av de 16 formenn laget har 

hatt i denne tiden. 

Man tok så kaffepause før man 

gikk i gang med valg av styre, og 

man koste seg en halv time med 

kaffe og kaker. Man tok så fatt på 

valgene som fikk følgende resultat: 

Formann: Arild Moslet (gjv.), 

styremedlem: Endre Grytnes (ny), 

Arild Moslel. 

sekretær: Martin Vines (gj.v.), kasserer: 

Th. Pedersen (gj.v.), styremedlem: 

Arne Karlsen (ny). Varamenn: 

Geir Jensen og Olaf Garberg. 

Oppmenn, fri-idrett: Kåre Jakola, 

ski: Asbjørn Kjøsnes, svømming: 

Ingolf Rønning, fotball: Jon P ettersen 

og Geir Jensen, skyting: Styret. 

Tilsynskomite: Margit Holberg 

samt en til, som velges på det ekstraordinære 

årsmøtet. 

Revisorer: Ola Sande og Trygve 

Veddeng. 

Festkomite velges av styret. 

Valgkomite: Solfrid Gjerstad, Olaf 

Garberg og Jon Pettersen. 

Hyttestyre: Hyttesjef G. Kirkreit, 

kasserer Olaf Garberg, varamann 

Arnt Naurstad. 

Dermed var man ferdig med valgene. 

Formannen, A. Moslet, takket til 

slutt medlemmene for godt frammøte 

og saklig diskusjon. Han takket 

dem som gikk ut av styret for godt 

samarbeid og ønsket de nye i styret 

og i komiteer velkommen. Møtet ble 

så hevet. 

Martin Vines, sekr. 

GODKJENTE VERDENSRE 

KORDER I FRI-IDRETT 

C.I.S.S. har på et møte godkjent 

følgende oppnådde resultater som 

verdensrekorder for døve: 

3.000 m: 8.31.4 min., K. Wrobel, 

Polen, 21. mai i Gdansk, Po1en. 

l engelsk mil: 4.23.6 min., S.Baldwin, 

USA, 13. mai 1967 i Lynchburg, 

Virginia, USA. 

2 engelske mil: 9.39.6 min., S. 

Baldwin, USA, 13. mai 1967 i Lynchburg, 

Virginia, USA. 

l times gang: 13.615,58 m, G. 

Sperling, Øst-Tyskland, 23. april 

1967 i Dresden. 

Maratonløp: (42.195 m) 2.24.13,6 

timer, F. Mtinzberger, Øst-Tyskland, 

7. mai 1967 i Karl Marx Stadt 

(uoffisielt).

Fearnley & Egers Befragtningsforretning Als 

Telegr.adr.: «Fear nley» 

«Fearntanlo> 

«Fearntlme» 

«Fearnsale» 

REDERIET 


OSLO 

O. 8. Sørensen & Co. 

ARENDAL 

Arbeidernes Londsbank Afs 

Youngstorget 

OSLO 


Fredrikstad Monterings Co. 

& Metolstøperi A.s 

Telefon 11 274 

FREDRIKSTAD 

GUNNAR STRAND & CO. 

PAPIR EN GROS 

Haslevollen 3- OSLO S 

• 

Leverer til medlemmer i de 7 Østlands-fylkene: 

Kraftfor, hondelsgjødsel, sdvorer, reservedeler m. v. ov beste 

sort til rimeligste pris. 

Hovedkontor: Shellgården, Pilestredet 33, OSLO 

Bøndernes egen forretning 

Forretningen med det gode utvalg 

GULLSMED 

Geor-g Øiesvold 

BODØ 

SIVILINGENIØRENE 

Ape/and & Mjøset A.s 

Rådgivende Ingeniører i byggeteknikk 

M.R.I.F. M.N.I.F. 

lndustrigt. 59 -OSLO 3 -Tlf.* 607880 

A.s Byggteknikk 

Kjøpmannsgaten 8-Telefon 29 620 

TRONDHEIM 

O. Mustad & Søn 

Sev. Dohl,s Assuroncek.ontor A.s 

Kronprinsesse Mlirthaspl. 1 

OSLO 

Telefon sentralbord 41 68 30 

Tegner all slags assuranse

E.KE.RS SPAREBANK 

St.iftet 1843 

Hovedkontor: Hokksund 

Filial : Vestfossen 

Forvaltningskapit:ll ca. kr. 66.000.000 

PE.R ONSAGE.R 

Patentingeniør 

Camilla Collets vei 4 - OSLO 

Telefon SS 13 86 

Chr. Setsaas A.s 

Medlem Norske Patentlngeniørers Forening 

Alt i møbler 

H. CHRISTE.NSE.N 

Møllergt. 24 - OSLO 

TRONDHEIM 

Telefon *20 025 

H. Chr. Olsens E.ftf. A.s 

KRYDDERIER EN GROS 

Østerdalsgt . 1 - OSLO 6 

Telefon 68 48 33 - 68 48 34 

SØRBYE. & SKATTUM 

POSEFABRIKK - PAPIR EN GROS 

PAPIRINDUSTRI 

OSLO 

BRØDR. M E.LB Y,S 

KONFEKSJONSFABRIKK 

Spesialitet: BARNEKONFEKSJON 

Skytterveien 1 O 

FREDRIKSTAD 

Telefon 15484 - 16552 

_ IS8/IENSENu,BALCHEN 

A. & R. Ødeby 

AUTOMOBILFIRMA 

OSLO - TLF. 4618 90 


TRONDHEIM 

Alt i KJØTT- FLESK - PØLSEVARER 

SPEKEVARER - FISKEMAT 

H ERR EEKVIPERI N G 

LILLESTRØM

Hvis en ikke har greid å trene opp 

hørselrestene til elevene er 10 år 

gamle, så får vi være realistiske og 

legge ned den siden av kampen for 

fostringen og satse der vi kan satse, 

og der trenger vi nå kliniske døvepedagoger 

som føler et ansvar. Pa 

et møte i Oslo var det en klok døv - 

visstnok døv fra 6-7 års alderen og 

med et meget godt talespråk - som 

raste fordi døveskolen ikke hadde 

gitt ham det den kunne av kunnskaper. 

Spesielt mente han da at han 

ville lært mye mer hvis han hadde 

fått hjelp ved avlesingssymboler og 

tankesymboler som tegnspråkstøtte. 

Og han sa det slik: «Dere må huske 

på at i krig og kjærlighet og i undervisning 

av døve barn, er alle ting 

tillatt!» 

Han sa også noe som jeg selv stadig 

har vært inne pa, og det er dette 

med gruppefellesskapet på døveskolen. 

Han presiserte at døveskolen 

hadde gitt ham meget av det. Jeg 

må nevne en liten historie som illustrerer 

det jeg tenker på. Det var en 

liten gutt på 4 år, sønn av en venn 

hjemme i Oslo. Sønnen har dysmeli, 

dvs. at han hører til disse som har 

fatt thalidomide og som ikke har 

hele armer eller ben, eller hvor ekstremitetene 

er svake. Denne gutten 

mangler hånd og fingre, høyre arm 

er bare en stump. Den bar han fått 

en hanske på, og han bruker armen. 

Sa forteller moren en dag at «du kan 

tro det hendte noe rart her forleden. 

Jeg var pa foreningen sammen med 

de andre mødrene og de andre dysmeli-barna, 

og der traff vi for første 

gang en pike som hadde nøyaktig 

samme tilstand som ham. Hun var 

også 4 år. Vi mødrene sto der og 

snakket sammen, og gutten ble stående 

og se på denne piken. Sa gar 

han bort W piken, løfter armstumpen 

hennes opp og kysser den - og de 

blir stående der og se på hverandre. 

Hva kan de ha følt'?»- En følelse av 

dypt fellesskap - se, det er en som 

er lik meg, jeg er altsa ikke alene!? 

Noe tilsvarende har de døve opplevd 

på døveskolen. 

Nar det gjelder dette med døveskolens 

fellesskap, star det for meg 

slik at den gruppefølelsen som de 

døve får når de kommer sammen 

med andre døve er av uvurderlig betydning 

for personlighetsutviklingen. 

De møter en som er lik dem selv, de 

oppdager at «her er jeg en av de 

andre». De får gode venner, de er med 

på fotballaget, de føler at «nå er jeg 

virkelig meg selV». De konkurrerer 

på like fot med de andre. Etterpå 

kan de tryggere gå ut i livet og være 

seg selv som døve, for de vet at de 

har en gruppe bak seg. De har gruppeidentitet. 

Akkurat som dere kan 

gå ut som døvelærere blant andre 

pedagoger og vite at dere er døvepedagoger 

og har et fellesskap. Enda 

viktigere er det for de døve, menneskelig 

sett. 

Nå må vi ogsa tenke på en mann 

som E. Homburger Ericsson, som 

skriver om «Child and Society>>. Han 

tar nettopp opp dette med gruppeidentitetens 

betydning. Han snakker 

om Sioux-indianerne og mange andre 

grupper. Dersom dere leser boken og 

begynner a tenke i relasjon til døve, 

da vil dere oppdage: Dette må jo 

også gjelde de døve. 

Så lever vi imidlertid i den situasjon 

at en for enhver pris skal integrere. 

En skal normalisere de hørselsvekkete 

barna ved at de skal 

slippe å ga på døveskolen, for det 

er døveskolen som er så gal. Akkurat 

som foreldrene sa til meg da de kom 

med sin nitten-årige sønn med schizofreni: 

«Det er forferdelig at vi skal 

ha psykiatriske sykehus.» - Jeg 

svarte: -Men det er vel sykdommen 

som er forferdelig. Vi far takke Gud 

for at vi har sykehuS». Og tilsvarende 

er det mange som tror at det er døveskolen 

som gjør de døve til døve, og 

glemmer at døvheten er der som en 

tragedie, og at døveskolen skal bygge 

opp noe i dette barnet, så det kan 

leve videre. Flere steder bar de opprettet 

tunghørtklasser, og det er bra 

opplegg hvis det bare er tunghørte 

barn der. Men så putter de inn døve. 

Jeg bar snakket med pedagogene 

ved slike skoler hvor de han «integrert», 

som de sier. Det vil si at de 

har plassert helt døve barn i tunghørtklasser 

i vanlige skoler. Stakkars 

barn, men de har jo en veldig overlevingsevne! 

(Vi har alle overlevd 

vanskelige situasjoner, vi må jo.) Og 

så må de trives, de kan ikke gå og 

være skuffet. De vel ikke om noe 

annet alternativ. Og sa sier pedago- 


gen: «Der kan du se hvor godt de 

trives. Det går så bra, så.» - Så er 

barna ferdige med skolen og møter 

livet: Ingen døve venner, de kan 

ikke det fnugg av tegnspråk. Ingen 

hørende venner, for de har løpt fra 

dem. Ikke noe tunghørt fellesskap, 

for de tunghørte vet jo ikke hvor de 

hører hjemme. Jeg glemmer ikke en 

ung, døv kvinne som nettopp sa 

dette at hun ikke visste hvor hun 

hørte hjemme. Hun var gift med en 

hørende, som etterhvert oppdaget 

at hun virkelig var døv, ja, på tross 

av den nydelige stemmen hun hadde 

fatt ved intens trening av hørselrester 

og artikulasjon. Hva nyttet 

det? Hun kunne avlese så det føk, 

men hun visste ikke hva ordene 

betød. Mannen måtte svare på så 

mange spørsmål at han til slutt sa: 

«Du, nå kjøper jeg et leksikon, sa får 

du gå dit.» Når han siden kom hjem 

ved arbeidets slutt, fikk hun ikke 

kontakt der heller, for da henviste 

han henne til leksikonet. Det er et 

meget alvorlig moment. 

Jeg vil dog si at det er mange 

positive sider ved å sette hørselsvekkete 

blant hørende. Det er en 

veldig utfordring til dem, til deres 

fantasi, til deres evne til å overleve. 

Mye verdifullt kan oppnås. Men 

svakhetssidene er også til stede, og 

det spørs om ikke de er så alvorlige 

at vi må være mer varsomme. De 

døve rna fostres til a leve i to verdener. 

De må fostres til a leve blant 

hørende og forslå hørendes omgangsmate, 

men de må ogsa få kunnskap 

til å leve blant døve. -Av en undersøkelse 

fra New York går det fram 

at de døve som de har størst problemer 

med å fa hjulpet, er dem som 

ikke vil være ved at de er døve. Og 

de er ikke, menneskelig sett, integrert 

blant hørende. Mange av dem 

gar som isolater rundt omkring i 

verden. De har kanskje funnet en 

god jobb, andre går fra hjelpeinstitusjon 

til hjelpeinstitusjon, og jeg 

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg 

5

tror vi må vite hva vi mener når vi 

sier at vi skal integrere dem. Vi roa 

vite hva vi gjør, og her har jeg inntrykk 

av at pedagogene ikke har den 

rette sansen for forskning. Det er 

sikkert endel som har det, og det 

kan være murer som jeg ikke kjenner 

til som gjør at en ikke far forsket. 

Men dersom f. eks. et sykehus i Oslo 

skulle begynne med en helt ny behandlingsmåte 

av brystkreft: «Jo, vi 

er helt sikre på at dette er det beste, 

vi skal bare sette et snitt her oppe i 

skulderen og sa sy igjen, og sa skal 

vi se om det ikke går bra» - eller 

gjerne noe mer drastisk som kan 

virke litt mer fornuftig - hvem i all 

verden ville våge å legge seg inn pa 

det sykehuset, hvis en ikke fø1·st i 

det stille og med pasientenes tillit 

hadde hatt et prøveopplegg, slik at 

tredjehver pasient hadde fatt behandling 

på denne nye måten og 

de andre som før. Sa undersøker en 

resultatene 10 ar etterpa - og om 

det viser seg at det er mange flere 

som er blitt helbredet ved den nye 

metoden, all right; så legges det om, 

for nå har en bevis. Jeg har inntrykk 

av at mange som driver med ønsket 

om integrasjon sier: «Vi kan ikke 

vente, for vi vet at det nye systemet 

er det rette.» En gang svarte jeg: 

«Men på meg virker dette som en religiøs 

ideologi, ikke som facts». Og 

det er trist. Hvorfor ikke sette i gang 

forskning, f. eks. ved samarbeid 

mellom Herning og Fredericia? 

Men, vi har et etisk ansvar. Jeg 

ville aldri våge å sette i gang med en 

farlig medisinsk behandling, uten å 

gardere meg. Og slik må vi også 

gardere oss i et skoleforsøk. Vi må Ja 

den døve gruppen ved en hørende 

skole være så stor at de døve får 

døvt fellesskap med hverandre, en 

gruppefølelse, for det rna de ha. Og, 

vi må gi dem tegnspråk som full 

støtte i undervisningen sammen med 

talen. Da ville de hørende barna si: 

VIKING SHIPPING COMPANY A.S 


(6 linjer) 

6 

Skippergaten 35 

SKIPSMEGLERE 

«Å, er det slik de snakker sammen.» 

Og så. ville det bli en sport a lære 

håndalfabet og tegn. Slik som en 

venn av meg engang sa: «Da jeg var 

smågutt oppe på fjellet, så bodde det 

en døv mann i nærheten, og det var 

sport blant oss gutter å kunne 

snakke med ham». - Men nå tør en 

ikke det. En skjønner ikke hva de 

sier, og den døve greier ikke a avlese, 

og sa blir begge forlegne, og sa gar 

de sin vei i stedet. 

Vi vet at selv om døveskoler med 

den gode funksjon de har i dag er 

bade rigide og med svak sosial trening, 

sa gar det ganske godt, fordi 

lærerne er sa nidkjære og vil hjelpe 

barna. Men vi vet at lwnsulent 

Annelise Harboe gjorde en vitenskapelig 

etterundersøkelse av unge 

døve fra en 10 års periode etter avsluttet 

skolegang. Hun fant at det 

var 14% av kvinnene og 19% av 

mennene som var invalidepensjonert. 

Det er ganske store tall. Og det 

kunne vært mange flere hvis de ikke 

var inngiftet i et forhold hvor de 

ble gående som ikke-pensjonerte, 

men forsørget av mannen.- Når det 

er en så stor prosent mislykte i den 

skolen vi ha1·, bør vi være varsomme 

med å gå over til en ny metode, hvor 

det er så mange usikkerhetsmomenter. 

Vi må. na dvele litt ved lærerens 

egenopplevelse, altsa hans opplevelse 

av seg selv i en yrkessituasjon. Jeg 

var litt inne på dette med nederlagsholdningen 

som jeg selv hadde i psykoterapien 

av døve fordi jeg ikke behersket 

tegn så. godt. Hvordan ville 

det føles å være lærer hvis barna 

skulle fostres ved håndalfabet ved 

siden av munnen, som i Sovjet. eller 

bruke tegn til støtte for talen? Da 

ville læreren være i den situasjon 

at han gang på gang matte spørre 

opp igjen, han ville ikke lenger være 

i den klassiske lærerrolle som skulle 

lære fra seg, men han var den som 

Telegr.adr.: «Vikingboat» 

Telex 1008- OSLO 

matte lære. Og hvordan passer del 

inn med lærerens identitetsfølelse? 

«Jeg er lærer.» I ordet ligger: .. Jeg 

skal lære bort.»- Jeg vil bare pa peke 

at jeg tror dette med lærerens identitetsopplevelse 

gjør seg gjeldende, 

og at det er med på å holde tegn og 

håndalfabet ute fra våre skoler. Så 

snart et barn snakker fort og uforståelig, 

kan læreren trygt si som den 

suverene: «Nei, ta det rolig na, na 

må. du snakke ordentlig, hva er det 

du sier?» Og plutselig kan gutten 

være satt ned fra en abstrakt og fin 

dyp tanke til å skulle artikulere: 

er jo landets mest intelligente og sosialt 

best tilpassete døve som ber 

om det, og da synes jeg pedagogenes 

argument er litt farlig a bruke. Det 

er en slags «jeg-alene-vite-best»holdning. 

Men jeg forstår den på et vis, 

fordi det må være trist å ha artikulert 

en døv i 8 år og så ikke skjønne 

hva han sier 8 år etterpå. Det går 

inn på egenopplevelsen som en lærer 

må ha. Det må gi ham en utrygghetsfølelse. 

Men læreren kan jo trøste 

seg med at det var eleven som var 

for svak. 

Jeg tror døvelærernes holdning 

skyldes at de mangler erfaring og 

kontakt med de voksne døve. Dere 

har ikke etterundersøkt resultatene, 

men holder på med den innlærte 

metodikk. For over 50 år siden skrev 

den verdenskjente pedagogen Alfred 

Binet om sine 30 ars erfaringer i 

verket «Les idees modernes sur les 

enfants}> (Paris 1913). Han uttrykker 

forbauselse og beklagelse over at 

døvepedagogene satser så meget i så 

mange år på å gjøre de døvstumme 

til døvtalende når sluttresultatene 

er så dårlige. Han nevner det som 

et eksempel på en av pedagogikkens 

feiltrinn, fordi de døve barna ikke 

har lært det de trenger å lære. Ja, 

han gjennomskuet at de som var 

flinkest til å tale var de med de 

beste hørselrestene. Han skrev at 

døvepedagogene drev artikulasjonsundervisningen 

av et slags faglig 

hovmot, uten å ville etterundersøke 

resultatene, og hans inntrykk var 

tydeligvis at resultatene var så dårlige 

at det var faglig sett uholdbart 

å drive på med metoden. For over 

50 år siden spurte han: «Hvorfor 

etterundersøker en ikke?» - Jo, nå 

er det kommet. Men hva så? Hvordan 

skal en ærverdig styrer for en 

døveskole, som har brukt sitt liv til 

artikulasjon- og naturligvis- kunnskap 

og personlighetsdannelse-hvordan 

skal han kunne erkjenne et livslangt 

feilsteg? - Jeg er fullt klar 

over at det er skjedd en god skolering 

av våre døve, så om jeg nå 

skyter litt ensidig, så vil jeg ikke 

underkjenne det skolen har gjort. 

Men jeg tror det må være veldig vanskelig 

for en som nærmer seg toppen 

i sin livsalder plutselig å skulle si: 

«Jeg har ikke gjort det riktig, jeg 

har kjørt litt skjevt i alle år, nå 

må jeg legge om kursen.» Det må 

være en erkjennelse så dyptgripende 

at jeg godt kan forstå at det skal 

noe til for å få et rektorkollegium til 

å forandre metoder. Jeg må tenke 

på en historie: Det var en gang en 

hanefar som tok med seg sine 20 

tupper ut på en liten tur. De kom 

forbi et gjerde, og der viste han dem 

et stort kalkun egg. Og så sa hanefar: 

«Ja, se nå, høner, se på det egget der. 

Ja, jeg forlanger det ikke, det er 

bare ment som et incitament!» 

Noe av den samme holdning har 

jeg her i dag. Jeg peker kanskje på 

ting som det er umulig å skape, men 

det er ment som et incitament! 

Professor Kallman talte i London 

i 1962 om psykiske problemer hos 

døve barn og ungdommer. Jeg hørte 

ham der, og diskuterte med ham 

etterpå. Hans inntrykk av de amerikanske 

døve var: Det omradet som 

skolen særlig har forsømt, er fostring 

av de unge døve til familieliv, til 

kunnskap om slektslivet, som nå er 

pensum i våre norske folke- og ungdomsskoler. 

Hvor møter vi denne 

del av undervisningen i vare døveskoler? 

Vi har enkelte ivrige pedagoger 

som bruker lærebøkene for de 

hørende, og som gjennomgår dem 

ansvarsfullt. Men det er ikke flere 

enn en kan telle på en hånd. Det 

går faktisk som Florence Riddle 

skrev i sin engelske roman i 1934: 

«Silent world». Hun beskriver en ung 

mann som ikke kjenner noe til dette, 

og mens han er på et hørende-college 

og får sin videreutdannelse, kommer 

en av hushjelpene, en yndig kvinneskikkelse, 

og lurer seg inn på kammerset 

i bare nattlinnetet- og knapt 

nok det. Han blir vettskremt, får 

panikk og løper ut til de andre, 

hørende, som ler seg nesten i filler, 

for de hadde møtt denne piken før. 

Riddle beskriver dette på en genial 

måte, hvordan den unge mannen 

ikke visste noen ting om livet, når 

det gjelder forholdet mann-kvinne. 

Selv har jeg som terapeut hatt flere 

pasienter blant unge, nygifte, som 

nettopp har fått barn, og som har 

gått inn i en akutt psykose. Vel, vi 

ser det også blant hørende - men 

såpass mange døve i løpet av relativt 

kort tid gjør at jeg tror det også 

skyldes mangeUull skolering og sosial 

erfaring. Foreldrene kommer inn som 

overbeskyttende figurer, og så skal 

den unge kvinnen både tackle en 

mann som er krevende, han skal ha 

matpakke om morgenen, og alt ferdig 

når han kommer hjem, og så 

skal hun selv føde barn, og hun vet 

ikke hva barn og samfunn krever 

av henne. 

Her tror jeg at vi må gi de døve 

bedre undervisning. Men hvordan 

er det å være døvelærer og skulle 

fortelle om seksuallivet? Hvis jeg 

da er så dristig og sier at dere til og 

med skal bruke håndaUabet og tegn 

(Fra drt bul(Jarske dweblad) 

til støtte i undervisningen, da kan 

jeg godt skjønne at dere vil vegre 

dere for å gi den undervisningen. 

Hvordan løser så mange av døveskolene 

sine problemer med erotiske 

konflikter blant de litt eldre elevene? 

Et elegant og probat middel for 

skolens hygiene er at skolen skriver 

barna ut, sender dem hjem til foreldrene 

og sier: «Han kan nok ikke 

gå her!• Derved slipper også pedagogene 

å ta opp saken med barna! 

- Noen av disse, spesielt en pike jeg 

husker, ble faktisk løftet opp på bena 

og fikk en helt ny start, fordi hun 

ble møtt med facts av en moden 

kvinne. Hun fikk opplysning om 

familielivets og samfunnets krav. 

Jeg tror at skolene må satse mer på 

internater som er delt opp som småenheter 

fra 5-8-10 elever, og hvor 

det er en ansvarlig mor i huset som 

kan diskutere problemene med pedagogene 

og psykologisk-psykiatriske 

konsulenter. 

Vi snakker ofte om den døve personlighetsprofil, 

noe jeg har valgt 

å kalle for surdophreni. Et døvt sinn, 

det er den personlighetsprofilen døvepedagogene 

kjenner så vel, dette 

at mange av de døve mangler evnen 

til å sette seg inn i andres følelser og 

7

tilstander, de har ofte liten innsikt 

i egen atferd og konsekvensen av 

den, de er ofte lite hemmet av overjeg'et, 

altså samvittigheten, de er 

ofte rigide i sin tenkemåte og handlemåte, 

og de kan minne om tvangskarakterer, 

de løser problemene ved 

acting out- ved plutselig å rase ut, 

«temper tantrums» som vi sier. Men 

så kommer spørsmålet: Har vi da 

gjort det vi kan gjøre for a skape 

disse unge døve til personligheter, 

og ikke bare lage dem til surdus 

loquens, og si at cna er vår oppgave 

løsbl? Når jeg sier at skolens mål er 

a skape dem til surdus loquens, er det 

fordi en kan sla opp under døveskoler 

i leksika eller i attføringsbøker og 

finne at «døveskolens oppgave er a 

lære det døve barnet å tale». 

Tidsskriftet «Familien» har offentliggjort 

et eksamensvitnesbyrd fra 

Gordonstown-skolen i England, hvor 

bl. a. prins Philip gikk, og hvor også 

arveprins Charles har gått. Dette 

eksamensvitnesbyrdet setter opp akkurat 

de egenskapene først som vi 

savner hos de døve: Borgerånd, rettferdssans, 

evne til å uttrykke seg 

konsist, evne til a handle etter egen 

overbevisning stillt overfor ubehag, 

motgang, fare, kjedsommelighet, 

mistro, impulser. Evne til å planlegge, 

fantasi, evne til å organisere 

sitt eget arbeid. evne til å møte det 

uforutsette, konsentrasjonsevne, 

pliktfølelse i dagliglivet, pliktfølelse 

i skolen. Og etterpå kommer det da 

bare kort: Faglige karakterer, engelsk, 

klassiske språk, moderne 

språk. 

Siktepunktet ved denne skolen er 

personlighetsdannelsen. Det er der 

jeg tror døveskolen må begynne, og 

DØVES IDRETTSLAG 

TRONDHEIM 

arrangerer 


forbindelse med Norgesmesterskapet 

på ski. 

Lian Rest3urant lørdag 10. februar 

kl. 19 presis. 

Suppe 

Røkt svinerygg 

Is 

Øl - Mineralvann 

Kaffe og koker 

Underholdning, musikk, d3ns. - 

Single kr. 40.00 - Ektepar kr. 75.00 

lnnmeldingsfrist: 31. januar, til 

Georg Kirkreit, Gamle Kongevei 7, 

Trondheim. 

Festorrongementskom i teen. 

8 

bli ferdig med metodestriden. Personlig 

tror jeg at det tross alt ikke 

er metoden, men døvepedagogen det 

kommer an på. Det er mange forskjellige 

spesifiserte psykoterapeutiske 

metoder ved spesielle nervesykdommer. 

Alle terapeu tene sier 

at de har gode resultater. Sammenlikner 

en, sa finner en samme prosenten 

gode resultater hos alle. Det 

er altså bindingen og den terapeutiske 

prosess fra terapeut til pasient 

som hjelper. Jeg tror at døvepedagogen 

mer og mer må søl'ge for a 

fostre personligheten, dvs. være klinisk 

døvepedagog. 

Det at jeg som psykiater skulle 

komme hit og snakke om psykiaterers 

syn på skolen og om oppgaven 

i skolen, tar jeg som et uttrykk for 

at døvepedagogene er interessert i 

hva som måtte kunne gjøres. Min 

første oppgave da jeg begynte som 

psykiater ved Hjemmet for Døve, 

var å få tak i: Hva er en normal døv, 

og hva er en avvikende døv? Men 

avvik kan også være to ting! Det 

ene er et normalt avvik, og det andre 

et patologisk avvik- altså et sykelig 

avvik. Jeg skulle finne ut: Hva er 

det normale avvik ved å være døv? 

Jeg reiste da rundt, og i samarbeid 

med skolestyrerne intervjuet jeg avgangsklassene. 

Det var ingen store 

vitenskapelige pretensjoner, men jeg 

ville ba et klinisk «du/jeg»-inntrykk 

av disse unge avgangsklassene fra 

14-17 år, bade i barneskolene, ungdomsskolen 

og yrkesskolene. Det 

som slo meg og skuffet meg, var at 

det bare var noen få som behersket 

munnavlesing så godt at jeg kunne 

basere en samtale på artikulasjon 

og avlesing. Jeg hadde selv sittet 

pa skolebenken og lært fingersprak, 

men nar jeg brukte mine tegn og 

mitt handalfabet, var det for avansert 

for de fleste av barneskolenes 

elever. De skjønte ikke tegnene jeg 

brukte, for det var tegn som brukes 

av de voksne døve. 

Konklusjonen er at på det interpersonelle 

plan, hvor det gjelder 

kontakt for a utvikle sin personlighet 

i samliv med andre, der var de helt 

døve darlig utrustet. De behersket 

ikke en metode fullt og belt, og det 

var da jeg tenkte: Tenk om de 

ihvertfall kunne en metode, tenk om 

de ihvertfall kunne tegn, skrift og 

handalfabet, slik at de seg imellom 

kunne kommunisere ordentlig. Og 

det går på selvtilliten og tryggheten. 

Det kan ikke være så greit å være 

døvepedagog og ba vanskelige elever 

og oppdage psykisk sykdom 

under oppseiling. For dere har ingen 

psykiater. En kan teste, en kan vurdere, 

en kan gjøre presumptive diagnoser, 

men dette med behandlingsansvaret, 

dette iatros =legen, som 

vi finner i psycbiatros, dette behandlingsansvaret 

ligger ikke hos 

noen som er ansatt i døveskolen. Nar 

jeg kom og fikk se en eller annen 

elev med symptomene på psykisk 

sykdom, så følte jeg som lege at 

eleven målte ha behandling. Så 

kunne jeg i samarbeid med skolestyrer 

og foreldre sette i gang psykiatrisk 

behandling mens vedkommende 

fortsatte i skolen etter en 

observasjonstid ved Hjemmet for 

Døve. En trenger en ansvarlig terapeut 

som kan benytte både enkeltsamtaler, 

familiesamtaler, medisiner 

og annen nødvendig behandling. Han 

må ga inn i teamet på skolen. Det 

nytter ikke å bli tilkalt bare hver 

maned eller noe sånt. Han rna gå 

inn i teamet, slik som vi har det i 

vår barneavdeling i Andebu. Det er 

vår spesialskole for døve barn med 

tilleggshandikap. hvor vi har både 

autistiske og psykotiske barn, 

noen med CP, døvblinde barn, og 

noen intelligente som har hatt tilpassingsvansker. 

Der har vi gjort 

det slik at jeg går inn i teamet og 

besøker skolen helst en gang i uken. 

Jeg kommer da om kvelden og er 

med på personalmøtet hvor det diskuteres. 

Internatpersonellet sitter 

sammen med lærerne, og alle er klar 

over at uten hverandres hjelp kan 

vi ikke hjelpe disse unge, avvikende 

døve. En av årsakene til at en elev 

kommer til oss, er kanskje at han 

bar vært vanskelig å ba med å gjøre, 

han har vætet sengen om natten 

eller bar ikke lært å artikulere. Da 

rna han jo til oss. Mange tilfelle 

kunne de ba løst på den skolen 

eleven gikk primært, om det hadde 

vært samarbeid med internatet. Det 

var ikke mulig å få det inn på timeplanene, 

for skoleplanene var så 

rigide, og overtid kunne de ikke 

tenke seg a bruke i samarbeid med 

internatpersonellet, for de hadde jo 

ingen videregaende utdannelse. Denne 

lærerstoltheten virket forstemmende. 

Vel, jeg skal passe meg, for 

min egen stand har også sin yrkesstolthet. 

Dog tror jeg at legene i 

Norge er blitt mer folkelige og på 

talefot, og spesielt psykiateren, hvor 

han går inn i et team med andre. 

Psykiateren forvalter fagkunnskap 

og deler den ut pa norsk språk, ikke 

faguttrykk som ingen skjønner, men 

snakker norsk og enkelt. I Andebu 

bar vi småbarnbjem, 3 fem-barnshjem 

og 2 ti-barnshjem. Småhjems-

TV .. døvegudstjenesten 

2. JULEDAG 

Olaf Hassel tok disse bildene fra 

døvegudstjenesten i fjernsynet 2. 

juledag. Vi ser ber pastor Bonnevie 

Svendsen i tre faser av gudstjenesten, 

menighetens tegn-kor sett fra 

to kanter, nederst til venstre leser 

menighetens klokker (Gunnar Vatn) 

inngangsbønnen, og på siste bilde 

kan vi dessuten beundre Olaf Hassels 

bakhode. Red. 

FRITT ORD: 

TV .. døvegudstjenesten 

Av de sikkert mange som fikk 

«Være med» i døvegudstjenesten i TV 

2. juledag, var ogsa min familie og 

jeg. Vi syntes det var en fin stund, 

og tegnkoret imponerte oss. Men 

redaktøren skal alltid pirke på noe, 

men vi er ikke alle belt fullkomne 

heller, og det vet jeg også red. er 

enig i. 

Men det var bare en ting jeg ville 

få opplyse om. Det viste seg at da 

jeg var tilbake til jobben etter nyttår, 

og spurte mine kolleger på jobben 

om hva de syntes, svarte de at de 

var meget begeistret, om en kan 

bruke det uttrykket i forbindelse 

med en gudstjeneste. Men det var 

en som bemerket at de som sang i 

tegnkoret, var blitt meget flinke i 

tegnspråket, ja, vedkommende trodde 

det var hørende som sang med 

tegn for at de døve skulle få følge 

med. Jeg fikk forklart dem at tegn- 

11

koret besto av døve, og de ble meget 

overrasket. Jeg tar det som en kompliment 

til tegnkoret, men jeg vil 

be om at det ved senere framføringer 

i fjernsynet bør bli opplyst gjennom 

«hallo»-damen tydelig, at det er dooo 

som opptrer i tegnkoret. Det er sikkert 

mange som ikke er helt klar 

over det. Til slutt: Jeg håper å fa 

se mere til «koret» i liknende programmer 

heretter. Det er virkelig 

betagende å se på. 

Karl G. BjfJrnsen. 

Det største 

handikap 

Jeg skal fortelle dere en historie - en 

sann historie, som har lært meg meget 

om dem vi kaiJcr handikapte. 

Den hancllor om on gutt som hadde det 

sA. altfor travelt en morgen han skulle nå. 

toget på veg til skolen. Følgen ble at han 

mistet den ono armen og det ene benet, 

og så. ble han det vi kaller handikapt. 

En dag satt noen damer i hjemmet hans 

og pratet. Samtalen dreide seg om hvilket 

handikap det ville være verst A. bli rammet 

av. Det er naturlig at mennesker mod 

full førlighet og alle sanser i behold av 

og til stanser og tenker over denne saken. 

A være blind ? - Døv! - Vanfør? 

Mentalt handikapt (evneveik)? - Det er 

ikke godt A. vite hva som er verst. 

Gutten som hadde mistet armen og bonet 

bevet plutselig stemmen: •Det må. 

være fryktelig å. være blind,» sa han.

40 ÅR E'ITER 

Bak: Anker Gtcsfre, Arne I versen, Jens Jacobsen, Dagfinn Johansen, Reidar 

Iversen og Sven Braathen. 

Boran: Gunvor Jacobsen, Dagny Schroder, Edel Johnsen og Gudrun Moon. 

takket vertinnen, Edel, som hadde 

ordnet alt så vel for oss i sitt hjem, 

og han takket alle for at vi var kommet 

til jubileet. 

Etterpå kom kaffen og kakene, 

mye prat og flere taler. Dagfinn fortalte 

spennende om sitt levnetsløp 

og om sitt arbeid. Han hadde fått 

et gull armbåndsur med inskripsjon 

av firmaet etter 10 års ansettelse. 

Han hadde videre fått ny scooter for 

å kunne kjøre til arbeidet meget tidlig 

om morgenen for oppfyring og 

start av fabrikken. Han har ogsa 

ansvaret for fabrikkens nøkler og 

alarmsystem. Han er førstemann på 

fabrikken om morgenen og sistemann 

ut om ettermiddagen. En lang 

arbeidsdag, men så er han ogsa priviligert 

framfor de andre arbeiderne 

på fabrikken, en konservesfabrikk. - 

Andre fortalte også om sitt arbeid, 

om strenge og hyggelige sjefer om 

hverandre. Stort sett viste det seg at 

vi alle var fornøyd med tilværelsen, 

i hjem og på. arbeidsplass. Nesten 

alle er gift og har gode hjem, og 

barn. Alle virket ungdommelige, alle 

var vi friske og i godt humør. 

«Jentene» hadde tydeligvis pyntet 

seg ekstra til denne kvelden, og de 

ble gjenstand for stor beundring fra 

oss «gutter». 

Gunvor hadde fått lov å ta med 

seg mannen sin til festen vår, fordi 

det var deres 23 års bryllupsdag 

akkurat denne dagen. Hennes mann 

spiste sammen med .-tjenerstaben• i 

rommet ved siden av. Edels mann, 

Leif, fungerte som hovmester. Ankers 

søte danske kone, Ida, var serveringsdame. 

Jens' lille kone, Vesla, 

var likeså serveringsdame. Svens 

store kone, Bjøl'g, var kjøkkenjomfru. 

Alltid blide Gudruns mann, 

Ola, var kelner, og drammenseren 

Gunnar. Gunvors mann, var fotograf 

og altmuligmann. Vi hadde nærmest 

en tjener på hver finger, men 

under kaffekosen og senere på kvelden, 

var vi samlet alle sammen. Til 

slutt ble vi enig om å komme sammen 

igjen for å feile 50 års jubileum 

i 1977. 

Neste dag, søndag, var vi i døvekirken. 

Det var døvegudstjeneste 

ved pastor Bonnevie-Svendsen, som 

hadde konfirmert oss for 40 år siden. 

Etter gudstjenesten ba han oss 

komme fram, og der håndhilste han 

på hver enkelt av oss. 

Det var i sannhet et minneverdig 

jubileum, og en stor opplevelse for 

oss alle å være samlet disse to dagene 

i Oslo. 

Konfirmant fra 1927. 

Dansk tegnspråkbok 

er utkommet 

Etter mange års arbeid, er nå den 

danske håndbok i tegnspråk utkommet. 

Boken er pa 368 sider, og den 

selges til følgende priser: Med kartongomslag 

kr. 22.- , med stiftbind 

kr. 27.50, og i helbind kr. 38.50. 

Boken omfatter de vedtatte fellesnordiske 

tegn, supplert med egne 

danske tegn. 

Danske Døves Landsforbund er 

med dette først ute av de nordiske 

døveforbund med utgivelsen av 

håndboken i tegnspråk. 

DØVE MOT MAO! 

A. F. Dimmock, tidligere nyhetsredaktør 

i «British Deaf NeWS», meddeler 

at en av de bander som gjorde 

motstand mot Mao Tse-Tungs regime, 

besto av døve ungdommer. 

Denne banden var blitt vervet for 

sabotasje mot statseiendom og terrorisering 

av kvinner og brun i flere 

distrikter, men banden er nå oppløst. 

Dimmock opplyser ikke hvorfra 

han har denne melding. 

DØV KLOVN - P Å FILM 

I Spania er det produsert en film 

som har fått tittelen «Klovn-lærlingen». 

Den handler om en døv gutt 

som 10 år gammel blir forlatt av sine 

foreldre. Et omreisende sirkus tar 

seg av gutten og gjør ham til en stor 

klovn. Filmens hovedrolle spilles av 

den verdensberømte klovn Charlie 

Rivel, og filmen ble vist ved festivalen 

i Cannes. 

DET ER VRIENT ... 

- å be om unnskyldning. 

- å begynne på nytt. 

- å innrømme en feil. 

- å være u sel visk. 

- å ta imot råd. 

- å gjøre nye forsøk. 

- å tenke før en handler. 

- å ta lærdom av tabbene sine. 

- å gi, og deretter glemme hvor 

prektig en var. 

- å ta imot en velfortjent irettesettelse. 

men det lønner seg alltid!

Erik Johansen, Leif Emil.sen og Erik Nilun. 

De som visste mest 

Vi presenterer her laget som vant 

den store «Hvem vet mest:»-konkurransen 

ved Unge Døves Kulturdager 

i Oslo i høst - laget fra Drammen 

Døves Ungdomsklubb. Som kjent 

tok dette laget tidlig ledelsen, og 

etter en flott og overbevisende innsats, 

klarte disse guttene å hale seie- 

Ad 

Spencer Tracy 

og «John Tracy 

Clinic» 

Jeg fikk lyst til å komme med en 

bemerkning angående: «Ikke nevnt», 

i Tegn og Tale nr. 1, side 3, spalte 2. 

Jeg finner det ikke merkelig at 

Spencer Tracy ved sin død, i amerikansk 

presse ikke er blitt omtalt 

for: «John Tracy klini.kk», eller sin 

«pionerinnsats for døve. Klinikken 

bærer hans sønns navn, men etter 

hva jeg har lest i «Alle Kvinner» av 

14 

ren i land, hårfint foran de to beste 

Oslo-lagene. Det var en sensasjonell 

seier, men her ser vi altså de 3 guttene 

som visst mest. Vi kan vel 

regne med at de går inn for å forsvare 

qnesterskapet» ved Unge Døves 

Kulturdager 1968? 

Red. 

1. nov. 1967, har skuespilleren 

Spencer Tracy aldri gjort noen personlig 

innsats for klinikken eller 

pionerarbeid for døve barn. Det er 

hans hustru, Louise Treadwell Tracy, 

som har gjort en innsats med klinikken 

og pionerarbeid for døve barn. 

Da deres første barn, sønnen John, 

viste seg å være døv, ble Spencer 

Tracy bitter . Da deres annet barn, 

en pike, viste seg å være sykelig, 

forlot Spencer Tracy sin hustru. 

Byrdene ble da så tunge for fru 

Tracy, at hun ga opp sin skuespillerkarriere. 

Hun ofret all sin tid på sin 

handikapte sønn og sin sykelige 

datter. 

Imens levde Spencer Tracy sitt 

sorgløse liv innen show-bransjen. 

Han var ved sin død i 1967 beundret 

for sin filmkunst helt tilbake fra 

1930-årene. 

Tracy forsørget sin hustru godt, 

så godt at fru Tracy kunne starte 

«John Tracy k.li.n.ik.b. Selv har 

Spencer Tracy aldri satt sin fot på 

denne klinikken. Fru Tracy svarte 

personlig på alle de brev hun fikk 

fra foreldre rundt om i verden. Det 

var brev fra foreldre som ville ha 

opplysninger om kontakt med sine 

døve barn. 

Det er heller ingen hemmelighet 

at Spencer Tracy mislikte sin sønns 

omgang med sine skjebnefeller. 

T. Grøndahl. 

* 

Vår notis var sakset fra et tysk 

døveblad, som oppga amerikansk 

kilde. Det var amerikanerne som 

hadde gitt uttrykk for forundring 

og forargelse over at noe så betydningsfullt 

som «John Tracy klinikb 

ikke var blitt nevnt i nekrologene i 

forbindelse med Spencer Tracys død. 

Personlig tror jeg ikke en bør feste 

for stor tillit til artikkelen i «Alle 

Kvinner». Spencer Tracy har neppe 

levd et sorgløst liv - med en døv 

sønn og en sykelig datter. Dette og 

annet som er nevnt, tyder ikke på 

at artikkelen utmerker seg ved saklighet, 

men det er vel små muligheter 

for at en kan få kjennskap til 

den fulle sannhet. En ting skulle 

likevel være temmelig sikker - at 

«John Tracy klini.kk» er blitt til ved 

hjelp av filmskuespilleren Spencer 

Tracy's penger. 

Red. 

HVILKEN «POL»? 

Det var på den store internasjonale 

speiderleiren på Jeløya i 1936. 

En vennlig gammel dame besøkte 

leiren, og særlig var hun interessert 

i de polske speiderne. 

«Det var da morsomt», sa hun da 

hun skulle hjem igjen, «at jeg også 

skulle få se noen speidere .fra Polen. 

Men si meg - er de fra Nordpolen 

eller fra Sydpolen?»

A. J. Johansen 

MØBELFORRET NING 

Telefon 81 126 - LE V A N G E R 

Jespersen & Thon A.s 

Sentralbord 13 203 

Kanalveien 1 og 3 - TØNSBERG 

Volkswagen 

A.s Frøya Fiskeindustri 

NESSET- FRØYA 

Post, telefon: O YR V l K 

H. Skramstad A.s Farveri 

Kåre Renø 

Skje rvøy 

Kje/stad Kafe 

DRAMMEN 

EKSPORT OF ALL SORTS FRESH-FISH 

Spesialitet: Laks, Reker, Kveite, Flyndre 

Telegramadr. «Renø»- Telefon 19- Priv. 16 

BAKERI og KONDITORI 

anbefales 

SKREIA 

Hans Løken & Co. 

AKTIESELSKAP 

MOSS 

Kolonial - Frukt - Fetevarer en gros 

MØBELSTO FFER 


AlS OS L O B AA N O & L l O S EF A 8 A l J< 

Karl ). Salvesen 

Kjøtt· og P ølseva refor retning 

KRISTIANSAND 


H. Klein A.s 

O. Trygv. gt. 

MANUFAKTUR- KONFEKSJON 

TRO N DHEIM 

RÅSTOFFER FOR INDUSTRIEN 

1W WILH. WILLUMSEN AS 

IS.01J POSTIOitl U 7 • OSLO t • fU. .. atUf

Norges Døve-Idrettsforbund: 


Redaktør: Finn Johansen, Kobbe rvikhagen 6 a, Dramme n. 

Europamesterskapet for døve 1968 

Terrengløp - i Bergen 

Arrangøren av EM, Døves Idrettsklubb, 

Bergen, har sendt ut følgende 

innbydelse pa norsk, engelsk og 

fransk til samtlige land i Europa, 

sammen med en turistbrosjyre: 

Innbydelse 

Døves Idrettsklubb, Bergen, har 

pa vegne av Norges Døve-Idrettsforbund 

den glede å innby alle europeiske 

land tilsluttet C.I.S.S. til 

Europa-mesterskapet for døve i terrenglop 

1968, som vil bli arrangert i 

Bergen lørdag 27. april. 

M estcrslcapet omfatter: 

Herrer, senior, 5 km 

Herrer, junior, 3 km 

Damer, l km 

Premiering: 

Det utdeles medaljer i gull, sølv 

og bronse i samtlige klasser, pokaler 

til beste 3-mannslag, og gavepremier. 

Helge KjoZleberg 

kasserer 

I forbindelse med det som er skrevet 

i Hellas-avisa om klubben og 

miljøet, vil jeg gjerne få understreke 

hvilken uvurderlig betydning et godt 

klubbmiljø har. Det er mange i klubben 

som har vært aktive lengre enn 

jeg, men etter a ha holdt på uav- 

Deltakere og ledere (l lede1· pr. 

nasjon) vil fa gratis kost og losji 

under oppholdet i Bergen, fra lørdag 

morgen til søndag morgen. 

Fredag kveld 26/4 blir det kameratslig 

samvær i Bergen Døveforenings 

lokaler. 

Lørdag kveld blir det fest på Fløirest.auranten 

(adkomst med kabelbane). 

De land som ønsker a delta i mesterskapet, 

må sende påmelding innen 

31. januar til: Døves Idrettsklubb, 

Vestre Torvgate 20a, Bergen, 

Norge. Det kan anmeldes inntil 5 

deltakere fra hvert land i hver klasse, 

+ reserver. Frist for endelig deltakelse, 

med deltakernes navn, er 

satt til 6. april. 

Bergen er en turistby, som ligger 

mellom 7 fjell og er rik pa severdigheter. 

Vi ønsker velkommen til EM i 

Bergen 1968! 

DØVES IDRETTSKLUBB Arrangementskomiteen 

Nil$ Bjoro Thorbjørn Sander 

formann 

sekretær 

Styrketrening 

brutt siden første start i gutteklassen 

i 1950, må jeg få si at jeg 

synes både klubbånd og -miljø bar 

vært til stede hele tiden. Det er ikke 

bare opp til styret, men like mye til 

de aktive, å skape et godt miljø. 

En klubb som ikke makter å holde 

klubbånden og -miljøet vedlike, kan 

umulig vedvare som klubb. Vi ma. 

løfte i flokk! 

Men over til det jeg egentlig hadde 

tenkt å skrive om; nemlig styrketrening. 

Ekspert er jeg ikke, men 

litt av hvert har man jo plukket opp 

etter hvert, som har kommet til 

nytte. 

Skikkelig styrketrenin.g er (blod-) 

slit, og det er kanskje derfor sa. 

mange kvier seg for a sette i gang. 

Men for a oppnå en skikkelig styrke, 

er det bare en måte å gjøre dette på, 

og det er «the hard way of doing it». 

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare 

styrketrening for kast, men all slags 

trening for dem som ønsker å komme 

noen vei, men det er ikke til å komme 

forbi at styrketrening for kast er 

beinhardt, og selv om grunnlaget er 

godt, trenger man iallfall 3 ar for a 

oppnå brukbar styrke, så blikket 

må rettes framover, og styrken må 

bygges opp pa lang sikt. Det kan 

ikke ventes mirakler av et treningsprogram, 

det er til syvende og sist 

den aktive selv det er opp til. Man 

vil også erfare at det trengs flere ars 

trening før styrken «sitter», dvs. at 

man f. eks. ikke er nødt til a drive 

sa hardt. med vekter om sommeren, 

før styrken likevel «sitter». 

Mange som prøver seg i kast, synes 

dette er altfor vanskelig. Denne teknikken 

kan de aldri lære, mener de, 

og så brukes kanskje en dårlig teknikk 

som en slags personlig unnskyldning 

for at det ikke blir lengre. Det 

mange ikke innser, er at den teknikken 

som trengs i kast, er det ikke 

mulig å gjennomføre skikkelig uten 

at en viss styrke er til stede. Nar 

styrken er til stede, er det mye lettere 

a gjennomføre en korrekt teknikk. 

Det er utallige former for styrketrening, 

og alle har de noe for seg. 

Et hvert styrkeprogram som følges 

systematisk, vil gi framgang. Det 

gjelder bare å tilpasse programmet 

etter den enkeltes individuelle svakheter/fordeler. 

For å gjenta dette nok 

en gang: For a oppna et godt resul- 

2

1. Mars 

1968 

FJERNSYN ELLER AVIS? - «Jeg velger avisen 1», sier 92 år 

gamle Lars Johannessen på Døves Aldershjem i Bergen.

Fjernsynet og de døve 

Fullstendig referat fra interpellasjons-debatten i Stortinget 26. januar 

om mulig utbygging av spesiell service for døve og tunghørte 

Interpellasjon fra representanten 

Karstein Seland til kirke- og undervisningsministeren: 

«Skal dove og 

tunghortefa tilfredsstillende nytte av 

det oordifu.ne mediet som TV er, må 

den spesielle programtjene.sten for 

disse grupper 1.dmdes og forbedres. 

Vil departementet la opp dette 

spørsmål med NRK, slik at også 

disse gruppene kan få bedre nytte 

av TV-programmene?» 

KARSTEIN SELAND: Det jeg med 

denne interpellasjon vil søke a bidra 

til, er at hele det norske folk - så 

langt det er mulig - skal kunne få 

del i de kulturverdier fjernsynet kan 

tilføre oss. 

Det er sagt at fjernsynet er en betydningsfull 

formidler av den nære 

kontakt mellom mennesker, og det 

er utvilsomt rett. Avsidesliggende 

distrikt er gjennom fjernsynet blitt 

til menneskefellesskapet i det hele 

land som aldri før. Vi har aUe fått 

et utsyn over verden som i så mange 

forhold vil bety uendelig mye. 

Men selv om fjernsynet nå snart 

spenner over hele landet med sitt 

nett, er det en gruppe av våre medmennesker 

det ikke når eller bare er 

til relativt liten glede for, og det er 

de hørselhemmete. Hvor stor denne 

gruppe er, har vi ikke eksakte opplysninger 

om. Men den danske 

«Landsforening for bedre hørelse» 

oppgir at danske sakkyndige regner 

med at i 1966 hadde Danmark ca. 

150.000 til 200.000 hørselhemmete 

og ca. 60.000 sterkt hørselhemmete. 

Bruker vi de danske forholdstall, kan 

vi regne med at Norge har ca. 

120.000 til 160.000 hørselhemmete 

og noe under ca. 50.000 sterkt hørselhemmete, 

herav ca. 4.000 i gruppen 

døve eller så tunghørte at de må 

regnes i denne gruppe. 

Det er altså ingen liten gtuppe 

som ikke har full nytte av den kontaktformidler 

fjernsynet kan være. 

Na vender jeg meg til departementet 

og til NRK og understreker 

at det fins neppe noen gruppe mennesker 

som i større grad enn de børselhemmete 

virkelig trenger spesi- 

Karalein S eland. 

elle hjelpemidler for å oppnå kontakt 

med livet omkring seg, og fjernsynet 

har i sin makt å komme dem til 

hjelp ber. 

Ved flere anledninger har teksting 

av program i TV med norsk tale 

vært drøftet i Stortinget. Reaksjonen 

fra NRK har vært negativ. Begrunnelsen 

har blant annet vært at 

slik teksting vil sjenere det normalthørende 

publikum. Når en slik reaksjon 

kan være mulig, må del bero 

på at de som steller med disse saker, 

ikke fullt ut forstår de problemer en 

her står overfor. 

Jeg har valgt interpellasjons form 

for mitt spørsmål til statsråden nettopp 

for å få tid til fra denne plass 

å prøve a øke forstaelsen for de hørselhemmetes 

problem. Kanskje kunne 

det være med å bane veien for 

en mer tilfredsstillende ordning for 

denne gruppen. 

Det er mangel på kontakt - følelsen 

av isolerthet- som er den hørselhemmetes 

største prøvelse, og jeg 

tror ikke den som har normal hørsel, 

er i stand til fullt ut å fatte den 

lidelse det er mer eller mindre a være 

satt utenfor fellesskapet og leve en 

ensom tilværelse uten kontakt med 

de lyder som hører hverdagen til, og 

som gjør livet så rikt. En svensk lege, 

spesialist på området, sa det på. 

denne måten i en reportasje i svensk 

radio nylig: Synet kan langt pa vei 

erstattes ved at en leser høyt for den 

blinde, og ved samtaler kan der skapes 

kontakt. Hørselen derimot kan 

ikke erstattes på noe vis. 

Selv for den som bare har noe nedsatt 

hørsel, er problemene store. Det 

er ofte registreringsevnen for bestemte 

tonefrekvenser som er nedsatt, 

mens ved andre tonefrekvenser 

kan registreringsevnen være nesten 

normal. Enkelte lyder høres derfor 

godt, mens andre høres svakt. Det 

kan være for eksempel konsonantene 

som ikke oppfattes. I en samtale kan 

et eller annet ord eller deler av ord 

bli uttalt i en tonefrekvens som vedkommende 

hører darlig. Resultatet 

blir at talen oppfattes feil eller en 

mister sammenhengen, og vedkommende 

bill· uvegerlig satt utenfor. 

Ikke så sjelden vil en hørselhemmet 

oppleve følgende: Han eller hun 

kommer inn der en gruppe sitter i 

samtale, far omsider tak i en tra.d og 

vil gjerne være med i det fellesskap 

en samtale gir, men mister den rette 

sammenheng på grunn av tonefrekvenser 

han ikke kan oppfatte, og 

misforstår det hele. Det ender ofte i 

«God dag mann! - Økseskaft», og 

flokken rundt ham løses opp og forsvinner, 

mens han selv sitter igjen 

med en følelse av hjelpeløshet og 

mindreverdighet. Kontakten uteble, 

han fikk tvert imot en ny belastning 

og følte at de andre kanskje så på 

ham som litt av en raring. Han står 

tilbake mer ensom og isolert enn før 

- kanskje også bitter. TV kan her 

hjelpe ved program som orienterer 

seerne om hvordan hørselhemn.ete 

bør omgås. Vi skal ikke glemme at det 

er de normalthørende som i realiteten 

er de børselhemmetes største 

handikap. Hvor mange er det ikke 

som føler det ubehagelig at folk ikke 

hører hva de sier. Ofte gis også tydelig 

uttrykk for det. De børselhemmete 

blir engstelige, sjenerer seg for 

å spørre om igjen, så gjetter de og 

legger i de andres munn det de tror 

de må ba sagt. Mistenksomhet og

stor sjelelig nød kan oppstå. En ikke 

liten del av mange eldres problem 

ligger nettopp på dette plan. 

Det er for disse mennesker - døve 

og mer og mindre hørselhemmete, jeg 

ber departementet og NRK om å 

gjøre det de kan for også å la disse 

få føle at de har verd som mennesker 

og hører med i vårt fellesskap. 

Fjernsynet er i mange tilfelle blitt 

en ny psykisk belastning for de hørselhemmete, 

og de er ytterligere 

handikapt i samværet med dem 

som hører normalt. Til sine tider kan 

TV være årsak til for eksempel økt 

spenning innen en familie med en 

hørselhemmet, hvor familien vanligvis 

går inn for normalt samkvem. 

Den hørselhemmete hører for eksempel 

ikke replikkene og får ikke 

ta del i det som sendes på samme 

måte som den øvrige familien, og 

kan derfor heller ikke utveksle meninger 

om det som blir sendt. Han 

blir nok en gang satt utenfor. Fjernsynet 

legger på den måten stein til 

byrden for den hørselhemmete i 

stedet for å gjøre handikapet lettere 

å bære. 

Fjernsynet kan ikke avhjelpe disse 

problemene. Men hos meg er det 

ingen tvil om at fjernsynet kan gjøre 

mye mer for å lette stillingen for 

denne gruppe, som så sårt trenger 

til en håndsrekning. 

Hvordan kan så fjernsynet komme 

dem til hjelp? 

L Først og fremst kan det gjøres 

ved å imøtekomme de hørselhemmetes 

ønsker om en kortfattet teksting 

av norsk tale i TV av så mange 

programmer som mulig - kanskje 

spesielt i «DagsrevYenll. Et godt stykke 

på vei ville en komme om en 

kort tekst fortalte hvor bildene er 

fra, og hvorfor de sendes, for eksempel 

«Opprør i Syria», «Maier prøver 

å sette verdensrekord», osv. 

Bildene ville da tale for seg selv i 

langt større grad enn nå. Mer teksting 

er de hørselhemmetes første 

ønske. 

2. Det bør tilsettes en konsulent 

som får programtjeneste for de hørselhemmete 

som sitt hovedfelt. 

Med en slik konsulent ville en få. 

det faste kontinuerlige arbeid som 

kan gi det beste resultat. Ikke minst 

vil konsulenten ha betydning for 

arbeidet med å hjelpe fjernsynets 

medarbeidere til en bedre visualisering 

av programmene. 

3. En større visualisering av programmene: 

Alle som leser nyheter, 

og ellers faste medarbeidere som 

opptrer, må, så langt det er mulig, 

tale slik at den hørselhemmete i 

størst mulig grad kan nytte seg av 

munnavlesing. Når viktige opplysninger 

gis, bør den som taler komme 

i nærbilde eller i hvert fall være 

vendt mot seerne, og må ikke tas 

bort fra skjermen før den viktigste 

orientering er gitt. Bakgrunnsstøy 

og musikk eller liknende forstyrrer 

sterkt for mange hørselhemmete. 

Det ligger ikke her noe kritikk av 

dem som i dag opptrer. For dem som 

hører normalt, er deres tale klar og 

god. 

4. Munnavlesing er som kjent et 

uunnværlig hjelpemiddel for nesten 

alle hørselbemmete. Men de færreste 

av dem har fått eller får anledning 

til å lære dette. Fjernsynet ville 

imøtekomme et stort behov om det 

gjorde som dansk TV gjorde da 

det i januar 1967 satte i gang et voksenopplæringskurs 

i munnavlesing. 

Det danske kurs var på 13 utsendinger 

og hadde som ittel: «Så De, 

hvad jeg sagde?» Utsendingen henvendte 

seg til de hørselhemmete 

såvel som til deres pårørende. Kurset 

forklarte hvordan de forskjellige 

språklyders organ bevegelser kan oppfattes 

gjennom synet, samt foretok 

praktiske øvelser i munnavlesing 

gjennom ord og setninger som var 

knyttet til situasjoner i dagliglivet. 

Til støtte for undervisningen var det 

utarbeidet en liten håndbok. Den 

inneholdt også øvelser for hjemmetrening. 

Et liknende tiltak i norsk 

TV ville være særdeles velkomment. 

5. De hørselhemmete kunne hjelpes 

mye om fjernsynet fra tid til 

annen kunne sende programmer som 

orienterer de hørende seere om hvordan 

en omgås døve og hørselhemmete 

og om deres problemer og 

muligheter. 

Til slutt vil jeg nevne at det oftere 

burde sendes program tilrettelagt 

for de sterkt hørselhemmete - de 

døve. For enkelte verdifulle program 

ville et teksthefte spesielt utarbeidet 

med tanke på de døve kunne 

gjøre programmet mer tilgjengelig 

for denne gruppen. 

Om slike sendinger ble lagt til en 

tid på søndag, behøvde de ikke 

komme på tvers av noens interesse, 

og sendingen kunne bli aktuell også 

for dem som har sin hørsel i behold. 

Det er en stor sosial oppga \'e å 

imøtekomme de høtselhemmetes 

kontaktbehov ved å la TV i st011e 

grad enn nå ogsa bli deres. Og vi som 

har den store rikdom det er å ha 

alle våre sanser i behold, m! ikke ved 

selv å forlange det beste bare for oss 

selv, gjøre problemene for de hørselhemmete 

enda større. 

Til slutt vil jeg f! sitere hva en vis 

mann engang har sagt: 

«Det å lære å forstå andre menneskers 

nød og å kunne hjelpe dem, 

er livets største gave til OSS'

flere land. Jeg har fatt opplysninger 

både fra England, Danmark og Sverige, 

og de viser at de hørselhemmete 

der fører akkurat den samme 

kamp med sine respektive kringkastingsinstitusjoner 

som de hørselhemmete 

her i Norge for å få større 

forståelse for sine problemer. Jeg 

skulle bare ønske at det norske folk 

og Norsk rikskringkasting kunne gå 

foran i dette arbeidet. Det ville glede 

oss mye om så kunne skje. 

Sett i gang prøvesendinger i TV og 

gi sa både dem som hører normalt, 

og de hørselhemmete anledning til 

a uttale seg om prøvene. Og pa 

grunnlag av disse prøver kan en sa 

komme fram til det beste resultatet. 

Så vidt jeg forstår, arbeider NRK 

nettopp på dette plan, og jeg er svært 

takknemlig for det. 

Jeg haper at denne debatten vil 

streke under ytterligere de problemer 

som de hørselhemmete har, og 

at en i framtiden vil tilfredsstille 

denne gruppens ønsker så langt det 

er mulig. 

Jo Benkow. 

JO BENKOW: Problemene i forbindelse 

med del sympatiske siktepunkt 

som har kommet til uttrykk 

hos interpellanten, later til å være 

velkjente i NRK og fjernsynets ledelse. 

Statsradens svar tydet på at 

en både har gjort seg mange verdifulle 

tanker og truffet foranstaltninger 

med sikte på nettopp å løse de 

problemer som interpellanten tar 

opp. 

Interpellanten refererte til gruppens 

omfang og nevnte et tall på ca. 

150.000 hørselhemmete i vårt land. 

La meg for ordens skyld prøve å gi 

den angjeldende gruppens omfang en 

klarere begrensning. Det er jo ikke 

nødvendig med noen endring av 

programopplegget eller utformingen 

av programmene med tanke på hele 

denne gruppe. Her vil den stadige 

hørselapparaturen kunne hjelpe det 

virkelig store antall. Den gruppen 

som er registrert som genuint sterkt 

hørselsvekkete og døve, består av 

rundt 4.000, og det er denne en 

har å gjøre med. Innenfor den øvrige 

gruppen vil det være grader av hørselsvekkelse 

som en ikke så lett 

kan rubrisere. 

Når det gjelder mediets egenart, 

er dette i aller høyeste grad utpreget 

audio-visuelt. Og det er nettopp det 

handikap det her dreier seg om, 

sammen med nedsatt syn og blindhet, 

som vanskeliggjør en total tilpassing. 

Jeg tror ikke at det lar seg 

gjøre å få preget den totale programtjeneste 

i den grad at det blir mulig 

a komme i møte de ideale krav en 

i og for seg stiller. Jeg tror ikke det 

er mulig med den egenart som er 

fjernsynets. 

Det som imidlertid er grunnproblemet 

når det gjelder de døve, er 

den gruppen blant dem som blir 

født døve, eller som blir døve i de 

aller første levear, som ikke - hvis 

de ikke får førskoleopplæring - far 

språket inn på en naturlig måte, slik 

som vi med normal hørsel får. Derfor 

vil jeg stille det spørsmål om denne 

gruppen har et sa vidt stort omfang 

at det på grunnlag av dette er praktisk 

og økonomisk klokt å overveie 

muligheten for en eller annen form 

for førskoleopplæring for nettopp 

denne kategori - ikke på bekostning 

av, men i tillegg til den øvrige programtjeneste. 

Nettopp i vårt egenartete 

land, hvor det er meget ujevn 

bebyggelse, og hvor folk bor langt 

fra hverandre, er det veldig vanskelig 

å få utøvd førskoleundervisning, 

fordi det da må finne sted en kontinuerlig 

reisevirksomhet. Det er mulig 

at denne gruppen må tillegges 

så stor vekt at det i hvert fall bør 

overveies om en her har mulighet 

for et framstøt. Det vil i så fåll, tror 

jeg, redusere sterkt selve det sentrale 

problem for denne gruppen. 

Om en derfor ville undersøke mulighetene 

for et slikt opplæringsprosjekt, 

tror jeg at det på lang sikt 

ville være noe av det mest fruktbare 

en overhodet kunne beskjeftige 

seg med. 

Ellers synes jeg det framgår klart 

av det som hittil er sagt, at det er 

grunn til å registrere at det er den 

fornødne forståelse for disse meget 

store problemer. Men det er nyttig 

at det ofte blir sagt fra om de døves 

problemer, problemer som jevnt 

over blir undervurdert av alle dem 

som ikke selv har dette handikap. 

Derfor vil den art av meningsytringer 

som kommer i dag, være av betydning, 

selv om de pa kort sikt 

ikke får umiddelbare praktiske konsekvenser. 

Borghild Bondevik Haga. 

BORGHILD BONDEVIK HAGA: 

I nterpellasjonen i dag har som formål 

a oppnå at Norsk rikskringkasting i 

programtjenesten i TV i større grad 

enn hittil vil være merksam pa de 

hørselhemmetes problemer, og sa 

langt det er praktisk mulig, ta det i 

betraktning. Resultatet ville i så fall 

være at de som har svak eller kanskje 

ingen hørselevne, kunne få del 

i det stoff som TV formidler. 

Det er blitt mer og mer vanlig at 

en slår pa radioen sa snart en har 

statt opp om morgenen, og svært 

mange er på den maten kjent med 

det viktigste av det som siste døgn 

bar skjedd i inn- og utland når de 

kommer til sin arbeidsplass. Nyhetsstoff 

og debattemner fra Norsk rikskringkasting 

utgjør etter hvert en 

ikke uvesentlig del av samtale-emnene 

både i heimene og på arbeidsplassene. 

Jeg tror det er helt umulig for oss 

med normal hørsel å sette oss inn i 

hva det vil si å være stengt ute fra 

den kontaktformidler som radio er. 

Da er fjernsynet i så måte mye 

bedre, fordi det både har bilder og 

tale. I fjernsynet har en også tatt 

hensyn til dem som ikke forstår 

talen, dvs. til dem som ikke forstår 

språk - og det er mange. Det er en 

stor fordel at utenlandske program- 

7

Jollannu Gilleberu. 

JOHANNES GILLEBERG: Idet jeg 

viser til det spørsmål - framsatt av 

meg - som ble rettet til kirke- og 

undervisningsministeren den 8. februar 

i fjor angående nettopp den 

sak interpellanten i dag har tatt opp, 

vil jeg si meg glad for at saken blir 

fulgt opp, for det er av stor betydning. 

Det er slik i samfunnet at de som 

har sine evner og sanser i behold, 

får mer og mer del i alle samfunnsgoder, 

mens de som på en eller annen 

måte er satt utenfor, ofte må nøye 

seg med smulene. Dette mener jeg 

er galt. Det bør være en medmenneskelig 

plikt fortsatt å hjelpe dem 

som trenger det mest, og som har 

vanskelig for å få del i de felles 

goder. Til denne gruppe bører de 

sterkt hørselsvekkete. 

Når vi ber i landet har en så stor 

gruppe av børselhemmete som hr. 

Seland nevnte, er det klart at vi 

står overfor et problem. Jeg er også 

enig med interpellanten i at radio og 

TV er massemedia som må komme 

alle samfunnsborgere til gode, og at 

det i særlig grad må tas hensyn til 

de handikaptc som ellers har små 

muligheter for å få del i godene. 

Kirkestatsråden sa i sitt svar på 

spørsmålet den 8. februar 1967, at å 

tekste norske TV-programmer ville 

by på så stort ekstra-arbeid at NRK 

ikke hadde kapasitet til dette. Det 

er grunner en kan forstå, men en 

må arbeide for å legge forholdene slik 

til rette at NRK med tiden kan få 

den nødvendige kapasitet til det. 

Jeg var ellers tilfreds med den 

opplysning statsråden videre ga: 

«Etles får eg opplyst i Norsk rikskringkasting 

at det no vert arbeidd 

med planar om eit kurs i munnavlesing, 

som venteleg kan sendast til 

hausten.» 

Det var gledelig å høre at det 

fortsatt arbeides med dette kurset, 

og at det om kanskje ikke så lenge 

vil være mulig å få sendt det over 

kringkastingen. Det sendes over 

rikskringkastingen utmerkete undervisningsprogram, 

særlig for normal- 

skolen, og jeg har når det gjelder de 

handikapte - særlig med henblikk 

på den mangel som det er på plass i 

spesialskolene i dag - vært inn på 

tanken om det ikke var mulig å få 

opprettet en sentral hvorfra en til 

de hjem som har tilbakestående barn, 

kunne få utlånt audiovisuelle undervisningsrnidler. 

Jeg tror det er viktig 

at en får utarbeidet undervisningsprogram 

med tanke på dette, program 

som kan nyttiggjøres i større 

grad enn det er mulig i dag. Det er 

et faktum at det i dag er stor mangel 

på spesialskoleplasser, og det vil 

det være mange år framover. En slik 

sentral tror jeg vil avhjelpe et behov 

om virksomheten blir lagt opp 

i god pedagogisk regi. 

Gunnar Alf Larsen. 

GUNNAR ALF LARSEN: Det synes 

å være alminnelig enighet om at 

dette er en !ltor og viktig sak, en 

sak som vi i tur og orden gjerne gir 

vår støtte. Det er vel riktig at vi 

som ikke har noen slike vanskeligheter, 

ikke har så lett for å fatte 

deres problemer som står utenfor 

fellesskapet på disse spesielle områdene, 

og kanskje lett vil glemme dem 

og ikke gjøre det som vi burde og 

kunne for å hjelpe dem. Det gjelder 

også for den gruppen som vi snakker 

om i dag, de hørselsvekkete. Her 

bar TV, som det er sagt i diskusjonen, 

en stor oppgave. Jeg vil understreke 

betydningen av den oppgaven, 

men jeg vil også understreke en 

annen side av saken, nemlig betydningen 

av å nå fram til en bedre 

forståelse for de spesielle problemer 

som de hørselsvekkete står overfor i 

omgang med dem som hører normalt. 

Jeg vil peke på dette. Vi må 

gjøre det vi kan for å hjelpe til slik 

at kommunikasjonen mellom disse 

to grupper blir best mulig. 

Jeg vil også gjerne understreke 

den spesielt store misjon vi bar i 

relasjon til små barn som er hørselsvekkete. 

Det er svært viktig å nå 

fram til disse barna i en tidlig alder, 

men det er vanskelig i vårt land å 

nå fram til alle. Fjernsynet kan løse 

dette problemet. Kanskje kan de når 

hjelpen kommer tidlig mye lettere 

hjelpes. 

Jeg har ellers ikke noen spesielle 

råd å gi i denne saken. Jeg vil bare 

peke på at det er viktig at problemet 

fortsatt behandles av kringkastingen, 

og tas opp til drøftelse ikke bare med 

dem som har forutsetninger for å 

drøfte det pa det rent faglige plan, 

men også med dem det gjelder. Jeg 

tror at en da kunne komme fram 

til former som de er interessert i. 

Jeg noterte med tilfredshet at det 

nå skal settes i gang et kurs i munnavlesing. 

Jeg vil i den forbindelse 

gjerne legge til, siden det snakkes 

om at disse problemer er velkjente - 

det ble sagt av hr. Benkow og understreket 

av fru Bondevik Haga at 

det kanskje ikke skulle være nødvendig 

å gjøre oppmerksom på problemene 

fordi de er så velkjente - 

at inntil nå, til tross for at innstillingen 

er meget velvillig både hos 

statsråden og kringkastingen som 

han refererte til, har det ikke skjedd 

noe særlig på dette området. Det må 

vi ha lov til å notere oss. Men det er 

hyggelig å registrere at det skal skje 

noe i framtiden. Som sagt, det er en 

stor sosial oppgave vi her står overfor, 

som jeg gjerne vil gi min fulle 

og hele tilslutning. Fjernsynet når 

så mange, og jeg vil derfor støtte 

fullt opp under at slike kurs settes 

i gang. Det er også andre oppgaver 

som ligger i noenlunde samme gaten, 

men som jeg ikke skal ta opp i denne 

sammenheng. 

Om statsrådens svar er å si at det 

var absolutt positivt, og vi kan bare 

glede oss over det. Umiddelbart vil 

jeg bemerke til det han sa, at teksting 

av norske programmer selvfølgelig 

er litt vanskelig. En har jo 

også hensyn å ta til de hørende, fordi 

en slik teksting lett vil kunne virke 

irriterende. 

Det som det er spørsmål om i dag, 

er å utvide programtjenesten for den 

gruppen det ber er snakk om. Jeg vil 

gi min tilslutning til det som har 

vært sagt her, og jeg er glad for at 

en er oppmerksom på oppgaven og 

9

KR. ITEMIRUD le l 

S K.IPSE K.SPEDJS.JON 

Telefon sentralbor 00 J..i. 1 

Kvolite / f _A, 

BR UK 

13/- 

Jespersen Halfdan Ditlev-Simonsen & 

Sentralbor 3 

Kan n 1 og 3-TØNSBERG

føler det ansvar en har for å. bringe 

slike programmer ut til flest mulig, 

til hjelp for dem som trenger det. 

STATSRÅD BONDEVIK: Eg vil 

gjerne seie litt meir om sjølve problemet 

teksting, sjølv om eg ikkje 

er nokon fagmann pa det området. 

Men eg følgjer nokså intenst med 

både i fjernsyn og radio og har gjort 

megopp visse meiningarogsåom dette 

problemet. 

Det er vel ik.kje tvilsamt at det 

er mogleg å tekste meir enn kringkastinga 

har gjort til i dag - nar 

ein legg vinn pa det. Men det finst 

også omrade der det etter mi vurdering 

er så å seie umogleg å tekste. 

Sjølve tekstinga i dag - så langt eg 

forstår det - er vel ikkje teknisk så 

fullkomen som ho burde vere. Eg 

har særleg lagt merke til at når det 

gjeld utanlandske program - anten 

det no er ein film, eit intervju eller 

ein tale -viser det seg at teksta, som 

sjølvsagt må vere eit konsentrat, i 

visse tilfelle står svært lenge på 

skjermen. Til andre tider står ho så 

stutt tid at det faktisk er umogleg 

å lese gjennom ho med nokolunde 

riktig fart. Det er sikkert eit teknisk 

problem som ein kan greie etter 

kvart. Eg har med interesse følgt 

med når det gjeld dette problemet, 

for eg veit at det har ikkje så lite 

å seie mellom anna for dei som er 

tunghøyrde eller døve. Eg skulle tru 

at det er mogleg teknisk å kunne 

kome noko lenger og få teksta til a 

stå noko meir jamt enn ho har gjort 

til denne tid. 

Men det er somme ting som det 

venteleg ikkje er råd å tekste. Eg 

tenkjer mellom anna på «Dagsnytt», 

der meldingane kjem inn, og det er 

hektisk i kringkastinga av di det er 

om a gjere a få med siste nytt. 

Somme tider er det jamvel så hektisk 

at han som skal lese «Dagnytbo, 

tek meldingane over telefonen. I 

slike høve er det vel umogleg å 

kunne greie teksting. 

Eg har med stor interesse mellom 

anna følgtgudstenestene for døve, for 

på den måten a prøve å setje meg 

inn i dei problema dei døve har. 

Det viser meg framom alt ein ting 

at vi som høyrer normalt, har ein 

veldig føremon som vi kanskje ikkje 

alltid set nok pris på, framfor dei 

som ikkje hører eller høyrer dår!eg. 

Det gir meg i alle tilfelle ei forståing 

av medmenneskelege problem 

som det er viktig for oss alle å prøve 

å trengje inn i. 

Eg har forstått kringkastinga slik 

at ho vil vise velvilje på dette om- 

rådet så langt som ein kan vente det 

i dag. Etter at denne saka har vore 

oppe i Stortinget fleire gonger, reknar 

eg med at kringkastinga er klAr 

over det ønsket som ligg i sjølve 

nasjonen, at ein skal prøve å kome 

desse gruppene til hjelp ved sida 

av andre grupper som kan ba andre 

problem. Det er ein dt-1 av det sosialprogrammet 

som sikkert alle i landet 

vårt er samde i. No er det vel slik at 

farten ik.kje alltid er like stor !or 

alle grupper; det gjeld ikkje berre 

dette, men nær sagt alt. Ein minoritet, 

og ein liten minoritet, kjem 

alltid noko elter dei store gruppene 

som får sine ønske oppfylt først. Og 

slik må det kanskje vere. 

Eg kan også nemne eit anna problem 

når det gjeld teksting, som 

sikkert let seg løyse. Det gjeld tilhøvet 

mellom tekst pa bokmål og 

nynorsk. Del er eit problem som 

kringkastinga stadig må slite med, 

fordi det kjem krav frå båe kantar 

om at dei vil ha program i si målform. 

Intervju og liknande som ein 

til dømes har med framande statsmenn, 

og som blir tekne opp på førehand, 

må kringkastinga kunne tekste. 

Men intervju som ein tek opp «pa 

direkten», kansjølvsagtikkje tekstast 

og vere til hjelp for dei som t:l dømes 

er høyrselsltadde. 

Presidenten: Flere bar ikkt- forlangt 

ordet, og interpellasjonsdebatten 

er slutt. 

Han velger avisen 

framfor TV 

I forbindelse med «Bergens Tidende»s 

100 års jubileum, har avisen 

intervjuet en del trofaste lesere, og 

vi finner bl. a. folgende: 

En annen ivrig avisleser treffer vi 

på Døves Aldershjem i Gerh. Gransvei. 

Lars Johannessen har vært «B'I'»abonnent 

i 70 år. Han selv er 92, 

men sprek og vital, trass i sin alder 

og sitt handikap. 

- Hvor gammel var De da De 

begynte å lese «Bergens Tidende», 

Jo hann essen? 

-Det husker jeg ikke så nøye. Jeg 

gikk den gang i skredderlære hos Ole 

Jo han Gundersen, som ble min pleiefar. 

Han var en ivrig venstremann 

og en like ivrig leser av «Bergens 

Tidende». Jeg fikk etter hvert politiske 

interesser i samme retning som 

han, og da han døde, abonnerte jeg 

selv på avisen. Den har gitt meg 

mye glede og gjør det fremdeles. For 

en som er døv er det en stor glede å 

kunne lese. Jeg synes ikke noe større 

om å se på fjernsyn, som vi også har 

fått her pa hjemmet, sa når de andre 

setter seg foran TV-apparatet, går 

jeg inn til meg selv og leser «Bergens 

Tidende». 

-Er det noe spesielt De interesserer 

Dem for i avisen? 

-Jeg leser så å si alt, men først 

og fremst det som er rent nyhetsstoff. 

Ja, og så leser jeg alt som er 

å finne om tipping. 

I alle de årene Lars Johannessen 

har holdt «Bergens Tidende», har han 

bodd i Bergen, en tid i Lyder Sagens 

gate, senere på Vestre Holbergsalmenning. 

Så bygde han sitt eget hus 

på Breistølen, der han bodde til han 

flyttet på aldershjemmet for to år 

siden. Skredderi har i alle år vært 

hans yrke. 

«B.T.»-abonnementet deler han nå 

med sin 91 år gamle svigerinne, Ingeborg 

Larsen. Han leser avisen før 

middagen, så får hun den siden. 

11

Sveriges døve møter 'integreringen' 

med mot-trekk 

På sin kon.,aress i 1967 fattet 

Sveriges Dovas Riksforbund beslutning 

om en omfattende om-organisering 

av forbundet, for å møte de 

nye problemer som den ,,integrerte 

undervisning» innebærer for de døve 

og sterkt tunghørte. 

Disse forholdsregler er tvunget 

fram av den uro som hersker innen 

døve-verdenen etter at sterke krefter 

har gått inn for å

(DØVE l ARBEIDSLIVET J 

Litt utenom det vanlige: E.N OPTIKE.R 

Asle Karlsen, 23 år, arbeider som 

optiker-lærling hos Optikus Krohn i 

Bergen. Asle forteller at han begynte 

forholdsvis sent i lære, fordi han er 

døv, av den grunn måtte han ta en 

del forhåndsskoler som de vanlige 

hørende slipper å ta. 

- Er det vanskelig å være i fullt 

arbeid med ditt handikap? 

- Dette arbeidet er ideelt for meg. 

J eg sitter på verkstedet hele dagen 

og arbeider helt uforstyrret. Arbeidet 

er interessant og krevende, og jeg 

får rikelig anledning til fullt ut å 

benytte alle de sansene jeg har i behold, 

så jeg merker nesten ikke noe 

til mitt handikap i det hele tatt. 

- Hvor lang er læretiden i dette 

faget? 

-Jeg har 6 års læretid, uten lærekontrakt, 

og jeg vet ikke om noe 

annet fag som har så lang læretid. 

J eg har nå arbeidet som lærling i 3 

år, og før den tid gikk jeg på yrkesskole, 

og enda synes jeg at det til 

stadighet dukker opp noe nytt, og 

jeg har mye å lære ennå før jeg er 

fer

N orges Døve-Idrettsforbund: 


Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6 a, Drammen. 

Fra sportsred. 

Det er olympia-år, og over hele 

verden følger man spent med i hva 

som skjer i den lille alpebyen 

Grenoble i Frankrike. Gjennom 

fjernsynet får også vi døve del i de 

nyheter som kommer fra olympiabyen, 

og vi gleder oss hver gang vi 

ser Norges flagg gå til topps på 

seiersmasten. Det er store øyeblikk, 

og vi tenker med forundring på at 

vårt lille land virkelig er i stand til 

å vinne seier på eeier i fredelig kappestrid 

med de store nasjoner! Dette 

viser at selv om man er få, kan man 

nå det helt store - på banen, i bakken, 

eller i løypa - når man bare 

går inn for oppgaven! Dette kan 

være noe å tenke på for våre døve 

idrettsmenn. Være en oppmuntring 

og spore til større innsats og til å 

sette seg større mål, for det som skjer 

i Grenoble viser at selv om vi er få, 

kan vi likevel nå fine resultater, om 

vi bare vil satse noe, for det er til 

syvende og sist viljen det kommer 

an på! 

Det var også en annen ting jeg 

spesielt merket meg under de Olympiske 

vinterleker. 15 km langrenn 

ble en triumf for de norske farger 

ved at Grønningen gikk til topps, 

det var en stor seier for en stor 

idrettsmann! Men det var andre som 

stillte til start på 15 km og som jeg 

beundret nesten like mye, nemlig de 

fire deltakerne fra Tyrkia! De hadde 

intet gull å hente i disse konkurranser, 

de deltok for å lære, de var stolte 

over å få være med. Og de reiser 

hjem med nye impulser og mye lærdom. 

Kanskje vil de, som italieneren 

Nones, om noen år komme tilbake 

for å vinne. 

Vi hadde et brev nylig fra Trondheim. 

Våre skigutter der oppe er 

flittige til å trene, og de konkurrerer 

meget sammen med hørende. Dette 

er utmerket, for det gir selvtillit 

og konkurransetrening. Men guttene 

20 

vil gjerne også konkurrere med døve 

fra andre deler av landet, og nevner 

at det er alt for få konkunanser for 

døve. De har sikkert rett i det. Og 

noe må gjøres for å løse dette problemet. 

Et døvemesterskap og en 

tre-Jandqkamp er alt man kan se 

fram til, men det er alt for lite. Det 

sier seg selv at det ikke er på denne 

måten man får fram nye emner, da 

disse to konkurranser bare er forbeholdt 

noen få av de beste. Jeg 

tror man bør bestrebe seg for å få 

i stand et bedre samarbeid klubbene 

i mellom og med arrangering av flere 

klubbkonkurranser. Her vil alle kunne 

være med som har lyst til å prøve 

seg, og dermed får man også større 

bredde blant de aktive. Jeg tror 

dette er en tanke som er vel verdt 

å feste seg ved, for det er tross alt 

det å få flest mulig med i de aktives 

rekker, som er våre døveidrettslags 

viktigste formål. 

Seriemester 1967: 

Døves Idrettslag, 

Trondheim 

Det har tatt en del t id å få inn 

resultatene for serien 1967, men nå 

foreligger de etter å ha vært til godkjennelse 

av forbundet. Serieresultatene 

1967 bygger på årsbeste, innsendt 

av døveidrettslagene og oppnådd 

i den tid reglementet for serien 

bestemmer. 

Følgende 5 lag har deltatt i serien 

1967: Trondheim, Oslo, Bergen, 

Drammen og Hamar. Vi har savnet 

Stavanger dette året, men håper 

laget i 1968 vil komme sterkere tilbake! 

Årets seriemester ble altså denne 

gang Døves Idrettslag, Trondheim, 

med en poengsum på 12.970 som er 

ny rekord for laget. Det kom vel som 

en stor overraskelse at Oslo, som i 

de senere årene har ligget på toppen, 

denne gang måtte overlate lederplassen 

til Trondheim, men årsaken 

til trøndernes store framgang ligger 

sikkert i den hyppige deltakelse ved 

stevner arrangert av hørendes lag. 

Og nå gjelder det for de øvrige lag 

å merke seg dette ved neste korsvei, 

for det ligger klart i dagen, at sterkere 

konkurranse gir bedre resultater 

og dermed større poengsum til 

serien. 

Oslo ble en klar toer med 12.622 p., 

mens Bergen la beslag på tredjeplassen. 

Hellas-Døve klarte 4. plass, 

med 11.035 p., mens Hamar ble nr. 5 

denne gang. Men kjenner jeg Hamarguttene 

rett, så kommer de sterkere 

igjen i 1968, og da skal noen og hver 

se opp for gutta på Hamar. 

Vi gratulerer Trondheim med 

mesterskapet og takker de andre for 

god innsats. Så ønsker vi alle lagene 

vel møtt til ny dyst om seriemesterskapet 

1968. 

Fi-Jo. 

TRONDHEIM 

Klubbmesterskapet i langrenn 

Døves Idrettslag, Trondheim, arrangerte 

klubbmesterskap i langrenn 

for damer og herrer, 28. januar, frå 

døve-hytta Granly. Det var strålende 

vær og fint føre ved klubbmesterskapet, 

som hadde samlet god 

deltakelse. Der startet i alt 12 menn 

og 3 damer, som alle gledet seg til en 

morsom konkurranse i det fine terrenget 

i Bymarka. 

I klasse A, som tellet 5 deltakere, 

gikk seieren som ventet til Arne 

Karlsen, ca. l Y2 min. foran Ola 

Sande. I klasse B vant Jan Thomassen 

foran Kåre Jakola, mens Margareth 

Opsahl vant dameklassen. 

Kl. A (2 runder): 

l. Arne Karlsen .......... 39.04 

2. Ola Sande . .. ...... .. . . 41.33 

3. Bjørn Myran . . . . . . . . . . 42.13 

4. Ingolf Rønning ........ 42.42 

5. Torfinn Trondsen ...... 52.01 

Kl. B (l runde) : 

1. Jan Thomassen . . . . .. . . 25.06 

2. Kåre Jakola .......... 26.49 

3. J on P ettersen .......... 27.10 

4. Arnt Naurstad ... .. ... 28.20 

5. R eidar Jakobsen .. .... 28.31 

6. Magne P edersen ........ 28.45 

7. Georg Bjerkli .. ... .... 37.21

15. Mars 

1968 

LANDSFORBUND 

Forgrunnsfigurer ved Døvemesterskapet på ski 1968, 

Arne Karlsen, Trondheim, og Reidar Brenden, Oslo. 

.·

På besøk • 

l 

(Helga Taal Gisholt er søster av 

Thor Gisholt. Hun er bosatt iSingapore, 

Malaysia, og hm· på anmoclning 

av sin bror besøkt et pa1· døveskoler 

der nede. Her følger hennes 

beretning om besøket.) 

Vi har hatt et lurveleven her i 

Singapore de siste 14 dagene, for kineserne 

her holder fremdeles på å 

feire sin nyttårsfest. Hver kveld er 

det en masse fyrverkeri, over hele 

byen, og det er ikke bare for øyet 

dette fyrverkeriet sendes opp, det er 

like meget for at de«onde ånden> skal 

jages vekk for et helt år. Det blir 

vanskelig å sove i alt dette bråket, 

selv om det hjelper litt å være innendørs. 

Ved siden av dette har jeg den 

stadige brummingen fra luftkondisjoneringsapparatet, 

så det hender 

ofte at mitt forsøk som «artikkelforfatter» 

får seg noen avbrytelser. 

Først må jeg fortelle litt om Singapore 

og alle de forskjellige folkeslag 

som er samlet her. Hele øya er 

ikke stor, bare ca. 600 kvadratkm, 

slik at det strengt tatt ikke er nødvendig 

med internatskoler for døve. 

Befolkningen er på ca. 2 millioner, 

og det er ca. 1.500 registrerte døve. 

Jeg framhever regist1·erte, for de fortalte 

meg på. døvekontoret i Orchard 

Road at det er mange foreldre som 

ikke vet hvor de skal henvende seg 

for å. få hjelp til døve barn, og det 

er andre som ikke tør eller vil slippe 

slike barn fra seg. Selv om Singapore 

ikke kan regnes som et underutviklet 

land, kan det heller ikke 

sammenliknes med . På dene ene siden 

gikk det en lang fløy bakover og på 

den andre siden en kortere. Jeg 

kjørte inn den åpne porten og parkerte 

bilen foran huset. En nonne 

kom mot meg da jeg steg ut, og jeg 

ba om å få snakke med Moder Helen. 

Jeg ble vist inn på et venteværelse 

med behagelige stoler og åpne dører 

ut mot grasplenen, og jeg hadde 

ikke ventet lenge da jeg hørte det 

raslet i skjørtene til Moder Helen, 

som kom inn. Det var en liten tykkfallen 

dame, jeg kunne ikke riktig 

bestemme rasen, men jeg tror det 

var en blanding av inder og kineser. 

Vi pratet litt sammen. Jeg fortalte 

om grunnen til mitt besøk, og hun 

fortalte om pikene sine. Skolen var 

et internat, men tre av pikene bodde 

hjemme. Moder Helen ville helst ha 

alle boende i klosteret. Hun mente 

at barna lærte ikke bare i skoletimene, 

men også i lek og underholdning 

etterpå. Skolen hadde plass for 

31 piker, for øyeblikket hadde de 29, 

hertil 5 større piker som egentlig var 

ferdige med skolen, men som ble på 

klosteret for å hjelpe W med de 

mindre barna og ellers gå til hånde. 

Jeg fikk det inntrykk av Moder 

Helens forklaring at disse pikene var 

redde for å forlate skolen og stå pa 

egne ben i «den farlige verden» utenfor. 

Tre av disse pikene var foreldreløse, 

og jeg kan godt forstå at de 

ville få det meget vanskelig om de 

forlot klosteret. Klosteret kunne ikke 

betale disse noen lønn for det de 

gjorde. De fikk kost og losji og litt 

lommepenger, slik at de kunne kjøpe 

noen småting til seg selv og ga på 

kino av og til. 

Det var altså 29 barn pa skolen 

nå. Av disse var 2 indiske og resten 

kinesere. Den minste var en søt 

liten tulle pa 3 år, den eldste en 

hengslet tenåring på 16 år. Undervisningen 

foregikk på engelsk, og 

det ble lagt meget vekt på munnavlesing. 

De fleste barna ble pa 

skolen i 10-12 år, og ved siden av 

vanlig skolearbeid ble det lagt vekt 

på sying, brodering, husarbeid og 

matlaging, og også litt maskinskriving. 

Foreldrene besøkte barna en 

eller flere ganger i måneden. I fe- 

riene reiste barna hjem. - Barna var 

fordelt på 3 klasser, og det var 

3 nonner som hadde undervisningen, 

Moder Helen, Moder Maria og Moder 

Angela. Moder Maria og Moder 

Angela var italienske. De hadde alle 

fått sin utdannelse i Italia. Moder 

Helen hadde først vært lærerinne for 

hørende barn, før hun gikk over til 

å undervise døve. Staten betaler for 

2 nonner og oppholdet for 20 av 

barna. Resten av utgiftene dekker 

klosteret. Foreldrene behøver ikke å 

betale noe for barna, men bidrag 

blir jo mottatt med glede. 

Jeg tror at klosteret ikke bare er 

en døveskole, men like meget et 

hjem for foreldreløse døve barn, og 

andre som har det vanskelig. De tok 

seg helst av de fattige. Moder Helen 

fortalte at en 4-åring var så underernært 

da hun kom at hun ikke 

kunne gå. En annen de hadde tatt 

imot var bare 6 måneder gammel. 

Den lille søte tulla på 3 år ble sendt 

dit av moren da. hun skulle ha en 

baby. Hun var redd for at den nye 

babyen også skulle bli døv, hvis hun 

var i nærheten. I en klasse satt to 

døve søsken. Den minste av de to 

var veldig uskikkelig, fortalte Moder 

Helen, men jeg tror ikke vi skal ta 

det så høytidelig. Hun var ikke 

verre enn unger flest, synes jeg. 

Som alle barn her i Singapore, 

hadde også disse barna «skoleuniformer». 

Klosteret har også. folkeskole 

for hørende barn, og tidligere 

hadde de døve samme uniformer som 

disse, blå skjørt og hvite bluser. 

Dette var nettopp blitt forandret. 

Barna hadde selv fått velge hvilken 

fasong og farge uniformene skulle ha, 

og de hadde valgt grønn- og hvitrutete 

kjoler. Alle skolekjoler, bade 

for de hørende og de døve barna, 

ble sydd av de 5 fastboende døve 

pikene. 

Moder Helen viste meg rundt i de 

døves avdeling. Den lå i den lengste 

fløybygningen, med alle værelsene 

vendt mot en lang, åpen gang eller 

veranda, og derfra så vi rett ut på 

sportsplassen. Vi gikk gjennom påkledningsværelsene, 

som også var 

vaskerom (med 10 små vasker og 10 

klesskap i rad og rekke) og videre inn 

i sovesalen. Her var 33 senger, alle 

barna og 2 av nonnene sov her. Bortenfor 

lå tre klasseværelser. Moder

Sentrum Hotell og Folkets Hw (sentrum for la1ulsmøtet). 

Landsmøtet i Trondheim 1968 

Priser for innkvartering under landsmøt et 

Sentrum Hotell (kun for forbundsstyremedlemmer 

og representanter) 

Enkeltrom med dusj, kr. 42.-. 

Dobbeltrom med dusj, la·. 70.- . 

Frokost, ca. kr. 11.-. 

Bristol Hotell (kun for representanter) 

Enkeltrom uten dusj, kr. 30.-. 

med dusj, kr. 35.-. 

Dobbeltrom uten dusj, kr. 50.-, 

med dusj kr. 55.-. 

Frokost, ca. kr. 11.25. 

Misjonshotellet 

Enkeltrom kr. 24.-. 

Dobbeltrom kr. 50.-. 


Phoenix H oten 

Enkeltrom uten dusj, kr. 30.-, 


Dobbeltrom uten dusj kr. 50.-, 

med dusj kr. 60.- . 

Frokost, ca. kr. 11.50. 

Trønder heimen 

3-4 sengsrom, pr. seng: Kr. 23.-. 


Bondeheimen 

Enkeltrom uten dusj kr. 29.-, 



Singsaker Studenterhjem 

2-3-sengsrom, pr. seng: Kr. 18.50. 


Studentbyen på Moholt 

Enkeltrom med hotellservice, kr. 

22.- pr. døgn. 

Frokost kr. 7.- . 

Familieseksjoner (4 rom og kjøkken) 

Uten romservice kr. 50.-pr. døgn. 

Studentbyen på M oholt 

Studentbyen disponerer vel 800 

enkeltrom. 

Rommene er gruppert i seksjoner 

med 4 rom rundt et felles oppholdsrom 

(kjøkken). Oppholdsrommet har 

telefon. Til hver seksjon hører dusj 

og toalett. 

Studentbyen har dessverre ikke 

spisesal eller kantine, men vi !besørger 

morgenmat brakt til fellesrommene 

(minimum 20 personer.) For 

øvrig er det anledning til å lage sin 

egen mat, da fellesrommet er utstyrt 

med kokeplater og kjøleskap. 

All innkvartering skjer på enkeltrom. 

For hele familier, som ønsker å 

stelle for seg selv under oppholdet, 

finnes det seksjoner på 4 rom, oppholdsrom 

(kjøkken) dusj etc. De 

bruker Deres eget sengetøy og lager 

Deres egen mat. Denne ordning er 

ypperlig egnet for familier med barn. 

Prisen for en slik seksjon er pr. 

døgn kr. 50.-. 

Det er anledning til å foreta innkjøp 

i selve Studentbyen både av 

matvarer, frukt, tobakk, lesestoff 

m.m. Det er også en bank på stedet, 

som star til tjeneste med de nødvendige 

bankforretninger. 

Når De bor i Studentbyen, vil De 

være sikret et hyggelig opphold i 

trivelige omgivelser. Det går buss 

hvert kvarter, og det tar ca. 15 min. 

fra byen. Har en bil, går det fortere 

(7-8 min.) 

For landsmøtedeltakerne er det 

reservert 52 enkeltrom, dvs. 13 seksjoner 

med kjøkken. 

Alle opplysninger angående innkvartering 

kan fåes ved henvendelse 

til innkvarteringskomiteens formann: 

Geir Jensen 

Østersundsgt. 22, 

Trondheim. 

Innmeldingsskjemaer blir sendt ut 

til foreningene en gang i april måned, 

men de som ønsker å bestille 

sengeplass, kan gjerne bestille nå. Vi 

disponerer i alt ca. 280 senger. 

I nnk1Jarterings7comiteen. 

Skådalsposten 

KOMMER IGJEN 

Eldre elever utgått fra Skådalen 

døveskole husker sikkert skoleavisen 

«Skådalsposten», som i sin tid ble 

satt og trykt av yrkeslæreren Anker 

Gusfre på skolens lille«hus-trykkeri». 

Siste nummer utkom visstnok julen 

1941, med Haldis Bii·kenes (nå 

Vatn) som redaktør. Så ble det stopp. 

Skolen turde ikke lenger bruke sitt 

lille trykkeri under krigen, av frykt 

for at nazi-myndighetene skulle fatte 

mistanke om trykking av hemmelige 

aviser, og lage ubehageligheter. 

Etter krigen ble det ingen gjenopptakelse 

av skoleavisen, og

Oppgave F: Tegn et dyr. Merk 

tegningen: Oppgave 2F. 

Oppgave G: Tegn noen mennesker. 

Merk tegningen: Oppgave 2G. 

Gruppe 3: Morsomme tegninger 

Oppgave H: Tegn et morsomt 

dyrebilde. Merk tegningen: Oppgave 

3H. 

Oppgave I: Tegn et morsomt bilde 

med barn. Merk tegningen: Oppgave 

3!. 

Oppgave J: Tegn et morsomt bilde 

slik du selv ønsker. Merk tegningen: 

Oppgave 3J. 

Du må ikke etterlikne tegninger 

eller fotografier fra blad, bøker eller 

liknende. 

Du bestemmer selv hvor mange 

tegninger du vil sende inn. 

Du kan velge en eller noen få av 

oppgavene - eller du kan velge dem 

alle sammen. 

Du kan bli vinner av en enkelt 

oppgave. - Du kan bli vinner av en 

hel gruppe. - Du kan bli vinner av 

hele tegnekonkurransen. 

9. HVEM VET MEST 

KONKURRANSE 

Dette er en lagkonkurranse. Hvert 

lag teller maksimum 3 personer. 

Ungdomsklubbene og døveforeningene 

kan delta med så mange lag de 

vil. NB: Flere klubber eller foreninger 

kan ikke sla seg sammen til ett 

lag. 

Det blir først 12 runder med 3 

spørsmål i hver runde. De 5 beste 

lag går videre til finalen, som har 6 

runder med 3 spørsmål i hver runde. 

Spørsmålene blir laget slik at de skal 

kunne besvares av alle lag med vanlig 

kunnskapsområde. 

10. OPPVISNING 

Hvis det er ungdomsklubber eller 

døveforeninger som vil vise annet 

enn det som er nevnt ovenfor, sa 

kan de kontakte meg om det. Jeg 

kan da gi anledning til oppvisning 

på festen om kvelden 12. oktober, 

utenfor konkurranse. 

Hvis oppvisningen blir vellykt, 

kan det bli mulighet for a ta den 

slags med i konkurranse-programmet 

neste gang. 

Aldersgrense: 

Opp til 30 år (før var den 18-30 ar). 

Premier: 

Det vil bli premiering av de beste 

prestasjoner. 

Vandreskjoldet: 

Dette ble vunnet av Bergen i 

1967. Det må vinnes 3 ganger før 

det er vunnet til odel og eie. 

Det tilfaller den ungdomsklubb 

som har den høyeste poengsum sammenlagt 

etter endt konkurranse. 

Dommer komite: 

Denne oppnevnes av Norske Døves 

Landsforbunds styre, etter innstilling 

fra meg. 

Kulisser og klær m.m.: 

Klær og kulisser er noe som jeg 

må konferere med de enkelte klubber 

om. Allerede na vil jeg likevel 

si at alle klær ordnes av deltakerne 

selv. Kulissene til den obligatoriske 

sketsjen ordnes av meg. 

I nnmeldingsfrist: 

15. september 1968 for alle konkurranser. 

Dette gjelder ogsa alle 

manuskripter til foredrag, fotokonkunanse, 

stilkonkurranse og tegnekonkurranse. 

Alt sendes innen 15. september til: 

Toralf Ringsø, 

Løbergsveien 5, 

Bergen. 

Lars A. Havstads Minnefond 

ARS-OVERSIKT 1967 

Ved utgangen av året 1966 var fondets kapital oppgitt til kr. 15.089,31 

pr. l. januar 1967. 

Senere er det innkommet 

25. februar 1967: Bergen Døveforening ................... kr. 100,00 

19. april Olaf Hassel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 100,00 

3. juni Renter av kr. 7.000-1/4 ................ » 140,00 

17. august Trondheim Døveforening................ » 66,11 

31. desember Renter 1967 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 208,16 

1/1 1968 var fondets størrelse kr. 15.703,58 

som består av: 4% statsobligasjoner 1955 ............... kr. 7.000,00 

Innestaende pa bankgiro 235024/661 . . . . . » 8. 703,58 

Tilsammen kr. 15.703,58 

Bidrag til fondet kan sendes enten direkte til fondets regnskapsfører, 

Gunnar Vatn, Protonveien 18b, Oslo 6, eller innbetales i en hvilken som 

helst bank pa bankgiro 2350241661 (Oslo Sparebanks kontraboks og gironummer). 

Bøler, 2. mars 1968. Gunnar Vatn. 

«Aarhus Amtstidende» har hatt en 

hel side om tegnspraket, med overskriften: 

«Språket som far den døve 

tjl å kjenne livets rytme.» Poul 

Hansen uttaler: Ved hjelp av tegnspråket 

fornemmer den døve intenst 

og levende hva som meddeles ham. 

Gjennom tegnspraket oppfatter de 

døve livets rytmer. Det biter seg inn 

i deres sinn og får de dypeste strengene 

der inne til å vibrere. Tegnspraket 

er et speilbilde av selve det 

levende menneskelivet. Gjennom 

dette malende og vakre språket tilfredsstilles 

et patrengende andelig 

behov. Tegnspraket er de dtNes 

umistelige eiendom, deres hele poesi, 

deres musikk og den kraft hvorigjennom 

sjelen løses ut fra sin isolasjon 

... 

(Fra Tegn og Tale mars 1943) 

() 

Det er sendt rundskriv til døveforeningene 

fra landsforbundet om 

korrespondanseundervisning. Foreningene 

blir i 1 undskrivet bl. a. gjort 

oppmerl

Apropos hjerte-transplantasjonene: 

HVA MED ØRENE VARE? 

I den senere tiden har verdenspressen 

vært sterkt opptatt av hjertetransplantasjoner, 

etter at den første 

slike transplantasjon ble foretatt av 

et lege-team i Cape Town i Sør 

Afrika. En døende ung pikes hjerte 

ble overflyttet til en dødssyk mann. 

Til å begynne med så det ut til at 

legene hadde hatt hell med seg i 

dette første forsøket. Det enestående 

operative inngrepet så ut til å ha. 

lykkes. Men så begynte mannens 

kropp å gjøre motstand mot det 

fremmede hjertet, og denne motstanden 

varsåsterktatmannendøde. 

- Men lege-teamet i Cape Town 

vågde et nytt forsøk. En tannlege 

fikk overført hjertet fra en farget 

døende ung mann. Denne operasjonen 

synes å ha vært mere vellykt, 

men ingen kan vite med sikkerhet 

om det vil gå bra. 

I forbindelse med disse sensasjonene 

innen legevitenskapen er det 

fra mange hold blitt antydet mulighetene 

av å kunne erstatte andre 

syke deler av det menneskelige legemet 

med tilsvarende friske deler fra 

andre mennesker - eller kunstige 

deler. Vitenskapen har for lengst 

oppfunnet den kunstige nyre, og 

nyretransplantasjoner har allerede 

forlenget livet for mange mennesker. 

Vi har videre hørt om overføring 

av hornhinnen, som har reddet 

mange mennesker fra blindhet. 

For oss som ikke kan høre, har 

det alltid vært av spesiell interesse 

om det en vakker dag kan bli mulig 

også for oss å få del i den store framgang 

innen legevitenskapen. Er det 

mulig at det kan bli oppfunnet et 

kunstig øre som kan gi døve hørsel, 

eller vil dyktige kirurger kunne 

transplantere et friskt hørsel-organ 

til en døv, slik at han kan få normal 

hørsel? 

I et vitenskapelig tidsskrift kunne 

en for en tid siden lese om forsøk 

som allerede er gjort. Under overskriften 

«Kunstig øre hører tale og 

musikk», fortelles om en bitteliten 

magnet som er blitt innsatt i tinningmuskelen 

og som formidler elektriske 

impulser til den døves hjerne, 

slik at lyder kan oppfattes. 

Men ved forsøkene på å skape 

kunstig syn eller hørsel til de sanse- 

10 

skadde ved hjelp av moderne elektronisk 

teknikk, støter en på et spesielt 

problem: H vorledes kan en få 

aktivisert den gjenværende rest av 

syns- eller hørselnerve når selve 

sanseorganet er ødelagt. Kan en lede 

lydinntrykk når den kunstferdige 

trommehinnen eller membranen er 

ute av funksjon? Hvorledes skal en 

kunne oppnå den irritasjon av hørselnerven, 

ved hjelp av elektroniske 

impulser, som framkaller akustiske 

inntrykk? 

Hittil har den direkte elektriske 

pirring av nervene bare vært mulig 

mens nervene har ligget fritt under 

operasjoner. Ved slike anledninger 

har nervespesialistene forbundet den 

frittliggende nerven med en tynn 

metalltråd, for så senere, når såret 

var grodd etter operasjonen, å kunne 

irritere nerven igjen med elektriske 

impulser. Men alle disse forsøkene 

mislyktes, enten fordi området ble 

infisert, eller fordi vevet støtte fremmedlegemet 

fra seg. 

Ved Sorbonne-univer8itet et i Paris 

har en nå, i følge tidsskriftet «The 

New Scientist», utviklet en ny, lovende 

framgangsmåte for direkte å 

kunne «peile inn» bestemte nerver. 

Andre Djourno, professor i elektrofysiologi 

ved det medisinske fakultetet, 

fikk den ide å vekke nerven 

ved hjelp av en liten induksjonsspole, 

en spole av tynn tråd som er 

viklet om en ørliten magnet. Den 

skulle forbindes med den aktuelle 

nerve og alltid forbli inne i øret. 

Da levende vev er gjennomtrengelig 

for et magnetisk område, skulle da 

en annen spole, utenom legemet, indusere 

strøm til den innsatte spolen 

og dermed vekke nerven. 

En begynte med forsøk på dyr. 

Det ble satt inn ørsmå spoler på 

frosker og kaniner, forbundet med 

en nerve. Så snart strøm ble indusert, 

gjorde dyrene rykkvise refleksbevegelser. 

- Men før en begynte 

med slike forsøk på mennesker, måtte 

en være sikker på at nerven ikke 

tok skade av å være forbundet med 

spolen over lengere tid. I årevis 

måtte en foreta kontroll-undersøkelser. 

Dyr som i flere år hadde levd 

med slike spoler, ble undersøkt etter 

sin død. Og det kunne ikke oppdages 

tegn på at nerven hadde tatt noen 

skade. 

Det første mennesket som professor 

Djourno prøvde sin induksjonsspole-metode 

på, var en pasient 

som i en årrekke hadde vært fullstendig 

døv, og som det ikke var 

noe håp om å helbrede på annen 

måte. Han var blitt operert for en 

farlig svulst, og operasjonen medførte 

at hele hørselsystemet i mellomøret 

og det indre øret (på begge 

ørene) gikk tapt. Bare hjernens hørselsentrum 

og en ubetydelig del av 

hørenerven var ennå intakt. - Det 

ble lagd en spole av sølvtråd viklet 

om en 2.5 cm lang stålkjerne og 

omskjermet av en plasthinne. Dette 

«kunstige øret» la professor Djourno 

bak tinningbenet inn i tinningmuskelen 

(som en kan føle bevege seg 

når en spiser), og forbandt den til 

hørenerve-resten. Denne siste fasen 

av operasjonen ble gjennomført under 

et spesial-mikroskop. 

Etter noen dager, begynte en de 

første høre-forsøkene. Legen talte inn 

i en mikrofon. Strømmen løp inn i 

primærspolen, som pasienten holdt i 

hodehøyde. Sekundærspolen i tinningen 

ledet så den induserte strømmen, 

hvis impulser tilsvarte stemmens 

modulasjon, videre til hørenerven. 

Og den døve kunne faktisk 

høre igjen! Til å begynne med, oppfattet 

riktignok pasienten lydene 

bare som piping og susing, men allerede 

ved tredje forsøk, kunne han 

forstå noen enkle ord! 

Den spesielle vanskelighet for pasienten, 

ligger i at impulsene som 

kommer fra spolen er nye og uvante 

for hørenerven og høresentret i hjernen. 

Hvorledes de naturlige hørselcellene 

i et friskt øre forvandler lydbølgene 

til nerveimpulser, er ennå 

en gåte, men det er iallfall klar t at 

de, som alle andre sanseinntrykk, 

blir oversatt til en bestemt «kode», 

som et hvert spedbarn møysommelig 

og langsomt må lære seg å «dechifferere» 

- eller fortolke - riktig. 

Professoren forklarer det også slik: 

«Hvis vi kunne bytte øynene på to 

mennesker, måtte begge først omstille 

seg fullstendig, før de kunne 

«fortolke» synsinntrykkene riktig 

med de nye øynene. Når en elek- 

•

trisk mekanisme skal settes i stand 

til å utføre samme funksjon som 

et normalt øre, må pasienten til en 

viss grad lære a høre på en helt ny 

måte. 

Djournos første pasient gjorde 

hurtige framskritt. Daglig øvde han 

seg i flere timer. Han talte inn i en 

mikrofon og innprentet seg hvordan 

tonene som han hørte stemte overens 

med ordene han talte. Han begynte 

med korte ord og setninger, som: 

«Ja, far. - Nei takk! - Hvordan bar 

du det?» Han gjentok det han forsto, 

og slik utvidet han stadig sitt oppfattete 

ordforrad. Legene oppdaget 

til sin forbauselse at han reagerte 

på et helt ualminnelig stort lydomrade. 

Mens det normale menneskelige 

øret bare kan oppfatte lydbølger 

på inntil 16.000 svingninger i 

sekundet, hører denne mannen lydbølger 

pa 40.000 svingninger i sekundet 

like tydelig som toner på 

2.000 svingninger. Han er det første 

mennesket som kan børe ultralyd! 

Senere operasjoner pa like døve 

pasienter førte til enda hurtigere 

resultater. I disse tilfellene var det 

bare mellomørets funksjon som var 

ødelagt, mens det indre ørets organer, 

som oversetter det hørte til 

hjernens «kode», bare var mindre 

skadd. Disse pasientene kunne, kort 

etter al induksjonsspolen var satt 

inn, høre tale og musikk nesten nøyaktig 

på samme måten som før de 

hadde mistet hørselen. For tiden arbeider 

en na i Paris med å fullkommengjøre 

de kirurgiske detaljene 

ved den nye operasjonsmetoden, slik 

at liknende inngrep kan foretas i 

andre sykehus og klinikker. 

Professor Djourno er overbevist 

om at hans induksjonsmetode vil 

åpne muligheter også på andre felter, 

kanskje f. eks. ved behandling av 

kjertel-forstyrrelser. Hvis en forbinder 

en spole med f. eks. den nerven 

som regulerer skjoldbruskkjertelen 

eller binyrene, kan en aktivisere 

kjertlene ved direkte-pirring og dermed 

bevirke større hormon-produksjon. 

Dyreforsøk har allerede vist at 

kjertler reagerer på en ganske typisk 

måte ved slike inngrep. 

En kunne også behandle visse 

muskelsykdommer ved ad elektrisk 

vei å irritere den nerven som utløser 

muskelreaksjonen.Professor Djourno 

tenker da i første rekke på bekjempelsen 

av barnelammelse (poliomyelitt). 

Hvis en spole ble forbundet med 

mellomgolv-nerven, og det ble sendt 

en elektrisk impuls ca. 15 ganger i 

minuttet, ville pasienten gjennom 

den bevegelsen som impulsen ut- 

løste i mellomgolvet kunne puste 

igjen. Dyreforsøk har vist at dette 

er mulig. Hvis forsøkene også lykkes 

hos mennesker, vil en endeHg kunne 

avskaffe den «tortur» som et opphold 

i jernlunge er. 

* 

Til ovenstående bemerker illeutsche 

Gehtirlosen-Zeitung»: Av denne 

vitenskapelige utredning, som fortoner 

seg nokså innviklet for oss lekfolk, 

går det ihvertfall fram at det 

eksperimenteres også med tanke på 

å hjelpe de døve - at det ikke bare er 

hjertetransplantasjoner som ha.r prioritet. 

Men til tross for de sensasjonelle 

resultater professor Djourno 

synes å ha oppnådd, er det nok langt 

fram å gå. Håpet om at det ska.! skje 

et mirakel som kan gi alle døve evnen 

Lørdag 30. mars: 

til å høre og forstå det som høres, 

har nok fått ny næring, men det er 

ingen grunn til overdreven optimisme. 

Det er uendelig mange årsaker 

til døvhet, og enhver form for hørselska.de 

vil trenge individuell forskning, 

eksperimentering og behandling. 

-Vi døve kan jo i pa vente 

av miraklene beskjeftige oss med 

andre og mer nærliggende spørsmål. 

Det skulle f. eks. være interessant 

å få. vite om det første døve mennesket 

som ved vitenskapens hjelp er 

blitt hørende - føler seg mere lykkelig 

enn før inngrepet ble foretatt. 

Det finnes jo mennesker som misunner 

oss vår døvhet - i den støyen.s 

verden vi i dag lever i. Det er jo 

ikke helt umulig at det kan være 

grunn til å misunne oss! 

Døves Kirkedag i Oslo 

lørdag 30. og søndag 31. mars 

PROGRAM 

Kl. 10.00: Åpning av kirkedagen i Døves Forening, Sven Brunsgt. 7. 

Andakt. Referat fra forrige kirkedag (i Bergen 1967). Presentasjon 

av representanter og gjester. 

Kl. 11.00: «Hvor står vi?» Oversikt over resolusjoner, beslutninger og 

saker som er behandlet på tidligere kirkemøter. Foredrag og 

samtale. Adgang for representanter og innbudte gjester. 

Kl. 12.30: Kort kaffepause. 

Kl. 13.00: Familierådgiing. Foredrag av pastor Albert Assev. Samtale. 

Åpent for alle. 

Kl. 17.00: I Døves Forening: «De døves kirkeliv i USA. Hva kan vi lære 

av det?» Foredrag av døveprest Asger Andersen, Danmark. 

Samtale. Åpent for alle. 

Kl. 19.30: Festmøte i Døves Forening. «Døvemenigheten og fjernsynet». 

Innledere: Programsekretær Sverre Tinnå og verksmester John 

Vigrestad. Samtale. Bevertning og utlodning. 

Sundag 31. mars: 

Kl. 11.00: Festgudstjeneste i Markus kirke, Schwensengt. 15. Tegn koret. 

Offer. Nattverd. Kirkekaffe i Markus Menighetshus. 

Kl. 15.30: Festmiddag på Ciro, President Harbitzgt. 4, for representanter 

og innbudte. Avslutting. 

Arrangor: De Doves Menighet i Oslo. 

11


Godt frammøte på årsmøtet i Ålesund 

Trygve Krogstad. 

Møre og Romsdal Døveforening holdt sitt 

årsmøte 10. februar i Ålesund, med godt 

frammøte av medlemmene. 

Formannen, Magne Lid. ønsket velkommen. 

refererte dagsordenen. og erklærte 

møtet for åpnet. 

Beretningen ble fort gjennomgått og godkjent. 

Regnskapet for foreningen viste seg å 

ikke være helt riktig, d det ble besluttet 

å ta det opp til ny behandling på ekstraordinært 

årsmøte 14 dager senere. 

Etter en kaffepause, og før valget. ble 

Trygve Krogstad valgt til dirigent. uten 

motkandidat. Hyttesjefen, Erling Fylling, 

fikk ordet, tolket av dirigenten. (Fylling er 

nemlig tunghørt, og han har ennå for lite 

trening i å bruke tegnspråket.) Først og 

fremst ville han som hyttesjef få takke alle 

som hadde deltatt l dugnadsarbeidet på 

feriehjemmet «Steinhammer» siste året. 

Han syntes at det hadde vært hyggelig å se 

den iver og glød alle hadde gått i"n for 

arbeidet med for å få en førsteklasses veranda 

på feriehjemmet. som vi kunne være 

stolt av. Feriehjemmet skulle også vært malt 

siste sommer, men dette var det ikke blitt 

noe av. Den dårlige sommeren hadde fort 

til at det tok lang tid å bli ferdig med verandaen. 

- Fylling ville til slutt be om å bli 

fritatt for vervet som hyttesjef l året som 

kom, og han foreslo isteden å velge Gerhard 

Goksøyr, som bor på feriehjemmet i sommerhalvåret, 

og som er en meget nyttig 

kar når det gjelder arbeid på feriehjemmet. 

Fylling mente dessuten at det var best å 

sette opp e: arbeidsprogram for feriehjemmet 

for kommende sesong, s!ik at alle ville 

være klar over hva som skulle gjøres. 

Formannen takket Erling Fylling for hans 

gode innsats som hyttesjef. Deretter ble 

Trygve Krogstad ny formann 

det behandlet forskjellige innkomne saker. 

og så gikk en over til valg. 

Styret for 1968 ble følgende : Formann 

Trygve Krogstad (ny). Nestformann Lorents 

Ness (gj.v.). Kasserer Magne Lid (ny). 

Sekretær Lorent.s Ness (gj.v.). Styremedlemmer 

Margaret Farstad (ny) og Einar 

Djupvik (gj.v.). Varamenn: O le Solsletten 

og Torbjørg Larsen (begge nye). 

Revisor: Ole Solsletten (gj.v.). 

Referent til Tegn og Tale: Lorents Ness 

(gj.v.). 

Opplysningskomite: Magne Lid, formann 

(ny). Medarbeidere Einar Djupvikog Lorents 

Ness (begge gj.v.). 

Lotterikomite: Magne Lid, formann 

(gj.v.), som selv skal plukke u: to medarbeidere. 

Valget på representanter til landsmøtet, 

kulturdagene og menighetsrådet ble vedtatt 

utsatt til det ekstraordinære årsmøtet, 

på grunn av liten tid. 

Feriehjemsstyre: Gerhard Goksøyr, hyttesjef. 

Medarbeidere Kjell Fiskergår d og 

Kjell Olsen (alle nye). 

Fest komite: Ingrid Iversen. Inger-Anne 

Krogstad, Steinar Moldvær og Einar Djupvlk 

(alle nye). 

Til slutt takket Krogstad den avgåtte 

formannen, Magne Lid, for innsatsen som 

formann gjennom flere år. Han takket videre 

for den tillit som var vist ham ved å 

velge ham til ny formann, og han håpet at 

det skulle gå godt med arbeidet. 

Årsmøtet ble hevet kl. 22.35. 

lo-ness. 

Program for Østfold 

Mars 17, søndag: Kirkemøte på Moss. Gudstjeneste 

kl. 11.00 i Moss kirke. Det blir 

gitt beskjed l kirken om hvor en skal 

samles til kirkekaffe. Arrangør: Menighetsrådet. 

April 27, lørdag: Styre- og medlemsmøte 

på «Fjellstua». Klokkeslett vil medlemmene 

bli underrettet om senere. 

Mai 26, søndag: Busstur t il Andebu. 

Juni 2, første pinsedag: Muligens Vestfoldbesøk 

på «Fjellstua». 

Juni 22, lørdag: Midtsommerfest på «Fjellstua>>. 

Klokkeslett fastsettes senere. 

Juli : Ferie. Styremøte bare hvis det blir 

nødvendig. 

Aug. 17, lørdag: Styre- og medlemsmøte 

på «Fjellstua». Medlemmene vil senere 

få beskjed om klokkeslett. 

Sept. 14, lørdag: 40 års jubileumsfest på 

Støtvig Hotell, Larkollen. Klokkeslett 

kunngjøres senere. 

Oktober 19, lørdag: Siste styre- og medlemsmøte 

på «Fjellstua» denne sesongen. 

med etterfølgende hyggesamvær. Klokkeslett 


Oktbr. 27, søndag: Kirkemøte i Sarpsborg, 

Klokkeslett senere. 

November: Årsmøte på Hotell St. Olav, 

Sarpsborg. Dato og klokkeslett kunngjøres 

senere. 

De.s. 28, lørdag: juletrefest på Hotell St. 

Olav, Sarpsborg. Klokkeslett kunngjøres 

senere. Arrangør: Menighetsrådet. 

Det vil muligens bli holdt et ekstra-møte 

i mai/juni. - Rett til forandring i programmet 

forbeholdes. 

Styret. 

Program for Hamar 

Hamar og Omegn Døveforening holder 

fest på lærerskolen i Hamar 27. april. Nærmere 

opplysninger om festen kommer i neste 

nummer av «Tegn og Tale». Sekr. 


Lø 23. mars: Døves Kvinneforenings fest. 

Lø 20. april: Døves Sportsklubbs fest vf 

håndballgruppen. 

Lø 4. mal: Døves Ungdomsklubbs fest. 

Fr 17. mal: Døves Kvinneforenings arrangement. 

Sø 26. mai: Utflukt i samarbeid mellom 

Døves Ungdomsklubb, Døves Menighet 

og Døveforeningen. 

Lø 1. juni: Døves Sportsklubbs fest vf fotballgruppen. 

Sø 9. juni: Feriehjemmet, pensjonistdag. 

Lø 15. juni: Døves Skytterlag. 

Kontortid i Oslo 

Sosialsekreta:r Harry Land en har fast kontortid 

i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7: 

Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 til 

kl. 15.00. 

Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00. 

Telefon: 20 54 08. 

Abonner på 

TEGN og TALE 

13

Budsjett på kr. 60.000.vedtatt 

på årsmøtet i Bergen 

Tl!ol'bjom Sand1 r. 

Bergen Døveforening holdt sitt 87. arsmøte 

22. februar. Formannen, Thorbjørn 

Sander, ønsket velkommen. og spesielt formannen 

og sekretæren l Norske Døves 

Landsforbund. Han holdt sll en minnetale 

over to medlemmer som er avgått ved 

døden siden siste årsmøte, Torklld Vindenes 

og Aslaug Breiteig. Deres minne ble æret 

med ett minutts stillhet. 

Som referenter ble valgt Konrad Rendedal 

og Ragnvald Hammer. 

Arsmeldingen: 

Årsmeldingen ble gjennomg!tt punkt for 

punkt, med få bemerkninger. 

Ad hørselundersøkelsen : Denne er foreløpig 

ikke gjennomført p.g.a. at finansieringen 

ennå Ikke er ordnet. Albert Breiteig 

opplyste at Haukeland sykehus arbeider med 

spørsmålet. 

Ad Norske Døves Landsforbund: Det er 

kommet nytt brev fra forbundet om å søke 

om midler til trivselstiltak. Foreningen har 

etter dette søkt om kr. 27.500.-. 

Ad Opplysningskomiteen: Hans Erik Tofte 

beklaget at det kjøres for mange filmer på 

en og samme kveld, dessuten har filmene 

ikke vært godt nok egnet. Formannen nevnte 

muligheten av at pengene forbundet har 

fått kan åpne veien for bedre filmer for døve. 

Hittil har det vært vanskelig å skaffe gode 

opplysningsfilmer med tekst. 

Ad feriehjemmet: Terje Karlsen ba om at 

det måtte bli gjort noe for å bedre belysningen 

på kaien. Han kunne tenke seg at 

kaien fikk røde lnnkjøringslys, eller at biten 

ble forsynt med lyskaster. Rendedal lovet å 

ta spørsmilet opp i feriehjemsstyret. 

Hele beretningen ble deretter godkjent. 

Regnskapene : 

Regnskapet for Bergen Døveforening ble 

godkjent. Sekretær Breiteig spurte om det 

ikke var best å stryke «fordringer kr. 

1.748,38». Sander foreslo at dette ordnes 

neste år. og at styret ser saken an. Regn- 

skapet for Døve.s Hus ble godkjent. Sekretær 

Breiteig antydet at Byggefondet.s midler 

burde plasseres i Døves Hus, så det kunne 

oppnås høyere rente. Dette kan overveies. 

Torkel Eikjeland likte ikke tanken på å 

lbe midlene fast . Regnskapet for feriehjemmet 

ble godkjent. Regnskapet for kaffesalget 

ble godkjent. Regnskapet for Medlemmenes 

lnteressefond ble godkjent. Regnskapet 

for Byggefondet ble godkjent. 

Sekretær Breiteig kom nå fram som forbundets 

representant. Han ville uttale sin 

ros for de fine regnskapene. « Vi l du vite 

hvordan en forening arbeider, kan du først 

og fremst se på regnskapet. En forening 

som arbeider godt. skal ha hauger med utgifter. 

Her har dere klart å skaffe mange utgifter 

og likesl penger til å betale utgiftene 

med. Årsberetningen fra styret er god, fin, 

og kan trygt sendes ut ti l hvem som helst. 

Den forteller at dere arbeider her. l det 

arbeidsåret som begynner nå, blir dere også 

nødt t il å arbeide. Dere får mange penger 

som må brukes opp». Breiteig sa også at 

han trodde Bergen Døveforening liker å 

arbeide. «Landsforbundet får nå for første 

gang betydelige midler fra Staten. Disse 

pengene skal brukes opp. Døveforeningen 

mi være snill og hjelpe med dette». Han 

sa også at det ikke var rart at innvendingene 

mot årsmelding og regnskaper var få. Han 

brakte en takk til styret for et godt arbeldsir. 

Sander besvarte talen med å si at han 

hadde hatt et godt styre å samarbeide med, 

og en god forretningsfører. 

Den tradisjonelle kaffepausen fulgte så. 

Budsjettet for 1968: 

Hans Erik Tofte mente at vaktmesteren 

fikk for lav lønn. Formannen ga en begrunnelse 

for dette. Når regnskapet er avsi ut tet, 

blir vaktmesteren husket med en påskjønnelse. 

Sigmund Ness pekte på problemet 

med å skaffe brukbare filmer. Harald Nesse 

gjorde oppmerksom på at han sterkt savnet 

tolketjeneste i forbindelse med fagforeningsmøter. 

Styret skal ta seg av dette, 

lovte formannen. l omtalen av posten vedlikehold/nyanskaffelser, 

takket formannen 

Døves Dameklubb for de vakre nye gardinene 

i lokalet. Helge Kjølleberg hevdet at 

formannen bør få kr. 500.- for sine store 

reiseutgifter. Sander så helst dette spørsmålet 

behandlet ved årets slutt. Et forslag 

fra Ohna om representasjonsgodtgjørelse 

til formannen. stort kr. 500.-. ble så vedtatt. 

Dette skal tas med på framtidige budsjetter. 

Etter dette ble budsjettet vedtatt 

som det forelå. Det balanserte med kr. 

60.000.-. 

Innkomne saker 

a) Kontingenten ble etter lit t diskusjon 

fastsatt til det samme som før. 

b) Sosialsekretæren: Det ble vedtatt å 

utvide sosialsekretærstillingen t il halvdagsstilling 

under forutsetning av at foreningens 

andel l lønnsutgiftene ikke ville overstige 

kr. 7.500.-, og at resten blir dekket ved 

statstilskuddet via Norske Døves Landsfor 

bund. 

c) Opphør av innsamlingslister i foreningen 

l forbindelse med brylluper: Årsmøtet 

vedtok at foreningen skal gi medlemmer 

som gifter seg en gave. 

d) Byggefondinnkrever: Årsmøtet vedtok 

at det bare skal være en innkrever og en 

varamann. 

e) Medlemskap i boligbyggelag: Årsmøtet 

vedtok at foreningen skal melde seg Inn i 

boligbyggelag, for å kunne hjelpe medlemmer 

til leiligheter. 

Valg 

Styre: De uttredende medlemmer: 

Sander, Kjølleberg, Dagny Nesse og Rendedal, 

ble gjenvalgt. Sander ble gjenvalgt 

t il formann. Varamenn: Guttorm Karlsen, 

Arnold Valland og Liv Ohna. 

Revisorer for Bergen Døveforening. 

Døves Hus, lnteressefondet og Byggefondet: 

Harry Tofte og Sverre Koppen. Varamenn: 

Sverre Samuelsen og Harry Ellingsen. 

Revisorer for feriehjemmet, serveringen, 

klubbene osv.: Einar Koppen og Andor 

Arnesen. Varamenn: Terje Karlsen og 

Sverre Samuelsen. 

Kontingentinnkrever: Petter Rønnestad. 

Varamann: Terje Karlsen. 

Husstyremedlem: Rendedal. Varamann 

Rolf Mjaaseth. 

Feriehjemsstyre: Olaf Olsen, Walther 

Reite, Astrid Teines, Liv Ohna. Varamann: 

Torkel Eikjeland. 

Opplysningskomite: Torkel Eikjeland. 

Thomas Stavenes, Harald Nesse. Sigmund 

Ness. Johan Moldeklev, Margareth Karlsen, 

Gunvor Ruud. 

Festkomite: Anna Strandheim, Terje 

Karlsen, Toralf Ringsø, Marta Ringsø, Ellen 

Rossnes, Sverre Johansen, Gunvor Ruud. 

Programkomite for fester : Arnold Valland, 

Andor Arnesen. Britt Olsen. 

Representanter ti l landsmøtet : Sander, 

Kjølleberg. Dagny Nesse. Varamenn : Johannes 

Samuelsen jr .. Erling Buanes og Asle 

Karlsen. 

Komite for nytt Døves Hus: Rendedal, 

Moldeklev, Sander, Ohna, Ringsø. Styret 

skal oppnevne en hørende l tillegg til disse. 

Byggefondinnkrever: Jon Olafsson. Varamann: 

Asle Karlsen. 

Valgkomite: Jon Olafsson, formann. Marta 

Ringsø og Annlaug Ko ppen. Varamenn : 

Sverre Koppen og Olaf Olsen. 

Formannen takket for godt frammøte og 

(or ti l liten ved at han var blitt gjenvalgt. 

Referentene. 

15


24/3 kl. 16.00 pi «Havly»: Foredrag av 

Toralf Ringsø fra Bergen. 

6/4 kl. 17.00 på «Havly»: Hygge-aften med 

besøk av døveprest Hammer. 

7/4 kl. 11.00: Døvegudstjeneste ved pastor 

Hammer. Middag pi Nørve's Kafe i 

Langevig. 

27/4 kl. 17.00: Siste møte på «Havly» for 

ferien. Foredrag? 

4/5 kl. 17.00: Første møte pi feriehjemmet 

denne sesongen. Drøfting av arbeidet som 

skal utføres. 

18/5: Dugnad pi feriehjemmet, og hygge· 

kveld med film. 

8. og 9. juni: Døve.stevne i Molde. (Program 

senere.) 

22/6: St. Hans-fest pi feriehjemmet med 

skuespill m.m. 

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 

Lørdag 24/ 2 holdt Møre og Romsdal Døve· 

forening ekstraordinært årsmøte på «Havly» 

i Ålesund. Formannen, Trygve Krogstad, 

ønsket velkommen og ledet møtet. 

Foreningens regnskap ble heller ikke 

denne gang godkjent, og kassereren var 

dessverre fraværende. 

Det ble vedtatt at den nye kassereren 

skal føre regnskap både for foreningen og 

feriehjemmet. Alle utbetalinger som ikke 

straks kan anvises av formannen, skal ved 

slutten av hvert kvartal forelegges til an· 

visning. Kassereren skal så legge fram avsluttet 

regnskap pr. 31/12, som skal gjen· 

nomgås av autorisert revisor, stemples og 

underskrives av denne når det er i orden. 

Trygve Krogstad ble valgt som foreningens 

representant til landsmøtet i Trond· 

heim. 

Som representant til Unge Døves Kulturdager 

i Bergen, ble valgt Lorents Ness. To 

andre medlemmer uttas senere. 

Det ble litt diskusjon om menighetsrådet, 

som skal bestå av 7 medlemmer, om valget 

av rådet og om representant til kirkemøtet 

i Oslo. Deltakerne var enig om at forenin· 

gen ikke har noe med dette a gjøre og at 

menighetsrådet må ordne det selv. Dette 

ble vedtatt uten at det kom noen protester. 

Det ble ogs&' diskut!;rt om foreningen 

skulle ha en fotosamler, som skal samle bil· 

der fra foreningsvirksomheten. Resultatet 

ble at Skjalg Iversen ble valgt som fotosamler. 

Han har fotografering som hobby, og 

han skal nå samle bilder til foreningens eget 

album. 

Formannen, Trygve Krogstad, ledet møtet 

glimrende, og han takket ti l slutt for 

frammøtet. Møtet ble hevet kl. 22.45. 

16 

FILM AFTEN 

Møre og Romsdal Døveforenings opp· 

lysningskomite hadde filmaften 9/3 på 

« Havly». Etter at foreningsformannen, 

Trygve Krogstad. hadde ønsket velkom· 

men, orienterte opplysningskomiteens for· 

mann, Magne Lid. om filmene, som så ble 

kjørt. 

Første film var fra Egypt og viste Nilens 

betydning for landet, elva som gjennom k· 

hundrer har gitt liv til en stripe land mel· 

lom mil av ørken. l filmen si vi hva som er 

skapt langs denne livsnerven, fra Ramses ll's 

tempel og byen Luxor, fram til dagens 

Egypt med hovedstaden Cairo, hvor gam· 

mele og nytt står side om side. Videre 

Alexandria, Alexander den store's hoved· 

stad, hvor gam le statuer står i sterk kon· 

trast ti l det glitrende turistliv som i dag 

utfolder seg l byen. En meget god fi lm. 

De to andre filmene var av mer under· 

holdende art, nemlig Donald Duck i « Moderne 

oppfinnelser» og «Pluto er lur». 

Foreningsformannen fortalte etterpå en 

del nytt fra styretS arbeid, og det ble litt 

diskusjon både om saker vedrørende foreningen 

og ferie hjemmet. 

Til slutt var det utlodning av 3 fine gevinster, 

og 3 av medlemmene kunne dra fornøyd 

hjem med hver sin gevinst etter kveldens 

program. 

lo-ness. 

FØDT 

Astrid (f. Grindalen) og Kjell 

Honnemyr, Vennesla pr. Kristiansand 

S., fikk en sønn 22. februar. 

BRYLLUP 

feires 30. mars av Eva Marie 

Hansen, Bergen, og Åge E. Lauritzen, 

Halden, begge f.t. Oslo. 

Adr. for dagen: Ruths Kafeteria, 

Folkets Hus, Bergen. 

65 AR 

Edvard Bekkelund, Grønnegate 

144, Hamar, fylte 65 år 9. mars. 

65 AR 

Rektor Toralf Eng ved yrkesskolen 

for døve i Bergen, fyller 65 ar 2. 

april. Han var lærer ved døveskolen 

i Holmestrand til han i 1942 ble tilsatt 

som styrer ved yrkesskolen. 

60 AR 

Fru Marit Strømme, Colletsgt. 84, 

Oslo 4, fyller 60 år 23. mars. 

Fru Strømme har i mange år vært 

en av de mest aktive i døvearbeidet 

her i landet. H un har bl. a. vært 

formann i Oslo Døveforening og har 

sittet i Norske Døves Landsforbunds 

landsstyre. Hun innehar forbundets 

hedersmedalje. 

60 AR 

Øivind Kristensen, snekkerlæreren 

ved yrkesskolen for døve i Bergen, 

fyller 60 ar 25. mars. Han er fra 

Finnmark. Helt siden skolen ble 

opprettet i 1942, har han værl lærer 

for snekkerguttene. 

50 AR 

Arne Hansen jr., Sonsgt. 21, 

Oslo 6, fyller 50 ar 31. mars. 

50 AR 

Magnhild Hansen, Birch Reichenvaldsgate 

26, Oslo 4, fyller 50 ar 

l. april. 

KONTINGENTEN 

Bladpengene for Tegn og Tale er kr. 

15.- pr. lr - og skal betales forskuddsvis!!! 

Har du ikke betalt for 1968, sl gjør 

det nl. Hvorfor Ikke i dag? 

T egn og Tale's postgironr. er 136 91 . 

Og adressen er: 

Møllendalsveien 17, Bergen.

Hva slags 

service byr 

fjernsynet 

oss? 

Stortinget har nylig hatt en interpellasjonsdebatt 

om mulighetene av 

å yte de døve og tunghørte bedre 

service i forbindelse med fjernsynsprogrammene. 

En rekke stortingsrepresentanter 

hadde ordet, og samtlige 

uttalte seg med forbløffende stor 

sakkunnskap, tatt i betraktning av 

hvor få normalthørende det vanligvis 

synes å være som gir inntrykk 

av a forstå litt av de hørselskaddes 

problemer. 

Det er imidlertid grunn til å frykte 

at det hersker forvirring med hensyn 

til fjernsynets planlagte kurs i munnavlesing. 

Såvel statsråd Bondevik 

som flere av Stortingets representanter 

(og likeså NRK's ledelse) synes 

å være av den mening at et kurs av 

dette slaget vil gjøre det mulig for 

et stort antall hørselskadde å. kunne 

følge med i vanlige fjernsynsprogrammer. 

I så fall tar de grundig 

feil. Skal dette kurset kunne bli en 

effektiv hjelp til forstaelse av fjernsynsprogrammer 

i sin alminnelighet, 

forutsetter det at fjernsynet legger 

opp sine programmer stikk i strid 

med målsettingen og hele folkets 

krav om større vekt på visuelle 

effekter. 

Munnavlesing er kunsten å lese 

på leppene. Skal en kunne avlese, 

må en ha den som taler i nærbilde, 

i en face eller i halvprofil. Skal fjernsynet 

legge forholdene slik til rette 

at de hørselskadde kan få utnytte 

sin avlesingsferdighet, vil det for de 

normalthørende ikke bli annet enn 

bilde-radio. For ikke å nevne at en 

lang rekke mennesker måtte utelukkes 

fra opptreden i fjernsynet på 

grunn av at de vanskelig lar seg 

avlese. 

Når statsråd Bondevik igjen refererer 

til > fra et avlesingskurs 

i dansk fjernsyn, er det 

fristende å spørre hva slags gode 

erfaringer danskene har høstet. For- 

mannen i Danske Døves Landsforbund 

har gitt en offisiell uttalelse 

som går ut på at kurset nærmest 

var helt verdiløst. Det er imidlertid 

grunn til å anta at det planlagte 

kurs i norsk fjernsyn vil få stor verdi 

for de hørselskadde som ikke allerede 

har lært munnavlesing, men da på 

den måten at det vil hjelpe dem til 

bedre kontakt med deres medmennesker 

i dagliglivet, og intet mere. 

Kurset har således ingen sammenheng 

med representanten Selands 

intensjoner om å bevege NRK til å 

yte de anslagsvis mellom 120.000 og 

160.000 hørselhemmete en service 

som gjør at de kan få bedre muligheter 

til å følge med i fjernsynsprogrammene. 

Det skulle være klart. 

«Elles blir det og i sportssendingar 

svært ofte nytta tabeUar og vist tider 

som då alle kan lese av på skjermen», 

sa statsråden som et eksempel 

på den velvilje NRK legger for dagen. 

- En må spørre: Er dette av 

hensyn til de hørselskadde? Sikkert 

ikke! For de norma.lthørende vil en 

resultatliste på skjermen gi en betydelig 

bedre oversikt enn en opplesing 

av resultatene. Likevel opplever 

vi til stadighet at resultatlister 

blir lest opp. Et typisk eksempel var 

vel sendingen fra skøyte-VM. Etter 

lørdagens løp kom resultatene fra 

500 og 5000 m på skjermen, mens 

det viktigste, stillingen sammenlagt 

etter to løp, ble lest opp. Selv stakk 

jeg av fra middagsbordet og satt 

klar med blokk og blyant for å notere. 

Jeg måtte vende tilbake til kald 

middagsmat med uforrettet sak ... 

Jeg syntes jeg hørte en skadefro 

latter fra Marienlyst. Var det ikke 

Jante-loven TV-vertinnen leste opp 

da jeg slo av apparatet ... muligens 

forsnakket hun seg .. . jeg syntes hun 

sa:

Steinkjer komm. El.verk 

Autorisert lnstallasjonsforretning 

Radio- og TV-forhandler 

Salg av elektrisk utstyr 

Koke- og varmeapparater 

A.S SKALAND GRAFITVERK 

OS L O 

Feitsildfiskernes Sildoljefabrikk A.s 

HALSA l HELGELAND 

FRAMGANGSTANKEN t renger SPAREBANKEN 

EIDSBERG SPAREBANK 

Opprettet 1848 

Forvaltningskapital 37,5 mill. kr. 

HEGGIN, MYSEN - Telefon 891216 

Joh. Mortensen & Co. 

SLAKTERFORRE.TNING 

Munkegaten 54- Tlf. 24161 - 24181 

Utsalg llevollen 11 - Tlf. 21 871 

Utsalg Elgeseter gt. 39- Tlf. 25 258 

TRONDHEIM 

A.s lvarans Rederi 

OSLO 

Norenberg & Co. Afs - Oslo 

MARGARINFABRIKK 

Sentralbord 21 84 50 

Skal De til Mosjøen? 

Leverandør av den anerkjente «Noco» 

margarin 

Da (oresldr vi at De spiser god 

og variert mot til en rimelig penge pd 

KAFFESTOVA 


KJEMISK FABRIKK 

SANDVIKA 

Telefon *53 06 90 

Gustaf Aspelin A.s 

ST ÅL, JER N og BYGGEVARER 

Jens Lange Lyche 

TRONDHEIM 

Postboks 553- Telefon 30 600 

Kirkegt. 15, 5. etg. 

OSLO 

Kj e mikalier og r å stoffer


Formann Fridtjof M. Te nden, Vetlandsveien 93 b, O ppsa l, O slo 6. 

Redaktør: Finn Johansen, Kobbe r vikhagen 6a, Drammen. 

DØVEMESTERSKAPET PA SKI I TRONDHEIM 

Arne Karlsen, Trondheim, dobbeltmester 

i et vellykket mesterskap 

Døves Sportskl., Oslo, vant stafetten 

Døvemesterskapet pa ski i langrenn, 

stafett og slalam ble arrangert 

i Trondheim i dagene 9.-11. februar, 

i forbindelse med Trondheim Døves 

Idrettslags 60 års jubileum. 

Starten for langrennene var lagt 

til idrettslagets hytte •Granly», i 

Bymarka, og med sin badstue og 

gode oppholdsrom var hytta ypperlig 

egnet som start- og innkomststed. 

Mesterskapet ble åpnet ved at 

formannen i Trondheim Døves Idrettslag, 

Arild Moslet, ønsket deltakere 

og ledere velkommen, og han 

overlot så ordet til Norges Døve 

Idrettsforbunds formann, Fridtjof 

M. Tenden, som i en vel anslått tale 

ønsket deltakerne lykke til og erklærte 

mesterskapet for åpnet. Flagget 

gikk til topps, og man t.ok fatt 

på første øvelse, som var 3 x 10 km 

stafett, herrer. 

Stafetten 

Det deltok tre lag, hvorav to fra 

Trondheim og ett fra Oslo. Løypa var 

pa 5 km og ble gatt to ganger. Pa 

første etappe stillte Ola Sande for 

Trondheim I, Kjell Nysted for Oslo 

samt Ingolf Rønning for Trondheim 

IT. Ved 5 km ledet Ola Sande, 

og han holdt ledelsen til vekslingen, 

hvor han kunne sende Bjørn Myran 

avsted med en ledelse pa 1.06 min. 

pa Oslos lovende Terje Karlsen. 

Dette så ikke lyst ut for Oslo, men 

den unge junioren gikk et strålende 

løp og ikke bare tok igjen Trondheims 

forsprang, men passerte Myran og 

kunne sende Reidar Brenden avsted 

med en ledelse på 12 sek.! Da 

Brenden gikk et enda sterkere løp 

og kunne notere seg for dagens beste 

etappetid, hadde Arne Karlsen, som 

var Trondheims ankermann, ingen 

mulighet til å ta inn forspranget og 

Reidar Brenden. Del ble shledes en 

klar seier til Døves Sportsklubb, med 

tiden 1.54.52, mens Trondheims 

første lag brukte 1.58.11 og annetlaget 

2.18.03. 

JJuvrs Sporll!klubbsla{J som vant stafetten, 

Brmden. Nys/ed og Karlsen. 

ham, men han gikk et så sterkt løp 

at ingen klarte a true hans tid, som 

ble på 54.27. Kampen om annenplass 

ble en hard dyst, og det var bare 

sa vidt Brenden reddet sølvmedaljen, 

med ett sekunds forsprang på 

Terje Karlsen, som gikk et meget 

jevnt løp. Han er uten tvil et meget 

lovende emne, og han laget en overbevisende 

debut blant de store gutta. 

Vi ønsker ham lykke til med fortsettelsen! 

5 km damer (uoffisielt) 

Del hadde til damelangrennet 

dessverre bare meldt seg 3 deltakere, 

alle fra Trondheim. Vi savnet deltakere 

fra Øst- og Vestlandet her. 

Del ville selvsagt vært en spesiell 

oppmuntring for Trondheims-damene 

å få konkurranse fra andre landsdeler. 

Vi vil gi var uforbeholdne honnør 

til Trondheims-damene, som 

At·ne Karl8en vinnrr 30 km langrenn. 

15 km langrenn 

15 km langrenn hadde fatt meget 

god deltakelse og ble meget spennende. 

Etter stafetten var det hele 

meget uvisst, idet man var klar over 

at favoritten Arne Karlsen ville fa 

hard konkurranse fra Oslo-guttene 

Reidar Brenden og lovende Terje 

Karlsen. Løypa var på 5 km og ble 

gått 3 ganger. Da Ame Karlsen 

hadde et tidlig startnummer, var 

hans argeste konkurrenter i den heldige 

stilling a ha fuU kontroll med Slalilmkjoreme Rall8 Lie og Kjell Larsen. 

19

Styret i jubileumsåret: 

Fra venstre: Kasserer Torbjcorn Pedersen, protokollf()rer Martin Vines, 

formann Arild Moslet, styrcmcdl. Endre Grytnes og nest}'orm. Arne Karlsen. 

D øves Idrettslag, Trondheim, 60 år 

Asbjorn Kjomcs tildelt forbundets bragdpokal 

En vellykket jubileumsfest verdig avslutting på mesterskapet. 

Lørdag 10. februar ble del holdt 

en strålende 60 ars jubileumsfest pa 

restaurant Lian, i forbindelse med 

Trondheim Døves Idrettslags 60 ars 

bestaen. Lage l ble stiftet 16/2 1908 

og har i alle disse ar vært en foregangsklubb 

innen norsk døveidrett. 

Det var samJet en anselig feststemt 

forsamling på Lian Restaurant, 

da Tore Evensen, i egenskap 

av festkomiteens formann, ønsket 

alle velkommen til 60 ars jubileumsfesten. 

Han uttrykte sin glede over 

at Norges Døve-Idrettsforbunds formann, 

Fridtjof M. Tenden, var kommet 

til mesterskapet og jubileumsfesten, 

samt ønsket velkommen representanter 

fra Oslo, Bergen, Hamar 

og Stavanger, ved henholdsvis 

Ola Svare, Hans Lie, Alfred Vangen 

og Gunvald Gjedrem. Representanten 

fra Trondheim Skikrets, Erling 

Hanstein, og formannen i Trondheim 

Døveforening, Halvor Greftegreff, 

ble ogsa ønsket velkommen. 

Man lot seg sa middagen smake, 

og den besto av svinestek med tilbehør, 

og is til dessert. Kveldens utmerkete 

toastmaster var Jon Pettersen. 

Av talerne fikk først Døves Idrettslags 

formann, Arild Moslet, 

ordet. Han uttrykte sin glede over 

at laget hadde gjort en sa god innsats 

gjennom mange ru:, og at det 

både innen klubben og med Norges 

Døve-Idrettsforbund hadde vært et 

meget godt samarbeid. Likesa har 

samarbeidet med de hørendes idrettsorganisasjoner 

vært det aller 

beste. 

Neste taler var Norges Døve 

Idrettsforbunds form., Fridtjof Tenden, 

som innledningsvis nevnte at 

Trondheim hadde vært et foregangslag 

innen norsk døveidrett. Forbundet 

hadde nydt godt av klubbens 

mange gode aktive i representasjonsøyemed, 

og han sa at han i kveld 

hadde den glede å hedre en av lagets 

beste idrettsmenn med forbundets 

bragdpokal, og ba Asbjørn Kjøsnes 

komme fram og motta hedersbevisningen! 

At dette var en populær tildeling 

var det store bifallet som ble 

Kjøsnes til del bevis for. Han overrakte 

samtidig en gave Ul Døves 

Idrettslag med hjertelig lykkønsking 

i anledning 60 ars dagen og med 

ønsket om fortsatt godt arbeid i 

arene framover. Videre ble det overrakt 

gaver fra Døves Sportsklubb, 

Oslo, fra Døves Idrettsklubb, Bergen, 

Hamar Døve-Idrettslag, Stavanger 

Døves Idrettsforening, Trondheim 

Skikrets, samt fra Ørnskoldsvik 

i Sverige. Videre kom telegram fra 

Oslo Døves Skytterlag og fra formannen 

i Ørnskoldsvik Dovas Idrottslag. 

Til slutt takket Eding 

Hanstein for maten. Tore Evensen 

gjorde et godt arbeid som tolk. 

Ved kaffen var det premieutdeling, 

og det ble ogsa overrakt en 

gave til Sigurd Olsen for hans store 

arbeid med pass og vedlikehold av 

hytta «Granly». Og sa var det dans 

til ut i de sma timer. 

RETTELSE 

I var omtale av Ridderrennet 

1968, hadde det dessverre innsneket 

seg en grov feil med hensyn til dato 

for rennets avvikling. Vi har derfor 

her tatt inn fullstendig program, slik 

at man kan få mer utførlig forklaring 

om vintersportsuken pa Beitostølen 

1968. Red. 

INNBYDELSE TIL 

RIDDERRENNET 1968 

- og til vintersportsuke på Beitostølen 

Pa vegne av Ridderrennets hovedkomite 

har vi den glede å innby 

blinde og svaksynte og andre fysisk 

handikapte til a delta i den internasjonale 

vintersportsuke (Ridderuken) 

på Beitostølen i tiden 15.-21. 

april1968. 

Vintersport-uken vil omfatte instruksjon 

og konkurranser i skiløping, 

hundekjøring og ispigging. Vi 

regner med ca. 150 deltakere, hvorav 

ca. 60 utenlandske. 

Pamelding til den internasjonale 

vintersport-uken må skje til Ridderrennets 

sekretariat, adresse: Erling 

Stordahl, Beitostølen, Valdres, innen 

l. mars 1968, med opplysning om 

alder, synsevne, helsetilstand og 

hvilke konkurranser en ønsker å delta 

i - eller om en ønsker å. delta bare 

pa kurs - ski- og hundekjørekurs, 

eller begge deler. Alle som skal delta 

i konkurranse, rna legge ved legeerklæring. 

Delt..ak.erne maankomme til Beitostølen 

i løpet av mandag 15. april. 

Det vil bli gitt nærmere informasjon 

om buss- og togreise fra Oslo. Prisen 

pa hotellene varierer fra kr. 35,00 

Ul kr. 40,00 pr. døgn for full pensjon. 

Økonomisk vanskeligstillte deltakere 

kan søke om tilskott til reise og 

opphold. All instruksjon ved kursene 

er gratis. 

PROGRAM: 

Tirsdag 16. april: Kursdag. 

Onsdag 17.: Kl. 10.30, 5 km langrenn 

for damer, 10 km langrenn for 

menn. 

Torsdag 18.: Kl. 10.30, 3 ganger 

5 km stafett for damer. Kl. 15.00, 

konkurranse i skipigging og konkurranse 

i hundekjøring med ispiggerstaver 

for bevegelseshemmete. 

21

Fredag 19. : Kl. 8.00, start for 6mila 

fra Ridderspranget til Beitostølen. 

Kl. 10.30, konkurranse i hundekjøring 

i 5 km løype for blinde og 

svaksynte. 

Lørdag 20.: Kl. 10.30, 3 ganger 

10 km stafett for menn. 

Søndag 21.: Kl. 11.00, start for 

Ridderrennet. 

Skikonkurransen vil bli inndelt i 

følgende klasser: 

Menn: Blinde over og under 40 ar, 

svaksynte over og under 40 ar. 

Damer: Blinde over og under 35 

ar, svaksynte over og under 35 ar. 

Ved siden av konkurransene vil 

det bli ordinær kursvirksomhet med 

trening og instruksjon. Arrangørene 

ordner med ledsagere for dem som 

vil delta i 6-mila og Ridderrennet. 


Vi er na inne i den tid da serieresultatene 

for innendørsidretten 

kommer meg i hende, og jeg har 

allerede fått en del resultater fra 

gutter som har vært med i stevner. 

Disse resultater skal være med i 

serien, men det viser seg at de ikke 

er innsendt gjennom lagene, og følgelig 

etter 1·eglementet ikke kan godkjennes 

og tas med i serien før attestasjon 

for resultatenes riktighet er 

mottatt. Det star klart og tydelig i 

reglementet for fri-idrettsserien at 

dette skal gjøres, og vi ber lagenes 

tillitsmenn a merke seg dette. Selv 

ikke et avisutklipp er noe bevis for 

resultatets riktighet, da det ofte 

forekommer trykkfeil i resultatliste 

ne. 

Vi mener at de aktive har krav pa 

at lederne i lagene følger sa godt 

med i de aktives stevnedeltakelse at 

resultatene kan bli innsendt i overensstemmelse 

med reglene for serien! 

Vi er alle interessert i at serieresultatene 

skal bli rettferdig for alle 

lag og at det beste laget vinner, og 

det er derfor av største viktighet at 

lederne er seg sitt ansvar bevisst og 

sender inn resultatene i rett tid. 

I disse dager arrangeres Døvemesterskapet 

innendørs i høyde og 

lengde ult. rundt om i lagene, i tiden 

1.-15. mars. Vi ber om at man er 

merksam pa at resultatene skal være 

innsendt til Norges Døve-Idrettsforbund 

pa dommerskjema, innen 7 

dager etter stevnet, med kopi til 

sportsredaktøren, slik at resultatene 

kan komme med i serien. Det koster 

l l 

sa lite for oppmennene a pase dette, 

men det har den største betydning 

for lagene! 

Vi har fall en henvendelse fra arrangøren 

for Ridderrennet pa Beitostølen, 

med anmodning om a rette 

en misforstaelse angaende de døves 

deltakelse der. Ma.n sier at Landsforbundet 

i sitt vedtak er feil orientert 

når man tror de døve skal følge eller 

konkurrere med blinde. Det riktige 

er: Døve deltakere skal starte som 

turgaere sammen med hundrevis av 

andre turgaere som støtter opp om 

Ridderrennet. 

Skøytemesterskap 

på Skådalen skole 

Torsdag 8. februar - mens de 

olympiske vinterleker i Grenoble var 

i full gang - arrangerte Skadalen 

skole sitt lokale mesterskap på skøyter, 

SM ( = Skådals-Mesterskapet). 

Skolen har fatt en bra idrettsbane 

som om vinteren gjør nytten som 

skøytebane. Banen maler ca. 125 m 

rundt. Svingene er krappe og kan 

by pa vanskeligheter, særlig for 

sprintdistansene. Det var da ogsa 

flere fall nettopp her. Men bedre teknikk 

og mere trening vil sikkert 

hjelpe. 

Isen var bra, kanskje litt tra pa 

grunn av været. Stemningen var fin 

bade blant deltakerne og tilskuerne. 

Alle fikk servert varm buljong pa 

banen, og del smakte meget godt i 

kulda. Takk, husmor! 

Premiene besto av medalje til den 

beste i hver gruppe. Døvelærer Knut 

Arnesen foretok premieutdelingen pa 

banen som avslutning pa skøyte-SM 

1968. Skolestyrer Johan Sæbø var 

dessverre bortreist. Alle deltakerne 

fikk et fint diplom som minne om 

sin innsats. A. Aa. 

Her er resultatene: 

Piker og gutter, 1. klasse (1 runde) 

l. Sissel Ha.vik ........ . .. 0.47 

2. Inger Kristin Hauge ..... 0.48 

3. Trond Gundersen ....... 0.54 

4. Mette Fiskerstrand ..... 0.59 

5. Ellinor Bugge ........... 1.01 

Piker, S. og 4. klasse (1 runde) 

l. Else Heinonen ........ 0.28.2 

2. Elin Nylund .......... 0.28.9 

3. Helle H. Hammerlund . 0.32.4 

3. Kate Jensen .......... 0.32.4 

5. Bodil Østberg ........ 0.38.0 

6. Jane Harlem .......... 1.08.0 

Gutter, S. og 4. klasse (1 runde) 

l. Per Leif Pedersen ....... 27.2 

2. Egil Allan Marthinussen. 27.4 

3. Egil Aaserud ........... 39.4 

4. Geir Brodal ............ 40.4 

5. Bjørn Rossland ......... 47.2 

Piker, 5. klasse (1 runde) 

l. Kari Opdahl ........... 22.5 

2. Harme Berge . . . . . . . . . . . 23.2 

3. Berit Olsnes .. . ........ 27.2 

4. Britt Kristiansen . ...... 29.4 

5. Anne Undheim ......... 30.0 

6. Grethe Røraas ......... 47.0 

Piker, 7. og 8. klasse (1 runde) 

l. Marion Moberg ......... 23.7 

2. Solveig Heinonen . . . . . . . 23.8 

3. Rigmor Østberg ........ 24.0 

4. Grethe Olsvold .......... 29.0 

Gutter, 5. klasse (1 runde) 

l. Svein Birkeland ........ 21.6 

2. Tore Flidh ............. 21.9 

3. Roald Jespersen ........ 23.8 

4. Harald Håverstad (fall) .. 26.2 

5. Torkel Hoff (flere fall) ... 37.9 

Gutter, 5. klasse (3 runder) 

l. Torkel Hoff ........... 0.56.6 

2. Harald Haverstad ..... 0.58.8 

3. Tore Flidh ............ 1.01.4 

4. Svein Birkeland ....... 1.02.5 

5. Roald Jespersen ...... 1.04.3 

Gutter, 5. 7dasse- sammenlagt 

l. Tore Flidh ........ 42.360 p. 

2. Svein Birkeland .... 42.430 » 

3. Roald Jespersen .... 45.230 » 

4. Harald Haverstad .. 45.830 ,. 

5. Torkel Hoff ....... 56.760 » 

Gutter, 7. og 8. klasse (1 runde) 

1. Finn Storø ............. 18.4 

2. Kaare Egeland .......... 18.6 

3. Kaare Neraas .......... 20.4 

4. Jan Iversen ............ 20.9 

5. Bjørn Stensvoll ......... 23.0 

6. Per Tveitnes ............ 24.6 

7. Svein Mikaelsen ........ 26.4 

Gutter, 7. og 8. klasse (3 runder) 

l. Kaare Egeland ....... 0.47.5 

2. Finn Storø ........... 0.48.0 

3. Kaare Neraas ......... 0.53.4 

4. Jan Erling Iversen .... 0.54.3 

5. Svein Mikaelsen ....... 0.56.2 

6. Bjørn Stensvoll ........ 1.02.0 

7. Per Tveitnes .......... l.l3.8 

Gutter, 7. og 8. klasse (sammenlagt) 

l. Finn Storø ........ 34.400 p. 

2. Kaare Egeland ..... 34.430 » 

3. Kaare Neraas ...... 38.200 » 

4. Jan Erling Iversen .. 39.000 » 

5. Bjørn Stensvoll ..... 43.670 » 

6. Svein Mikaelsen .... 45.130 » 

7. Per Tveitnes ....... 49.200 »

Skjærvø og Nordreisa Sparebank 

SKJERVØY- SØRKJOSEN - ALTEIDET - KAUTOKEINO- ØKSFJORD 



(6 linjer) 

SKIPSMEGLERE 


Telegr.adr.: «Vikingboat» 

Telex 1008- OSLO 

Vi er spesialister nl r det gjelder 

KONVOLUTTER 

Norges største og Skandlnavias 

mest moderne fabrl kk, leverer 

Deres konvolutter i alle format og 

kvaliteter, med og uten trykk 

HARALD 

LVCHE & CO. A.S 

TLF. 83 79 70 DRAMMEN 

TOYOTA 

Johs. Gurholt & Co. 

Ved Plesnerparken - S KlE N 

Torvald Klaveness 

Ski psrederl 

Post boks 2447 S 

OSLO 

Fylkesbilene i Nord-Trøndelag 

HOVEDKONTOR l STEINKJER 

E.LEKTROKEMISK AJS 

ELKEM HUSET 

Postboks 5430 - Majorst ua 

O S L O 3 - Tlf. 46 68 70 

TØNNEVOLDS REDERI AJS 

SKIPSREDER! 

TELEGRAMADRESSE: REDERIET - GRIMSTAD 

FONAS Fabrikker a.s 

Postboks 4225- Telefon 234090 

OSLO 

ALT l TRYKKSAKER 

Møllendalsveien 17 


BERGE N

ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND 

l. April 

1968 

Unna vegen - her kommer vi! 

Det er forfriskende med et fall l snøen. 

(Fra vinterkurset for blinde døve i Mesnalia.)

·På besøk • 

l 

(Forts. fra forr·ige ?lir.) 

Neste dag var jeg pa Singapore 

døveskole. Jeg hadde avtale om å 

komme klokken 9, men da jeg var 

tidlig ute, tok jeg en tur bortom en 

småbåthavn og så på djunker, sampaner 

og luksusbåter der. Det er litt 

av hvert å se på her i Singapore! 

Døveskolen lå i et område med flere 

folkeskoler for hørende barn (en malayisk, 

en kinesisk og en engelsk 

skole). En malayisk skole vil si at 

undervisningen foregår på malayisk, 

SMØR 

g jør alt 

så mye bedre! 

Kaffebordet om ettermiddagen 

er hyggeligselv 

uten stor oppdekning. 

Har De kjeks eller 

rundstykker med smør 

på serverer De alltid 

noe som smaker. 

--- Enten De velger --· 

l l 

: NYKJERNET SMØR : 

1 eller 1 

l SMØR SETER-TYPE: : 

l bare SMØR er SMØR l 

l l 

4 

døveskolene 

Av Helga Taal Gisholt 

med engelsk som bispråk. Det samme 

er det med den kinesiske skolen, 

men altså. med kinesisk som undervisningssprå.k.På 

den engelske skolen 

er engelsk undervisningsspråket, med 

malayisk som bispråk. Barna på 

disse skolene er derimot blandete, 

det er altså språket som er det avgjørende. 

Da jeg kom til skolen, ble jeg mottatt 

av en døv pike som arbeider der 

som sekretær. Hun viste meg veien 

til kontoret. 

Denne skolen er delvis overtatt av 

Staten fra Singapore døveforening, 

og er nå underlagt Undervisningsdepartementet. 

Skolen eT delt i to 

avdelinger, begge med 9 klasser som 

dekker omtrent det pensum vi har 

i Norge for l. til 6.-7. klasse. Skolen 

ble åpnet i 1963 som den første offentlige 

døveskole, og den har 200 

elever i alderen fra 6 til 12-13 år, 

hertil en snekkerklasse for 6-12 gutter 

om formiddagen, og om ettermiddagen 

for voksne som tidligere 

har hatt noe undervisning eller aldri 

gått pa skole. Skolen er bygd for 

innsamlete midler. Vedlikehold osv. 

blir bekostet av døveforeningen. Staten 

har gitt tomten til skolen og betaler 

også lærerlønningene. De er 

altsa ikke kommet på langt nær så 

langt som (jeg tror) de er det i Norge. 

Døvearbeidet i Singapore begynte 

først i 1950, da en britisk frue, Elizabeth 

M. Goulden, kom hit med 

sin døve sønn. Hun lette etter en 

skole for ham, og da hun ikke fant 

noen døveskole, begynte hun en selv, 

også med noen andre døve barn. 

Hun var vel kvalifisert som lærerinne 

for døve, og sammen med! Singapore 

Røde Kors og andre innflytelsesrike 

personer fikk hun overbevist om 

nødvendigheten av en døveskole. 

Det ble satt i gang en innsamling av 

penger i 1956, og i 1963 var altså 

skolen klar for innvielse. I mellomtiden, 

fra 1951 til 1963, hadde de 

døve barna hatt noe undervisning 

her og der i byen. 

Skolens to avdelinger ledes av fru 

Pereira (hørende) og herr Peng Tsu 

Ying (døv). Da jeg kom inn på kontoret, 

satt disse to travelt opptatt 

med noen problemer. Fru Pereira 

satt i telefonen, og jeg kom i snakk 

i Singapore 

med herr Peng. Spørsmal og svar 

ble for det meste skrevet pa lapper, 

og det gikk fint. Jeg matte fortelle 

om min b1or, hvordan han ble døv, 

hva slags arbeid han hadde osv., og 

også det lille jeg visste om døvearbeidet 

i Norge. Herr Peng hadde 

vært pa døvekongressen i Stockholm 

i 1963, men hadde ikke vært med i 

Warszawa i fjor. Han var svært interessert, 

og jeg måtte gi ham min 

brors adresse, så han kunne skrive 

til ham. (Jeg håper du ikl

1.200.-). Gift med en døv pike, har 

ett barn og venter nr. 2. Dessverre 

er han et unntakstilfelle. Det er ikke 

mange som har vært så heldig som 

ham. 

Og så. noe om selve skolen igjen. 

Som jeg sa, er det to avdelinger. Fru 

Pereiras avdeling har 100 elever, og 

her benyttes tale og munnavlesing. 

Undervisningen foregar på engelsk. 

Det er gutter og piker av alle rase>:, 

men selvfølgelig flest kinesere. Fru 

Pereira er selv av filippinsk avstamming, 

og ellers var alle de andre lærerne 

pa denne avdelingen hørende. 

De fleste av dem hadde utdannelse 

fra skoler i Singapore, enkelte var 

utdannet ved døveskolen i Manchester 

i England. 

Herr Pengs avdeling var i 2. etasje. 

Han er (som navnet sier) kineser, 

og han var en veldig hyggelig kar. 

Han ble døv i 6 års alderen, og han 

har en for meg brukbar stemme. De 

fleste barna pa skolen var døve fra 

fødselen av, men jeg snakket med to 

gutter på fru Pereiras avdeling som 

var blitt døve i 6-7 års alderen, og 

de kunne snakke veldig godt. 

Undervisningen i herr Pengs avdeling 

foregikk på kinesisk (med alle 

de rare skrifttegnene som jeg ikke 

forstår det minste av), og undervisningsmetoden 

var tegnspråk. De har 

engelsk som stort bifag. En liten pike 

på 7- 8 år, Kim Seng Ang, het hun, 

ble «ropt>> fram til tavlen da jeg kom 

inn i klassen. Herr Peng sa en setning 

pa engelsk til henne (med tegnspråk 

som hjelp), og hun skrev setningen 

på tavlen. Med tegnspråkstøtte 

spurte han henne om forskjellige 

ting, hele tiden på engelsk, og 

svarene ga hun skriftlig på tavlen. 

(At svarene ble gitt skriftlig, tror jeg 

var til ære for meg; jeg ville jo ellers 

hatt små muligheter til å forstå svarene.) 

Jeg synes dette var veldig 

godt gjort; engelsk var jo et bifag. 

Da jeg spurte herr Peng, måtte han 

innrømme at han hadde «ropt>> fråm 

en av de flinkeste i klassen. Men likevel, 

godt gjort var det. Hvilken norsk 

hørende kan uttrykke seg skriftlig 

på engelsk i 8 års alderen? 

Den øverste klassen var egentlig 

delt i to. Den ene gruppen, under 

ledelse av herr Peng, var på 3 gutter 

og l pike. Til høsten skal disse ta en 

eksamen pa like fot med hørende 

barn. Jeg tror denne eksamen kan 

sammenliknes med en norsk 8. eller 

9. klasse, i alle fall for en del fags 

vedkommende. Herr Peng viste meg 

et avisutklipp fra i fjor, der det ble 

skrevet om 3 elever fra døveskolen 

som hadde tatt denne eksamenen. 

Den halv-offentlige dovukolen i Singnpore, seil fra lo sider. 

J eg fikk med meg en timeplan for 

7.-klassingene. Den var skrevet på 

kinesisk, med kinesiske skrifttegn, 

så herr P eng måtte oversette for 

meg. Timeplanen så slik ut: Kinesisk 

3% time, engelsk 5% time (det året 

de hadde mest engelsk), matematikk 

3 Y-l time, historie 3 timer, geografi 

3 timer, fysikk/kjemi 3 timer og 

kunst (sannsynligvis tegning) 1 time. 

I tillegg til dette kom sport og lek. 

Jeg var også innom snekkerklassen. 

Her var 10 gutter i alderen 10- 

12 år. Disse guttene hadde hatt litt 

vanlig skolegang, men hadde ikke 

klart å følge med i undervisningen, 

og var blitt flyttet over i denne 

klassen. Om ettermiddagen er det 

her skole for 15-25-åringer, og jeg 

så enkelte av de tingene disse hadde 

lagd. Det var stoler, bord, bokhyller, 

tørkestativer, avisstativer osv., og 

meget av det var godt arbeid. En 

gang i året holdes utstilling, og da 

blir elevarbeidene solgt. Herr Pereira 

vil ringe til meg når neste utstilling 

skal holdes, og da tar jeg meg kanskje 

en tur ned for å se om det er 

noe jeg trenger. 

Så ble jeg vist om i forsamlingssalen 

og et rom med mange ledninger 

og øretelefoner. Herr Pereira 

forklarte meg hva dette var for noe, 

men sannelig om jeg kunne forstå 

alt dette, så jeg vet ikke om jeg kan 

få forklart det. I alle fall: I gulvet i 

forsamlingssalen var det lagt et nett 

av ledninger. Via en mikrofon ble så 

lyd (tale) overført til barnas høreapparater 

uten noen direkte ledning 

til hvert enkelt apparat. Forsamlingssalen 

var isolert slik at lyd og 

vibrasjoner utenfra ikke kunne forstyrre. 

Noe av det samme systemet 

hadde en i rommet med alle øretelefonene, 

men her var det noe 

enklere. Ledningen gikk langs veggene. 

Øretelefonene ble brukt til 

hørsel trening av barna, og ogsa litt i 

undervisningen. 

* 

Til slutt vil jeg nevne litt av hvert 

5

hvert rom, varmt og kaldt vann, og 

i kjelleren dusjbad. Det var gode 

senger og god mat, og døgnprisen 

var rimelig. 

Formiddagen gikk med til skiøvelse. 

Her var Anna Storemark den 

ivrigste. Jeg matte også forsøke, og 

ved hjelp av Gunnar Iversen og frue 

gikk det bra, uten fall. Det var morsomt 

a stå på ski nar det gled fin l 

framover. Jeg klarte ogsa langrennet. 

Da de sa vi var ved mal, tok jeg 

skiene av, men da begynte jeg a 

synke ned i snøen. Da jeg ikke fant 

fotfeste, ble jeg redd. Gunnar Iversen 

og dr. Basilier forsøkte å hale meg 

opp, men jeg svømte i snø og bare 

sank. Til slutt kom de med en 

kjelke som jeg fikk satt meg pa. 

Bena satt imidlertid fast. Så dro de 

opp bena og fikk satt skiene på, og 

da var jeg reddet. Da jeg kom til 

hektene igjen, syntes jeg det var 

moro, og da fikk jeg meg en god 

latter. 

Etter lunsj gikk vi tur. Vi var 

innom et par butikker, hvor vi kjøpte 

pene minnesaker. Det var mange 

pene ting a få kjøpt der. 

Onsdag aften kom pastor Vogt 

Svendsen. Det var meningen at han 

skulle holde gudstjeneste i fjellkirken, 

men den dagen var det tett 

snøføyke, så vi kunne ikke komme til 

kirken. Det ble derfor holdt andakt i 

forsamlingssalen. Etterpå fikk vi 

kaffe i peisestuen. 

Vi spiste frokost kl. 8.30, lunsj 

kl. 13.30 og middag kl. 18.00. 

Torsdag hadde vi busstur til 

Mengshol. Der gikk vi en lang tur 

10 

i den friske fjelluften. Vi drakk kaffe 

på Misjonshotellet. Det var sa festlig 

der. Om kvelden var det samvær 

i peisestuen. Vi fikk frukt og brus. 

Så kom fredag, den siste dagen pa 

Mesnalia. Dagen opprant med herlig 

solskinn. Etter frokost kjørte vi med 

buss til Sjusjøen, hvor vi skulle ake 

kjelke i fjellbakken. Dr. Basilier var 

med og akte med oss alle etter tur. 

Jeg skal si det gikk lystig nedover 

bakken. Alle frydet seg og syntes 

det var festlig. Vi spiste lunsj på 

Sjusjøen Hotell. Vi fikk speilegg, 

karbonader og mye godt, sjokolade 

med krem, brus og kaffe. Da vi var 

AfS FRAMNÆS MEK. VÆRKSTED 

Skipsbyggeri og mek. verksted 

Telegramadresse: «Verkstedet» 

SANDEFJORD 

En døv-blind [{)SU fram gjemwm loypa. 

ferdig med å spise, ble det spørsmål 

om vi ville spasere hjem til Mesnalia 

eller ta buss. Elleve av oss ville spasere, 

resten ville ta buss. Da vi hadde 

gått halvannen time, kom bussen, 

og da vi hadde et godt stykke igjen 

å gå, tok vi den for å komme tidsnok 

til middag. 

Den siste middag vi fikk besto av 

middagspølser med surkål og gele 

med vaniljesaus. Det smakte godt 

etter turen. Kl. 20 ble det holdt 

avslutningsfest i peisestuen. Det var 

stor forventning og spenning, for det 

skulle ogsa være premieutdeling. Dr. 

Basiller var så morsom, og vi lo. 

Først fikk vi kaffe og iskrem med 

jordbær. Så ble premiene delt ut. 

Anna Storemark fikk første premie: 

Diplom og en fin teskje. Undertegnete 

fikk annen premie, ogsa diplom 

og teskje. Alvilde Nilsen fikk tredje 

premie: Diplom og teskje. Så. fulgte 

de andre etter tur. Alle fikk diplom 

og en minnegave fra dette første skirenn 

for døvblinde. Det var virkelig 

morsomt, og jeg ønsket av hele mitt 

hjerte at alle døvblinde hadde vært 

med oss. 

Det skulle vel la seg gjøre å holde 

et sommerstevne for døvblinde på 

Mesnalia en gang i den deilige fjellluften. 

Det er gode veier der oppe, 

men om sommeren er det vel ingen 

snø. 

Lørdag 10. februar kom vi hjem. 

Reisen gikk også denne gang med 

buss i strålende solskinn. Ja, vi hadde 

en herlig uke på Mesnalia. Men jeg 

rna allikevel avslutte med a si: «Borte 

er bra, men hjemme er best». 

Anna Leivestad.

Pastor BonnPVir·fil'rlulscn ble i 1959 tildelt .Yorske Døves La ndiiforbunds hedersmed«lje. 

Hovedprest 

Conrad Bonnevie,.Svendsen 

fy ller 70 år II. april 

I kirkebladene sto nylig en liten 

notis: 

«Kirkedepartementet ha1· 1. febntar 

1968 rn.eddelt hovedprest for 

dove, C. Bonnevie-Svendsen, avskjed 

i nade fra 1. mai 1968». 

Dermed er det skjedd som menge 

vanskelig kunne tenke seg: Vår meget 

avholdte hovedprest skal gå 

over i de pensjonertes rekker! Vi er 

blitt så vant til å regne med ham 

at vi helst ville beholdt ham bestandig 

på den plassen han har fått 

i livet. Så sier notisen at fra l. mei 

er avskjeden en kjensgjerning! 

Conrad Bonnevie-Svendsen er født 

i Oslo. Foreldrene var Norges første 

døveprest, Conrad Svendsen og hustru 

Hanne f. Bonnevie, som begge 

var store personligheter. Da han var 

et halvt år, flyttet familien til 

Hjemmet for Døve pa Nordstrand, 

som ble åpnet da. Der lærte han a 

omgås døve, og han utviklet seg til 

en mester i tegnspråk. Han fikk ogsa 

meget tidlig se arbeidet for døve som 

et kall, en livsoppgave, en arv han 

matte ta opp. Og han var trofast. 

mot kallet! Da han 18 ar gammel 

ble student, fikk han i oppdrag a 

hjelpe faren med a besøke døve utover 

landet. 

Da han var ferdig med utdannelsen, 

ble han hjelpeprest hos faren. 

Han var dengang landets yngste 

prest. Han reiste over det meste av 

landet og lærte a kjenne personlig 

alle døve. Han hadde kjempekrefter 

og utnyttet dem til det ytterste i 

sin nestekjærlige tjeneste. Fra 1934 

overtok han hovedpreststillingen etter 

faren. Bedre ettermann kunne 

den hederskronte presten ikke få. 

Og na har Bonnevie-Svendsen hatl 

denne tjenesten i omtrent 35 å.r, 

bare med et kort avbrudd i 1945, 

da han var konsultativ kirkeminister. 

Bonnevie-Svendsen har hatt administrative 

evner langt ut over det. 

vanlige. Han har alltid hatt lett for 

a sette seg inn i saker og treffe raske 

avgjørelser. Mange har kalt på hans 

arbeidskraft og mye har han også 

evnet å yte også utenfor de døves 

krets. Bade kirkelige og nasjonale 

oppgaver har han maktet å løse pa. 

en utmerket mate. f..lange gode initiativ 

har han tatt som det star 

virkelig respekt. av. 

Men først og fremst ville han være 

døveprest, og det har han vært med 

liv og sjel. Han har hatt en egen 

evne til a legge va nskelige ting fram 

slik at alle fikk noe med seg fra gudstjenestene. 

I veltalenhet rager han 

høyt, meget høyt. Han har alltid 

vært en forstaelsesfull venn og rådgiver 

for døve og for kolleger. 

I yngre ar deltok han flittig i de 

døves foreningsliv. Så vidt vi vet har 

han deltatt pa alle døves landsmøter 

og kongresser. 

Alt positivt arbeid for døve har 

ligget ham sterkt på hjertet. En 

egen kjærlighet har han hatt til 

Hjemmet for Døve. Det var vel også 

hans første! Han har i lang tid vært. 

formann i styret der, og han har forstatt 

a knytte de rette krefter til 

Hjemmet. 

I de siste årene har Bonnevie 

Svendsen vært noe hemmet av sykdom. 

Med beundringsverdig viljestyrke 

har han tålt de største lidelser 

uten å la andre merke noe. For et 

par å.r siden opplevde han en tung 

sorg: To av barna omkom ved flyulykke. 

Men ogsa her viste han sin 

store sjelsstyrke og kunne trøste og 

skape lys for de andre sørgende. 

I disse dagene strømmer takknemlige 

tanker mot ham og hans kjære 

hustru Marit, som har vært en trofast 

medhjelper i tjenesten. 

Gud gi dere all lykke dere kan 

lale å bære. 

Ragnvald Hammer·. 

DR. BONNEVIE-SVENDSEN 

SOM SKOLEGUTT 

For 50-60 ar siden holdtes døvebasar 

i den lutherske misjonskirke i 

Akersgaten 74, som nå er revet. Den 

lå ved siden av Kurbadet i Oslo . 

Basarinntekten gikk til driften av 

Hjemmet for Døve. 

En høstkveld sto jeg utenfor og 

la merke til at noen nysgjerrige 

hørende smågutter åpnet inngangsdøren 

og kikket pa de døve på basarbesøk 

inne i misjonskirken. En av 

de store døveskoleguttene jagde småguttene 

bort fra døren. Jeg, som sto 

utenfor, jagde guttene lenger bort 

fra basarhuset. En av guttene forsøkte 

a skremme meg med en lekctøypistol! 

Omsider vagde jeg å gå inn pa 

basaren for første gang. Der la jeg 

merke til en enslig hørende gutt, 

13

som sto og gikk blant hørende og 

døve, mens de tok loddnumre pa 

basargjenstander for 5 eller 10 øre. 

Jeg mistenkte den fremmede gutten 

for «spionering» og trodde at han ville 

gå ut og fortelle de utjagde småguttene 

om de døves «komiske» tegnspråk. 

En søndag senere sa jeg igjen den 

mystiske gutten, na sittende midt 

blant døve i Døvekirken. Selvsagt 

likte jeg ikke guttens «freidige» besøk 

- bare for å se daværende Norges 

første døveprest Conrad Svendsens 

t.egnpreken. 

Det gikk flere ar før jeg skjønte 

hvem gutten var, og da ant.e jeg 

heller ikke at han skulle komme til 

å ektevie meg til min kone i Stavern 

kirke i 1947. Olaf Hassel. 

KONTINGENTEN 

Bladpe ngene for Tegn og Tale er kr. 

15.- pr. år - og skal betales forskuddsvis 

!!! 

Har du Ikke bet.alt for 1968, så gjør 

det nå. Hvorfor ikke i dag? 

Tegn og Tale's postgironr. e r 136 91. 

' Og adressen er: 

Møllendalsveien 17, Bergen. 

SØLVBRYLLUP 

17. april kan Marie (LiUemor) og 

Tormod Ropeid, Jonas Dahlsplass 2, 

Stavanger, feire 25 års jubileum som 

ektefolk. 

Nar en snakker om at motsetninger 

tiltrekker hverandre, sa bar vi i 

dette ekteparet et godt eksempel. 

Sølvbruden er hørende og en hjemmets 

kvinne, mens sølv brudgommen 

er døv og en ivrig friluftsmann, med 

fiske og jakt som hobby. En kan 

bare nevne ordene fisk eller fugl, så 

er han straks fyr og flamme. Hva 

han ikke vet om fugl og fisk, er ikke 

verd a vite. 

Trass i disse motsetningene, har 

de et harmonisk og gjestfritt hjem. 

Og det er ikke sa fa døve som gjennom 

årene bar nytt godt av denne 

gjestfriheten. 

I sitt ekteskap har paret satt til 

verden to kjekke gutter og en pike. 

Likevel har de begge rukket å delta 

mye i de døves organisasjon i Stavanger, 

hun som sekretær og styre- 

HO TELL- KAFETERIA- KAFFISTOVE JENSEN 

TRØNDERHEIMEN 

Prinsens gt. 27 

TRØNDERSTOVA 

Kongens gt. ved rutebilstasjonen 

Heimtriveleg og godt 

Nedenes Sparebank 

AREND A L 

Forvaltningskapital ca. 105 m ill. kr. 

Avdelingskontorer: Eydehavn, Mykland og Øyestad. 

Fiskmatcentralen - Hedvig Hauan 

14 

Tlf. 422443- 421713- 416443 

Fiskhallen - OSLO 1 

medlem og han som mangearig formann 

i Stavanger kr. Døveforening. 

For tiden er han også. medlem av 

styret i Norske Døves Landsforbund. 

Utenom dette har han sittet 

flere ar i styret for Døves Hus, og 

vært formann i Stavanger Døves 

Idrettsforening. Til tross for sin døvhet, 

har han også klart å bli tildelt 

tillitsverv utenom de døves organisasjon 

- han er for tiden kasserer 

for Stavanger Bekledningsarbeiderforening. 

Det er forresten litt at et jubileumsår 

for ekteparet Ropeid. Fruen 

fylte 50 ar 11. mars (vi sender en 

forsinket gratulasjon), og mannen 

fyller 50 ar 21. juni. 

Vi håper og tror at vi i mange år 

framover kan få ha ekteparet med i 

vårt arbeid. 

Gratulerer hjerteligst med jubileet, 

og hell og lykke videre mot de 

femti! 

Ka-Sa. 

90 AR 

Jonas Rauno, Gamleheimen, Lærdal 

i Sogn, fyller 90 år 14. april. Han 

drev i mange år eget skomakerverksted 

i hjembygden. 

VARME OG SANITÆR 

Utfører alt i: 

Sanitær-, varme-, o lje- og ventilasjonsanlegg 

* 

Forhandler av Sigdalskjøkken 

AUT. RØRLEGGERFORRETNING 

RØRHANDEL 

Tordenskjoldsgt. 55 - DRAMMEN -Tlf. 831990 

Arbeidernes Landsbank A f s 

Youngstorget 

OSLO 


Støtt Døvesakeu! 

(

Norges Døve-Idret tsforbund: 

Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6. 

Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6 a, Drammen. 


Det er rent utrolig så fort vintersesongen 

er gått i år, kanskje komroer 

det av at vi har vært fullt opptatt 

av en hektisk, spennende og for 

Norge ærerik Olympia-sesong! Men 

også på vår front har det skjedd 

saker og ting, ting vi har gledet oss 

meget over! 

Vi har hatt et vellykket Døvemesterskap 

på ski i Trondheim, og 

vi kunne glede oss over en meget 

stor seier i 3-landskampen mot Finland 

og Sverige! 

Vi kan også glede oss over at det 

i det siste er dukket opp flere lovende 

emner som vi kan bygge videre på, 

og jeg tror at våre toppmenn i dag 

skal få mere enn nok å gjøre for å 

forsvare sin lederposisjon neste sesong! 

Det gjelder å ta vare på disse, 

og man må smi mens jernet er 

varmt! Forbundet bør derfor allerede 

nå legge planer om treningskurs for 

disse «morgendagens menn». Man må 

nå merke seg dem som har deltatt i 

vinterens konkurranser med alvor 

og glød, slik at disse på et meget 

tidlig tidspunkt kan bli info-.:mert 

om at forbundet ønsker dem som 

deltakere på sine instruksjonskurs. 

Jeg tror det er riktig å følge en slik 

linje. 

Vi er na inne i en overgangsperiode, 

og det er på tide å ta fatt på 

innendørstreningen med henblikk på 

sommerens konkurranser. Jeg antar 

at lagene er klar over denne viktige 

siden av en idrettsmann.s forberedelse 

til konkurranseidretten. Det er 

nå man skal bygge opp sin fysikk 

til å tåle den harde påkjenning 

idrettskonkurranser er for kroppen. 

Husk at den skal bygges gradvis 

opp, slik at den kan yte sitt beste 

når konkurransene tar til. Derfor 

skulle alle som har tenkt å drive 

konkurranseidrett snarest ta fatt på 

sin trening. Da vil man ha glede av 

sin idrett, og dagene på idrettsbanen 

vil ikke bli slit, men lek! 

Norge dominerte tre-landskampen 

for døve på ski 

Arne Karlsen og Reidar Brenden best 

24.- 25. februar arrangerte Norges 

Døve-Idrettsforbund en tre-landskamp 

på ski mellom Finland, Sverige 

og Norge. Det var Døves Idrettslag 

i Trondheim som sto for det tekniske 

arrangement, og start og innkomst 

for konkurransen var lagt til 

døvehytta ved Lian i Bymarka. 

Sta/etten 

Første dag var det 3xl0 km stafett 

som sto på programmet. Før 

start ønsket formannen i Trondheim 

Døves Idrettslag, Arild Moslet, del- 

20 

takerne og gjester velkommen til 

Trondheim. Norges Døve-Idrettsforbund 

var representert ved forbundssekretær 

Anders Haukedalen. 

Etter flaggheising var alt klart til 

start for 3xl0 km stafett. Det var 

så mye snø i Trondheim at hytta 

nærmest var nedsnødd. Inne i hytta 

var guttene travelt opptatt med 

smøring av ski, og en som ikke hadde 

peiling på ski-idrett, ville ha vanskelig 

for å forstå hvordan de klarte å 

finne fram til den rette smøringen 

som passet til værforholdene. 

Arne Karlsen startet på første 

etappe for Norge og sikret seg et 

godt forsprang pa svenskenes beste 

mann, Norberg, og kunne ved veksling 

sende juvJoren Terje Karlsen 

avsted med ca. 2 Yz min. forsprang 

på Sverige, med Finland som nr. 3. 

Junioren gikk et utmerket løp og 

ikke bare holdt stillingen, men økte 

forspranget til ca. 5 minutter! Sverige 

lå fremdeles på andre plass, ca. 

4 min. foran Finland. Reidar Brenden 

kunne så legge i vei på siste 

etappe med en trygg ledelse, men 

Brenden sparte seg såvisst ikke, og 

etter et strålende løp, avsluttet han 

på dagens beste etappetid! Resultatet 

ble en overlegen seier til Norge i 

stafetten, hele 12 min. foran Finland, 

som på siste etappe hadde sin 

sterkeste mann, Eino Kolu, som tok 

inn svenskenes 4 min. forsprang og 

var ca. l Y2 min. foran svensken i mål. 

l. Norge .. . ......... ... .. 1.51,.511 

Arne Karlsen .... 38.02 

Terje Karlsen ..... 38.53 

Reidar Brenden .. 37.59 

2. Finland .............. 2.07.04 

Timo Karvonen .. 43.07 

Pauli Leikas . .... 44.14 

Eino Kolu ....... 39.43 

3. Sverige . .... ...... ... . 2.09.46 

Sven-Åke Norberg. 40.40 

John-Eric Sivervall 43.43 

Sven-Eric Bohlin .. 45.23 

Om kvelden var det hyggefest pa 

Lian Restaurant, med stor deltakelse. 

Her ble det servert deilige 

snitter samt kaffe og kaker. Ved bordet 

ble det holdt en rekke taler, eamt 

delt ut premier for dagens stafettløp. 

Senere var det dans, og så hygget 

man seg sammen utover kve1den. 

30 km langrenn 

Søndag morgen opprant med lett 

snøvær. Det var også blitt mildere, 

men senere på dagen frøs det på 

igjen, og dette skapte smøringsprobleroer 

for deltakerne. 

10 mann stillte opp til start på 30 

km. Av disse var 3 fra Sverige, 3 fra 

Finland og 4 fra Norge. Løypa var 

på 7 % km og skulle gås 4 ganger. 

Det ble en spennende duell mellom 

Reidar Brenden og Arne Karlsen, 

som hele tiden var klart foran de 

øvrige. Brenden ledet løpet de tre 

første runder, men ved en beklagelig 

misforståelse trodde han at løypa 

skulle gås tre ganger, og han fikk 

således hele løpet spolert. I siste 

runde kom Arne Karlsen kolossalt 

sterkt og vant en klar seier, med 

Brenden på 2. plass. De er jevngode 

disse to, og det var synd at en mis-

forstaelse skulle ødelegge den spennende 

duellen vi utvilsomt ville fatt 

mellom dem. Overraskende la Sveriges 

Sven-Åke Norberg beslag pa 

tredjeplassen. Bjørn Myran hadde 

gode ski og gikk et godt løp, men ble 

«Snøblind» og var meget hemmet av 

dette. Ola Sande besatte en fin 4. 

plass, så 30 km løpet ble en stor 

triumf for de norske farger! 

De beste: 

l. Arne Karlsen, Norge . 1.48.30 

2. Reidar Brenden, Norge 1.49.12 

3. S.-Å. Norberg, Sverige. 1.55.44 

4. Ola Sande, Norge ..... 1.56.18 

5. Pauli Leikas, Finland . 1.56.52 

6. Bjørn My1a.n, Norge .. 1.58.51 

7. Timo Karvonen, Finn!. 2.05.15 

Resultatet av landskampen ble en 

stor seier for de norske gutter, hele 

17 poeng foran Finland, som ble nr. 2. 

Sammenlagt: 

1. Norge 29 poeng 

2. Finland 12 » 

3. Sverige 8 ,. 

Premieutdeling ble foretatt pa 

døvehytta umiddelbart etter rennet. 

da de finske og svenske gjester 

hadde lang vei hjem. Et overdadig 

fint premiebord hadde Trondheim 

Døves Idrettslag sørget for, og det 

var noen meget fornøyde premievinnere 

som kunne velge. Etter noen 

korte taler, hvor bl. a. formannen i 

Døves Idrettslag, Arild Moslet, ble 

overrakt gaver fra de utenlandske 

gjester som takk for utmerket at rangement, 

kunne man dra hver til sitt 

i visshet om at del hadde vært en 

meget vellykket 3-landskamp. 

Aud Øverland. 

Skirenn 

ILA-SKÅDALEN 

Lørdag 24. februar arrangerte 

Døves Sportsklubb i Oslo det tradisjonelle 

skirenn mellom na tunghørtklasser 

og Skadalen døveskole. Ogsa 

i ar var været meget pent. 

Det ble konkurrert. i slalam, utfor 

og langrenn, og nok en gang gikk 

Skadalen seierrik ut. av kampen. 

Treningsmulighetene for barna pa 

Skadalen er meget gode mye snø er 

det i ar, og barn3. er ute og boltrer 

seg i den hver dag. Delte er nok 

hovedforklaringen pa det fine resultatet 

som Skadalen fikk. 

De første øvelsene var langrenn 

for arsklassene 1951- 1956, og utfor 

for arsklassene 1957- 1960. Da disse 

var ferdige, samlet alle seg rundt 

slalambakken - det var igjen grup- 

pen 1951-1956 som skulle «i ilden». 

Dessverre var snøen i bakken litt for 

løs - bakken ble en del oppkjorl 

etter hvert - og flere av slalamkjørerne 

klarte ikke a holde seg pa 

beina. 

Da konkurransene var ferdige, ble 

det servert ertersuppe i spisesalen - 

jeg tror alle satte pris pa a fa noe 

varmt i kroppen da. Etter en pause, 

hvorunder poengene i skolekampen 

ble regnet ut, fikk alle boller og brus. 

Og så ledet styrer Sæbø utdelingen 

av premier og diplomer. 

Ø.G. 

UTFOR: 

Gutter, årsklasse 1957 

1. Tom Jørgensen, Ila ..... 17.3 

2. Per Leif Pedersen, Skåd. 18.3 

3. Egil Allan Martinussen Sk. 19.2 

4. Jan Øivind Holm, Ila ... 19.6 

5. Svein Ingar Fredl·iksen,Sk. 22.0 

Jenter, årsklasse 1957 

1. Jane Lisbeth Harlem, Sk. 19.6 

2. Kate Jensen, Skadalen .. 20.0 

2. Elisabeth Bergo, Ila. .... 20.0 

4. Mona Nørbech, lla ...... 20.6 


l. Egil Aaserud, Skadalen .. 18.3 

2. Svein Aasen, Skadalen .. 19.2 

3. Geir Brodal, Skadalen ... 19.5 


1. Helle Heidi Hammerlund 

Skadalen .............. 18.9 

2. Astrid Lie, Ila .......... 19.0 

3. Else Heinonen, Sk. . .... 19.7 

Gutter, arsklasse 1959 

1. Knut Åge Berg, Da ...... 21.5 

2. Kjell Olav Berge, Ila .... 24.8 


1. Torill Torsteinsen, Ila .... 20.2 

2. I nger Kristin Hauge, Sk. . 21.2 

3. Lisa Myrholt, Ila ....... 21.7 

4. Elin Astrid Nylund, S .... 22.7 

5. Bodil Østberg, Skadalen . 27.2 


1. Bjørn Kristiansen, Ila ... 19.1 

2. Trond Gundersen, Sk. . .. 19.4 

3. Stein Andresen, Ila ...... 20.6 

4. Erik Mehlum, Ila ....... 21.4 

5. Gunnar Lindelien, Ila ... 21.7 

Jenler, årsklasse 1960 

1. Mette Fiskerstrand, Sk ... 28.2 

2. Ingrid Line Hernholm, Ila 29.6 

3. Sissel Havik, Skadalen ... 29.8 

4. Ellinor Bugge, Skadalen . 59.8 

LANGRENN 


l. Ottar Thoresen, Ila ..... 7.21 

Gutter, drsklasse 1952 

1. Kåre Egeland, Skadalen . 7.22 

Gutter, årsklasse 195:3 

l. Finn Bernhoit Slorø, Sk .. 6.48 

2. Kåre Neraas, Skadalcn ... 7.07 

3. Freddie Marcussen, Ila .. 8.02 

Jenter, arsklasse 1953 

1. Rigmor Østberg, Sk. 8.59 

2. Torill Johansen, Ila. . . . . 9.01 

3. Grete Olsvold, Sk. . . . . . 9.41 

4. Gro Johansen, Ila . . . . . 9.52 

5. Berit Lie, Skadalen .... 10.20 


1. Bjørn Stensvoll, Skadalen 7.15 

2. Per Tveitnes, Skadalen .. 7.20 

3. Jan Iversen, Ska.dalen ... 7.33 

4. Olaf Letterud, Ska.dalen .. 8.32 

Jcnler, ctrsklasse 1954 

1. Marion Moberg, Skådalen 8.16 

2. Solveig Heinonen, Sk. . . 8.33 

3. Svenhild Storsveen, Ila . 9.24 

4. Anne Slinning, lla ..... 12.47 

Gullet·, årsklasse 1955 

1. Roar Jespersen, Skådalen 7.59 

2. Odd Gundersen, Ila . . . . 8.36 

3. Karsten Sørensen, Sk. . . 8.41 

4. Odd Magne Fløistad, Sk. 21.15 

Jentm·, årsklasse 1955 

l. Berit Olsnes, Skadalen .. 9.19 


1. Olav Harald Haversta.d, 

Skadalen ............... 7.07 

2. Morten Hansen, Da ...... 7.29 

3. Svein Birkeland, Sk ..... 7.31 

4. Tore Flidh, Skadalen .... 7.42 

5. Per E. Torgersen, Ila. .... 8.14 

Jenter, arsklasse 1956 

1. May Britt Litsheim, Ila. .. 7.21 

2. Hanne Gurine Berge, Sk .. 8.18 

3. Kari Wibeke Opdahl, Sk.. 8.46 

4. Anne Pauline Undheim, Sk. 8.50 

5. Kari Smestad, Ila ...... 8.58 

SLALÅM 


l. Ottar Thoresen, Ila ..... 21.1 


l. Ka.re Egeland, Skådalen . 22.5 


1. Kare Neraas, Skadalen ... 21.7 

2. Finn Bemhoft Storø, Sk .. 25.6 

3. Freddie Marcussen, Ila .. 37.6 

Jenter, Mskla$Se 1958 

l. Rigmor Østberg, Skadalen 33.1 

2. Grete Olsvold, Skadalen .. 35.7 

3. Torill Johansen, lla ..... 42.1 

4. Berit Lie, Skadalen ..... 44.7 

Gutter, arsklClsse 1954 

l. Bjørn Stensvoll, Skadalen 30,3 

2. Per Mehlum, Ila ........ 32.4 

3. Olaf Letterud, Skådalen .. 32.8 

4. Jan Erling Iversen, Sk. .. 41.9 

5. Per Tveitnes, Skadalen . 47.9 

Jenter, årsklassene 1954155 

1. Berit Olsnes, Skådalen .. 35.5 

2. Anne Slinning, Ila ...... 46.5 

3. Marion Moberg, Skadalen 52.6 

4. Svanhild Storsveen, Ila .. 53.8 

Gutter, iirsklasse 1955 

1. Odd Gundersen, Ila . .... 35.7 

2. Roald Bertil Jespersen, Sk. 36.0 

3. Karsten Sørensen,Skadalen43.9 

21

G-utter, årsklasse 1956 

1. Tore Flidh, Skådalen .... 22.3 

2. Svein Jonny Birkeland, Sk. 29.5 

3. Per Erik Torgersen, lla .. 30.0 

4. Morten Hansen, Ila ...... 30.2 

5. Olav H. Håverstad, Sk ... 34.1 


1. Hanne Gurine Berge, Sk .. 35.0 

2. Grete Røraas, Skådalen .. 36.3 

3. Kari Smestad, lla ...... 36.4 

4. Inger B. Kristiansen, Sk. . 42.1 

5. Anne Pauline Undheim, Sk. 46.7 

Skålen 7 4.5 poeng - Ila 49.5 poeng. 

Beste gutt (sammen!. øvelser): Kåre 

Neraas, Skådalen. Beste jente (sammen!. 

øvelser): Rigmor Østberg, 

Skådalen. Beste enkeltprestasjon 

(langrenn): May Britt Litsheim, Ila. 

Vellykket slalåmkurs 

på lngierkollen 

Da rekrutteringen til de alpine 

øvelser for tiden er dårlig, ble det 

avholdt et kurs i håp om å få fram 

nye talenter. Slalåmkurset begynte 

29. januar og ble avviklet i løpet av 

6 kvelder. Kurset kom i gang takket 

være Norges Døve-Idrettsforbund, 

som bekostet det hele. Godt 

var det, for det viste seg a være 

veldig behov for instruksjon. 

Følgende løpere var med: Berit 

Hovde, Terje Lund, Viggo Elvenes, 

Arne Stenberg og Hans Chr. Feidberg. 

Dyktig instruktør var Per 

Formo. Flink var også Berit Hovde, 

som fulgte guttene på ski i disse 

bratte og krevende løypene. Men 

hvor blir det av de andre pikene? 

Slalåm er en fin idrett som med hell 

kan drives av mange unge døve 

jenter! Blant guttene gjorde Hans 

Chr. Feldberg og Arne Stenberg seg 

særlig bemerket. Men også Viggo 

Elvenes og unge Terje Lund blir å 

regne med, hvis de trener mere. De 

viste begge klar framgang. 

K.O. L. 

TRONDHEIM 

Arne Karlsen deltok i kretsmesterskapet 

i Trondheim over 30 km 

som ble arrangert av N.T.H.l., og 

besatte en fin 5. plass i kl. C, med 

tiden 1.44.26. Ola Sande startet 

også og kom inn på en tid som lå 

ca. 18 min. etter Karlsen. 

22 

OS LO 

Reidar Brenden klubbmester i Oslo 

Oslo-Døve har holdt klubbmesterskap 

ved døvehytta i Lommedalen 

og kunne glede seg over meget stor 

deltakelse. Det var strålende sol og 

4-5 minusgrader, men endel vind 

under rennet. I alt var det 20 startende 

fordelt på to klasser. Klasse A 

gikk 14 km, og Tur-klassen 9 km. 

Det var gledelig å se at så mange 

er kommet med i skisporten og nådde 

så gode resultater. Jeg håper de vil 

fortsette treningen, slik at vi til de 

døves skimesterskap i Drammen 

neste år kan sende en rnannssterk 

tropp på 10- 12 stykker. Mesterskapet 

skal som kjent arrangeres av 

Hellas-Døve, Drammen. 

Kl. A, 14 km 

l. Reidar Brenden ........ 50.54 

2. Terje Karlsen ... ...... 52.17 

3. Kjell Nysted .......... 54.00 

4. Rolf Smenes ........... 56.10 

5. Botolf Myrvold ........ 56.35 

Tur-klassen, 9 km 

l. Henry Lillejord ....... 41.15 

2. Erik Andresen ........ 41.44 

3. Einar Walbækken ..... 41.59 

4. Odd Landehagen ....... 42.00 

5. Trond Wilhelmsen ...... 43.50 

6. Vidar Gran ............ 45.43 

7. Torstein Ekerbakke .... 47.37 

8. Tore Christiansen ...... 49.59 

9. Ola Svare ............. 50.25 

10. Rolf Johansen ...... ... 54.59 

Utenforkonkurranse startet Erik 

Johansen, Drammen, han fikk 43.21. 

Klasse over 50 år 

1. Peder Nilsen ........... 51.13 

Dommere: Gunnar Løvskeid og 

Finn Gjøen. F. G., skioppmann. 

VIDARLØPET 

I Vidarløpet, som er på 33 km og 

går fra Stryken til Sognsvann, deltok 

det i år hele 12 døve. Løypa var 

god fra start til mål, og jeg ble litt 

skuffet over Brendens svake tid, som 

var 3 min. dårligere enn i fjor. Men 

tross alt gikk guttene et bra løp, og 

det var sikkert fin trening for dem 

alle. Finn meldte forfall p.g.a. halsonde. 

Resultatene for de døve ble 

følgende: (Vinneren av løpet brukte 

tiden 1.46.39.) 

Reidar Brenden ...... . . 2.09.44 

Kjell Nysted ........... 2.26.10 

Henry Lillejord ........ 2.40.45 

S. Sigvardsen .......... . 2.47.47 

Botolf Myrvold .. .... o • 2.48.21 

Rolf Smenes ... ... .. . .. 2.52.23 

Erik Andresen .. .... . o • 2.59.20 

Vidar Gran .......... o • 2.59.34 

Einar Walbækken ....... 3.01.30 

Odd Landehagen ....... 3.03.12 

Peder Nilsen ....... .... 3.05.24 

Hurra for Hangenholen! 

Han startet også i Vidarløpet, for 

Furnes I.L., og fikk den gode tiden 

2.07.23. Vår velkjente døve skiløper 

er tross sine 45 år sprek på de lange 

distanser og slo den beste av de døve 

ungguttene med 2 minutter! Det 

viser at Hangenholen passer godt på 

treningen, og vi håper han nå vil 

melde seg inn i Hamar Døve-Idrettslag, 

slik at norsk døveidrett kan få 

bruke ham til større oppgaver både 

her hjemme og utenlands! F. G. 

HAMAR 

PROGRAM FOR P ASKE-ARRAN 

GEMENT P Å FERIEHJEMMET 

«MJØSGLØTT» 

Til påskeaftenens konkurranser 

er det oppsatt følgende program: 

Kl. 15 skal det konkurreres i skiløp 

med skyting (luftgevær) og kast 

osv. Det blir tatt tid og utregnet 

poeng. Premier. 

Det blir utdelt premie til stiligste 

dame. 

Det blir oppført skuespill, dans og 

spørrelek. 

Salg av mat og kaffe. Senere bli1· 

der anledning til å få kjøpt nattmat 

kl. 24.00 (12), ertersuppe. 

Vi ønsker velkommen! 

Per Byoold 

Arr.: Hamar Døves Idrettslag. 

BERGEN 

SKIRESULTATER 

Ved et kretsrenn 7. januar, an·angert 

av Årstad Idrettslag, deltok 

Ingrid Eide og ble nr. 2 i langrenn 

for damer, vel 2 min. etter vinneren, 

som brukte 37.08 på den 7 Y2 km 

lange løypa. 

* 

Klubbmesterskapet i langrenn ble 

holdt 21. januar ved døvehytta. 

Løypa var på 4 km og ble gått to 

ganger for menn og en gang for 

damer. 8 var anmeldt, men bare 4 

startet, hvorav en ga opp. Pål 

Kjellid ble klubbmester, med Bjarne 

Tømmerbakke på 2.-plass, bare et 

halvt min. etter. Ingrid Eide ble 

mester for damer. Tungt føre. Dommere: 

Johannes Samuelsen og Nils 

Bjørø.

Joh. Mortensen & Co. 

SLAKTERFORRETNING 

Munkegaten 54- Tlf. 24161 - 24181 

Utsalg llevollen 11 - Tlf. 21 871 

Utsalg Elgeseter gt. 39 - Tlf. 25 258 

TRONDHEIM 

P.M. Engebretsen A.s 

Ma nufaktur- og ut styrsforretning 

Grensen. Hj. Akersgt. - O S L O 

Polarsirkelen Høyfjellshotell 

LØNSDAL 

j. PETLIT Z BO K T RYKK ERI 

(Rolf Rannem) 


MANUFAKTUR- UTSTYR 

PIKE- OG DAMEKONFEKSJON 

Magnus Larsen A.s 

Rett ned for Tønsberg torv 


Forretningen med det gode utvalg 

GULLS M ED 

Georg Øiesvold 

BODØ 

H. Klein A.s 

O. Trygv. gt. 


TRONDHEIM 


STÅL, JERN og BYGGEVARER 

TRONDHEIM 



& Metalstøperi A.s 


FREDRI KSTAD 

Steinkjer komm. E.l.verk 

Autorisert installasjonsforretning 




KUNDENS T I LLIT ER VÅRT MÅL 


OS L O 


TRONDHEIM 

Alt i KJØTT- FLESK- PØLSEVARER 


SIVILI NGENIØRENE 

Apefand & Mjøset A.s 

R!dgivende ingeniører i byggeteknikk 


lndustrigt. 59 - OSLO 3 - Tlf.* 607880


8 

15. April 

1968 

Statsminister Per Borten hilser pi Knut Syvertsen (utgitt fra Holmestrand 

døveskole), som har levert landets beste 4H-oppgave, belønnet 

med 99 av 100 mulige poeng. (Se side 8)

Olaf IIaasel som nordlys-folograf på Meleorologial: l nstituttsltlkputllform i 1960- 

den døvfødte norske bondegutten som er blitt 

meteorolog-fullmektig med verdensry blant astronomer 

Jeg hadde håpet at jeg skulle 

kunne feire min 70 års dag uten for 

stort oppstuss, men da jeg har fått 

inntrengende oppfordring fra Tegn 

og Tale's Oslo-korrespondent om å 

fortelle min livshistorie, synes jeg 

at jeg bør etterkomme ønsket- Korrespondenten 

understrekte at min 

historie vil kunne virke inspirerende 

på mange unge døve av i dag, og jeg 

håper at hun har rett- 

Riktignok har mitt navn ganske 

ofte vært nevnt i forskjellige døveblad 

og aviser, men selv har jeg levd 

stille og tilbaketrukket- Det er ikke 

ofte jeg har avlagt besøk i døveforeningene, 

og det er ikke så. mange jeg 

har fortalt om mine særegne interesser 

og mitt arbeid gjennom årene 

Mitt håp er at ingen vil oppfatte 

denne min beretning slik at jeg er 

2 

barnslig stolt av meg selv - men 

innse at det kanskje ikke ville være 

riktig om min vel noe uvanlige livshistorie 

skulle følge meg i graven og 

også forbli ukjent for mine døve 

skjebnefeller. Selv leser jeg alltid 

med interesse om andre døve som 

klarer å overvinne de problemer som 

deres handikap forårsaker. Jeg håper 

også at min livshistorie vil kunne inspirere 

og oppmuntre unge døve lil 

pågangsmot og tro på. sine muligheter, 

slik at de kanna så langt som 

deres evner tilsier - til glede både 

for dem selv og deres parørende. 

Først og fremst gjelder det om ikke 

å være motløs - og om ikke å gi opp 

når vanskelighetene melder seg. 

* 

Jeg er født på bondegarden Store 

Hassel i Øvre Sandsvær, nå. inn- 

lemmet i den nye storkommunen 

Kongsberg. 

Min mor trodde at jeg ble døv i 

ett års alderen etter rachitis (engelsk 

syke), men selv er jeg ganske sikker 

på at jeg er født døv. (På annet sted 

i dette nummer forteller Hassel noe 

av det han husker fra sine første 

barneår. Red.) 

I årene 1907-1915 gikk jeg på 

døveskolen i Oslo, den gang het den 

Kristiania offentlige skole for døve 

og lå i Ullevålsveien 72, nå Norges 

Veterinærhøyskole. Her lærte jeg 

også snekkeri og skomakeri. Etter 

en god natts søvn før min 13 års fødselsdag, 

fikk jeg lungebetennelse, 

som var en helt annen alvorlig foreteelse 

den gang enn det er nå med 

våre dagers medisiner. Jeg kom på. 

Rikshospitalet. L unge betennelsens

femte dag (krisedagen) ble avgjørende 

for liv eller død, men jeg sto 

det altså over. 

I min sommerferie 1914 brøt første 

verdenskrig ut, l. august. Usikkerheten 

her hjemme i Norge førte til 

at døveskolens ferie ble forlenget til 

midten av september. Men i denne 

lange ferien hadde jeg fått en ny 

interesse. 

Før ferien hadde jeg kjøpt en liten 

bok for gutter av en eldre skolekamerat, 

som før hadde gått på folkeskole. 

Det var en bok som interesserte 

meg. Den inneholdt bl. a. et 

kart over stjernehimmelen. Jeg tilbød 

25 øre for boken, men han ville 

ikke selge. Først da jeg kom opp i 

60 øre, ble boken min. 

I de mørke høstkveldene begynte 

jeg så å orientere meg på stjernehimmelen 

ved hjelp av kartet i boken. 

Etter sløyden en mørk oktoberkveld, 

møtte jeg skolestyrer Anderson 

i skolens alle, og jeg viste ham 

da en underlig diffust lysende komet 

i stjernebildet Karlsvognen, som jeg 

et par måneder tidligere hadde lest 

om i avisen hjemme. 

Da jeg skulle utskrives fra døveskolen 

i 1915, ville skolens styrer at 

jeg skulle gå på tegneskole eller få 

plass i Norges Geografiske Oppmåling 

for å utdanne meg til karttegner. 

Men min far bestemte at jeg skulle 

være hjemme på garden for ettertiden. 

Under verdenskrigen 1914-1918 

var det spent situasjon og vanskelige 

forhold i Norge - dyrtid, matrasjonering 

og mangel på en rekke 

varer som kull, koks og olje. Og 

mine framtidsutsikter virket håpløse 

enda i flere år etter krigens slutt. 

Fra 1921 til 1939 var det nedgangstider 

for norsk industri, som stanset 

eller gikk med innskrenkninger, f. 

eks. 3 dagers arbeidsuke. Tusenvis 

av arbeidere ble oppsagt og 

måtte gå arbeidsledige. 

Tiden falt meg lang hjemme på 

garden, men jeg fant ut at jeg måtte 

forberede meg på en framtid. Først 

gikk jeg inn for å utvide mine skolekunnskaper 

ved å lese mine hørende 

brødres skolebøker. 

Men jeg hadde heller ikke mistet 

interessen for stjernehimmelen. Jeg 

kikket stadig på stjernene med jcin 

fars gammeldagse dobbeltkikkert. 

Deretter fikk jeg i et par år låne 

min fetters langkikkert. Selv hadde 

jeg ikke penger til å anskaffe meg 

kikkert. Jeg hadde lest i avisen om 

en norsk astronom på Dombås, som 

hadde fått penger av Nansenfondet 

I forbindelse med at Olaf 

Hassel12. mai fyller 70 år, har 

vi fått overtalt ham til å fortelle 

sin livshistorie. Det er beretningen 

om en bondegutt 

som fikk en meget uheldig 

start i livet - født døv - og 

med bare 8-årig døveskole som 

plattform for en karriere. Men 

med utrolig viljestyrke og seig 

utholdenhet har Olaf Hassel 

kjempet seg fram gjennom et 

terreng som for alle måtte synes 

fullstendig ufarbart- fram 

til verdensberømmelse og en 

stilling som meteorologfullmektig 

ved Meteorologisk Institutt. 

Det bør tilføyes at Olaf 

Hassel i alle år har stått i intim 

kom takt med sine skjebnefeller. 

Han har hatt en lang 

rekke verdifulle artikler og 

debattinnlegg i Tegn og Tale, 

har deltatt i landsmøter og 

kongresser. Av tillitsverv kan 

nevnes at han i ca. 20 år har 

sittet i styret for Hjemmet for 

Døve og i Døves menighetsråd 

i Oslo. Fra 1943 har han sittet 

i departementets rådgivende 

komite for den geistlige betjening 

av døve. 

Red. 

til kjøp av en stor fransk stjernekikkert 

etter at han hadde oppdaget 

en ny stjerne i mars 1912. Da tenkte 

jeg at også jeg kunne få tak i en 

slik kikkert, hvis jeg som den første 

i hele verden kunne oppdage en ny 

stjerne eller komet. 

10. juni 1918 fikk jeg en skuffelse, 

da jeg så i avisen at en svensk student 

hadde oppdaget en ny og usedvanlig 

stor stjerne 6. juni. Jeg kunne 

selv ha oppdaget denne stjernen hvis 

jeg ikke den kvelden hadde nøyd 

meg med å se opp på de fåtallige synlige 

store stjernene i den lyse sommernatten 

før jeg gikk til sengs. Med 

mismot så jeg nå den nye stjernen 

flere sommernetter før den etter 

hvert ble lyssvakere og ut på høsten 

forsvant. 

Et år senere oppdaget jeg i kikkerten 

en ukjent komet uten hale. 

En astronom i Oslo gratulerte meg, 

men han fortalte at kometen først 

var blitt sett av en amerikaner ved 

navn Metcalf. 

24. august 1920 kl. 22 ble jeg overrasket 

ved synet av en ukjent stor 

stjerne i stjernebildet Svanen, men 

jeg skjønte at noen i utlandet måtte 

ha oppdaget den et par dager før 

meg. Jeg hadde hatt overskyet vær 

da en engelsk meteor-observatør 

hadde oppdaget den som en lyssvak 

stjerne 21. august, før den ble større. 

Igjen hadde jeg mistet sjansen til en 

belønning så jeg kunne skaffe meg 

en stor kikkert. 

26. april 1921 fant jeg igjen en 

ukjent lyssvak komet på nordhimmelen, 

men en astronom ved navn 

Reid i Sør-Afrika hadde oppdaget 

den 3-4 uker før den ble synlig i 

Norge da den dukket opp over nordhorisonten. 

- Astronomen Einbu 

skrev i sin månedlige avisartikkel at 

jeg oppdaget kometen med et instrument 

som jeg selv hadde konstruert 

av brilleglass. 

Til tross for at jeg til stadighet 

fortsatte å tråle stjernehimmelen, 

lyktes det meg ikke å oppdage noe 

av betydning før 18 år senere! En 

av mine brødre bemerket at min store 

interesse for stjernene ikke førte til 

at jeg fikk noe igjen for strevet. Ja, 

det syntes som en ørkenvandring ... 

En astronom i Oslo sa at jeg først 

måtte lære matematikk. Jeg sa da til 

en hørende bror at astronomiske 

beregninger var vanskelige for meg, 

slik at jeg måtte lære matematikk. 

Han svarte at matematikk var for 

vanskelig for meg, og at jeg som døv 

ikke ville kunne lære det. Da det 

ikke var andre utveier, meldte jeg 

meg på et kurs ved Norsk Korre- 

HVA ER NORDLYS? 

Enkelte vinterkvelder viser nordlyset 

seg som en rolig, matt lysende 

bue på nordhimmelen. Senere oppløser 

buen seg i sterkere strålebunter 

som stiger høyere og bølger østover 

eller vestover, som om de blir ført 

bortover av vinden. 

Ofte lyser nord lyset sterkere og 

får v3kre farger - gulgrønt, rødt, 

blått og fiolett. Enkelte ganger kan 

vi se en nordlys krone med praktfulle 

farger rett over hodet på oss. Den 

går over til svakere nordlysdke og 

forsvinner senere på natten. 

Nordlyset framkommer ved at det 

strømmer elektroner ut fra solen. 

Når elektronene treffer lufthavet på 

nattsiden av Jorden i høyde fra ca. 

100 til 1000 kilometer, oppstår de 

forskjellige varianter av det som vi 

kaller nord lys. 

O.H. 

3

De tunghørtes 

situasjon 

Herr redaktor! 

Da jeg var 65 år begynte jeg å 

høre dårligere. Jeg meldte meg inn 

i Oslo og Omegns Hørselvern, kjøpte 

høreapparat og hørebriller, og deltok 

66 ar gammel i munnavlesingskurs 

hos døvelærer H. Kluge, og studerte 

hans «Veiledning for Tunghørte-, 

utgitt av Tunghørtes Vel i 1936. 

Senere har jeg anskaffet meg ledninger 

med spesielle hodetelefoner 

for radio og TV. 

80 år gammel tok jeg et nytt 

munnavlesingskurs. 

I dag er jeg 85 ar. Uten høreapparat 

kan jeg ikke snakke med noen, 

og hører intet i radio eller TV. 

Med høreapparat kan jeg snakke 

med folk som taler tydelig og som 

viser munnen tydelig, og med munnavlesing 

og ledning med hodetelefon 

kan jeg følge nyhetene på bo.Ional 

i TV. 

Sitter jeg sammen med flere som 

snakker, forstår jeg bare ett ord av 

og til. Sier jeg noe, risikerer jeg å 

snakke i munnen på en annen, og 

det blir alltid meget unådig tatt opp. 

Nynorsk, svensk, dansk og andre 

sprak har jeg vanskelig for å forstå. 

Jeg interesserer meg ikke for lyrikk, 

sang, musikk eller teater. Jeg 

hører praktisk talt kun på nyhetene 

i TV. De er som regel flinke til å tale 

tydelig, og til å vise hvordan munnen 

beveger seg. Jeg er glad når det 

er tekst pa bokmal. 

Det generer meg allikevel ikke a 

høre dårHg. Jeg har aldri hatt det 

så godt som na. 

Jeg er glad i å. spasere i byen, f.eks. 

se på Gamle Aker kirke eller Munchs 

bilder, og kanskje ta en tur innom 

«Den flyvende Hollender» i Trondheimsveien 

etterpå, eller på ski i 

Frognerparken, rundt Sognsvann, 

Bogstadvann, Frognerseteren, det er 

nok å velge mellom. 

Jeg er også glad i ' røverromaner 

og aviser. Finner jeg noe morsomt i 

avisene, lar jeg ofte TV greie seg selv. 

Men selvfølgelig er det kjedelig å 

børe darlig. En kan være en plage 

for sine omgivelser. «Selskap:r. er det 

verste jeg vet. Det må iallfall være 

noe å. røke og drikke, så en har noe 

å bygge seg med når de andre prater. 

Jeg tror det er svært mange som 

hører dårlig, men later som om de 

Konsulenter for døve 

Ved hjelp av midler bevilget (ra Sosialdepartementets budsjett skal Norske 

Doves Landsforbund fra sommeren 1968 opprette to stillinger som konsn• 

Jenter (or do ve således: 

l konsulentstilling med kontor i Oslo og med Østlandet som arbeids 

område. 

l konsulentstilling ved forbundets kontor i Bergen og med Vestlandet 

og Trondelag som arbeidsområde. 

Det er her tale om belt nye stillinger som vil by på krevende, men samtidig 

interessante arbei1lsoppgaver blant landets omlag 2.500 dove. 

Det vil ved tilsetting bli lagt vekt på sosial innstilling og pu u pen og vennlig 

framferd. Del foru tsettes videre vilje og evne til å beherske de døves tegnspråk. 

Vedkommende som blir ansatt, må sette seg inn i visse deler av landets 

sosiallovgivning. 

Også do ve personer kan soke stillingene. 

Nærmere opplymiuger om stillingene og deres arbeidBOmråde og lo1Ul8betingelser 

kan {ås ved henvendelse til forbundets sekretær, Albert Breiteig. 

Skriftlig sokuud med attestkopier og oppgave over utdanning og praksis 

sendes Norske Do"Ves Landsforbund, 1\loUeodalsveien 17, Bergen, innen 

l. mai 1968, merket +konsulen tt. 

hører alt. Det er dumt, for det oppdages 

jo snart, at de ikke hører. Det 

er også mange eldre som sovner når 

TV riktig kommer i gang. 

Det blir oppgitt forskjellige tall for 

hvor mange som bører darlig. Jeg 

tror det er mange flere enn de offisielle 

tall. 

Jeg tror alle som hører dårlig vil 

være glade når TV vil vise at munnavlesing 

hjelper, og jeg tror også de 

vil glede seg over god teksting. 

Med hilsen, Edvard Svanoe. 

(i «Hørselvernet:r.). 

Ingen tegnepremie 

Da fristen for innsending av tegninger 

til forsiden av «Tegn og 

Tale>>s påskenummer utløp, var det 

bare kommet en eneste tegning, og 

den fant vi ikke brukbar. Den var 

for øvrig innsendt av en mann på 

65 år, så vi må spørre: Hvor er ungdommen? 

Så kom en tegning W, 

etter fristens utløp, innsendt av en 

mann på ca. 60 år. Den var bedre, 

men vi syntes at den var for blek og 

spinkel, så vi ble enig om å bruke 

statsminister Borten og Knut Syvertsen 

denne gang. 

J a, hvor er ungdommen? Hvor 

er alle de flinke døve tegnerne? Og: 

Bør ikke tegnelærerne ved døveskolene 

ogsa være våkne og oppmuntre 

sine elever til å delta i våre 

tegnekonkurranser? 

Vi håper på bedre deltakelse neste 

gang. 

Red. 

Ny kommisjonær 

på Hamar 

SISSEL GILLEBO 

Sissel Gillebo, Børstad Alle 5d, 

Hamar, er oppnevnt som ny kommisjonær 

for «Tegn og Tale-i Hamardistriktet 

etter Henrik Hansen, som 

er flyttet til Trondheim. 

Sissel Gillebo tar altså nå imot 

kontingent for bladet, og vi håper 

at hun får det travelt. Både gamle 

og nye abonnenter kan lettvint betale 

og bestille bladet ved å henvende 

seg til henne. 

Abonner på 

T EGN og TALE 

7

LOVE.N 

Din gjerning skal vidne for dig, din høire hånd 

skal ikke visne i hansker og gylne bånd! 

Hold ordet hellig, ti vit at ordet er ånd! 

Vi reiser tomhendt en dag. Du skal også avsted. 

Berike ditt hjerte, så du kan ha noget med! 

Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort l fred! 

Noget er større enn dig. Der er bjerge med sne. 

Der er dyrere ting enn ditt liv. Du skal kjempe for det! 

Men du skal ikke trampe på den som er sunket i kne! 

Du eier ikke din bror. 

Du skal ikke eie din nabos hjem og jord! 

Du skal dele med nogen, når du har dekket ditt bord! 

Du skal ikke elske alle, det volder besvær, 

men tenke så langt du rekker på dem du står nær. 

Og for din egen skyld skal du holde en annen kjær! 

Hedre din mor og ditt barn, at det hedrer sig selv, 

så ikke dit barn blir en feig og forsiktig trell, 

og han ikke må leve altfor lenge og vel! 

Du skal ikke stille dig op ved den rikes grind! 

Han åpner sin kjøkkendør. Du skal ikke gå Inn! 

Du skal ikke selge sannhet. Den er ikke din! 

Du skal ikke dømme den som er sunket i slam! 

Du skal si til ditt hjerte: Denne gang var det ham. 

Og så kan du bøie ditt hode i sorg og skam. 

Du skal ikke bære sverd under hvite klær! 

Du skal ikke si: jeg er skyldfri! Si hvem du er! 

Klædt eller naken røber du ditt begjær! 

Du skal ikke selge for penger din næstes brød 

Du skal ikke forråde ditt hjerte og ikke din elskedes skjød! 

Du skal dø, når du volder død. 

Arnulf Øverfand. 

• 

Forbundsformann Helmer Moe 

skriver om Norske Døves Landsforbund 

1918-1943, i anledning forbundets 

25 års beståen. Han slutter 

slik: «Når vi nå ill slutt vender blikket 

framover mot bedre og lykkeligere 

tider og med tillit og fortrøstning 

tenker på forbundets virksomhet 

i framtiden, føler vi oss forvisset 

10 

(Fra Tegn og Tale april1943) 

l 

om at de gode tradisjoner vil bli 

holdt i akt og ære. Et godt grunnlag 

er lagt, hvorpå det kan bygges vi 

dere.» 

Landsmøtet i Trondheim er på 

grunn av den vanskelige situasjon 

landet befinner seg i, utsatt inntil 

videre. Isteden overveier forbundet 

å holde et representantmøte for å 

markere sitt 25 års jubileum. Krig 

og okkupasjon har satt sitt preg på 

forbunds- og foreningsvirksomheten, 

men en lever i håpet om lysere tider, 

ser fram til fred og normale forhold, 

da virksomheten innen døvearbeidet 

kan bli tatt opp igjen i sin fulle 

bredde. 

Forbundsstyret består av: Formann 

Helmer Moe, nestformann 

Ester Pedersen, sekretær Thoralf 

Strømme, kasserer Lunde Johansen, 

styremedlemmer Nils Gjerstad og 

Olaf Foss. (Av disse er det altså i dag 

bare Olaf Foss som lever.) 

Døveforeningen i Trondheim kan 

bare ha møter i Døvekirken, da det 

er forbudt å bruke brensel til slike 

møter i foreningens egne lokaler. 

Antallet elever ved døveskolene 

har gått sterkt ned de senere årene, 

fra ca. 350 til ca. 200. Dette skyldes 

for en stor del at foreldre ikke vil 

sende sine barn langt bort under de 

usikre forholdene. Styrer Langåker 

i Trondheim uttaler at det vil komme 

mange overårige elever når krigen 

er slutt, og at dette vil skape 

store problemer for skolene. 

Det er 50 ar siden Norge fikk sin 

første døveprest. Conrad Svendsen, 

som fylte 80 år i august, deltar fremdeles 

daglig i arbeidet for de døve, 

særlig på Hjemmet for Døve. 

Dosent J. H. Åkerman i Lund, 

Sverige, har søkt et ledig professorat 

i nasjonaløkonomi og finansrett. 

Han er helt døv, men om hans vitenskapelige 

kvalifikasjoner hersker det 

ingen tvil. Fra flere hold får han det 

omdømme at han er en utmerket 

foreleser med utpreget evne til å 

fengsle sitt auditorium, og han har 

innen det filologiske fakultet lenge 

virket som lærer og eksaminator i 

nasjonaløkonomi. Nå skal regjeringen 

avgjøre om han skal få professoratet. 

Han er eneste søker, men vil 

regjeringen godta en som er døv? 

Kirke- og undervisningsdepartementet 

har påbudt at tunghørte barn 

skal registreres, med tanke på eventuell 

sær-undervisning. Styrer Langåker 

sier til «Adresseavisen» at denne 

registreringen er svært påkrevd. Det 

neste skritt bør være at de tunghørte 

barna blir spesial-undersøkt av 

lege. De av dem som ikke kan hjelpes 

ved legebehandling, må inn i 

sær-klasser i tillmytting til folkeskolen. 

Sluttelig må vi få en egen 

tunghørtskole for hele landet. (Dette 

betyr vel at vi nå kan feire 25 års 

jubileum for opptakten til den integrerte 

undervisning her i landet.) 

..

Statsråd Egil Aarvik: 

Samfunnet må tilpasses 

til de funksjonshemmete 

- Spørsmålet er ikke bare om de 

funksjonshemmete skal hjelpes til å 

tilpasse seg samfunnet, men likeså 

mye om ikke samfunnet i sterkere 

grad skal tilpasse seg de funksjonshemmete, 

sa sosialministeren, statsråd 

Egil Aarvik, under et foredrag 

i Bergen om omsorgen for de funksjonhemmete. 

Sosialministeren pekte 

på at det ved utgangen av 1966 var 

100.000 uføretrygdete i vårt land, 

og av disse var en tredjedel belastet 

med rent mentale skader. Han poengterte 

gjentatte ganger at medisinsk 

hjelp til de funksjonshemmete må 

ytes gjennom de kanaler som omfattes 

av vårt ordinære helsestell. 

Statsråden kom inn på de ærgjerrige 

mål som na foreligger når det 

gjelder de funksjonshemmete, nemlig 

a få disse mennesker til å funksjonere 

på nytt og føre dem tilbake 

til samfunnslivet. Folketrygden vil 

etter statsrådens mening innebære 

et betydelig pluss for dem, dels på 

grunn av større økonomisk ytelse og 

dels grunnet mulighetene for rehabilitering 

gjennom det tilbakeføringsapparat 

som er nedsatt i trygden. 

Hovedhensikten med Folketrygden 

i dette tilfelle er at de funksjonshemmete 

skal vinne over sitt handikap 

og føres tilbake til vanlig erverv. 

For øvrig skisserte statsråden opp 

fire hovedproblemer nar det gjelder 

omsorgen for de funksjonshemmete: 

Behandlingsmåten, undervisningen 

og yrkesopplæringen, så en vernet 

sysselsetting, og til slutt hensiktsmessige 

boliger og transportmidler. 

Hva angår den vernete sysselsetting, 

opplyste statsråd Aarvik at det her 

i landet er omkring 1000 vemete 

arbeidsplasser, mens behovet ligger 

på det tidobbelte. Han understrekte 

at en må få arbeidsplasser hvor arbeidsproduksjonen 

subsidieres av 

Staten, slik at de ansatte kan få en 

rimelig betaling. 

Statsråden kom ogsa inn på undervisningsforholdene 

for de funksjonshemmete, 

og han mente det vac -.t 

berettiget krav at disse var sidestint 

med de tilbud som eksisterer 

for alle andre. Han gikk så langt som 

A. hevde at i bunn og grunn bør de 

funksjonshemmete fa et bedre skoletilbud, 

ettersom det er gjennom intensivert 

opplæring de kan vinne 

over sitt handikap og konkurrere på 

like fot med den jevne samfunnsborger. 

Myndighetene har liggende et spesialskoleprogram 

som det vil koste 

200 millioner kroner å utbygge. Hvor 

fort dette kan skje, ville etter talerens 

mening fullt og helt avhenge av 

hvordan en vil prioritere de forskjellige 

felter innen undervisningslivet. 

Ellers understrek te statsråd Aarvik 

at flaskehalsen innen omsorgen for 

de funksjonshemmete i tiden som 

kommer, trolig vil bli mangelen på 

utdannet personell. 

FØDT 

Unni og Asbjørn Kjøsnes fikk en 

datter 26. februar. 

FORLOVELSE 

er inngått mellom Wenche Angeltvedt, 

Stord, og Bjørn Jerstad, Lura, 

Sandnes. 

50 AR 

Ingvald Hagen, Høylandet i Namdal, 

fyller 50 år 25. april. 

I «Trønder-Avisa», Steinkjer, sto 

det for en tid siden følgende notis: 

Trofast idrettslags-kasserer i 23 dr. 

Hållingen idrettslag er et virksomt 

idrettslag, og det er ikke bare 

tilfeldigheter som har skapt forholdet. 

Skal et idrettslag kunne drive 

sin virksomhet slik at det virkelig 

oppfyller en misjon, trengs det tillitsmenn 

som er villige til å gjøre 

en nnsats, og når det nå gjelder 

H ållingen, er det spesielt en mann 

vi vil trekke fram i lyset. Vi tenker 

da på lagets kasserer, Ingvald 

Hagen. Siden 1945 har han uten 

avbrudd hatt jobben som kasserer, 

og det vil da si at nå har han begynt 

på det 23. året som forvalter 

av de midler laget har til rådighet. 

Nå kan det vel være at det rundt 

omkring i lagene finnes dem som kan 

vise tillike lang tjenestetid, men det 

spesielle nar det gjelder Hagen, er at 

han bar et betydelig handikap å 

hanskes med. Hagen er nemlig døv 

og talebemmet. Dette er i og for seg 

en skjebne som en skulle tro ikke 

inspirerte til noen innsats på idrettens 

område, men med Hagen gjør 

det motsatte seg gjeldende. I alle år 

- det vil da si fra krigens slutt - har 

han utført sin kassererjobb til alles 

tilfredshet, og slikt skal en ta av 

seg hatten for. Han er en t ro tillitsmann 

som har gjort sitt og mere Ul 

for at Hållingen idrettslag holder 

virksomheten oppe, og han er stadig 

like interessert. Så. vidt vi vet, har 

Hagen også deltatt mye på skytebanen, 

og tidligere var han en god 

fri-idrettsmann. -i sitt daglige virke 

er han landpostbud, og aldri har vi 

hørt at det noen gang bar vært noen 

misforståelser. Han gjør en stor innsats, 

og av medlemmer i Hiillingen 

bar vi da ogsa. fått høre at de setter 

overmåte stor pris på det arbeid han 

bar gjort og fortsatt gjør. 

Ingvald Hagen trakk seg tilbake 

fra vervet som kasserer i idrettslaget 

ved siste årsskifte. Han er ellers en 

ivrig friluftsmann, med fiske og jakt 

som hobby. 

KONTINGENTEN 

Bladpe ngene for T egn og Tale er kr. 

15.- pr. å r - og ska l betales forskuddsvis 

l!! 

Har du ikke betalt for 1968, så gjør 

d et nå. Hvorfo r Ikke l dag? 

Tegn og Ta le's postgironr. er 136 91 . 

Og adressen e r : 

Møllendalsveien 17, 5000 Bergen. 

11

Ringebu Sparebank 

RINGEBU 

Norsk og 

utenlandsk 

kryssfiner 

Møbel plater 

Sponplater 

VANLIGE 

BANKFORRETNINGER 

REINKJØTT, ELG, RÅDYR, HJORT, VILT, 

FJÆRKRE, LAKS, ØRRET, HUMMER 

En gros 

ODD BERG 

TROMSØ 

Septiktanker, gate- og gårdskummer, 

havebassenger, gangheller, sementrør 

og monierrør m. m. 

A.s Bakk Cementstøperi 

Afs OSTERHAUSGATENS HØVLERI'' 

Telegr.adr. : «Odds nip» 

Telex 3533 - Sentralb. 1500 

REDERI - SKIPSEKSPEDISJO N 

SKIPSMEGLER - SPEDISJON 

ASSURANSE - REISEKONTOR 

Agent for BEN N ETT'S REISEBU RAU AJS 

UTSTYR OG ANLEGG 

FOR KOMFORTVENTILAS}ON 

loiUNKEDAMSVN • • - T\J'. 41a Z2 - oe&.o1 

Kværnø Skomagasin A.s 

TRONDHE I M 

TRUAST\ITULG 

OSTERHAUSGA TEN 1 S-18 

SENTER.B. 20 58 55 

SPESIALITET : INNVENDIGE PANELER 

Sørkedalen, O SLO -Tlf. 699064, 698860 

W . KØL TZOW A.S 

BRYN, OSLO - Sentralbord 67 5583 

Telegr.adr.: «Rev i/co» 

Fiberplater 

Plastlamlnat 

Ste/null - Papp, 

spiker, stift etc. 

BRØDRENE HANSSENS AUTO AJS 

STANGEBY - NØTIERØY 

Telefon 20 208- 23 325 

Forhandler for: 

Fiat 

A.s Ranheim Papirfabrik 

L==A==LUND t 

B YGGEARTIKLER OG JERN 

CASPAR STORMSVEI 12 - OSLO 6 

Telefon 67 07 90

Bridge .. turnering 

Drammen- Oslo 

Søndag 25. mars ble det holdt vennskapsturnering 

i bridge i Drammen mellom Oslo 

og Drammen. Denne turneringen gjaldt for 

Drammens vedkommende som uttaking til 

å representere Drammen i Nordisk mesterskap 

i Trollhattan, Sverige, til pinse. Og 

antakelig vil en slik turnering finne sted 

igjen i Oslo 28. april og bli uttakingsturnering 

for Oslos vedkommende. 

Res u l ta tet av Drammens-turneringen ble: 

1. Knut Smedsgård-Ragnar Woll, Dr. 271 

2. Bernt Kjølleberg-E. Zi.ickerman, O. 268 

3. Johan Larsen- Arne Hand berg, O. 266 

4. Finn Johansen- Rolf Hansen, Dr ... 246 

5. Hans Jensen-Reidar Brenden, O ... 242 

6. Jacob Stagrim-R. V alla, O ... . ..... 232 

7. Johan Solbø-R. Nordsveen, O ..... 212 

8. Ola Svare-Svein A. Peterson, O. . 210 

9. O lafSkoglund-Johannes Stenseth, O. 208 

10.Jenny Skog lund-Per Hauklien, 0./D. 202 

11. Ola Hagen-Jacob Maureniusson, O. 199 

12. Dagny Bjelland-Henry Lilljord, 0 .. 193 

13. Svend Moller-Kåre Smedsgård, Dr. 181 

14. Gunnar Jacobsen-Ragnar Fauske, Dr. 173 

15. Halvor Langeland-Osvald Olsen, Dr.142 

16. Arne Holmgren-Arne Richardsen, 

Drammen . . . .. . . .. . ........... 121 

R.W. 

Innbydelse til 

smalfilm .. 

konkurranse 

)1QTTO : «15 METER» 

Alle medlemmer av filmklubben 

for døve i Oslo, og alle interesserte 

som er medlemmer av døveforeningene 

rundt om i landet, innbys til a 

være med i denne konkurransen. 

Som mollo har vi valgt «15 meter», 

og det vil si at det konkurreres om 

den beste 8 mm film tatt opp på en 

enkelt filmrull i sort/hvitt eller fargefilm. 

Som motiv kan en velge opptak 

fra foreningsliv, utflukt, skuespill, 

tablå, ferie, tur, familieliv, dyreliv 

og hva som helst. Det må brukes 

bare en rull, og den ma ikke klippes, 

men en behøver ikke a bruke filmen 

fullt ut. Det vil bli lagt vekt pa at 

«enden er god». 

Deltakerne kan sende inn flere 

filmruller til konkurransen, men hver 

rull vil bli bedømt for seg selv og 

Norske Døves Landsforbunds 50 års jubileum 

Jubileet vil bli feiret med disse arrangementer: 

Lordag 18. mai 1968: 

Kl. 13.30: Festmøte i Oslo Rådhus. 

Kl. 15.00: Mottakelse på Bristol ho tel, Oslo. 

Kl. 19.00: Festmiddag i Mauriske Hall, Bristol ho tel, Oslo. 

Lordag 15. juni 1968: 

Kl. 19.00: Festmiddag i Haakonshallen, Bergen. 

Lordag 13. juli 1968: 

Kl. 19.00: Festmiddag i Folkets Hus, Trondheim (i forbindelse med 

landsmøtet 1968) 

Detaljerte opplysninger om arrangementene vil komme i neste nummer av 

Tegn og Tale. Vi ber alle som er interesserte i å delta om at de foreløpig 

reserverer tid til å delta. 

ma altså være «selvstendig» og 

uklipt. 

Medlemmer av Oslo-foreningen 

som ønsker å delta, men som ikke 

har egen opptaker, kan leie opptaker 

av filmklubben, som har to stykker 

til disposisjon. 

Fristen for innsendelse av film er 

satt til l. oktober 1968. 

Oslo Døves Smalfilmk.lubb, som er 

en avdeling av Oslo Døveforening, 

er arrangør av konkurransen, og alle 

som er interessert i a være med, 

også. nybegynnere, kan henvende seg 

til formannen, Olav Kristensen, og 

fa alle opplysninger og nødvendig 

veiledning i bruken av filmopptaker. 

Skriftlige henvendelser om nærmere 

opplysninger kan også skje til sekretæren, 

Sven Braathen, Vetiandsveien 

67 a, Oslo 6. 

Vi håper det vil bli god deltakelse 

i denne første konkurransen av dette 

slaget. Deltakelsen er gratis, men 

utgiftene rna bæres av deltakerne 

selv (film). Vi gjentar at filmene 

DE LEVER MER ENN 10 0 ÅR 

ikke rna klippes, og de må heller ikke 

limes. Det gjelder a utnytte en 15 

meters 8 mm film best mulig, uten 

a «fuske». Prisen for en filmrull er 

mellom 20 og 30 kroner. 

Deltakerne behøver ikke a melde 

seg til konkurransen pa forhand. De 

kan bare sette i gang når som helst, 

og dersom resultatet er godt, er det 

bare a sende filmrullen til filmklubbens 

formann, Olav Kristensen, 

Konowsgt. 43, Oslo l. Filmen ma 

ha en tittel i begynnelsen, og husk 

navn og adresse på avsenderen. 

Framvising av de filmer som blir 

premiert, vil antakelig foretas på. 

filmklubbens høstfest i Oslo. 

Alle som driver med filming som 

hobby, oppfordres lil å være med i 

denne interessante filmkonkurransen, 

med sjanse til a bli kåret som 

«15-meter-mester». Premieringen vil 

bli avgjort av en jury innen filmklubben. 

Oslo Døves Smal.filmklubb. 

13


April 27, lørdag: Styre· og medlemsmøte 

på «fjellstua». Klokkeslett vil medlemmene 

bli underrettet om senere. 

Juni 2, første pinsedag: Muligens Vestfoldbesøk 

på «fjellstua». 

Juni 22, lørdag: Midtsommerfest på «Fjellstua». 


Juli: Ferie. Styremøte bare hvis det blir 

nødvendig. 

Aug. 17, lørdag: Styre· og medlemsmøte 


få beskjed om klokkeslett. 










November: Årsmøte på Hotell St. Olav, 


senere. 

Des. 28, lørdag: Juletrefest på Hotell St. 



Det vil muligens bli holdt et ekstra-møte 

i mai/juni. - Rett til forandring l program· 

met forbeholdes. 

TIL ORIENTERING 

Bussturen til Andebu er blitt avlyst, på 

grunn av Vestfolds besøk uken etter. lste· 

denfor bussturen vil det sannsynligvis bli et 

styre/ medlemsmøte i mai måned. Dette vil 

bli bestemt på møtet 27. april. 

På møtet 27. april blir det anledning til å 

fremme forslag som ønskes behandlet på 

landsmøtet. Evt. forslag som ønskes lagt 

fram på møtet, må være styret l hende minst 

1 uke før møtet holdes. 

Styret. 

Program for Hamar 

Hamar og Omegn Døveforening holder 

fest på lærerskolen i Hamar 27. april. 


Ungdomsforening i Telemark? 

Foreningen om .. døpt 

Trygve Hansen fortsetter som formann 

På årsmøtet som ble holdt 30. mars ble 

det enstemmig vedtatt å forandre forenin· 

gens navn fra Skien-Telemark Døvefore· 

ning til Telemark Døveforening. Saken har 

vært diskutert blant medlemmene i et års 

tid, og navneforandringen ble gjennomført 

uten diskusjon på årsmøtet. 

Det var et godt besøkt årsmøte, idet 19 

av 25 stemmeberettigete var møtt fram. 

Dessuten var Rolf Hansen ti l stede fra forbundsstyret. 

og dertil 5 medlemmer uten 

stemmerett. 

En av de mest positive saker kom fram 

under «Fritt ord», der Per Jonassen på vegne 

av foreningens ungdom spurte forenings· 

ledelsen om en eventuell ungdomsforening 

for døve i Telemark kunne regne med noen 

økonomisk støtte. Han nevnte at det var 

9 unge døve l fylket nå, tilstrekkelig til å 

danne en ungdomsforening. Han fikk svar! 

Fra foreningsledelsen ble det sagt at det 

ikke skulle stå på dem, til driften skulle de 

få den støtte de hadde behov for. Rolf 

Hansen ga også noen opplysninger om hvordan 

andre ungdomsforeninger fikk kommunal 

og statlig støtte til forskjellig slags 

ungdomsarbeid. Ungdommen fikk «blod på 

tann» etter opplysningene, og etter at 

årsmøtet hadde valgt Ase Auensen som fore· 

ningens «kontaktmann» for ungdomsarbeidet, 

besluttet de å stifte en ungdomsforening 

allerede i første uken av april. Et godt 

tiltak som gledet årsmøtedeltakerne meget. 

Før årsmøtet tok til, holdt formannen, 

Trygve Hansen, en kort minnetale over to 

med lemmer som var gått bort siden forrige 

årsmøte, Øistein Ording og Jakob Bernhardsen, 

etterfulgt av et minutts stillhet. 

Årsberetning og regnskap ble god kjent. 

Til årsberetningen hadde Olav Haug en til· 

føyelse. Av beretningen gikk det ellers fram 

at det i 1967 hadde vært 12 sammenkomster 

for medlemmene. Foreningen har ved hjelp 

av tilskudd fra fylket gått til innkjøp av et 

Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, Tønsberg 

Trygve Hansen. 

«overhead» projektør-apparat, et apparat 

foreningen har hatt meget glede av. Ferie· 

hjemmet «Sol høy» har hatt en meget travel 

sesong, og driften viser et overskudd på 

ca. 1.000,- kroner. En annen merkesak i 

1967 var opprettelsen av «Medlemmenes 

lnteressefond». 

Det var innkommet to forslag til lovendringer. 

Alle aktive medlemmer hadde 

fått forslaget tilsendt, og det var ikke Inn· 

kommet noen protester mot det. Av forslagene 

ble navneforandringen altså godkjent 

uten merknader. Det andre forslaget 

var fra O. Haug, og med en liten endring i 

dette, kommer et avsnitt i foreningens opp· 

løsningsparagraf til å lyde slik: «l motsatt 

fall disponeres midlene fritt av Norske 

Døves Landsforbund.» Et forslag om kontingentforhøyelse 

fikk ingen stemmer, 

mens en justering av prisene for opphold 

på feriehjemmet ble vedtatt enstemmig. 

Ved valgene ba formannen Rolf Hansen 

overta ledelsen. Han viste seg oppgaven 

voksen, idet han fikk det hele unna på en 

grei måte (med god hjelp av overhead-pro· 

jektøren). - Trygve Hansen ble gjenvalgt 

som formann uten motkandidat, det samme 

ble Olav Haug og Thor Gisholt som hen· 

holdsvis nestformann og sekretær. Kasserer 

Hans Smukkestad og styremedlem Ase 

Auensen var ikke på valg i år. Som 2. 

varamann og hjelpekasserer ble valgt Per 

Jonassen (ny). Valget på hyttesjef skaffet en 

del problemer, idet Olav Haug ønsket å 

trekke seg. Imidlertid lot han seg overtale 

til å fortsette et år ti l. Ti l hytteassistenter 

ble valgt Per Jonassen og KnutWestbye, med 

Kristian Skifjeld som varamann, til kjøkkensjef 

Hjørdis Smukkestad med Ase Auensen 

som assistent. Arrangementskomite: Knut 

Westbye, Ase Auensen og Arne Skoglund. 

Representanter ti l landsmøtet: Trygve 

Hansen og Olav Haug, med Ruth Haug og 

Ase Auensen som varamenn. Representant 

15

Stor innsats på feriehjemmet i Narvik 

Karl Lundqvist tar fatt på sitt 13. formannsår 

Narvik og Omegn Døveforening avholdt 

årsmøte lørdag 13. januar på Tøttavangen 

Kaffistova og Bondeheim. 14 av 18 med· 

lemmer var til stede, samt døveprest Wetle· 

sen og en dov dame fra Oslo. 

Formannen åpnet årsmøtet og ønsket alle 

velkommen. En gikk sa til sakslista, som ble 

enstemmig godkjent. 

Årsberetning for 1967 ble lest opp av 

sekretæren: l året 1967 har foreningen 

holdt 4 medlemsmøter og 3 styremøter, 

hvor det er behandlet i alt 9 saker. Blant 

sakene som er be hand let, er arbeidet på 

feriehjemmet, leieprisen for foreningens båt 

ved bruk utenom feriehjemmets behov, valg 

av representant til generalforsamlingen i 

Døves Trykkeri A/s i Bergen, og diverse 

forbundssaker. Som foreningens representant 

til generalforsamlingen i Døves Tryk· 

keri A/s ble valgt Karl Lundqvist, men på 

grunn av sen melding fra forbundet, ble ikke 

reisen noe av. 

Vi bestilte 800 julehefter l fjor, hvorav 

vi fikk solgt 600, og det er vi fornøyd med 

og kan særlig takke Arthur Markussen for 

resultatet. 

Av beretningen framgikk at foreningen 

hadde et jevnt godt år, og at oppmøtet til 

foreningens moter og sammenkomster har 

væn jevnt bra. 

Av beretningen for feriehjemmet «Bjer· 

kely» 1967 viste det seg at det hadde vært 

50 overnattinger. Det er blitt foretatt store 

arbeider på feriehjemmet 11967. Vi begynte 

allerede ved påsketider med oppussing av 

kjøkkenet. VI var bare 3 mann, så det var 

en stri tørn. Besøket på feriehjemmet har 

ikke vært så stort som ønskelig, men årsaken 

er nok den dårlige sommeren med regn 

og mye vind. 

Kassereren refererte regnskapet for fore· 

ningen og feriehjemmet 1967. Regnskapene 

ble enstemmig godkjent, uten bemerknin· 

ger. 

Aksjonsformannen for Volvo-lotteriet, 

Leander Johansen, orienterte om loddsalget. 

Han har mottatt oppgjør for i alt 

56 loddbøker. Han hadde igjen en beholdning 

på 44 bøker av de 100 loddbøker han 

fikk tilsendt. Han har sendt 44 loddbøker 

tilbake til lotteriets kontor i Bergen. 

En gikk så over til valg på formann og 

styremedlemmer. Ellingsen foreslo Lundqvist. 

Lundqvist foreslo Leander Johansen. 

Lundqvist ble valgt med 9 stemmer, mot 

Leanders 5 stemmer. De øvrige l styret ble 

gjenvalgt. Styret i foreningen består nå av: 

Formann K. Lundqvist, nestformann Thor· 

Ieif Johansen, sekretær Leander Johansen, 

kasserer Erling Ellingsen og styremedlem 

Karl Lundqvist. 

Svein-Ivar Skogstad. Første suppleant Solveig 

Davidsen, annen Marie Larsen. 

Lundqvist ble overrakt gave for 12 års 

formannstid fra medlemmene i foreningen. 

Formannen takket for den fine gaven . 

Møtet ble hevet kl. 21.00. Etter årsmøtet 

hadde vi festlig samvær og hyggestund med 

servering. 

Sekretæren. 


Hytta og feriehjemmet er åpne i påsken, 

men ikke foreningens lokale. 

11 /4, skjærtorsdag: Døvegudst)eneste kl. 

11.00 i Korskirken. Andakt på feriehjemmet 

om ettermiddagen. 

14/4. påskedag: Dovegudstjeneste i Døvekirken 

kl. 13.00. 

16/4 ti: Åpent. 

17{4 on: Opplysnlngskomiteen har møte kl. 

19.30 på kontoret. 

18/4 to: Kl. 19.00 begynner TV-debatt med 

John Vigrestad (formann i Norske Døves 

Landsforbunds TV-utvalg) om fjernsynet 

og de døve. Vær oppmerksom på at møtet 

må begynne så tidlig, fordi Vigrestad skal 

reise hjem igjen samme kveld. Servering. 

22/4 ma: Motorkurset kl. 18.30 hos Rogstad. 

Ungdomsklubben kl. 20.00. 


24/4 on: Omvisning på Sjømannsskolen, 

Haugeveien 28, kl. 20.00, hvor vi blir 

vist om av rektor Tor Stuland og får se 

mange interessante ting. 

25/4 to: Avslapping før DM. Servering. 

26/4 fr: Kameratslig samvær i foreningen fra 

kl. 19.00, med servering og lett underholdning. 

27/4 lø: Døvemesterskapet i terrengløp pa 

Storetvelt, start kl. 15 (3). Hard kamp 

mellom Brenden og Myranm 

Kl. 19.00 stor fest på Floirestauranten. 

(Generalforsamling i Døves Trykkeri A/s 

kl. 10.30, kun for representanter.) 

29/4 ma: Ungdomsklubben. Servering. 

30/4 ti: Lokalet bortleid. 

1. mai: Servering formiddag og ettermiddag 

i foreningen vf Ungdomsklubben. 

2/5 to: Medlemsmøte kl. 20.30 i foreningen. 

Saker som ønskes behandlet på landsmøtet. 

Servering. 

5}5 sø: Trim/rebusløp på Totland (døvehytta), 

arr.: Døves Idrettsklubb og Døves 

Ungdomsklubb. 

6{5 ma: Ungdomsklubben. Servering. 

7/5 ti: Dameklubben. Servering. 

8}5 on: Døveforeningen har styremøte kl. 

20.00 på kontoret. 

9/5 to: Servering. 

Avskjeds-gudstjeneste av hovedprest 

Bonnevie-Svendsen i Biskopshavn kirke 

kl. 18.30, deretter festmøte i Biskopshavn 

menlghetslokale l anledning av at det er 

75 år siden Norge fikk sin første døveprest. 

11. og 12. mai er det dugnad på døvehytta, 

Totland. 

13/5 ma: Kl. 18.00-20.00 har idrettsklubben 

styremøte på kontoret 

Kl. 20.00 Ungdomsklubben. Servering. 

14/5 t i: Dameklubben. Servering. 

16/S on: Servering. 

17. ma1: Servering og arrangement i fore· 

ningen vf Ungdomsklubben. 

Fest på Hamar 

Program for døvefesten på Hamar 

off. lærerskole, 27. ap ri l: 

Leo Tolstoy: Gjestene, panto· 

mimespill. 

Fol kedansframvisl ng. 

Le iker. 

Døve underholder. 

Pause med bevertning. 

Intervju med døve. 

Andakt ved døveprest T . Evjen 

Olsen. 

Festen begynner kl. 19. 

• 

Søndag: 

Døvegudstjeneste i Solly interimskirke 

kl. 11 .15. 

• 

Døve og hørende hjertelig velkommen. 

17


Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6. 

Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, Drammen. 


Vi er nå midt inne i april måned 

og står altså på terskelen til en ny 

sommersesong! Dette er jo noe våre 

fri-idrettsutøvere ser fram til med 

glede, og alle håper jo på at riktig 

mange vil være å finne på startstreken 

ved sommerens konkurranser. 

Nar dette leses, kan vi forhåpentlig 

allerede begynne med en forsiktig 

utendørstrening, for derved å bygge 

opp formen. Det er meget viktig at 

en allerede på et tidlig tidspunkt 

opparbeider seg god kondisjon, slik 

at en, når banetreningen setter inn, 

kan ofre seg mest mulig for de tekniske 

detaljer. 

Vi har t\dligere her i bladet slått 

til lyd for en landskamp i fri-idrett 

med Vest-Tyskland, og vi kan nå 

glede våre fri-idrettsutøvere med en 

melding om at Norges Døve-Idrettsforbund 

har rettet en henvendelse til 

det tyske forbundet med forespørsel 

om det er interessert i en landskamp 

mot Norge til sommeren! Vi håper 

at en slik forbindelse vil komme 

i stand og venter nå spent på svaret 

fra Vest-Tyskland! Vi tror det vil bli 

en mektig stimulans for denne idrettsgren 

om vi kan utvide vart 

landskampsprogram. 

Kvinneidretten har nå i lang tid 

ligget nede i våre døve-idrettslag, og 

vi mener tiden nå skulle være inne 

til å blase nytt liv i kvinne-idretten 

blant de døve. Nå er det ikke vår 

mening at vi skal hente alle døve 

kvinner ut på idrettsbanen. Det er 

nok ikke alle som har anlegg for og 

lyst til det. Siktepunktet er derimot 

å gi dem som har lyst og anledning - 

og det bør være mange - en sjanse 

til å oppleve idretten i vid forstand. 

Vi mener at lagene nå bør ta saken 

opp til alvorlig overveielse. 

Mange døve drar nå til fjells for å 

nyte påskedagene ute i vår herlige 

natur. Det er helsebot for sjel og 

22 

kropp. Det er herlig å legge i vei 

innover langstrakte vidder i sol og 

frisk fjelluft og hente krefter til en 

ny hverdag. Lykkelig er de som kan 

dra til fjells, men husk at fjellet kan 

være lunefullt. Det maner til å vise 

forsiktighet! 

Hvor turen enn går, så ønsker vi 

dere alle en riktig god paske! 

OS LO 

Skøytelop på Frogner stadion 

25. februar 1968: Det ble endelig 

anledning for oss til å. ta klubbstevne 

på skøyter på Frogner stadion. Dette 

er antakelig det første som er arrangert 

av Oslo Døves Sportsklubb. Vi 

begynte kl. 10, etter først å ha lagt 

spor av snø på isen. Men mange kom 

litt sent, siden de fleste hadde deltatt 

i fornøyelseslivet kvelden før, et 

vanlig syn for oss i lengre tid. Det 

lønner seg å komme fram så tidlig 

som mulig, slik at ingen av publikum 

som kommer senere kan forstyrre 

oss. Dette er en god erfaring for oss 

til slike anledninger senere, men det 

er hovedlederen som er vårt største 

problem. Lederen må være villig til 

å arrangere dette og få samlet mange 

rekrutter til klubbstevne enkelte 

ganger. Rekrutter har vi nok av, 

men ikke den rette lederen, som er 

det store problemet. 

Det var stor stas for oss å fa prøve 

oss pa skøyter, hentet fra støvete 

skuffer eller loft. Noen matte ta 

skøyter til leie for hele 4-5 kroner 

timen. Riktignok var alle svært 

ustøe, men iver var det å finne hos 

oss alle sammen. Noen tilskuere var 

det også, bare døve piker. Været var 

ideelt og isen i brukbar stand. Ellers 

kan resultatene tale for seg. 

400 m 

1. Gunnar Kvitvær .......... 42.5 

2. Tore Christiansen . . . . . . . . . 42.7 

3. Trond Wilhelmsen ......... 43.5 

4. Kjell Snorre Nysted ....... 43.6 

5. Gunder Søvik ............ 45.6 

6. Rolf Johansen ............ 45.9 

7. Viggo Elvenes ............ 47.6 

8. Egil Haugen . . . . . . . . . . . . . 51.8 

9. Botolf Myrvold ........... 57.0 

1000m 

l. Kjell Snorre Nysted .... .. 1.56.7 

2. Tore Christiansen ........ 1.57.6 

3. Trond Wilhelmsen ...... 1.57.7 

4. Rolf Johansen ......... .. 2.03.4 

5. Gunder Søvik ........... 2.04.0 

6. Viggo Elvenes .......... 2.11.3 

7. Gunnar Kvitvær ......... 2.14.1 

8. Egil Haugen ..... . ...... 2.23.3 

9. Botolf Myrvold ......... 2.34.3 

T.C. 

Klubbmesterskap på ski 

10. mars i Lommedalen: Det ble 

en virkelig stor suksess for Oslo 

Døves Sportsklubb i Lommedalen, 

med meget vellykt arrangement. 

Komiteen la ned et stort arbeid, først 

og fremst Finn Gjøen, som laget 

langrennsløype for småbarn og damer 

rett utenfor hytta og for herrer 

ca. halvannen km borte, for der var 

terrenget ideelt. Han brukte hele 

5 timer, men så var løypa førsteklasses, 

syntes vi. Og så har vi fru 

O. Kjølleberg (kasserer) som var grei 

til å ville hjelpe oss med å bake 

boller og lage solbærtoddy, som vi 

langrennguttene og andre deltakere 

skulle drikke etter endt dyst. Været 

var helt strålende, med få grader 

under frysepunktet. Svært mange, 

både voksne og barn, fant fram til 

hytta. Stuene ble mer og mer trange, 

mens noen spiste og praten gikk livlig. 

Klokken 12 begynte konkurransen, 

og damer og herrer begynte 

samtidig på hver sin kant med egne 

dommere, 2-3 på hvert sted. Men 

vi skulle gjerne sett de damene løpe 

avsted. Til slutt fikk småbarna til 

døve foreldre gå, og de fikk også 

prøve seg i slalåm etterpå. Det ble 

kjempet godt av alle, og resultatene 

ble gode. Løypa for damer var ca. 

1,2 km og måtte gåes to ganger, og 

for herrer ca. 5 km (2 runder for 

B-klassen og 3 for A-klassen). Til 

slutt var vi forsamlet i storstua til 

premieutdeling, og alle fikk premie 

i form av småpokaler og skjeer i forskjellige 

former. Igjen en stor takk 

til komiteen og frivillige hjelpere. 

Resultatene: 

Aktive - 13 km 

l. Reidar Brenden ........ 50.54 

2. Terje Karlsen ......... 52.17 

3. Kjell Snorre Nysted .. .. 54.00 

4. Rolf Smenes . . . . . . . . . . . 56.10 

5. Botolf Myrvold ........ 56.35

Høyde ult. 

l. Tor Hammerborg . 1.37 442 p. 

2. Gunnar Kvitvær .. 1.37 442 >> 

3. Tore Christiansen . 1.32 379 > 

4. P er Chr. Larsen ... 1.22 248 » 

5. Broder Gundersen. 1.22 248 » 

5.958 p. 

TRONDHEIM 

Ski-nytt fra Trondheim 

«Marka Rundt» 

Langrennsguttene i Trondheim 

har deltatt i flere renn i mars måned, 

og oppnådd gode resultater. Spesielt 

har Arne Karlsen hevdet seg godt 

blant de hørende. Både Karlsen og 

Bjørn Myr an del tok i det 35 km lange 

løpet «Marka Rundt>>, sammen med 

Ingolf Rønning, og guttene oppnådde 

følgende tider (best oppnådde 

tid var 2.03.48): 

Arne Karlsen .......... 2.21.00 

Bjørn Myran .......... 2.32.23 

Ingolf Rønning ........ 2.53.02 

Der deltok i alt 490 løpere. Karlsen 

var plaget av forkjølelse, og var 

temmelig sliten. Bjørn var ikke fornøyd 

med løypa, som var hard og 

iset. 

«Storhaugrennet» 

I «Storhaugrennet>>, Vanvikan 

Stadsbygda, deltok Arne Karlsen 

sammen med 150 hørende og ble 

ru·. 3 i kl. C, bare ca. 2 min. etter 

vinneren. Fint løp av Karlsen, som 

var eneste døve deltaker. 

Rensfjellrennet i Selbu 

Ved Rensfjellrennet i Selbu deltok 

Arne Karlsen og Asbjørn Kjøsnes. 

Løypa var 35 km lang. Ame Karlsen 

deltok i kl. C, hvor han ble nr. 5 

med tiden 2.02.46. Asbjørn Kjøsnes 

deltok i kl. D, og fikk tiden 2.15.51. 

Kjøsnes deltok i dette rennet for 

8. gang og tar sikte på å få lO-gangs 

statuetten. På grunn av manglende 

trening var formen dårlig. 

Bjørn Myran skadet 

Vår gode ski- og fri-idrettsmann, 

Bjørn Myran, har dessverre vært utsatt 

for et beklagelig uhell på sin 

arbeidsplass ved «Siemens.>>, og som 

forårsaket en brukket lillefinger og 

et stygt sår. Hånden måtte gipses, 

og han må regne med å være sykemeldt 

en tid. Det er imidlertid ingen 

fare med Myran, som har holdt formen 

ved like og går for alvor inn for 

sommerens fri-idrettskonkurranser. 

24 

BERGEN 

28. januar deltok In.,rid Eide i et 

5 km langrenn arrangert av idrettslaget 

Gneist, og ble nr. 4, l Y2 min. 

etter vinneren. 

25. februar var det områderenn, 

med Viking som arrangør, av 5 km 

for damer. Her ble Ingrid Eide nr. 2, 

bare 20 sek. etter vinneren. Flott 

gjort! 

28. februar, Propagandastevne 

med Skikretsen som arrangør. De 

olympiske gulljenter deltok, i spissen 

for en del utvalgte. Ingrid Eide ble 

uttatt av kretsen og deltok på 5 km, 

og hun ble nr. 2 i sin klasse. 

14. januar deltok Hans Lie i et 

slalåmrenn arrangert av Fana Idrettslag, 

og ble nr. l i kl. D, med 

fjerde beste tid av samtlige løpere. 

21. januar. Kretsrenn i slalåm, 

arr. Bergens-Studentene. Hans Lie 

ble igjen nr. l i kl. D. 

28. januar. Kretsrenn i slalåm vi 

Bergen Skikrets. Hans Lie ble nr. 1 

i sin klasse, men el'obret sølvmedalje 

i kretsmesterskapet som nr. 2 av 

samtlige deltakere. Flott gjort! 

18. februar. Storslalåmrenn i Mindebakken, 

arr. Viking. Igjen ble det 

en fin seier fol' Hans Lie i kl. D, på 

dagens tredje beste tid. Hans Lie, 

som snart er 40 år, er suveren i sin 

kjøring og overgår mange ungdommer 

i dristighet. 

26. februar. Ulriken utfor. (Verdens 

største, med 600 deltakere i 20 klasser.) 

Hans Lie ble nr. 6 i Eliteklassen. 

Asle Karlsen ble nr. 2 i sin 

klasse, bare 2 sek. etter vinneren. 

3. mars. Områderenn i storslalåm. 

Hans Lie ble nr. l i sin klasse. 

SAM. 

Klubbmesterskctp innendørs i Bergen 

Asle Karlsen og Alfinn Nordøy 

klubbmestTe 

Døves Idrettsklubb avviklet 

klubbmesterskap i innendørs på 

Fridalen skole, tirsdag 19. mars. 

Asle Karlsen hoppet lekende lett 

over 1.40. Alfinn Nordøy vant lengde 

med 2.81. Det var 8 deltakere. 

Høyde ult. 

1. Asle Karlsen ............ 1.40 

2. Gotthard Langeland .... 1.31 

3. Hans Tofte ............. 1.31 

4. Pål Kjellid ............. 1.26 

4. Svein Tømmerbakke .... 1.26 

4. Bjarne Tømmer bakke .. .. 1.26 

7. Lars Herland .......... 1.15 

Pål Kjellid, Svein Tømmerbakke 

og Bjarne Tømmerbakke hoppet likt 

og rev likt, de ble nr. 4 alle, ingen 

omhopp, fol' ingen av dem hadde 

sjanse til medalje. 

Lengde ult. 

l. Alfinn Nordøy ......... 2.81 

2. Pål Kjellid . . . . . . . . . . . . . 2. 71 

3. Lars Her land . . . . . . . . . . 2. 70 

4. Hans Tofte ............. 2.66 

5. Gotthard Langeland ... . 2.65 

6. Bjarne Tømmer bakke ... . 2.57 

7. Asle Karlsen ............ 2.53 

8. Frode Bjånesøy . . . . . . . . 2.31 

Oppm. N. J. B. 

Ved et innendørsstevne 26. februar 

arrangert av KFUM-kameratene i 

lagsserien på Volda skole ved Ålesund, 

deltok Kjell Olsen og oppnådde 

i lengde uten tilløp 2.90, ny pers., 

samt Kjell Fiskergård, som hoppet 

2.89 i lengde ul t., og 1.45 i høyde ult. 

DRAM MEN 

Døvemesterskapet i hopp uten tilløp 

1968 

Ved Døvemesterskapet i høyde og 

lengde uten tilløp, som ble arrangert 

av Hellas-Døve, Drammen, 13. mars, 

oppnådd es følgende resultater: 

Høyde ult.: 

Bjarne Gunnerud . . . . . . . . . 1.56 

Erik O. Johansen .......... 1.16 

Lengde ult.: 

Bjarne Gunnerud ......... 2.92 

Erik O. Johansen .......... 2.59


STÅL, JERN og BYGGEVARER 

TRONDHEIM 


NORSK 

ILDFAST STEIN 

BORGESTAD FABRIKKER A.S 

BORGESTAD p . å . 

Steinkjer komm. El.verk 

ORAS 

Autorisert installasjonsforretning 




MANUFAKTUR- UTSTYR 

PIKE- OG DAMEKONFEKSJON 

Magnus Larsen A.s 

Rett ned for Tønsberg torv 


OSLO RØRLEGGERBEDRIFT A/S 

Ø. Slottsgt. 29 - OSLO 



TRONDHEIM 

Alt i KJØTT - FLESK- PØLSEVARER 

SPEKEVARE R - FISKEM AT 

H. Skramstad A.s Farveri 

DRAMMEN 




FR ED R IKS TAD 

Aktieselskabet Borgestad 

Borgestad p. å. 

Mort en Engebretsen 

Innehaver: H. Rheom-Engebretsen 

Dronnlngensgate 28- OSLO 1 


Dekker a ll s kadeforsikring 

Agent (or: 

FORSIKRINGS-AKTIESELSKABET N O R O EN 

KUNDEN S TI L L I T ER V ÅRT MÅL 



O S LO 

SEGALSTAD BRU 

Produksjon av Gudbrandsdalsost


10 

15. Mai 

1%8 

NORSKE DØVES LANDSFORBUND 

feirer 50 års jubileeum: 

1918 - 18. mai - 1968

Sev. Dahl,s Assurancekontor A.s 

Kronprinsesse Mårthaspl. 1 

O SLO 

Telefon sentralbord 41 6830 

T egne r all slags assuranse 



(6 linjer) 

SKIPSMEGLERE 

Sklppergaten 35 

Telegr.adr.: «Vikingboam 

Telex 1008- O SLO 

AJS BRYNS PATENTKONTOR 

Ha ra ld Bryn 

Etterfølger av Alfred J. Bryn. Etabl. 1877 

Per Aubert 

Kjell Gulbra ndsen - Gunnar Lilletvedt 

Knud-H enry Lund - Gunna r O. Reistad 

Medlemmer av Norske Patentlngeniørers Forening 

Patenter - Varemer ker - Mønstre 

Tostrupgirden, KariJohansgt.lS, OSLO 

A.s Trondhjems Papir- & 

Papfabrik 

TRONDHEI M 

T e lefo n 35010 

Langseth Industri A.s 

Postadresse: S Kl 


Flagg. VImpler etc.- Tekstiltrykkerl 

Ørnen 

• 

PER ONSAGE.R 


Camilla Collets vei 4- O SLO 


Medlem Norske Patentingeniørers Forening 

BRØDR. MELBY,S 

KONFE.KSJONSFABRIKK 

Spesialitet: BARNEKONFEKSJON 

Skytterveien 10 

F R E DRIKSTAD 

Telefon 15 484- 16 552 

AKT l ESELSKABET 

T oFTE CELLULOSEFABRIK 

OSLO 

FOR S IKRING 

Karl Johansgt. 6 - O S L O 

Skuld Assuranseforening 

Stortlngsgt. 18 - O SLO 1

_Norske Døves Landsforbund 

J oha,nnu Berue. forbundds f or sle formann. 

Anders Rende:lal, sekretær. 

Samson Hauge, kasserer. 

Pinseeften 1918 - 18. me-i - ble 

Norske Døves Landsforbund stiftet 

på lærerværelset på døveskolen i 

Trondheim, og følgende representanter 

fra foreningeone deltok i stiftelsesmøtet, 

innkalt av Trondheims-foreningen: 

Kobberstikker Ragnar 

4 

ved milepelen 

Ziener (døv) fra De Døves Forening 

i Kristianie.. Skomakermester Se.mson 

He.uge (døv) fr2. Stavanger by og 

2..mts kristelige forening for døve. 

Skreddermester Anders Rendedal 

(døv) fra Bergens Døves Forening. 

Hotelleier M. Sivertsen (hørende) frr. 

He.rstad Døves Forening. Fru Ingr. 

Dahl (hørende) fre. Tromsø og omegn 

kristelige forening for døve. Døvelærer 

Johannes Berge (hørende) frr. 

Trondhjems Døvstumforening. 

Det heter i refere.tet fra stiftelsesmøtet 

at det hersket god ånd og stor 

interesse for det fr

Allerede ved stiftelsen sa en klart 

at det var skrikende behov for opplysningsvirksomhet 

i foreningene. 

Søknader om bevilgninger t il dette 

arbeidet ble a.vslatt på løpende bånd. 

I 1924 slo forbundet på «stortrommen» 

og søkte om hele kr. 100.000.-, 

under henvisning til at blindeforbundet 

hadde fatt et slLItrand, ordinert prest 

Conrad F redrik Vogt-Svendsen, ble 

i statsråd 11. mai utnevnt til ny 

hovedprest for Norges døve. Han 

overtar etter nåværende døveprest 

Conrad Bonnevie-Svendsen,som tekker 

av etter oppnådd aldersgrense. 

Den nye døvepresten er født i 

Oslo 6. mars 1914. Han tok teologisk 

embetseksamen ved universitetet i 

1940. Vogt-Svendsen ble hjelpeprest 

i sjømannsmisjonen 1941, sjømannsprest 

i Hamburg 1942, i Mobile 1945 

og i Genova 1947. Han har vært 

sjefsekretær ved Hjemmet for Døve 

siden 1951. 

VOSS ELEKTRISITETSVERK 

Telefon 

* 11 533 

Kontortid: 8.30-16.00 

15f5-1Sf9 : 8.30-15.00 

Rognsfossen kraftstasJon nr. 4

Stor .. aksjon av sangens og musikkens venner mandag 20. mai 

skal skaffe Norske Døves Landsforbund penger til reising av 

folkehøyskole og kurssenter i Ål 

To dager etter at Norske Døves 

Landsforbund bar feiret sin 50 års 

deg, vil det bli gjennomført en storaksjon 

for a skt-.ffe forbundet penger 

til a reise sin plt>.nle.gte foLI{ehøyskole 

og kurssenter i Ål i H t>.llingdal, hvor 

forbundet he.r sikret seg en ideell 

tomt. Og denne gang står ikke forbundet 

og dets medlemmer 2.lene. 

Denne gang er det en annen organisasjon 

som har tilbudt sin hjelp - 

i takknemlighet over at de hører! 

Det Folkelige Musikkliv, bestående 

e.v Norges Musikkorps Forbund, 

Norges Landssangerforbund, Norsk 

Arbeidersangerforbund, Norges Sangerlag, 

«Nasol» (Norske Amatør 

Symfoni-Orkestres Landsforbund) 

og Metodistkirkens Sangerforbund, 

B LÅ SESAND 

VI leverer a lle sorter 

spesialsiktet sand til blåsing, finpuss 

og filtrering 

leveres i sekk å 50 kg, eller fra sllo 

BRØDRENE HANSEN SANDTAK 

TOLLNES pr. Porsgrunn- Telefon 51 246 

Støtt Døvesaken! 

WALLEM & CO. AJS 

SKIPSREDER/ 

Slorugt. 3 

med tilsammen ca. 80.000 medlemmer, 

vil om kvelden mandag 20. mai 

ga «mann av huse» for a samle inn 

penger, under.>tøttet av Norsk Rikskringkasting 

(radio og TV) med en 

spesiell progre.mtjeneste ledet av 

Odd Grythe og Sverre Tinna. 

De som synger i kor, de som gleder 

seg selv og andre med instrumenW 

musikk i korps og orkestre, bar bestemt 

seg for a bygge en bro til de 

L. Hviding 

døves verden. Og de venter å møte 

et folk med giverglede. 

Hva kan så sangens og musikkens 

venner makte? Det er et a pent spørsmål, 

men etter hva det blir opplyst, 

regner aksjonskomiteen med at del 

vil bli meget stor oppslutning om 

aksjonen. Det hersker stor optimisme. 

Men innen døveorganisasjonen er 

spenningen ikke mindre. Hele aksjonen 

skal være avsluttet i løpet av 

noen små kveldstimer. I løpet av 

disse timene skal vi fa vite om arbeidet 

i Ål ken settes i gang for fullt. 

Det vil bli &vgjørcnde timer! 

Matte vare seng- og musikkvenner 

landet over ha lykken med seg i 

arbeidet med a bygge bro! 

LIKKISTEFABRIKK 

Telefon 28 n2- 36 479 

BEGRAVELSESBYRA 

Telefon 22338 - 36758 

STAVANGER 

ALT f TRYKKSAKER 

BERGEN Møllendalsveien 17 


BERGEN 

7

J,andsstyrets medlemmer på Bakketei(Jen. ml"l utsikt n•'li il At s•ntru.m. 

Selgeren. Eirik Noss Nestegard. slilr ,,om nr.;! fm t'fllYtrP. 

Folkehøyskole og kurssenter på Al om 3 år? 

Da jeg etter landsstyremøtet på 

Al kjørte avsted til Oslo sammen med 

Breiteig, sa jeg W ham at han bare 

kunne slappe av med avisen. En 

stund etter kjørte jeg gjennom en 

sving. Da jeg skulle rette opp bilen 

igjen, hev jeg rattet for hardt over 

til høyre. Jeg bremset, men på det 

glatte føret ble resultatet at bilen 

gikk rundt to ganger og smalt mot 

gjerdet på venstre siden av veien 

med høyresiden. Bilen ble altså stående 

motsatt av kjøreretningen. - 

Heldigvis ble vi ikke skadd noe 

større, bortsett fra at Breiteig fikk 

forstuet høyre hånd, slik at han fikk 

vanskeligheter med å tolke for de 

døve pa «Notabene-møtet» i Oslo 

dagen etter. Det gikk verre ut over 

bilen. Hele høyre side så stygg ut, 

men bilen blir like god igjen når den 

har vært på verksted. - Hva meg 

selv angår, så lærte jeg at jeg ma 

være mere forsiktig på glatt føre. 

Men jeg skulle fortelle om Al. 

Landsstyret skulle a.l tsa denne 

gangen ha møte på forbundets framtidige 

høyskole- og kurssted, og det 

ma sikkert være en del jeg kan forteUe 

etter landsstyremøtet og et 

møte i plan- og byggekomiteen. 

Jeg kjørte fra Drammen fredag 

15. mars oppover Hallingdal i nydelig 

solskinru;vær. 3 timer senere 

l

S orl/ Ill' dl' uamlR husene J.å Bakketeiqen. 

80.000 medlemmer, og disse skal 

gjennomføre en innsamlingsaksjon. 

De skal besøke hvert hjem for a selge 

merker. Inntekten vil gå til Bakketeigen 

samt til Det Folkelige Musikklivs 

egen planlagte folkehøyskole 

for sang og musikk ved Hamar. Innsamlingsaksjonen 

er berammet til20. 

mai. - Ogsa alle vi døve rna være 

med og gi vart bidrag til aksjonen, 

som vi regner med vil innbringe et 

meget betydelig beløp. 

Vi rna heller ikke glemme at vi har 

penger fra speideraksjonen i 1966 

til dette formalet - 250.000 kroner - 

som en slags st2.rtkapital for folkehøyskolen 

og kurssenteret. 

Jeg må si at jeg gleder meg til å 

ta fatt på arbeidet! &1/ Hansen. 

Da landsforbundet feiret ti års jubileum 

og O. Hassel ble innestengt i et drivhus 

Som en r.v de anmeldte deltakerne 

til Norske Døves Landsforbunds 10 

års jubileumsfest i 03lo i 1928, fikk 

jeg tilsendt brev med moderasjonsbevis, 

som ga meg anledning til å 

fa kjøpt togbillett til redusert pris 

for reise over 100 kilometer. 

Mitt hjem lå ca. 6 km øst for 

Kongsberg, adresse-stasjon Krekling, 

85 km fra Oslo. Del ville være 

naturlig for meg a ta toget fra Kongsberg, 

men uheldigvis var denne strekningen 

l km for kort, da Kongsberg 

ligger 99 km fre. O:>lo. For likevel å 

få reise billig, to!c jeg da toget fr2. 

Kongsbergs ne.bostasjon Sandsværmoen, 

101 km fra Oslo. For å slippe 

a dra den tunge kufferten til Kongsberg 

og videre til Sandsværmoen, ca. 

halvannen times spasertur, ba jeg 

min bror å ta kufferten min på sykkelen 

til Krekling stasjon og levere 

den til meg da jeg kom med toget 

fra Sandsværmoen-Kongsberg på 

vei til Oslo. Det gikk fint, og jeg 

sparte mange dyrebare kroner. 

I Oslo var det to jubileUin3fester - 

først landsforbundets 10 års feDt i 

Handelsstandens Hus i Karl Johansgate, 

og neste deg Oslo Døveforenings 

50 ar.> fest pa Frognerseteren. 

Jeg deltok bare i 10 års festen, og 

nerJle dag foretrakk jeg å. bEsøke museer, 

mens andre døve dro til l) rognerseteren. 

Mot kvelden var jeg i Botanisk 

hage pa Tøyen, og jeg kom da til 

drivhuset. Ved inngangsdøren leste 

jeg oppslaget om åpningstiden. Det 

sto at drivhuset var åpent til kl. 

20.00, og mitt ur viste 20.03 - altså 

var jeg for sent ute. Men sa leste 

jeg videre. Det sto at tilreisende 

kunne få adgang til andre tider, og da 

Dl!ll nordrl' dl'lm av Bakkrteiyen,livcr det blir idrettsplass. Landastyret står lier omtrt:nt hvor den Jila11iagte gymnastikksalen skalli{j(JP. 

9

Program for 

Hedmark-Oppland 

Hedmark og Oppland Døveforening holder 

møte på feriehjemmet « Mjøsgløtt>> søndag 

26. mai. 

H YGGEKVELD 

PA HAMAR LÆRERSKOLE 

Det var et positivt tiltak av det kristelige 

elevlaget ved Hamar Lærerskole å arrangere 

hyggekveld for de døve i Hamar og omegn 

lørdag 4. mai. Ca. 50 døve møtte fram til 

arrangementet i skolens gymnastikksal, og 

det ble en stor opplevelse for oss alle. 

Lærerskoleelev Bjørg Raake, som selv 

viser stor forståelse for betydningen av arbeidet 

for de døve, ønsket velkommen og 

uttrykte ønsket om at det ville bli oppnådd 

god kontakt mellom de hørende og de 

døve. Skolelaget oppførte så pantomimen 

«Skomakeren», etter en beretning av Leo 

Tolstoj. Skolens leikarring underholdt med 

fo lkevisedans. Tre døve sørget dessuten for 

et humoristisk innslag i form av en sketsj. 

Elevlaget bød på kaffebevertning i elevsalen 

i 2. etasje, og de hadde klokt blandet døve 

og hørende i gruppene. Vi hadde det meget 

hyggelig. Døveprest Evjen Olsen hadde et 

«intervju» med formannen i Hedmark og 

Oppland Døveforening, Arne Olsen. Presten 

besørget også en del tolking for de døve l 

kveldens løp, og ti l slutt ga han en andakt, 

hvor han understrekte nødvendigheten av 

at menneskene har kontakt med hverandre 

-ikke minst er det viktig at de hørende får 

kontakt med de døve. og omvendt. 

Arrangementet var et meget vellykt ti ltak. 

En av de tilstedeværende bemerket at 

hun aldri hadde vært med på en tilstelling 

hvor de døve hadde vært si frie i sin opptreden. 

Det var et bevis pi hvor godt arrangementet 

var lagt opp. Evjen Olsen og 

Arne Olsen rettet da også en hjertelig takk 

til elevlaget for det kjærkomne tiltaket. 

Laget hadde også ordnet det slik at det 

søndag ble gitt en døvegudstjeneste l Solly 

på Storhamar. hvor døveprest Evjen Olsen 

forrettet og talte. Salen var for anledningen 

fullsatt. 

Program for Drammen 

Torsdag 30. mai: Sammenkomst. 

Torsdag 6. juni: Sammenkomst. 

Torsdag 13. juni: Sammenkomst. 

Torsdag 20. til søndag 23. juni: Tur til Kolding, 

Danmark. 

Møtested : Kafe «Globus». 

Feriehjemmet er åpent hver lørdag-søndag 

fram til juli. 


16/5 to: Servering. 

17. mai: Servering formiddag og ettermiddag 

og underholdning ved ungdomsklubben. 

20/5 rna: Ungdomsklubben. 

21 /5 ti: Dameklubben. 

22/5 on: Ungdomsklubben har styremøte 

kl. 19.30 på kontoret. 

23/5 to (Kristi Himmelfartsdag): BÅTTUR. 

Start kl. 11.00 med « Fjellgar» eller 

« Biomvåg», vi går l land et sted og drikker 

kaffe. og tilbake l Bergen ca. kl. 15.00. 

Bare kr. 10.- pr. person. Gratis for gamle 

og for barn under 15 år. 

Husker du den deilige båtturen i fjor! 

Da blir du sikkert med også i år! Arrangør 

er Opplysningskomiteen. 

27/5 rna: Ungdomsklubben. 

28/5 ti: Lokalet bortleid. Misjonsforening hos 

fru Hammer. 

30/5 to: Sander forteller om Norske Døves 

Landsforbunds store jubileumsarrangement 

i Oslo (18. mai). 

1.-2.-3. juni: PINSESTEVNE på Halsnøy - 

et hyggelig samvær l 3 dager - og meget 

billig. Spesielt håper vi på god deltakelse 

fra Hordaland/Sogn og Fjordane, men også 

bergensere er velkommen, og antakelig 

kommer deltakere fra Haugesund og 

Stavanger i tillegg. Rikholdig program. 

Meld deg i god tid til Dagny Nesse, Th. 

Sander eller pastor Hammer, eller skriv 

til Bergen Døveforening, Vestre Torvgt. 

20 a, 5000 Bergen. 


5/6 on: Døveforeningen har styremøte kl. 

19.30 på styrerommet. 

6/6 to: Danske døvefilmer blir vist. 

8. og 9. juni har ungdomsklubben dugnad på 

feriehjemmet. 

10/6 rna: Kl. 18.00 til 20.00 har idrettSklubben 

styremøte på kontoret. 

Kl. 20.00 ungdomsklubben. 


12/6 on: Formannsmøte kl. 19.30 pa styrerommet. 

Fastsetting av programmet for 

høst-halvåret. 

13/6 to: Medlemsmøte. Behandling av beretning 

og regnskap for N.D.L., og Innkomne 

saker til landsmotet. 

15f61ø: Norske Døves Landsforbunds 50 ars 

jubileum markeres med STOR FEST i 

Håkonshallen kl. 19.00. Pris kr. 50.- for 

enkeltpersoner, kr. 90.- for ektepar. Innmelding 

sammen med betaling ti l Bergen 

Døveforening, Vestre Torvgt. 20a, 5000 

Bergen, før 1. juni. 

17/6 rna: Ungdomsklubben (siste før ferien). 

18/6 ti: Lokalet er bortleid. 

20/6 to: Kåseri av en lege: «Førstehjelp om 

sommeren.» 

22/6 lø: St. Hans-fest på døvehytta, Tetland. 

SOSIALSEKRETÆREN 

Sosialsekretær Johan Moldeklev er pi 

Bergen Døveforenings kontor, V. Torvgt. 

20a, 2. etasje, til følgende tider: 

Mandag kl. 12.00 ti115.00 

og kl. 19.00 til 21.00 

Tirsdag kl. 12.00 til15.00 

Onsdag kl. 12.00 til15.00 

Torsdag kl. 12.00 til15.00 

Fredag kl. 12.00 til 15.00 

Lørdag kl. 10.00 ti113.00 

Kontorets telefon: 18.321. 


Fr 17. mai: Døves Kv inneforenings arrangement. 

Sø 26. mal: Utflukt i samarbeid mellom 

Døves Ungdomsklubb, Døves Menighet 

og Døveforeningen. 

lø 1. juni: Døves Sportsklubbs fest vf fotballgruppen. 

Sø 9. juni: Feriehjemmet, pensjonistdag. 

lø 15. juni: Døves Skytterlag. 

Konto rtid i O slo 

Sosialsekretær Harry Land en har fast kontortid 



kl. 15.00. 


Telefon: 20 54 08. 

Program for Vestfold 

Søndag 2. juni (1. pinsedag): Busstur til 

feriehjemmet «Fjellstua» i Østfold. 

Antakelig blir det barnefest på feriehjemmet 

«Skogstua» søndag 9. juni. 

Søndag 23. juni: St. Hans-fest pi feriehjemmet 

«Skogstua>>. 

Antakelig blir det Danmarks-tur for 4. gang 

i tiden fredag 30. august til søndag 1. 

september. 

Lørdag 28. september: Høstfest på feriehjemmet 

«Skogstua» kl. 19.00. 

lørdag 26. oktober: Medlemsmøte i Sandar 

Herredshus kl. 16.00. 

Antakelig blir det dovegudstjeneste i Tønsberg 

en søndag i november mined. 

Fredag 27. desember: Juletrefest i Sandar 


Program for Telemark 

Onsdag 22. mai kl. 18.30 i Indremisjonsheimen, 

Skien: Hyggemøte i anledning 

Norske Døves Landsforbunds 50 års 

jubileum. 

Søndag 23. juni: St. Hans fest pi Solhøy. 

15

Nprges Døve-Idrettsforbund : 

Formann Fridtjof M . Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6. 

Redaktør: Finn Jo ha nsen, Kobbe rvikh agen 6a, 3000 Dramme n. 

Bjørn Myran, Trondheim, terrengmester 

Utmerket arrangement ved Dovemesterskapet i Bergen 

Døves Sportsklubb. Oslo. vant lagpokalen 

Når man skal arrangere et idrettsstevne. 

er det meget viktig at forholdene er gode. 

ikke minst n11r det gjelder værgudenes velvil 

lige innstilling til arrangøren. Nå er jo 

ikke Bergen akkurat kjent for dette med 

å øse over oss med sol fra gavmild hånd, så 

det var med en spent forventning at jeg 

grytidlig lørdag morgen kikket ut av vinduet 

på Bergens-toget og ble møtt med 

strålende sol fra skyfri himmel. Nå skal rett 

være rett, jeg hadde ikke tvilt på at Bergen 

også denne gang ville motta meg med sol, 

for jeg avviste min kones hentydning t i l 

paraply med forakt, og antydet at Bergen 

og jeg var så gode venner at regnvær var 

utelukket når jeg kom t il Bergen. Og Bergen 

viste seg å være min tillit verdig! 

Jeg ble mottatt på stasjonen av Nils Bjørø, 

vårt (orbundsstyremed lem, samt en deputasjon 

fra landsforbundet med Ohna og 

Breiteig l spissen, men det siste gjaldt ikke 

meg, men Bjelland, Lundqvist og Co., som 

var med samme tog. Etter frokost dro Nils 

og undertegnete opp og hilste på formannen 

i Døves Idrettsklubb, Johannes Samuelsen, 

som kunne fortelle at han var meget glad 

over de fine forholdene, og at alt lå vel t il 

rette for en god avvikling av mesterskapet. 

Starten 

Starten av Døvemesterskapet i terrengløp 

var lagt til Storetveit. Det var første gang 

Døves Idrettsklubb, Bergen , sto for et slikt 

arrangement, og la det være sagt med en 

gang, at alt var lagt vel t ilrette, med god 

løype. Det stilte i alt 12 løpere t il start, 

deriblant en dame, Ingrid Eide, vår gode 

skiløperske. Blant de mange frammøtte 

tilskuere gikk diskusjonens bølger høyt om 

hvem som ville gå seierrik ut av konkurransen. 

Man var klar over at det ville bli skarp 

duell mellom Myran og Brenden, men hva 

unge lovende Terje Karlsen kunne klare i 

denne gren; se det var et åpent spørsmål. 

Etter at formannen i Døves Idrettsklubb, 

Johannes Samuelsen, hadde ønsket velkom- 

20 

men til mesterskapet i Bergen, foretok 

Norges Døve-Idrettsforbunds representant, 

Finn Johansen, åpningen av mesterskapet. 

Han takket arrangøren for at alt var lagt 

vel t ilrette for mesterskapet. Det var fine 

forhold, og han håpet den beste ville vinne. 

Han ønsket løperne lykke ti l og erklærte 

Døvemesterskapet i terreng løp 1968 for 

åpnet, hvoretter starten fant sted. l første 

pulje startet det i senior 9 løpere, og løypa 

var på 3 km. Brenden tok ledelsen, med 

Myran kloss etter, og de to skiftet om å 

lede, og var langt foran de andre etter 

første runde. Spenningen var stor ved innkomsten. 

Vel100 m fra mål hadde Brenden 

en knapp ledelse, da Myran ved et rykk gikk 

forbi og vant med 2 sek. Terje Karlsen hadde 

ingen vansker med å sikre seg bronsemedaljen. 

På 4. plass kom Kjell Olsen, 

Bergen, tett fulgt av klubbkameraten Hans 

Lie, vår gode slalåmkjører, som overrasket 

med å slå flere av de unge i denne for ham 

uvante gren. Pål Kjellid vant suverent i 

junior, og snertne Ingrid Eide viste fine 

takter også uten ski på bena, og vi tror at 

vi her har et emne utenom det vanlige også 

i fri-idrett, om hun kommer under kyndig 

instruksjon og for alvor går inn for oppgaven. 

En plass på det norske laget ved sommerlekene 

i Jugoslavia 1969 vinker i det 

fjerne, Ingrid! 

Lagpokalen for beste tre-mannslag ble 

vunnet av Døves Sportsklubb, Oslo, ved 

Reidar Brenden, Terje Karlsen og Kjell 

Nysted med tiden 31.11.0. 

3 km senior 

1. Bjørn Myran, Trondheim . . . . . . 9.25.2 

2. Reidar Brenden, Oslo .. . . . . . . . . 9.27.3 

3. Terje Karlsen, Oslo . .. ...... .. 10.24.2 

4. Kjell O. Olsen, Bergen . . . ..... . 10.52.9 

5. Hans Lie, Bergen . .. . . . ..... . . 11 .14.0 

6. Magnar Ljosland, Stavanger .. . . 11.18.6 

7. Asle Karlsen, Bergen ..... . .... 11.19.2 

8. Kjell Nysted, Oslo ........... . . 11 .19.5 

9. Sem Bratland, Stavanger ... . . .. 13.11.0 

2 km junior 

1. Pål Kjell id, Bergen.. . . . . . . . . . . . 9.01.2 

2. Gaute Stangeland, Stavanger .... 10.30.5 

t km damer 

1. Ingrid Eide, Bergen . . . . . . . . . . . 6.01.7 

3-mannslag 

1. Døves Sportsklubb, Oslo ...... 31.11 .0 

2. Døves Idrettsklubb, Bergen ..... 33.26.1 

Festen 

som ble holdt for løpere og andre interesserte 

fant sted på Fløirestauranten og ble 

en meget hyggelig tilstelling med god mat, 

dans og få. men gode taler. Helge Kjølleberg 

var en utmerket toastmaster og bidro 

til at festen allerede fra første stund fikk 

en fin stemning. Første taler var formannen 

i Døves Id rettsklubb, Bergen, som hilste 

alle hjertelig velkommen til den festlige 

avslutting på Døvemesterskapet. Han var 

skuffet over at Europamesterskapet i terrengløp 

måtte avlyses, da der var lagt meget 

arbeid med forberedelsene ti l dette, men 

det meget vellykte døvemesterskapet hadde 

lagt et plaster på såret. Det hadde vært en 

spennende konkurranse l et nydelig vær, 

og han takket alle som hadde bidratt til å 

bringe arrangementet vell havn. 

Finn Johansen hilste fra Norges Døve 

Idrettsforbund, og overbrakte en personlig 

hilsen fra forbundsformann Fridtjof M. 

Tenden. Forbundet var det første til å 

beklage at E.M. måtte skrinlegges, sa han, 

men døvemesterskapet hadde vært en fin 

erstatning med mye god idrett. Han rettet 

en appell til de unge om å gå aktivt inn for 

idretten, slik at døveidretten i årene framover 

kunne få mere « vind i sei lene», og 

takket tilslutt for et helt igjennom utmerket 

arrangement. Thorbjørn Sander nevnte i sin 

tale den store betydning det hadde for et 

godt resultat at de døve idrettsutøvere deltok 

i konkurranser med de hørende, for 

det er gjennom sterk konkurranse man når 

fram ti l de gode tider og resultater. Men 

idretten gir sine utøvere mere enn premier, 

nemlig en god fysikk og dermed også grunnlaget 

for en god helse, og dette er minst 

like viktig. sa taleren. 

Johannes Samuelsen hadde en overraskelse 

til en av gjestene, som sku Ile trekkes 

etter numret på deltakerlisten ved festen. 

Karl Lundqvist fra Narvik fikk beskjed om 

å nevne et tall, og fru Breiteig konstaterte 

at Jan Refsahl fra Hamar var den heldige 

vinner. 

Til slutt takket Eilif Ohna for maten. 

Ved kaffen var det utdeling av medaljer 

og gavepremier, hvor vinnerne ble hjertelig 

hyllet. 

Festen fortsatte i beste stemning og var 

en verdig avslutting på et helt igjennom 

vellykt mesterskap. Takk for at vi fikk være 

med! Fi-jo.

.Aoppen, Sveru:, 

Fløenbakken 41ft 

Ber gen. 



ORAS 


FREDRIKSTAD 


TRONDHEIM 

Alt l KJØTT- FLESK- PØLSEVARER 


OSLO RØRLEGGERBEDRIFT A /S 

Ø. Slottsgt. 29 - OS L O 


Grubernes Sprængstoffobriker A.s 

Haakon den Vll's gate 2 

OSLO 

AfS KVÆRNER BRUG 

Kværnerveien 10 

OSLO 


Døves Trykkeri A.s - Bergen 

Utenbordsmotorer i toppklasse 

3 1'2-4,4-6,6-9,9-20-35-45 - 55 - 75 og 105 HK 

Importør og hovedforhandler: 

Postboks 656 - OSLO 1 - Tlf. 42 09 80 

SIVILINGENIØRENE 

Apeland & Mjøset A.s 

Rådgivende ingeniører i byggeteknikk 


lndustrigt. 59 - OSLO 3 - Tlf.* 607880 


TRONDHEIM 

SPEDISJONSFIRMAET 

TOLLPOST A.S 

INTERNASJONAL SPEDISJON - FORTOUING 

TRANSPORT - LAGRING - TRANSITTLAGER 

SAMLASTING 

Grønlandsleiret 31 - OSLO 

Telefon • 67 15 60- Telex 1655 

Dronningensgt. 8 

OSLO

11 

l. Juni 

1968 

Mellom 

3 og 4 millioner kroner! 

Sangerne og musikerne, 

Norsk Rikskringkasting 

og det norske folk 

skaffet byggekapital 

til folkehøyskolen for døve 

i løpet av 3 timer!

REINKJØTT, ELG, RÅDYR, HJORT, VILT, 

FJÆRKRE, LAKS, ØRRET, HUMMER 

En gros 




FREDRIKSTAD 

PfR ONSAGfR 


Camilla Collets vei 4- OSLO 


Medlem Norske Patentingeniørers Forening 

Telefon 1247-Tlgr.adr.: Bokhandel 

PAPIR 

LAND- OG S)ØKARTE.R 

KONTORMATERIELL 

Ve lassortert i bøke r og pa pir 


Kjøpmannsgaten 8- Telefon 20 080 

T RONDHEIM 


KJEM ISK FABR IKK 

SANDVIKA 

Telefon *530690 

W. KØLTZOW A.S 

BRYN, OSLO- Sentralbord 67 5583 

Telegr.odr.: «Revllco» 


Sklpsrederi 

Post boks 2447 S 

OSLO 

AKT l ESELSKABET 

T oFT E C ELLULOSEFA BRIK 

OSLO 

SKEDSMO - BETONG - FABRIKK 

MØRTELVERK og PUKKVERK 

Fabrikken 726230- Pukkverket 726068 

Hovedkontor: Nygaten 41, Strømmen 711850 

Innehaver: Harry Bråthen 

Ty pe KC 35/ 65 

Type KC 20/ 80 

T ype FINPUSS 

T ype Gulvpuss, 

Ingen problemer: 

FERDIG -BLANDET- BETONG 

PUKKVERKSPRODUKTER 

TØRRMØRTEL 

Sekker å 40 kg gir 25 liter mørtel 

er en innvendig mur- og pussmøn:el. 

er en utvendig mur- og pussmørtel. 

er til påtrekking på forutgående grovpussede 

flater, og filses for maling eller 

tapetsering. 

sand sement 1:3 egner seg til mur- og 

puss som stiller større krav, samt til 

flisarbeider og spekkmørtel. Den egner 

seg også utmerket til muring med hulblokker 

i grunnmurer. 

Alt i en sekk! Lagres som sement. 

BLØTMØRTEL 

Murmørtel - Pussmørtel og Ekstrapuss 

Ring Fabrikken 72 62 30 

Eller nærmeste Bygningsartikkelforretning.

evist om al ogsa de dove og hørselskadde 

ml få høste fordeler av den 

okende forståelse for ane handikaptes 

problemer, som nå heldigvis er underveis. 

Vi er nå - også heldigvis i den 

situasjon at vi har langt flere hjelpemidler 

enn før. Den tekniske utvikling 

dpner nye muligheter - ogsd. for de 

dove. Elektronikken, f. eks. Tenker vi 

på den ulempe det er for et menneske 

at det ikke kan hore en vekkerklokke 

eller en entrlklokke eller ell alarm? 

I dag har vi elektrotekniske apparater 

- ganske enkle ting for ovrig - som i 

slike situasjoner kan erstatte hørselsansen. 

Eller tenk på det d aldri kunne 

Or-uke en telefon. Men i dag er det 

teknisk mulig å kombinere telefon 

med fjernsyn, slik at døvespråket kan 

formidles pr. telefon. 

Jeg tror vi alle er enige i at sa langt 

det er mulig må de dove og hørselskadde 

fd dra nytte av disse og andre 

tekniske hjelpemidler. 

Det ml kunne hjelpe dem td av 

isolasjonen og skape større trivsel, 

samtidig som det også kan hjelpe dem 

til å vinne over sin funksjonshemming. 

Na er det imidlertid klart at det 

ilclce dreier seg bare om teknikk og 

omtanke. Det dreier seg også om okonomi 

- om penger. Og med tanke på 

den mengde av ·uløste oppgaver som 

Norske Dm:es Landsforbund star overfor, 

skulle jeg onske at jeg kunne ha 

salt fram her en diger pengesekk og 

sagt: Værsågod! DeSS1Jcrre kan jeg 

nok ikke det, men helt tomhendt er 

jeg nå likevel ikke kommet. Vi har 

nemlig i Sosialdepartementet tenkt litt 

på et formål som hetet trivsels- og velferdstiltak 

for ensomme dove, og til 

delte formål har jeg den glede a overrekke 

Norske Døves Landsforbund en 

sjekk. Og jeg vil gjerne at denne 

sjekken - sd beskjeden den er, skal 

uttrykke to ting: Forst delte at Norske 

Doves Landsforbund etter 50 års arbeid 

har en større forståelse hos folket 

for sitt arbeid. Dernest skal den uttrykke 

en hjertevarm takk til landsforbundet 

for god innsats i disse 50 år. 

Og takken er selvsagt ledsaget av de 

beste ønsker for nye framgangsrike 

arbeidsår. 

Sjekken, som forbundsformannen 

så tok imot og takket for, samtidig 

som han nyttet anledningen til igjen 

å takke Sosialdepartementet for den 

gode kontakten som var opprettet, 

var på 30.000 kroner. 

Neste taler var formannen i 

Danske Døves Landsforbund, Ole 

Munk P lum, som på vegne av de 

nordiske døveforbundenes samar- 

8 

OU> Jlflwl.: Plum. 

beidsorganisasjon hilste jubilanten. 

Han uttrykte glede over at det alltid 

hadde hersket. godt forhold mellom 

de nordiske døveforbundene, og han 

nevnte samarbeidet om avvikling av 

nordiske døvekongresser og ungdomsleirer. 

De døve er knyttet sammen 

gjennom blant annet tegrupraket i 

et stort fellesskap pa tvers av tro og 

politikk. Vi er klar over at vi lever 

i en verden som helt domineres av 

dem som hører normalt, men vi går 

fullt inn for a fylle vår plass i samfunnet 

- for vi md klare oss. Norske 

Døves Landsforbund har pa en utmerket 

mate arbeidet for å spre opplysning 

om de døves situasjon, men 

meget står enna igjen, sa Plum blant 

annet, og han ønsket pa vegne av 

de andre nordiske lands døve forbundet 

hjertelig tillykke med det 

videre arbeidet. 

Et ensemble fra Den Norske 

Operas ballett framførte sa «Spansk 

danS» og «Czardas» fra «Svanesjøen», 

ledsaget av musikk av Peter Tsjaikovskij, 

med Jens Hesselberg ved 

flygelet. 

Etter dette hadde elever fra Skådalen 

døveskole et morsomt opptrinn, 

som ble innledet med følgende 

tale: 

Kjære døve og horende venner! 

Det er alltid morsomt å være med i 

fødselsdagsselskap. Foclselsdagsbarnet 

i dag heter Norslce Døves Landsforbund, 

og er femti eir. 

Vi barna i døveskolen gleder oss 

sammen, med dere og onsker hjertelig 

til lykke med dagen. 

Vi lulper at fødselsdagsbarnet får 

være frisk og kunne arbeide i mange dr. 

Norske Doves Landsforbtmd har et 

vakkert merke: 

Solen betyr lys, liv og glede. 

Hendene betyr vennskap og samhold. 

Merket vil si akkurat det som vi 

onsker for fødselsdagsbarnet. 

Per Leif: 

Vi lakker og hilser deg i dag 

for trofast arbeid for de døves sak. 

Bjørn: 

Din sol har lyst i femti år, 

i håp og l to på veien vi gå1·. 

Per Leif: 

De unge slåt ring om deg og vet. 

ditt håndslag er tegn pel din 

trofasthet. 

Bjørn: 

Vi OllSker din sol vil aldri ga ned, 

men vitne om vennskap, glede og 

fred. 

Buna hadde også noen vakre 

rytmeøvelser, og det hele ga et vakkert. 

inntrykk. At barna ikke brukte 

tegn, vakte vel forargelse bl&nt 

mange av de døve, som matte fil. 

tolket hva de sa, men noen grunn til 

forargelse var det jo ikke. Barna fikk 

vist hvor flinke de var, og dersom 

de ogsa skulle brukt tegn, viJle deres 

oppgave blitt betydelig vanskeligere. 

Einar M. Wie. 

Einar M. Wie, formann i Det 

Folkelige Musikkliv, talte sa om 

aksjonen «Vi bygger bro», tolket av 

arbeidskonsulent Konrad Rendedal. 

Til avslutting sang Akershus Sangerforbunds 

Representasjonskor, dirigert 

av Knut Raude, fire sanger, 

nemlig «Myrth» av Herman Wildenvey, 

«Den længtende>> av kong 

Carl XV, «Vårregn» av Hans Kristiansen 

og «Gamle Norig» av Ivar 

Aasen, med Sonja Olsen som tolk. 

Festmøtet i radhuset var beregnet 

a skulle være avviklet i løpet av en 

time og et kvarter. Det gikk nok noe 

lenger tid før en igjen kunne komme 

ut i solen, men det var neppe noen 

som syntes e.t tiden var bortkastet. 

Festmøtet må kunne betraktes som 

en stor suksess. Det var en verdig 

markering av Norske Døves Landsforbunds 

50 års dag - og det var jo 

«bare» begynnelsen!

MOTTAKELSEN PA BRISTOL HOTELL: 

For at ikke jubileumsfesten om 

kvelden skulle drukne i taler, holdt 

Norske Døves Landsforbund en mottakelse 

på Bristol Hotell lørdag 18. 

mai kl. 15.30, altså umiddelbart 

etter festmøtet i rådhuset, og også 

her var det stort frammøte av gratulanter 

fra nær og fjern. Av frykt 

for at lokalet skulle bli -sprengt», 

hadde en vært forsiktig med innbydelser 

til denne mottakelsen, men 

det ble likevel ganske trangt om 

plassen. Feststemningen var høy, og 

det ble en riktig livlig sammenkomst. 

Mottakelsen ble ledet av forbundssekretær 

Albert Breiteig. 

Følgende talere ht-.dde ordet og 

overrakte jubilanten gaver: 

Sjefsekretær ved Hjemmet for 

Døve, Conrad Vogt-Svendsen, som 

overrakte et knyttet teppe. 

Rasmus Bjelland, som talte pa 

vegne av forbundets tilsluttete foreninger 

og overrakte en sjekk pålydende 

kr. 1.515.- fra disse, svarende 

til kr. 1.- pr. medlem, altså en gave 

som alle forbundets medlemmer var 

med på. 

Nye taler og gaveoverrekkelser 

FESTMIDDAGEN PA BRISTOL HOTELL: 

Skolestyrer Johan Sæbø, som 

hilste fra Spesialskolerådet og overrakte 

blomster fra Skådalen døveskole. 

Formannen i DanskeDøvesLandsforbund, 

Ole Munk Plum, som hilste 

fra Danmark og overrakte en skulptur 

forestillende mor og barn. 

Formannen i Sverige Dovas Riksforbund, 

Harry Fredriksson, som 

hilste fra Sverige og overrakte et 

åkle. 

Formannen i Finlands Dovas Forbund, 

Runo Savisaari, som hilste fra 

Finland og overrakte et teppe. 

Formannen i Norges Døvelærerlag, 

skolestyrer Odd Naustvoll, som 

hilste fra Jaget og overrakte et tinnfat 

og en adresse. 

Jarle Lid, som hilste fra Norges 

Døve-Idrettsforbund og overrakte en 

reproduksjon av H. Gude. 

Formannen i Døves Ungdomsklubb, 

Oslo, Per Chr. Larsen, som 

hilste fra klubben og overrakte 

blomster. 

Etter et meget hyggelig samvær, 

sluttet forbundsformannen, Eilif 

Ohna, av ved 16.45-tiden med å 

takke for alle hilsener og gaver. 

Stormende begeistring - da 

fru statsminister Borten og statsråd Aarvik 

forsøkte seg på tegnspråket! 

En «døve-fest» kan vel ikke bli 

annet enn suksess når vi får oppleve 

noe fra vårt synspunkt så stort og 

enestående som at fru statsminister 

Borten og sosialminister Aarvik for 

øynene til ca. 300 festdeltakere våger 

a. forsøke å tale med tegn! Og dette 

fikk vi altså oppleve under festmiddagen 

i den Mauriske Hall på Bristol 

Hotell om kvelden 18. mai. Det var 

selvsagt opplevelser som ingen av 

de døve ville gått glipp av! 

En fest av slike dimensjoner kan 

naturligvis ikke begynne presis. En 

opplevde bl. a. stor kødannelse ved 

utdelingen av kort for borplassering, 

men det lot til at alle tok det med 

godt humør. Ventetiden gikk fort. 

Det var så mange gamle venner å 

hilse på. Det ble servert sherry som 

appetittvekker før deltakerne strømmet 

inn til middagsbordet. 

Forbundsformann Eilif Ohna ønsket 

velkommen til festen, og han 

uttrykte håpet om at alle ville få 

det hyggelig. Først hadde vi vært 

sammen i rådhuset, nå skulle vi 

feste! Han overlot så ledelsen av 

festen til John Vigrestad, som han 

presenterte som sin nestkommanderende. 

Vigrestad uttalte håpet om at det 

måtte bli fest i videste forstand, men 

først og fremst hyggelig. Han håpet 

at deltakerne var blitt godt stokket 

ved bordene, slik at det skulle gå 

bra, og at det ville bli gjort de beste 

forsøk på å klatre over gjerdet som 

vanligvis skiller de døve fra de hørende, 

så partene fikk et innblikk i 

hva som befinner seg på den andre 

siden av gjerdet. Forhåpentlig ville 

disse forsøkene føre til at det ble 

oppnådd kontakt. Taler ville ikke 

kunne unngås ved bordet, men de 

skulle bli få, lovet han. De som ønsket 

ordet, kunne henvende seg til 

ham. Han bød sa. værsågod. 

Det ble servert nydelig aspargessuppe, 

og et «Sydland.skll orkester 

sørget for fin musikk. 

Festtalen ble holdt av Egil Tresselt, 

som i løpet av de siste årene er 

blitt stadig fastere knyttet til Norske 

Døves Landsforbund, og som har 

vært til uvurderlig nytte ved mange 

anledninger. Vi gjengir her hans tale 

fullt ut: 

Herr statsråd- kjære døve venner og 

gjester! 

Norske Døves Landsforbund er 50 år. 

Da vi var sammen i formiddag, festet 

formannen, Eilif Ohna, blikket på fellesskapet 

vi har - og de historiske 

kjensgjernimger fra årene som er gått 

siden hin 18. mai i 1918, er klarlagt 

i jubileumsboken, som vi alle har fått 

-eller får. 

Vi horte fra Einar M. Wie at 

80.000 nordmenn ved denne milepel 

går mann av huse for å fullbyrde tanken 

om en follrehøyskole for unge døve, 

am en ny framtid for de unge døve, 

med et skoletilbud som skal sprenge 

de rammer senn er oppstått gjennom 

gamle tanker. 

Speiderne hjalp oss på 'Veien fram 

med å gjøre en innsats senn brakte 

Døvesaken en halv minion kroner til 

utdanningsformål, med en kvart million 

kroner til folkehøyskolen i Al. 

Jeg tror vi har lov til å se det slik, 

at de unge speiderne, jentene og guttene 

og deres ledere, først og fremst 

brøytet vei. Deres innsats er meget 

mer betydningsfull enn den store 

pengegaven er uttrykk for. De banet 

vei for at mange, mange flere i dette 

folket begynte å tenke på de dove og 

deres situasjon i samfunnet vårt. 

De døves aU-overskyggende problem 

er et kommunikasjonsproblem, og det 

er også Døvesaken. 

Når en først for alvor begynner å 

tenke over hva Dovesaken egentlig 

innebærer, gripes en uvilkårlig av erkjennelse. 

En gripes av tanken på å 

ville gi sitt personlige bidrag til å avbøte 

den enkelte døves - hennes eller 

9

Fru Borten. I!Om ble fJ>OP* på je8ten. 

lagt merke til hvor lettvint Ohna 

kunne snakke med døve som satt 

langt borte, og dette hadde hun oppfattet 

som et bevis pa at døvheten 

er et handikap som i visse tilfeller 

ogsa kan ha sine fordeler. Hun ønsket 

forbundet lykke til med planene 

om folkehøyskolen på Ål. 

Den nyutnevnte hovedpresten for 

døve, Conrad Vogt-Svendsen, var 

neste taler. Oslo domprost hadde 

bedt ham overbringe en hilsen fra 

den norske kirken, men hvem er den 

norske kirken? Jo, det er alle vi som 

står i statskirken- det er du og du og 

du. Og en hilsen fra den norske kirken 

til jubilanten, er da en hilsen fra deg 

og deg, til deg og deg! - Et 50 års 

jubileum er en stor begivenhet. En 

rna tenke tilbake pa de døve som 

allerede for over 100 år siden følte 

ansvaret for hverandre og begynte 

med andakter for døve som de samlet 

i sine hjem. Dette utviklet seg, 

og det har utviklet seg til den organisasjonen 

vi har i dag, og denne utviklingen 

skyldes at mennesker har 

følt ansvar. Men ansvaret for utviklingen 

hviler på oss alle. - Det er 

meget vi mennesker har å glede oss 

over. Denne dagen var det f. eks. 

blitt stor glede over to papirlapper 

som det var skrevet noe på, to papirlapper 

som Norske Døves Landsforbund 

hadde mottatt. På den ene sto 

det skrevet 50.000 kroner, og pa den 

andre 30.000 kroner. Slik kan en ved 

a skrive noen ord og tall bringe stor 

glede til andre. Men vi bør huske på 

at det ogsa er andre ting som blir 

skrevet, og det vi først og fremst 

bør glede oss over, er at våre navn 

er oppskrevet i himmelen.- Vi gleder 

oss sarnrnen med alle døve i dag over 

Norske Døves Landsforbunds store 

jubileum. Kirken vil alltid, som den 

alltid har gjort, stå ved siden av 

Norske Døves Landsforbund - av 

og til vil den kanskje løfte en formanende 

pekefinger - men helst vil 

kirken glede seg over det arbeidet 

døveorg2.Ilisasjonen u tretter. 

Formannen i Norges Blindeforbund, 

Ragnvald Overvoll, brakte en 

hilsen fra de blinde til 50 ars jubilanten. 

Det var en ting som for 

mange ar siden hadde gjort et uforglernrnelig 

inntrykk på ham. Det ble 

satt i gang innsamling for å skaffe de 

blinde et lydbok-bibliotek, og noen 

av de første som kom med gaver, var 

en gruppe døve fra Hjemmet for 

Døve. Det var et håndslag fra de 

døve til de blinde. Jeg storstar de 

døves situasjon, selv om vi kan si at 

deres situasjon er nærmest den motsatte 

av de blindes. En liten gruppe 

handikapte er vi begge knyttet til - 

de døv/blinde, og jeg er glad for det 

lille vi blinde kan gjøre for denne 

gruppen. Alle vi blinde er 100% 

sympatisk innstilt overfor de døve. 

Han ønsket lykke til med folkehøyskoleplanene 

og aksjonen som slkulle 

avvikles, og han overrakte en sjekk 

pa kr. 500.- fra blindeforbundet, 

som skulle øremerkes døveaksjonen 

1968. 

Rektor Hild Ingeman Knutzen 

hilste fra Norges Hørselvern. Hun 

nevnte de videregående skolene for 

hørselsvekkete som Norges Hørselvern 

na driver med statsstøtte på 

Briskeby. Det hadde vært en glede 

at det ogsa var kommet en del døve 

til disse skolene, og de hadde klart 

seg bra. Noen av de døve hadde fatt 

gode karakterer, til dels blant de 

beste. H un hapet også i framtiden a 

få døve elever, for det var bare hyggelig 

å kunne hjelpe unge begavete 

døve med videreutdannelse. Hun 

ønsket Norske Døves Landsforbund 

tillykke medfolkehøyskoleplaneneog 

overrakte blomster fra Norges Hørselvern. 

Det vakte kanskje størst overraskelse 

da programsekretær Sverre 

Tinnå i Fjernsynet også tok ordet. 

Han begynte med a si at han håpet 

at han om noen ar ville kunne stå 

og tale til en forsamlin< av døve uten 

tolk, altså med tegnspråk! De døve 

har stilt Fjernsynet i skammekroken. 

Da fjernsynet kom pa markedet, 

håpet de døve at det skulle bli deres 

form for radio. Det ble en stor skuffelse. 

De fleste programmene går de 

døve forbi. Fjernsynets folk vil forsøke 

å forbedre programtjenesten, 

med tanke på dem som ikke hører. 

En regner nå med at det skal komme 

et spesialprogram regelmessig hver 

maned, og fjernsynets folk er glad 

for a kunne bista under den store 

aksjonen for folkehøyskolen på Ål. 

Det er håp om at programmene i 

denne forbindelsen vil f'.ppellere til 

hele folket. Hen sluttet med å uttrykke 

håpet om et fjernsynet i 

framtiden L'

dagen ble nyttet til landsstyremøte, 

og en var kommet et godt stykka ut 

pa kvelden før det var klart for 

hjemreise. En ma kunne si at Oslooppholdet 

ble godt utnyttet! 

FØDT 

Trine fikk en lille-bror 15. mars. 

Nytt TV .. program for døve fra 10. juni 

AKTUELT FOR DØVE heter et 

program som kommer i fjernsynet 

mandag 10. juni kl. 19.20 ved John 

Vigrestad og pastor Conrad Vogt 

Svendsen. Programmet tar 40 minutter. 

Sa vidt vi forstar, vil dette programmet 

bli innledningen til en 

regelmessig 4

i jubiwums.feir-ingen vil jeg i dag, pa 

vegne av N.D.L., nedWgge denne krans 

pd Johannes Berges minnestein. 

Etter bekransingen takket J ohannes 

Berges datter for den oppmerksomheten 

som var blitt vist 

hennes fars minne. 

J u bileumshilsen 

fra Gallaudet 

Gallaudet College, 

29. mars 1968 

Herr Eilif Ohna, president, 

Norsk Døves Landsforbund, 

Møllendalsveien 17, 

Bergen, Norw?.y. 

Kjære herr Ohna! 

Gallaudet College hilser Dem til 

50 ars jubileet. Døveundervisningen 

i Norge er velkjent over hele verden. 

Vi har sett. bevis pa hvilken standard 

den holder. En av Deres studerende, 

Henning Irgens, kom lil 

Gallaudet College og tok sin avgangseksamen 

i 1957. Han har senere 

med hell fortsatt sin utdannelse. 

For tiden har vi en ny student fra 

Norge. Han begynte siste høst. Han 

er en gløgg og energisk ung mann, 

som skulle kunne gjøre det meget 

godt. Navnet hans er Kjell Omahr 

Mørk, fra Oslo. 

Gallaudet. College gleder seg over 

de besøl< Deres representanter avlegger 

pa vart college, og vi håper 

pa flere i framtiden. Etter som tiden 

gar, blir verden jo stadig mindre, - 

det. er nødvendig å. samarbeide for 

det døve barns utdannelse. 

Må de neste 50 år bringe like gode 

res ul tater! 

Deres forbundne 

Lemwrd M. Elstad 

president 

HAN HADDE GLEMT NOE 

Han hadde vært og handlet, og na 

var han pa vei hjemover i sin nye 

bil, som han var meget stolt av. 

Plutselig fikk han følelsen av at han 

hadde glemt noe. Flere ganger stoppet 

han, tellet over pakkene og sa 

over huskelisten, men hver gang ble 

han overbevist om at han hadde med 

seg alt sammen. Da han sa. kom 

hjem og stoppet foran huset, kom 

hans datter løpende mot ham og 

ropte: «Men hvor er mor?» 

Stor-fest i Håkonshallen 15. j uni 

Fo r at flest m ulig av de døve på Vestlandet 

og deres venner skal få anledning 

til å delta i Norske Døves Landsforbunds 

store 50 å r s jubile umsfest 

i Håkonshallen, Bergen, 15. juni, har 

vi utsatt innmeldingsfrlsten t il 5. juni. 

Ca. 50 «høye» gjester blir invitert til 

festen, med fylkesmann, biskop og 

ordførere i spissen, men e lle rs kan 

hvem som helst få være med mot å 

betale den fastsatte prisen, kr. 50.- for 

enkeltpersoner, kr. 90.- for ektepar. 

Festens program og meny skal bli 

like flott som på Bristol i Oslo 18. mai, 

så det blir en fest som vi vel aldri har 

hatt maken til for døve på Vestlandet. 

Det blir fin orkestermusikk, John 

Vigrestad vil lese Andre Bje rkes prolog 

til forbundets jubileum, og ellers blir 

det festtale av forbundsformann Eilif 

Ohna, samt et variert program. En 

meget Fl N fest. 

Antrekk: For at langveis reisende skal 

slippe 3 ha ror mange klær med seg. er det 

bestemt at en skal ha mørkt antrekk på 

festen. Dette betyr at damene kommer i 

pen, kort kjole, mens herrene bruker mørk 

dress (ikke smoking eller livkjole). 

lnnmeldingsfristen er altså 5. juni. 

En kan benytte innmeldingsblanketten 

på denne siden, som fylles ut, klippes 

ut og leveres eller sendes til Bergen 

Døveforening, Vestre Torvgt. lOa, 5000 

Bergen. Vi r egner m ed mellom 200 og 

300 deltakere på festen. 

Meld deg i dagl!l 

Norske Døves Landsforbunds 50-årsjubileum 1968 

J U Bl LE U MSFESTM l DDAG 

HÅKONSHALLEN , BERGEN 

lørdag 15. juni 1968 kl. 19.00 

I N NMELDING 

jeg melder meg hermed til festmiddagen. 

Klipp her/ 

NA YN: ............................................................... - ................................................................................................ _ .............. . 

ADRESSE: ............ -.-.. .. 

jeg anmelder også min frue: 

(fruens fo rnavn oppgis} 

Kr . ................................... sendes pr. postanvisning. 

eg ber om å få reservert hotellplass. 

(lnnmP.Idingen sendes til: Bergen Døveforening. jubileumsfesten, 

V. Torvgt. 20a, 

5000 Bergen.) 

13

Program for MøretRomsdal 

8. og 9. juni: Døvestevne i Molde. (Program 

nedenfor.) 

22/6: St. Hans-fest på feriehjemmet med 


DØVES VENNER l Å LESUND 

STI FTET 

På et mote nylig i Ålesund ble det stiftet 

en forening som skal samle først og fremst 

de døves pårørende, men for øvrig alle som 

vil arbeide for foreningens formål. Det er 

fru Kirsten Ramsvik som har tatt initiativet 

til dette. 

Den nye foreningen, som er en støtteforening, 

vi l i forståelse med Møre og Romsdal 

Døveforening tale de døves sak overfor 

myndighetene og allmennheten. Den vil 

spre opplysning om døvheten, peke på 

muligheter for å lette de døves utdannelse 

og arbeidsforhold og erter evne selv gjøre 

sitt beste for å hjelpe de døve. 

Foreningen er frittstående, men den ønsker 

et positivt samarbeid både med døveforeningen 

og alle andre gode krefter som 

arbeider for døve. Døveforeningen skal ha 

en representant i styret. 

Iveren og interessen er stor, og de skal 

s!l visst ikke mangle arbeidsoppgaver. 

Lykke til! 

R. H. 

Døvestevne i Molde 

8.- 9. juni 

på Rauma Ungdomsskale 

Lordag 8. juni: 

Kl. 13: Lunsj. 

Kl. 14.00: Busstur til Sunndalsøra, 

og omvisning på Årdal og 

Sunndal Verk. 

Ca. kl. 20.00: Middag pa skolen, deretter 

hyggeaften. 

Søndag 9. juni: 

Kl. 11.00: Gudstjeneste v/ pastor 

Hammer. 

Kl. 13.00: Middag på skolen. 

Etterpå avgjøres tidspunktet for 

avreisen. 

Program for 


ST. HANS-FEST 

holdes på feriehjemmet «Mjosgløtt» lørdag 

22. juni. 

Underholdning og dans. 

Det fås kjøpt mat, mineralvann og øl. 

Alle utenbys er ogs! velkommen ti l festen. 

Arrangør: Hedmark og Oppland Døveforening. 

Program for Trondheim 

2/6 sø: Pinse lukking. 

4/6 ti: Formannsmøte kl. 20.00 presis. 

5f6 on: lokalet er åpent for alle medlemmer. 

7f6 fr: Dameforeningen. 

9/6 sø: Servering. 

12/6 on: Døves Ungdomsgruppe har medlemsmøte. 

14/6 fr: Servering. 


19/6 on: Idrettslaget har medlemsmøte. 

21 /6 fr: Dameforeningen. 

22/6 lø: St. Hans-fest på «Granly», arr. 

Idrettslaget. 


26/6 on: Døves Ungdomsgruppe. Siste sammenkomst 

før ferien. 

28/6 fr: Servering. Siste åpningsdag før 

ferien. 

Mandagene har Ungdomsgruppa øvelser. 

Tirsdagene er det kurs i folkedans (leikarring) 

fra kl. 20.00-22.00. 

Torsdagene er det kurs i tegnspråk. 

Soslalsekretæren har kontortid hver onsdag 

fra kl. 19.00-21.00. 

Dr. Terje Basilier til 

internasjonalt seminar 

i U. S. A. 

Det amerikanske døveforbundet 

har planlagt og gjennomfører i disse 

dager et 3 ukers internasjonalt seminar 

om attføring av døve. Fagfolk 

fra nesten hele verden kommer sammen 

i U.S.A. for a drøfte problemer 

i forbindelse med dette emnet. Seminaret 

arrangeres i samarbeid med 

Verdens helseorganisasjon, den internasjonale 

arbeidsorganisasjon og 

verdensorganisasjonen for handikapte 

barn, samt de amerikanske helsemyndigheter. 

I tre uker skal ca. 40 spesialister 

være sammen og drøfte problemer 

om døve barns språ.klige situasjon, 

de voksne døves sosiale problemer, 

tolkeservice, yrkesmessige problemer, 

mentalhygieniske forhold og 

hjelp til døve med tilleggsskader. 

Det er flere døve som deltar i seminaret. 

Det er planlagt under ledelse 

av konsulent dr. Boyce R. 

Williams, seminarets sekretær er den 

døve F. C. Schreiber, fra de døves 

verdensorganisasjon deltar Vukotic 

og Magarotto, og fra Danmark Ole 

M. Plum 

Fra Norden kommer for øvrig R. 

Savisaari (Finland) og dr. Ole Bentzen 

(Danmark). Dr. Bentzen er kjent 

for sine innlegg imot døveskolene. 

Han mener at døveskolene bør nedlegges 

og døve barn sendes med høreapparat 

til vanlige skoler. Det kommer 

således til a bli livlige diskusjoner. 

Dr. Basilier skal komme med innlegg 

om hva som kan gjøres for a 

aktivisere døve som må leve sitt liv 

i institusjoner, og om mentalhygieniske 

problemer blant døve. For 

øvrig ska.! han som de andre delta i 

rundebordskonferanser og gruppemøter. 

Nar han kommer tilbake, vil 

han tilrettelegge et systematisk referat 

fra seminaret, slik at norske døve 

kan fa kjennskap til siste nytt fra de 

forskjellige forskingsområder vedrørende 

attføring av døve. 

Stockholms-foreningen 

fyller 100 år 

Døveforeningen i Stockholm kunne 

3. mai feire 100 ars jubileum. 

Jubileumsfeiringens høydepunkt var 

festbanketten i rådhuset. 

Det var Stockholm-foreningen som 

senere skulle gi opptakten til stiftelsen 

av det svenske døveforbundet. 

I begynnelsen var denne foreningen 

den eneste i Sverige, og den omfattet 

da også. hele landet. Den ga økonomisk 

hjelp ved sykdomstilfeller og 

arbeidsløshet, og den hjalp til med 

arbeidsformidling. 

Foreningen i Stockholm står som 

et lysende eksempel på hvordan handikapte 

mennesker kan være til 

hjelp for hverandre. De døve var 

også de første handikapte i Sverige 

som dannet sin egen organisasjon, og 

de gjorde det uten hjelp utenfra. 

17

Som dere vet, er kong Olav her i 

Statene nå. Jeg hadde den ære å 

møte ham 25. april, men det har jeg 

skrevet om i et spesielt brev, som 

ennå ikke er sendt. 

I sommerferien drar jeg antakelig 

til Ma.sse.chusetts for a jobbe der som 

kjøkkengutt. Lønnen blir 60 dollars 

uken og full pensjon, etter det jeg 

har hørt. Ventelig blir det skattefritt. 

Her lum studentene tjene ganske 

mye pa feriejobber uten a bli 

skattelagt. Med slike inntekter kan 

det gå ganske bra nesle studieår, 

tenker jeg, men jeg skal ogsa spare 

til en reisekasse, da jeg håper a 

kunne besøke «gamlelandet» sommeren 

1970. 

Nå må jeg nok ta en litt på matematikken 

før jeg legger meg. J eg 

håper dere hadde en fin paskc hjemme 

i Norge. 

Hilsen Omahr. 

Straffbar metode 

Pat Bromtield, en pen pike pa 20 

ar, sto pa fortauet pa en travel gate 

i New York, da en banditt antastet 

henne og rev klærne av henne, slik 

at hun ble slaende i bare undertøyet. 

Hun skrek av sine lungers fulle 

kraft. 

Na lærer Pat a lale. Hun hadde 

nemlig vært døv og anett for stum 

hele sitt liv! 

Foreldrene i Finland ønsker tegnspråk 

som hjelpemiddel i undervisningen 

På siste representantmøte i det 

finske døveforbund deltok overinspektøren 

for døveundervisningen, 

Niskanen, som foredragsholder, og 

dette ble hans første møte med de 

voksne døve siden han ble tilsatt 

som overinspektør. Det som vakte 

størst interesse, var de framtidsperspektiver 

han la fram i sitt foredrag. 

Skoleadministrasjonen blir ofte 

kritisert for sin treghet, men en fikk 

inntrykk av at det blir gjort ganske 

meget likevel for de døve. Admi nistrasjonen 

følger med tiden, og systemene 

blir etter hvert omformet. Men 

det ligge1· store problemer foran oss. 

Mange stiller seg tvilende til spørsmålet 

om det er behov for internatskoler 

for døve, og hvordan kan undervisningen 

av døve pa landsbasis 

bli effektiv nar undervisningen skal 

forega ved hjelp av lokale løsninger 

på det kommunale eller interkommunale 

plan? Hvordan skal det ga 

nar døveundervisningen skal nivelleres 

og tilpasses grunnskolesystemet? 

Hvordan skal en kunne sikre 

seg at de voksne døve far tilfredsstillende 

opplæring? - Overinspektøren 

behandlet disse spørsmalene 

pa en meget forstandig mate. Han 

vagde seg til og med inn pa spørsmålet 

om anvendelse av tegnspråk, 

og dermed apnet han for nye muligheter. 

Men en satt likevel igjen med 

det inntrykk at det ikke lønner seg 

å diskutere om tegnspråket skal anvendes 

i undervisningen. Viktigere 

er det nå a spørre hvilke elever som 

bør undervises ved hjelp av tegn, 

og hvilke som er best tjent med den 

rene talemetoden. 

Forbundsstyremedlemmet Elo 

Suomela, som har studert i U.S.A., 

la fram et ganske revolusjonerende 

forslag pa representantrnøtet. Han 

ville at det finske tegnspraket skulle 

forandres- at det amerikanske tegnspraket 

skulle innføres isteden. Hva 

skal en si til dette? For det første 

kunne jo representantene vanskelig 

ta stilling til dette forslaget, fordi 

de ikke kjenner det amerikanske 

tegnspråket. Det kan selvsagt være 

et svært bra tegnspråk amerikanerne 

har, men en fant det mere rimelig a 

forbedre det finske tegnspråket, slik 

at det blir mere vakkert og

15. Juni 

196R 

Margaret har et problem . . . 

(Se side 8)

Olsen som tolk, dels fra Bergen med 

Sverre Tinnå som progr2.Illleder og 

Albert Breiteig som tolk. Her var 

ogsåforbundsform2.11nen, Eilif Ohna, 

med på skjermen. 

Kveldens hovedkvarter var b2.llkettsalen 

på Hote! Norge i Bergen. 

Forsikringsselskapet Ve:;t:2.-Hygea 

og firmaet Sundt, som begge Jigger 

like i nærheten av hotellet, hadde 

stillt sine sentralbord til disposisjon 

for aksjonen, og hit strømmet det 

inn rapporter hele kvelden utover fra 

fylkene. 

Fjernsynet hadde hele 20 mann 

i sving i Bergen under sendingene, 

som foregikk dels fra Hote! Norge, 

dels fra Festplassen. Det vekslet 

mellom korte intervju, underholdning 

og rapporter, mens en fra Centralteatret 

i Oslo hovedsakelig fikk 

høre om gaver innkommet direkte 

fra firmaer, kommuner, banker og 

privatpersoner. 

Startskuddet gikk med vannkanon 

på Festplassen i Bergen kl. 19.30, 

hvoretter en fikk se Sverre Tinnå 

stikke av fra larmen ved å klatre 

oppover en brannstige og forsvinne 

inn gjennom et vindu på Hote! 

Norge. Utover kvelden var fjernsyns-seerne 

aldri i tvil om behovet 

for en folkehøyskole for døve. 

* 

Både formannen i Det Folkelige 

Musikkliv, Einar M. Wie, og formannen 

i Norske Døves Landsforbund, 

Eilif Ohna, ga ved avblåsingen 

av aksjonen i fjernsynet uttrykk 

for sin store og varme takk til de 

mange medvirkende og til de utallige 

giverne. Om resultatet av aksjonen 

fullt ut svarte til forventningene, er 

ikke godt å si- men Ohna sa iallfall 

at han var «måJløS>> da han ved 23.30tiden 

skulle gi sin kommentar til 

kveldens begivenheter. 

Landslederen for aksjonen, Terje 

Ulsrud, ga også dagen etter uttrykk 

for at han var vel fornøyd med resultatet. 

Det var da klart at det var 

kommet inn tilstrekkelig til at folkehøyskolen 

for døve var sikret. Det 

totale beløpet hadde utover natten 

passert 3 millioner, men en ventet 

atskillig øking, ikke minst fra firmahold. 

At landets døve er takknemlige og 

glade for håndslaget, er mildt 

sagt ... 

Det skal være en god replikk i en komedie 

som vekker halvparten så meget 

Jatter som en tilfeldig katt som S})asere1· 

o"l7er scenen. 

6 

Døvelærer med 70 år gamle elever 

Tegn og Tale har tidligere brakt 

interessante og populære bilder av 

døvelærere sammen med sine elever 

ved 25- og 40-årskonfumantjubileer, 

osv. Men er det noen som kan slå 

ovenstående «skolebilde» i 2.lder? 

Bildet viser pensjonert døvelærer 

Harald Kluge, som nå er nær 83 år 

gammel, og fire av hans første elever, 

som nå er i alderen 68-70 år. Fra 

venstre ser en på bildet fru Bergljot 

Opsahl (født Pedersen), Alfred Thor p, 

lærer Kluge, Olaf Hassel og Gustav 

Braathen. Fraværende er den tunghørte 

Anne Kjendalen (f. Moland) i 

Drangedal i Telemark. I bakgrunnen 

ser en (ved et fototrick) døveskolen, 

som fra 1903 het Kristiania offentlige 

skole for døve. Den lå i Ullevålsveien 

72. Skolebygningene ble 

revet for 30-40 år siden, etter hvert 

som Veterinærhøyskolen og dens 

dyreklinikker trengte plass til sin 

utbygging. 

Døvelærer Horrud Kluge ble først 

ansatt som folkeskolelærer i Solør, 

19 år gammel i året 1904. Skolearet 

1907-1908 gjennomgikk han døvelærerkurs 

på døveskolen s2.mmen 

med Gunhild Tharaldsen, Arve Fjørtoft 

(sønn av daværende styrer på 

døveskolen, Ingebrigt Fjørtoft) og 

Marit Hansen, som ble gift med 

baker Hoel på Hamar. Arve Fjørtoft 

døde plutselig for ca. 10 år siden, 

mens de andre lærerne ennå lever. 

I l. klasse var vi 9-10 elever. To 

av guttene døde bare 3-4 år etter 

konfirmasjonen. Den ene døde under 

spanskesyken,og den andre ble drept 

da låvetaket på grunn av for mye 

snø brast og falt ned over bam. 

Lærer Kluge sier at det nesten ikke 

er til å tro at hans første elever pa 

døveskolen allerede er 70 år gamle. 

I 1907-08 var læreren vel dobbelt så 

gammel som elevene sine, mens aldersforskjellen 

nå er redusert til en 

åttendedel. 

Samtlige elever på bildet bar vært 

gift. Fru Opsahl har flest barn. Hun 

bar 3 barn og 8 barnebarn. Hun er

ftlazøau!t 

hat t?t 

pzc6lem - 

Jada, De har rett i det. Vakker 

jente. Og vi har ingen ting imot å 

bringe bilde av det som er vakkert 

på denne siden. Likevel er ik.l.rstad er 

sterkt hørselsvekket. Og sunnmørske 

bedriftsledere har nå engang ikke 

fått opp øynene for at mennesker 

med handikap ofte gjør vel sa godt 

arbeid som vi som har alle sanser 

fullt utviklet. De har blant annet 

ofte en egenskap som vi ofte mangler: 

Arbeidsglede. Med slik glede 

følger gjerne økt innsats. Merkelig 

at nettopp sunnmørske næringsdrivende 

har hatt så vanskelig for å 

innse dette, at de ikke utnytter den 

arbeidskraften som her ligger bare 

og venter på å få ta fatt. 

- Jeg kan få arbeid i Oslo og Bergen, 

men jeg ville så gjerne få være 

hjemme, sier Margaret. - I de større 

byene har døve og tunghørte lett 

for å få jobb. Men jeg har aldri bodd 

hjemme, nå skulle jeg så gjerne få 

bo her, være i fred, slippe å reise mer, 

flytte mer på en stund. 

- Hvor lenge har du bodd hjemmefra? 

- I tolv år. Fra jeg var sju år 

gammel, og til i fjor sommer. Nå 

8 

synes jeg dot kunne være godt å fa. 

lære familien å kjenne, det er jo ogsa 

her jeg syns at jeg hører hjemme, og 

jeg har ikke lyst til a flytte. 

- Er du helt døv? 

- Nei, jeg hører litt, og jeg bruker 

høreapparat. Nar du snakker til meg, 

hører jeg noe, og sa leser jeg pa 

munnen. Jeg hører sa pass dårlig at jeg 

måtte pa døveskole da jeg var sju ar 

gammel. 

-Hvordan var det for en sju-åring 

- kanskje enda mer avhengig av 

foreldrene enn de fleste andre barn - 

å flytte hjemmefra og plutselig se 

mor og fu forsvinne? 

- Det var forferdelig. Mor og far 

var med meg til Trondheim. Jeg var 

heldigere enn de fleste, siden jeg 

ikke var helt døv. Jeg er ikke sikker 

på hvor mye jeg forsto når folk snakket, 

men jeg hadde i alle fall oppfattet 

at jeg skulle på skole og lære 

å forstå andre mennesker, snakke 

selv, og skrive, lese og regne. Men 

jeg trodde at mor og fe.r skulle være 

der i Trondheim sammen med meg. 

Sa de de forsvant, ve.r jeg helt utrøstelig. 

Men de endre barna tok seg av 

meg, de hadde vært gjennom det 

samme selv, og der var mille voksne, 

sa jeg slo meg da til ro. 

Siden er det blitt mye farting og 

flytting, og bare i korte ferier har jeg 

kunnet være sammen med familien 

min. DP. jeg var ferdig med døveskolen 

i Trondheim, gikk jeg handelsskole 

og realskole i Oslo. Så trodde 

jeg at jeg var ferdig til å ga ut i 

arbeidslivet. Jeg hadde tatt mine 

eksamener akkurat som andre unge 

mennesker, og jeg hadde i grunnen 

ganske godt håp. Endelig skulle jeg 

få vise hva jeg var god for, fa tjene 

mine egne penger og gjøre nytte for 

meg. Det er jo nokså viktig for oss 

mennesker, uansett hvilken stilling 

vi har i livet. Folk flest er kanskje 

ikke oppmerksom på det. De anser 

arbeidet mer og mindre som en nødvendig 

byrde, noe de er nødt til å 

plages med for å skaffe seg det dag-

Ad folke 

høyskolen 

Karl G. Bjørnsen har hatt et innlegg 

her i bladet om folkehøyskolen. 

For meg ser det ut som om han er 

litt redd for at Alm skole kan komme 

til å bli nedlagt på. grunn av den 

nye skolen i Ål. Derfor forsvarer han 

Alm skole så. godt han kan. 

Nei, herr Bjørnsen må ikke tenke 

slik. Han er nok ikke klar over hva 

som er meningen med kurssenteret i 

Ål i Hallingdal. Det er jo så. at L.O., 

Høyre og andre organisasjoner har 

slike kurssentere, hvor det holdes 

kurser over 14 dager, l måned, et 

halvt eller et helt år. Derfor vil også 

Norske Døves Landsforbund ha noe 

liknende, og det skal bli både folkehøyskole 

og et kurssenter. Det vil bli 

adgang til skolegang og kurser for 

døve i alle aldre, fra 16 til 70 år 

gamle, som er interessert i å lære 

mere. Både unge og eldre døve trenger 

å lære mye mere enn det de har 

lært på døveskolene, så det er klart 

at det er stort behov for å få realisert 

planene i Ål. 

Og det er ikke bare de «Voksne» 

som trenger dette kurssenteret. Alle 

døveskolene kan gjerne bruke kurssenteret 

når de skal ha vinterferie. 

Da er det fint å ha skolelokaler, slik 

at barna kan få vanlig undervisning 

den tiden de er der, ved siden av at 

det kan holdes skikurs for dem. 

Muligens kan vi også bruke kurssenteret 

til landsmøter, ungdomsleirer, 

til treningsleirer for idrettsfolkene 

våre både sommer og vinter. 

Noe liknende vil være umulig på Alm 

skole, som jo er fullt belagt med elever 

hele skoleåret. Alm er framhaldsskole, 

og det er noe helt annet 

enn hva vi skal få i Ål. Framhaldsskolen 

tar bare imot elever som kommer 

direkte fra barneskolene våre, 

mens det i Ål vil bli anledning til å 

studere uansett alder. 

På landsmøtet i Drammen for 2 

år siden ble det sterkt understrekt 

10 

at det var behov for en folkehøyskole 

og et kurssenter, og det ve.r stor 

enighet om planene i Ha.llingdal. 

Bjørnsen har ingen grunn til å 

frykte at det skal bli til skade for 

Alm skole når vi setter i gang med 

undervisning i Ål. Alm skole vil fortsette 

så. lenge det ikke er blitt bygd 

en tilsvarende skole for elever som 

går ut fra barneskolene. Det er tale 

om at det skal bli obligatorisk ungdomsskole 

for døve, 2-årig, men 

dette i Ål er en helt frivillig sak, som 

ikke kommer inn under skolepliktig 

undervisning. 

Ad feiringen av jubileet i Oslo 

Norske Døves Landsforbund feiret 

sin 50 års dag i Oslo. Det var en 

vakker og stilig festdag som var stelt 

til for oss. Men det var synd at ikke 

alle døve fikk anledning til å være 

med på festen. 50 kroner pr. person 

syntes nok mange var for drøyt, når 

de skulle regne med reiseutgifter og 

hotellopphold i tillegg. Det ble nok 

minst 100 kroner i tillegg, selv om en 

var forsiktig, og da ble det altsa i alt 

150 kroner for å være med. Det er 

mange penger. Men verre synes jeg 

det var at det ikke var mange flere 

fra Oslo som var med. Selv om en 

slik fest koster 50 kroner, så. burde 

vel mange flere ha råd til å være med. 

Jeg var en av dem som var så. heldig 

å kunne være med, og jeg har 

lyst til å fortelle en del om arrangementet. 

Det var synd at ikke kronprins 

Harald var til stede ved festmøtet i 

rådhuset, men det var jo ellers mange 

folk der, og det var fint. Møtet ble 

også filmet av fjernsynets folk. Ordfører 

Bull liker jeg meget godt. Han 

Så vidt jeg vet, er det planer om 

a bygge en ny barneskole for døve 

fra Ve5tl?.ndet i nærheten av Bergen, 

og en ungdomsskole i tilknytting til 

denne. Sa er det mulig at det blir en 

ungdomsskole i tilknytting til barner.kolen 

i Trondheim. 

Men vår folkehøyskole med kurssenter 

ske.l altså ligge i Ål, og jeg 

synes det er et meget fint sted, som 

pe.sser godt for døve fra. hele Sør 

Norge. Ål er et fint sted, med IIU'.ssevis 

av hytter, hoteller, pensjonater 

osv., et populært sted for turister 

hele året. Døve fra Rogaland kan 

f. eks. bruke bil gjennom Hardanger 

til Ål om sommeren, og om vinteren 

er det god forbindelse med Bergen og 

Bergensbanen flere ge.nger om dagen. 

Bjørnsen synes å mene at folkehøyskolen 

bør ligge på Alm, slik 

at denne skolen blir en kombinasjon 

av ungdoms- og folkehøyskole, men 

jeg tror det er meget bedre at vi får 

folkehøyskole og kurssenter i Ål, med 

tanke på hva som er formålet med 

landsforbundets planer. Norske Døves 

Landsforbund bør stå helt fritt 

med hensyn til sine planer, uten å 

være avhengig av Alm framhaldsskole, 

for det er jo helt andre årsklasser 

det gjerne blir tale om i Ål. 

-as -vik. 

er uredd. Han bryr seg ikke om hva. 

folk sier. Han bare sier hva han 

mener, rett ut. Slik oppfattet jeg 

hans tale. Jeg kunne se at Eilif Ohna 

skalv av bevegelse da han gikk fram 

og mottok sjekken på kr. 50.000 fra 

Oslo kommune. Hans øyne var store 

og våte. John Vigrestads tolking av 

prologen på tegnspråket ve.r så. fremragende 

at jeg drømte meg helt bort. 

Og Ohna holdt en god tale. Bare 

synd at statsråd Bondevik ikke var 

tilstede og fikk høre hva vi døve 

mener om den undervisningen vi far. 

Men statsråd Aarvik var der iallfall, 

og han holdt både en god tale og 

overrakte en stor pengegave. Så var 

det hilsenen fra de andre nordiske 

landene. Ja, jeg har lagt merke til 

at de andre døveforbundene i Norden 

har vært interessert i våre gjøremål 

i lengere tid. Det er ikke det at 

vi er så meget flinkere enn dem - 

det er nok ikke tilfellet. Men vi kan 

utveksle erfaringer, og på den måten 

lære av hverandre. Jeg er glad for at 

jeg også fikk anledning til å snakke

Den første døve bilføreren i Norge? 

Politiet sa nei, og kongen kunne ikke hjelpe Alf Melbye, 

men overdirektøren i Veivesenet ordnet saken - i 1923 

Vi har hatt en liten prat i sofakroken 

med Alf Melbye fra Tjøme, 

og han kom da til å nevne at han 

fikk førerkort for bil allerede i 1923, 

altså for 45 ål: siden! Dette ble vi 

interessert i, og ba ham fortelle 

hvordan det gikk for seg at han fikk 

førerkort. Han var jo døv, og regelen 

var den gang: God hørsel kreves av 

den som vil føre motorvogn. 

Alf Mel bye liker å prate litt, han 

var ikke vanskelig å overtale, og her 

følger hans historie: 

Som bakermester leverte jeg mine 

varer hos kundene. Det ble da å 

kjøre med hest og vogn, og det 

kunne titt og otte ta noe lang tid. 

Hesten skulle jo også ha sitt stell, 

sa arbeidsdagen ble derfor svært 

lang. I 1920-årene fikk jeg stor lyst 

å. få meg bil. Jeg så at andre bakermestere 

gikk over til bil. 

Jeg snakket med politimesteren i 

Tønsberg om dette. Han fortalte meg 

at loven krevde god hørsel av den 

som skulle kjøre bil. Jeg var døv, 

altså kunne jeg ikke få førerkort. 

Og uten førerkort kunne jeg ikke 

kjøre bil. 

Jeg ble skuffet og ergerlig over 

dette, men tanken om bil slapp meg 

ikke. Jeg fikk da den ideen at jeg 

ville skrive til kongen og legge saken 

Landsmøte-byen Trondhe im 

fram for ham. Og som tenkt, så 

gjort. En skolelærer hjalp meg med 

å skrive brevet. Jeg spurte så pent 

om jeg ikke kunne få lov til å kjøre 

med bil i.stedenfor med hest. 

Det gikk ikke så. mange dagene før 

jeg fikk svar fra kongen. Det var et 

meget hyggelig brev, men han beklagde 

at han ikke kunne hjelpe meg 

i denne saken. Han anbefalte meg 

å sende søknad til overdirektøren for 

Veivesenet. 

Så sendte jeg ny søknad, og lang 

tid etterpå, flere måneder senere, 

kom det beskjed fra lensmannen. 

Han ba meg komme opp til kontoret 

hans. Jeg visste ikke hva det gjaldt, 

brevet til overdirektøren hadde jeg 

nesten glemt. Men lensmannen var 

et eneste stort smil da jeg kom til 

ham. Han fortalte at han hadde fått 

brev fra overdirektøren. Min søknad 

om å få førerkort var innvilget. J eg 

kunne kjøre bil så meget jeg ville. 

Ja, så er det vel ikke mere å fortelle 

da, sier Alf Mel bye. Jeg kjøpte 

bil og kjørte bil, til min glede og til 

mine kunders glede. 

- Har du førerkortet ennå? spør 

vi. 

- Det første har jeg ikke, men jeg 

har duplikat. Det gikk ut 20/2 1967. 

Utsikt mot Ila, med Nidelven, og Munk1wlmen ute i fjorden. 

Midt på bildet ser vi Nidarø, hvor der for noen år siden ble reist en messe- og konserthall, som ikke er med her. 

12

M argreth og Marit - skolevenninner i 11 år - holder også sammen i prøvearbeids-uken 

på hotellvaskeriet 

Piker fra døveskolen prøver seg 

i arbeidslivet 

- Hvis folk i alminnelighet visste 

hvor flinke og arbeidsvillige de døve 

pikene er, ville det bli veldig rift om 

å få dem i jobb, sier vaskerimesteren 

på Hote! Atlantic, og damene der 

erklærer seg enige med ham: -Hadde 

vi slike ferievikarer, ville det vært 

mye lettere for oss andre. De klarer 

arbeidet sitt fullt ut. En behøver 

ikke be dem to ganger om å gjøre 

noe, og de legger straks merke til 

hvorda.n arbeidet skal utføres, går 

helt opp i det de holder på med, og 

lar seg ikke distrahere. 

På hotellet hadde en tre piker fra 

døveskolen en ukes tid i fjor, og to 

i denne uken, og en tar gjerne flere 

neste gang skolen ber om plassering 

Hjelper dem til et realistisk yrkesvalg 


MØBELFO RRET NING 

Telefon 81 126 - LEVANGER 

av elever i arbeidslivet. De har skiftet 

i arbeidet som værelsespiker, har tatt 

tørn på systuen hos oldfruen og stått 

ved klesrullen og vaskemaskinen i 

kjelleren. 

- Etter denne prøveuken kan vi 

godt tenke oss å arbeide på hotell, 

sier 18-årige Margreth Pedersen fra 

Harste.d og 17 år gamle Marit Holberg 

fra Trondheim. De har holdt 

sammen i tykt og tynt i 11 år, fra 

de begynte på internatskole for døve 

barn - og er fremdeles bestevenninner. 

-Når vi slutter skolen og skal ut 

i et yrke, kommer vi gjerne til å søke 

oss inn på samme arbeid.:;sted, sier 

de to. 


Det er andre året at yrke.:;skolen 

for døve piker, i likhet med ungdomsskolene 

i Stavanger, sender elevene 

ut en uke på prøve i arbeidslivet. 

De har i år prøvd seg både på 

Atlantic og Victoria Hotel, på Stavanger 

sykehus, i Hjemmenes Veis 

barnehage, i barnehjemmet Tryggheim, 

i Grudes konfeksjonsfabrikk, 

på Maskinhuset og på kontor på 

Storhaug skole og hos skoledirektøren. 

- Neste år vil vi gjerne ha to ukers 

utplassering på liknende bedrifter, 

sier skolestyrer Bjørg Høiby. Etter 

det første forsøket i fjor er det flere 

som har funnet seg arbeid som de 

trives med, bl. a. på kontor. Og vi 

syns også det er positivt at to som 

da hadde vært en ukes tid i barnehage, 

ble klar over at det egentlig 

ikke var noe for dem. De kom til å 

se mer realistisk på sitt yrkesvalg. 

Vi vil gjerne at våre elever skal gå 

inn i det normale arbeidslivet på like 

vilkår som de øvrige arbeidstakerne 

og behandles på samme naturlige 

måte, sier fru Høiby. De har jo helt 

fra de var små, blitt vant til internattilværelse. 

Derfor er det så viktig at 

de kommer ut i samfunn med andre, 

og at de får kjenne på kroppen hvordan 

en må tilpasse seg rytmen på en 

arbeidsplass, være presis om morgenen 

og følge med i arbeidstimene hele 

dagen igjennom. 

Vi er glad for at de finner seg til 

rette, og at arbeidEgiverne er fornøyd 

med dem, sier skolestyreren. 

Stavanger Aftenblad. 10/2 

Også DU 

bø r a bon n e re på 

Ba re kr. 15.- pr. år. 

SEGALSTAD BRU 


15



Juni 22, lørdag: Midtsommerfest pl «fjellstua>>. 



nødvendig. 


pi «fjellst ua>>. Medlemmene vil senere 

fl beskjed om klokkeslett. 

Sept. 14, lørdag: 40 lrs jublleumsfen pl 









November: Årsmøte pi Hotell St. Olav, 


senere. 

Des. 28, lø rdag: juletrefest pi Hotell St. 

Olav. Sarpsborg. Klokkeslett kunngjøres 

senere. Ar rangør: Menighetsrådet. 

PINSESTEVNET 

PÅ « FJELLSTUA» 

2. juni, første pinsedag, var øst og vest 

samlet til stevne på vårt feriehjem, og deltakelsen 

var meget god, i alt ca. 75 deltakere, 

unge og eldre fra de to foreningene, Østfold 

Døveforening og Vestfold Døveforening. 

pluss en del fra Oslo. Det var rene ønskeværet 

denne dagen, med sol og riktig varme. 

Gradestokken i solveggen viste på det varmeste 

36 grader, så de fleste foretrakk å 

svale seg i skyggen i luftig antrekk. Til tross 

for den knappe tiden vi hadde til ridighet, 

klarte vi nesten å følge det programmet vi 

i forveien hadde satt opp. Det var bare lek 

og konkurranser som måtte sløyfes. Kjøk· 

kenkomiteen skal ha ros for at de i løpet 

Kåre Hagan 

16 

Stortorvet S 

OSLO 

av 6 - seks - timer klarte å få servert hele 

t re ganger. 

Det var i seneste laget vest fol dingene 

kom. omtrent en time etter planen. Trafikk-kaoset, 

som alltid forekommer på 

helgedagene i Østfold. får ta skylden for 

forsinkelsen. Men tross denne sene ankomsten. 

var det Ikke et surt fjes i se. 

Dagens program begynte med åpning av 

stevnet. Formannen l Østfold-foreningen 

ønsket hjertelig velkommen og takket vest· 

foldingene for at de hadde tatt med seg det 

gode, varme været. Han håpet at det lot 

seg gjøre å få gjennomført det meste av 

programmet for dagen på den korte t iden 

som sto til rådighet. 

Derpå fikk alle kaffe til sin medbrakte 

niste. Det var sagt fra l forveien at hver 

fikk sette seg der en fant det best, og det 

var tre alternativer å velge mellom, inne i 

stua, på terrassen og i skyggen på plenen. 

Og det viste seg at de fle.ste foretrakk å 

slå seg ned inne l stua eller l skyggen ute. 

De få som sat te seg i solsteken på terrassen 

(blant dem den nye formannen l Vestfold, 

Jørgen Bjerg) fi kk det sannelig varmt, men 

vi håper de kom fra det uten å få varige men. 

Da alle hadde forsynt seg med kaffe og 

medbrakt. holdt pastor Torodd Evjen Olsen 

(som deltok med kone og barn) gudstjeneste 

ute i det fri en halv times tid. Etterpå holdt 

Vestfolds formann en kort. men god tale. 

og overleverte en gave til Østfold, to lysestaker, 

som Østfolds formann takket hjertelig 

for. Deretter var det pølser, øl og brus 

å få kjøpt. Før det så ble servert kaffe og 

kaker, var det trekning av vel 20 gevinster. 

like før vestfoldingene igjen skulle kjøre, 

takket Vestfolds formann for den hyggelige 

dagen vi hadde hatt sammen. og ønsket 

oss velkommen til deres feriehjem «Skogstua>> 

neste pinse. Østfolds formann takket 

for besøket og innbydelsen ti l «Skogstua», 

og han ønsket si alle en god hjemreise. Ref. 

STORSLETT 

NYTT FRA ØSTFOLD 

Feriehjemssesongen i Østfold er forlengst 

åpnet. Det er anskaffet TV-apparat på feriehjemmet. 

og det gir klare, skarpe bilder 

både for norsk og svensk program, så vi 

har vært heldige. 

Etter 4 års ventetid har vi nå fått alle 

takene belagt med asfalt-papp. 

De som ønsker opphold på feriehjemmet 

«fjellstua» kan melde seg til undertegnete, 

formannen l Østfold Døveforening. Prisen 

for opphold er kr. 3.50 for ikke-medlemmer 

pr. døgn. For dags besøk har vi slått av en 

krone. altså 1 krone for besøk i dr. 

l forbindelse med foreningens fest på 

Larkollen, kan det opplyses at det vil bli 

en fotballmatch mellom Oslo Døves Sporuklubb 

og Trollhåttan fra Sverige på Melløs 

stadion, så de idrettsinteresserte har sikkert 

noe å glede seg til. Mer om festen senere. 

Hilsen Er/ing Pettersen, 

Solgløtt. Eskeviken, Halden. 

Program for 


Hedmark og Oppland Døveforening hol. 

der mote på feriehjemmet «Mjøsgløtt» sondag 

16. juni. 

ST. HANS-FEST 

holdes på feriehjemmet « Mjøsgløtt» lørdag 

22. juni. 

Underholdning og dans. 

Det fås kjøpt mat, mineralvann og ol. 

Alle utenbys er også velkommen til festen. 

Arrangør: Hedmark og Oppland Døveforening 

. 

.AI'Utul' Jveilau .4fs 

KASSAREGISTER VEKTER 

BUTIKI


l"" • . . r.:-: .·-·- 

LØ 1S.junl: Døves Skytterlag.J 

M ØTE l FILMKLUBBEN 

Oslo Døves Smalfilmklubb har medlemsmøte 

torsdag 20. juni kl. 20.00 i Døves 

kirke. 

Demonstrasjon av fi lmopptakere og -framviserapparat. 

Redegjørelse om filmkonkurransen 

«1 S meter». 

Alle medlemmer er velkommen. De filminteresserte 

i ungdomsklubben er også velkommen, 

selv om de ikke er medlemmer av 

filmklubben. 

Styret. 

Ko ntortid i O slo 

Sosialsekretær Harry Landen har fast kontortid 

i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7 : 


kL 15.00. 

Hver fredag fra kL 19.00 til kL 21 .00. 

Telefon: 20 54 08. 

Program for Drammen 

Torsdag 20. til søndag 23. juni: Tur til Kolding, 

Danmark. 

Møtested: Kafe «Globus». 

Feriehjemmet er åpent hver lørdag-søndag 

fra m til juli. 


Søndag 23. juni: St. Hans-fest på feriehjemmet 

«Skogstua». 


i tiden fredag 30. august til søndag 1. 

september. 


«Skogstua>> kL 19.00. 

Lørdag 26. oktober: Medlemsmøte i Sandar 

Herredshus kL 16.00. 

Antakelig blir det døvegudstjeneste i Tønsberg 

en søndag i november måned. 

Fredag 27. desember: juletrefest i Sandar 

Herredshus kL 16.00. 

Program for Telemark 

Sø ndag 23. juni: St. Hans fest på Sol høy. 


22/6: St. Hans-fest på feriehjemmet med 


Landsmøtebyen Trondheim 

Munkegctten, byens praldgate. Bortenfor ses Munkholrru;n, en yndet badeplass. 

Motorbåt går hele dagen fra Ravnelcloa til M unkholmen. 

Program for Trondheim 


19/6 on: Idrettslaget har medlemsmøte. 

21/6 fr: Dameforeningen. 

22/6 lø: St. Hans-fest på «Granly», arr. 

Idrettslaget. 


26/6 on: Døves Ungdomsgruppe. Siste sammenkomst 

før ferien. 

28/6 fr: Servering. Siste åpningsdag før 

ferien. 

Mandagene har Ungdomsgruppa øvelser. 

Tirsdagene er det kurs l folkedans (leikarring) 

fra kl. 20.00-22.00. 

Torsdagene er det kurs i tegnspråk. 

Sosialsekretæren har kontortid hver onsdag 

fra kl. 19.00-21.00. 

17


15{6 lø: Norske Døves landsforbunds 50 

års jubileumsfest i Håkonshallen, Bergen. 

17/6 ma: Ungdomsklubben. 

18/6 ti: lokalet er stengt (bortleid). 

19/6 on: Ungdomsklubben har medlemsmøte 

kl. 19.30. Saker: Filmutstyr. Unge 

døves kulturdager 1968. Spørsmålet om 

å flytte møtedag til høsten. 

20/6 to: Stud. med. John Reitan kåserer om 

«Førstehjelp om sommeren.» Arr. Opplysningskomiteen. 

22/6 lø: Obs.: St. Hans-festen på døve hytta 

er avlyst på grunn av arbeidet som pågår. 

23/6 sø: (St. Hans-aften). Hyggekveld på 

Døves Aldershjem kl. 20. Alle velkommen! 


26/6 on: Ungdomsklubben har styremøte 

kl. 19.30 på kontoret. 

27/6 to: Stud. med. John Reitan kåserer om 

«Avslapping for spente nerver». Arr. 

Opplysningskomiteen. 

2f7 ti: Servering. 

4/7 to: Servering. Siste åpningsdag før ferien. 

Foreningen åpner igjen etter ferien tirsdag 

6. august. 

SOSIALSEKRETÆREN 

Sosialsekretær Johan Moldeklev er på 



Mandag kl. 12.00 til15.00 

og kl. 19.00 til 21 .00 


Onsdag kl. 12.00 til 15.00 

Torsdag kl. 12.00 ti115.00 

Fredag kl.12.00 til15.00 

lørdag kl. 10.00 ti113.00 


HELT SIKKER 

Freddy:

1/J 

JULI 

1968 

Sekretæren i Norske Døves La ndsrorbund l disponenten for Døves Trykkeri Als 

ALBERT BREITEIG 

Albert Breiteig fyller 50 år 9. august.

arrangementer, som er bestilt, og at 

de reserverte hotellplasser blir besatt. 

Vi gjør også her oppmerksom på 

at opplysningstjenesten samme sted 

står til disposisjon for alle landsmøtedeltakerne 

og besvarer alle 

spørsmål som måtte melde seg, så 

langt det er mulig. 

Den konvolutten som alle deltakere 

far utlevert ved ankomsten 

inneholder ogsa brosjyrer som gir et 

vell av opplysninger om hva byen 

og omegnen har å by på av severdigheter, 

turer og fornøyelser. Det er 

vårt håp at alle våre møtedeltakere 

finner noe av interesse å glede seg 

over. 

Et moment som hovedkomiteen 

ikke har innflytelse på, er været, her 

må vi bare håpe. 

VELKOMMEN! 

Severdigheter 

i Trondheim 

De av landsmøtedelta.kerne som 

har tid og lyst til å se byens severdigheter, 

har flere muligheter å velge 

mellom. Forutsatt at været blir slik 

som vi ønsker det, vil de som ikke 

blir for sterkt opptatt av landsmøtets 

forhandlinger få anledning 

til å farte en del om i byen og dens 

omegn, og til hjelp for disse skal vi 

nedenfor gi en liten orientering om 

en del av severdighetene, i håp om 

at det kan være til hjelp. 

Nidaroskatedralen er åpen for 

omvising hverdager kl. 11.00- 15.00, 

søndager kl. 13.30-15.00. Det tas 

forbehold for spesielle kirkelige handlinger. 

Folkemuseet for Trondheim og 

Trøndelag, Sverresborg. Omvising 

alle dager kl. 11.00-18.00. Buss nr. 8 

går fra Dronningensgate hvert kvarter 

fra kl. 11.03. 

Kunstgalleriet, Trondhjems 

Kunstforening, med Det faste galleri, 

Bispegaten 7B. Åpent alle dager 

unntatt mandager kl. 12.00- 

15.00, onsdager også kl. 18.00-20.00. 

Musikkhistorisk museum, Ringve 

gard, Lade. Musikkinstrumenter fra 

hele varden. Omvising med nonktalende 

guide kl. 12.00, 13.30 eg 

14.30. 

Tordenskiold-museet, samme adresse, 

hver dag kl. 11.30 og 13.00. 

Skulptursamlingen i Erkebispegården 

ved Domkirken. Hverdager 

Program for landsmøtet 

Torsdag 11 . juli: 

kl. 9.00: Bekransing av Hel mer Moe's grav p1 Lademoen kirkegård. 

Møtested: Utenfor Folkets Hus, kl. 8.30. 

» 10.30: Åpning av landsmøtet i Sentrum kino (Folkets Hus). 

Møtet varer ca. 1 1/4 time. 

» 12.00: Døvegudstjeneste i Vår Frue kirke, med Døves menighets 

kor. 

» 13.30: Middagspause. 

» 15.00: Forhandlingene begynner i Folkets Hus (storsalen 4. 

etasje). 

>' 19.00: Velkomstfest i Folkets Hus, 4. etasje. 

Fredag 12. ju li: 

kl. 9.00: Forhandlingene fortsetter. 

» 13.00: Middagspause. 

» 14.30: Forhandlingene fortsetter. 

» 18.00: Fotografering utenfor Domkirkens vestfront. Bussturen 

starter umiddelbart etter. 

Lørdag 13. juli : 

kl. 9.00: Forhandlingene fortsetter. 

» 13.00: Lunsjpause. 

» 14.30 : Forhandlingene fortsetter. (Avsluttende forhandlinger.) 

» 19.00: Avsluttlngsfest l Folkets Hus, storsalen 4. etasje. 

Trondheims jerwanestasjon, som blir det første «kontaktpunkt» for de fleste 

landsmøtedeUakerne. For tiden pågår omfattende moderniseringsarbeider 

på selve stasjonsområdet. 

5

kl. 11.00-16.00, lørdager kl. 11.00- 

14.00. 

Nordenfjellske Heimefrontmuseum. 

Samme adresse og samme åpningstider. 

Det Kongelige Norske Videnskabsmuseum, 

Erling Skakkesgate 

4 7, zoologisk, botanisk, antikvarisk 

og mineralogisk avdeling, myntsamling. 

Hverdager kl. 11.00- 15.00, søndager 

kl. 12.00-15.00. 

Akvariet, Biologisk stasjon. Kl. 

10.00-18.00, ikke mandager. 

Kristiansten festning. Hver dag 

kl. 16.00-18.00. 

Munkholmen, fortidsminne og badested. 

Bat fra Ravnkloa hver halvtime 

fra kl. 10.00. 

Naturpark: Bymarka med friluftsareal 

etc. Gråkallbanen fra St. 

Olavsgate til Lian Restaurant. Buss 

nr. 10 fra Dronningensgate til Skistua 

Re.>taurant. 

Sightseeing fra Torvet: Formiddagstur 

i Trondheim og omegn. 

Start fra Torvet hver dag kl. 10.00, 

og turen tar 2 timer. 

Havna rundt. Start fra Ravnkloa 

hver time fra kl. 10.00. 

Turistopplysningskon toret, ReisetrafLllioreningen, 

Handelsstandens 

Hus, Dronningensgate 12. Åpent 

hverdager kl. 9.00-16.00, lørdager 

kl. 9.00-14.00, søndager kl. 10.00- 

12.00 og 17.00- 19.00. 

Hytteformidling: Norsk Folke 

F erie og fritidsorganisasjonen, O. 

Trygvasonsgate 40. Åpent hverdager 

kl. 8.30- 16.00, lørdager kl. 8.30- 

14.00. 

Trønderreiser Als, Munkegaten 40. 

Hytteformidling. Jakt og fiske. 

H . St. 

landsstyremøte 

OSLO - 19. mai 

Møtet ble holdt pl KNA-Hotellet og begynte 

kl. 15.00. 

Til stede: Ohna, VIgrestad, Glsholt, 

Greftegreff, Hansen, Ropeid og Breiteig, 

samt varamennene Sander, Lundqvist og 

Karin Jensen. 

Ohna ønsket velkommen og nevnte at 

dette ville bli et kort møte, da en hadde 

vært nødt til å nytte form id dagen ti l et 

møte i de nordiske døveforbunds samarbeidsorganisasjon. 

Representasjon på generalforsamlingen 

i Døves Trykkeri A/s 

Vedtok : Styret godtar at forbundsformannen 

oppnevnte Rolf Hansen som forbundets 

representant til generalforsamlingen 

i trykkeriet 27{4 1968. 

N o r d isk ungdomsleir i Finland, ju li 1968 

Ohna meddelte at det foreløpig har meldt 

seg 49 Interesserte norske deltakere i leiren. 

Norge har fått en kvote pi 25 deltakere, 

og det er uvisst om denne kvote vil 

bli tillatt økt. En drøftet hvilket prinsipp 

som skulle brukes ved eventuell uttaking 

av deltakere. 

Skistua i Trondheims bymark, hvor Zand3motedeltakerne un4er utflukten 

tar et opphold med bevertning. 

6 

Vedtok: Forbundskontoret foretar evt. 

uttaking av deltakere pl grunnlag av forslag 

fra kontaktmannen for ungdomsarbeidet. 

Flest mulig foreninger bør være representert. 

Uttaking skjer senest 4. juni 1968. 

Toralf Ringsø blir hovedleder, med Nils 

Bjørø som assistent. 

Da Bjøro likevel oppholder seg i Finland 

på det aktuelle tidspunkt, dekker forbundet 

hans opphold på leiren og reiseutgiften 

for en vel Bergen- Kajaani. 

Statens Feriefond 

Ohna meddelte at det fra Feriefondet var 

innvilget kr. 35.000,- for 1968 til feriehjemsarbeidet. 

hvilket er kr. 5.000,- mere 

enn landsstyret regnet med ved sin fordeling 

i forrige mote. 

Vedtok: Disse tilleggsbevilgninger foretas : 

Oslo Døveforening ......... kr 500.- 

Hedmark og Oppland . . . . . . » 500, 

Drammen og Omegn . . . . . . . » 500, 

Vestfold . . . . . . . . . • . . • . . . . . » 500, 

Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . » 500, 

Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . » 1 000,- 

Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 500,- 

Møre og Romsdal . . . . . . . . . . » 500, 

Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . » 500,- 

Tilsammen kr. 5.000,- 

jubileumsfeiringen fo r Vestlandet 

Ref. skriv fra Stavanger kr. Døveforening 

av 8. mai der en sier seg skuffet over at 

forbundet sendte ut kunngjøring om fest 

for Vestlandet l Bergen 15. juni, uten på 

forhind å konferere med Stavanger-foreningen 

om dette. 

Vedtok: Forbundskontoret tilskriver Stavanger 

kr.Døveforening og spør om det er 

sl at foreningen ønsker egen jubileumsfest 

for Stavanger-området. l så fall søkes en s,lik 

fest gjennomført l samarbeid mellom foreningen 

og forbundet. 

Kurssentret i Al 

Arkitekt Gabriel Tallaksen, som kom t il 

stede ved denne sak, ga en orientering om 

de terrengmessige forhold og omtalte de 

muligheter som forelå for plassering av de 

forskjellige bygningene. Han er nå mest 

stemt for å foreslå alle lnternatbygg i en 

etasje. De vil da kunne bygges l tre.

Samvirkelaget 

MOSJØEN 

Egil Ingebrigtsen 

GLOMFJORD 

Helga Lind A.s 

HARSTAD 

MANUFAKTUR - KONFEKSJON - GARN- TRIKOTASJE 

Kåre Hagan 

STORSLETT 

LEANGKOLLEN i Asker er et 

velegnet kurs- og konferansested 

Moderne Internat, undervisningsrom og grupperom, god 

forpleining og lett adkomst til og fra Oslo. 

NORSK SJØMANNSFORBUND 

Grev Wedels plass 7, Oslo 1 

Norsk Sjømannsforbund, som har 40.000 medlemmer i 

utenriks og Innenriks fart, fangst og flske, eier stedet og 

driver egne kurs. Andre organisasjoner kan leie det ti l 

sine kurs og konferanser ved henvendelse til Leangkollen 

eller Norsk Sjømannsforbund. 

TRØNDELAG MELKSENTRAL 

Bøndenes Hus, Trondheim- Telefon 21153 

Torger Sørensen 

TROM SØ 

AktieselskafJet Alpha, Moss 

Passasjer- og Bilfergene Bastø l, 11, Ill og IV 

Moss - Horten 

BRUUSGAARD KIØSTERUDS 

SKIBSAKSJESELSKAP 

DRAMMEN

Kurs for døvelærerne 

Norges Døvelærerlag holdt i dagene 

26.- 29. juni et kurs på Hjemmet 

for Døve i Andebu. Kurset tok 

i første rekke sikte pa a belyse situasjonen 

for døve barn med tilleggshandikap, 

og det var ca. 60 deltakere. 

Programmet omfattet følgende 

hovedposter: 

En orientering om institusjonen 

«Hjemmet for Døve» ved styrer Odd 

LilJehaug. 

Overlege Terje Basilier: «Psykiatriske 

symptomer hos hørselskadde 

barn. Diagnostiske og terapeutiske 

betraktninger». 

Sosialsekretær Solveig Askjem: 

«Institusjons-dynamikk og dens konsekvenser 

for elevene.» 

Småbarnpedagog Marit Borud: 

«Primær sprakopplæring blant døve 

barn.» Inntrykk fra England og erfaringer 

fra modningsklasser 

Andebu. 

Døvelærer Solveig Østenby: «Hva 

forstår vi ved uttrykket døvblinde 

barn, og hvilke pedagogiske konsekvenser 

medfører tilstanden?» 

Samtale-program med emnet: 

«Akademisk læring/sosial trening.» 

Ungdomsskoleproblemer for teoretisk 

svake elever. 

Redaktør Thorbjørn Sander: 

«Hvordan ønsker voksne døve at 

undervisningen for døve barn skal 

være?» 

I forbindelse med kurset ble det 

dessuten holdt fest pa Park Hote! 

i Sandefjord. 

Etter å ha deltatt i kursavsluttingen 

og hatt samtaler med en rekke 

av døvelærerne, sitter en igjen med 

mange hyggelige inntrykk. 

Det mest iøynefallende var at det 

viste seg a være en god del av deltakerne 

som behersket tegnspraket 

riktig bra. Flere av dem kan utvilsomt 

plasseres i tolk-gruppe A. Det 

er stor interesse for tegnspråkkurs. 

Flere av lærerne beklaget at de ikke 

hadde hatt anledning til å lære tegn. 

Det ble demonstrert, til dels ganske 

ettertrykkelig, at døveforeningenes 

tegnsprakkurs har båret frukter. 

Andre lærere, som ikke har gått slike 

kurs, har til dels lært meget av sine 

elever, men de er sjenert for å bruke 

et «barne-tegnspråk». Når de slipper 

seg løs, blir en forbauset over hvor 

med ca. 6o deltakere 

flinke de er; de er avgjort flinkere 

enn sine «læremestre», elevene! 

En annen ting som gledet stort, 

var den positive innstilling lærerne 

la for dagen med hensyn til a ta 

kontakt med voksne døve. Lærerne 

mener selv at de vil ha stort utbytte 

av en slik kontakt. Det som trengs, 

er tegnspråkkurs, for at lærerne skal 

føle seg sikrere i omgangen med de 

voksne. Dessuten bør det fra. de 

voksne døves side tas initiativ for å 

understreke at lærerne er velkommen 

blant dem. Det synes a være 

lite som skal til før døvelærerne blir 

«integrert» blant de voksne døve, og 

en slik integrasjon vil bli en stor berikelse 

for begge parter. 

Ved kursavsluttingen deltok også 

Thor Gisholt fra styret i Norske 

Døves Landsforbund, og de to representantene 

for de voksne døve hadde 

det meget hyggelig sammen med 

kursdeltakerne. En spesiell takk til 

formannen i Norges Døvelærerlag, 

styrer Odd Naustvoll, for invitasjonen, 

og til styrer Odd Lillehaug ved 

Hjemmet for Døve, for gjestfrihet og 

omvising. 

Red. 

Pastor Sørensen 

drar videre 

Bjørn Johan Sørensen, som var 

døvekapellan i Nord-Norge fra 1957, 

senere på. Østlandet, til han i 1964 

ble ansatt i Norges Samemisjon, skal 

nå overta stillingen som residerende 

kapellan i Tromsøysund menighet. 

Sørensen er født i Åndalsnes i 

1928 og vokste opp i Harstad. Han 

hadde døve foreldre, og hans far var 

i en årrekke formann i Harstad 

Døveforening. I 1954 tok han teologisk 

embetseksamen ved Menighetsfakultetet. 

Etter to års tjeneste i 

'Troms krets av Det Norske Misjonsselskap, 

ble han altså i 1957-1964 i 

prestetjeneste blant døve, først bosatt 

i Trondheim, senere i Oslo. I 

mars 1964 kom han til Samemisjonen, 

hvor han har vært redaksjonssekretær 

(senere redaktør) og reiseprest 

i vel 4 år. 

MARIE HELGESEN 

En kjent skikkelse i foreningsHvet 

i Oslo før krigen er gatt bort. 5. juni 

døde fru Marie Helgesen, etter å ha 

ligget en tid på Krogstøtt en sykehus. 

Hun ble 92 ar gammel. 

Blant den yngre generasjon er det 

nok ikke mange som kjente henne, 

men for oss som er litt oppe i årene 

representerte hun mange gode minner 

og ogsa minner om en fortjenstfull 

innsats i foreningens virksomhet. 

Størst fortjeneste innJa hun seg 

nok dengang hun sammen med andre 

interesserte damer stiftet De Døves 

Kvinneforening i 1916, og den senere 

drift av foreningen, hvis formann 

hun var i mange ar. I hennes ledertid 

la den seg opp et, etter den tids 

forhold, ganske anseelig fond, hvis 

avkastning .;kulle gå til ferie- og 

rekreasjonsopphold for medlemmene. 

Men også innen Oslo Døveforening 

var hun meget virksom. Således var 

hun og hennes mann, Rich. Helgesen, 

husmor og husfar i Sven Brunsgate 

7, såvidt erindres praktisk talt like 

fra foreningen overtok gården og 

helt fram til1937. Ved siden av dette 

var hun festkomiteleder ved de fleste 

av foreningens medlems- og kaffefester 

og sørget for en prikkfri avvikling 

av disse. 

Rent personlig var hun et festlig 

menneske, et muntrasjonsråd av 

rang og med en enestående personalkunnskap 

vedrørende foreningens 

eldre medlemmer. Helt til for få år 

siden kunne en henvende seg til 

henne om det var noe en ville ha 

greie på. om de gode gamle dager. 

9

De siste årene begynte nok hukommelsen 

å svikte endel, spesielt om 

de nærmeste ting, men hun var 

likevel utrolig flink til a klare seg 

selv, hennes høye alder tatt i betraktning. 

Vi som har kjent henne i så 

mange år, vil savne henne, vi ønsker 

fred med hennes minne. 

Bisettelsen foregikk 11. juni pa 

Vestre Gravlund, i det gamle krematorium, 

som var fylt av venner 

og foreningsmedlemmer. Pastor 

Bonnevie-Svendsen forrettet og talte 

varmt og dypfølt over den gamle 

dame, som han hadde kjent fra sin 

barndom og ofte hatt nær kontakt 

med. Det var kransepålegging fra 

familien og døveforeningen, og 

blomster fra kvinneforeningen. 

Bj.L. 

BRYLLUP 

feires lørdag 6. juli av Gøril Olsen, 

Mo i Rana, og Thor Thoresen (hørende), 

Framn.es i Salten. 

Adresse for dagen: Meyergården, 

8600 Mo i Rana. 

BRYLLUP 

feires 20. juli av Hallclli Solvik, 

Gjølanger i Sunnfjord, og Gøsta 

Rougnø, Nautnes, nå Arneberg. 

Adresse for dagen: Brudeparet 

Rougnø, 6810 Dale i Sunnfjord. 

BRYLLUP 

feires lørdag 3. august av Irma 

Ebbestad og Jan Engebretsen (hørende), 

begge Oslo. 

Vielse i Bekkelaget kirke kl. 17 .00. 

Adresse for dagen: Ekeberg skole, 

Oslo. 

BRYLLUP 

feires lørdag 24. august av Toril 

Andersen, Oslo, og Mario Crescimbeni, 

I talia. 

Vielse i St. Halvard kirke kl. 

16.00. Adr€Ss: for dagen: Manglerudhuset, 

inngang Beiteveien, Oslo 6. 

BRYLLUP 

feires lørdag 31. august av Gerd 

Gustavsen, Oslo, og Nils-Erik Holtungen, 

Vestfossen. 

Vielse i Lilleborg kirke kl. 17.00. 

Adresse for dagen: Manglerudhuset, 

inngang Beiteveien, Oslo 6. 

10 

80 AR 

Jacob Maureniusson, Theresegt. 4, 

Oslo 3, fyller 80 år 2. august. 

Han har i en mannsalder vært 

blant Oslo Døves Bridgeklubbs beste 

spillere. Dessuten er han kjent og 

populær som en fin skrønemaker, 

full av muntre historier, og han har 

mange interesser. Og formen er det 

ikke noe å si på. Maureniusson deltok 

ivrig i badelivet på feriehjemmet 

«Sol høy» pa Oksøya siste sommer. 

Som sommergjest hos sin familie i 

Brevik var han stadig på farten for 

å t reffe døve venner pa feriehjemmet, 

og hans besøk ble det satt stor 

pris pa. 

Allerede i fjor sommer ble det 

snakket om at det skulle bli fest for 

80 ars fødselsdagsbarnet på «Solhøy» 

i år. Forhåpentlig holder helsen, slik 

at det blir alvor av disse planene. 

Gratulerer med de 80 arene! 

65 AR 

Hjalmar C. Lindgaard, Ekraveien 

11, Oslo 7, fyller 65 år 31. juli. 

Lindgaard har gjort seg b emerket 

på mange områder, også i valg av 

yrke. Han er karttegner i Norges 

Geografiske Oppmåling, et yrke som 

vel i dag må regnes som nærmest 

utilgjengelig for døve. 

Blant de døve har Lindgaard 

hatt tillitsverv siden han sluttet på 

skolen. I mange år var det først og 

fremst døveidretten som la beslag på 

hans arbeidskraft. Han har vært for- 

mann i Norges Døve-Idrettsforbund 

og i Oslo Døves Sportsklubb, for å 

nevne noe. Men hans interesser har 

vært mange. Han har ogsa vært formann 

i Oslo Døveforening, og han 

var formann i byggekomiteen som 

omskapte og bygde ut feriehjemmet 

«Skaug». 

Lindgaard sitter i dag bl. a. i 

Norske Døves Landsforbunds TVutvalg. 

50 AR 

Gunnar Vatn, Protonveien 18, 

Oslo 6, fyller 50 år 15. juli. 

Vatn viste tidlig usedvanlige evner 

som tegner, men da han skulle ut i 

arbeidslivet, valgte han a bli gardbruker, 

enda han var Oslo-gutt. I 

flere ar drev han en større gard, men 

sa forlot han plogen og utdannet seg 

i litograffaget, hvor han har fått 

anledning til å nytte sine ferdigheter 

i tegnekunsten. 

I døvearbeidet er det særlig opplysningsvirksomheten 

og menighetsarbeidet 

som har opptatt ham, og han 

har nå i en årrekke vært klokker i 

Døves kirke i Oslo. 

FØDT 

Marit Irene (f. Olsen) og Bjarne 

Gunnerud, Drammen, fikk en datter 

18. juni. 

FØDT 

Eva Marie (f. Hansen) og Åge 

Lauritzen, Oslo, fikk en sønn 20. 

juni. 

FØDT 

Vidar fikk en liten søster 27. juni. 

Reidun og Leif Asen, Oslo. 

FORLOVELSE 

er inngått mellom Nora Edvardsen 

og Odd-Inge Schrøder, begge 

Oslo. 

FORLOVELSE 

er inngått 22/6 mellom Annie 

Haugen, Oslo, og Trond Wilhelmsen, 

Rælinge.n pr. Lillestrøm.

HV A HØRENDE MENER - OM FJERNSYNET OG DE DØVE 

Arbeiderbladet 2915 1968: 

Apent brev til N.R. K. 

Det er døve-aksjon for tiden og 

NRK bar engasjert seg positivt - 

ære være institusjonen for det. 

Forunderlig, men også typisk, var 

det å høre de døves representanter i 

fjernsynsprogrammet søndag 19.rnai. 

Forunderlig fordi det nøkternt og 

beskjedent ble konstatert at de døve 

bare i liten grad har utbytte av TVprogrammene 

og likevel ikke ytret 

ønske om teksting av flere programmer. 

Det er heller ikke framkommet 

noe krav fra de døves organisasjoner 

i sa måte. 

Dette er - ut fra mitt kjennskap 

til døve-typisk. Som gruppe betrak- 

Aftenposten 1116 1968: 

tet er de altfor tilbakeholdne og høflige 

til a framsette noe som likner 

krav. Og likevel skulle det være innlysende 

for enhver at det med fjernsynet 

er skapt et utmerket middel 

for døve til økt kontakt med den 

hørende verden, økt mulighet for 

engasjement og opplevelse. 

Kringkastingssjefen er sikkert oppmerksom 

på dette. Mitt spørmal 

blir da: 

l. Vil NRK ta noe initiativ for a 

tekste ogsa norsk-produserte programmer? 

2. Hva er i tilfelle grunnen til ikke 

a gjøre det? Olav Otterscn. 

Aktuelt for døve - og hørende 

Programposten «Aktuelt for døve» 

var i høyeste grad aktuell også for 

hørende, og vi håper de var like 

tallrike ved TV -apparatene som vi 

går ut fra at landets døve og hørselsvekkete 

var. De to programlederne, 

John Vigrestad og pastor Conrad 

Vogt-Svendsen, trakk fram ting som 

sa absolutt bør fram i søkelyset. 

Danskene har endelig fått sin bandbok 

i tegnspråk - etter å ha ventet 

i over hundre år. Vigrestad kunne 

fortelle at en arbeider med en liknende 

bok her i Norge, men at det 

vil ta flere år før den kan bli ferdig. 

Hvorfor? Hvis det skyldes tekniske 

vanskeligheter, kan vi forstå det, 

men står det på penger, må myndighetene 

øyeblikkelig ta affære. 

Det kostet 100.000 kroner å framstille 

den danske boken, etter hva 

Vigrestad opplyste. Og det kan da 

ikke være noe beløp å snakke om, 

når en slik bok kan hjelpe folk til 

å forstå hverandre. 

Sannelig er det et lite kunnskapens 

tre vårt samfunn har å by sine hørselsvekkete 

borgere! Sølle 11 barnehager, 

folke- og framhaldsskoler er 

det eneste tilbud, mens hørende som 

en selvfølge når fram til universitetsog 

høyskoleutdannelse. Formannen i 

12 

Norske Døves Landsforbund, Eilif 

Ohna, hadde såre rett i at grunnskolen 

må utbygges videre, at den 

pedagogiske linje ma føre fra barnehage 

til gymnasium. Alle norske 

borgere har samme rett til skolegang, 

og denne retten må håndheves 

også for alle med funksjonshemninger. 

De må heller ikke stenges ute 

fra arbeidslivet. 

Et lyspunkt er iallfall at Staten 

har gitt bevilgninger til produksjon 

av spesielle vekke- og ringeapparater, 

som ma bli til uvurderlig hjelp for 

titusener hørselsvekkete. Som vi så, 

hadde de vært utrolig oppfinnsomme 

med egne «konstruksjoner», men det 

skulle være unødvendig med en skistøvel 

i hodet for å våkne -. 

Spørsmålet om teksting av TVprogrammene 

har stadig vært reist, 

og den lille filmen som ble vist fortalte 

iallfall noe om vanskelighetene. 

De døves vanskeligheter ved besøk 

i offentlige kontorer ble også klart 

illustrert, og vekket til ettertanke. 

Vi gratulerer med 4tdebut-programmet!» 

.U ve. 

Arbeiderbladet 2116 1968: 

Solidaritet eller 

almisse? 

I forbindelse med døve-aksjonen 

skrev jeg ber i bladet et apent brev 

til NRK, der jeg spurte om institusjonen 

av hensyn til døve ville ta 

noe initiativ for a tekste også. norskproduserte 

programmer. 

Enhver som stiller spørsmål og 

ikke far svar, har gjerne den litt 

pinlige følelsen av flause, som når en 

i dannet selskap drikker av skyllebollen. 

Selve tausheten er den 

mest drepende holdning. Kanskje 

mener en at spørsmålet nå er uinteressant, 

ettersom fjernsynet har 

begynt med enkelte spesialsendinger 

for døve. Men jeg tror det er en altfor 

lettvint løsning å henfalle til «putte 

i båS»-mentaliteten. Det smaker mer 

av avlat enn av håndsrekning, og er 

i hvert fall ingen solidaritet fra den 

hørende majoritet via NRK til en 

hørselskadd minoritet. Kan det tenkes 

at NRK er offer for rådvillhet? 

På den ene side hensynet til en minoritet 

en gjerne skulle tilgodese ... 

med noe, kanskje. På den annen side 

frykten for hele det olme norske TVpublikummet 

som hver kveld glaner 

skjermen inn i hvitøyet pa jakt etter 

noe å forarges over. Slik det nå er,

STATE.NS FILMSENTRAL 

har 16 mm o pplysningsfil m t il ut leie 

Ka t.a loge n e r gratis 

Tlf. 602090- Schwensens gt. 6 

OSLO 1 



(6 linjer) 

SKIPSMEGLERE 


SØRB YE. & SKATTUM 

Telegr.adr.: «Vlkingboat» 

Telex 1008 - O S L O 

POSEFABRIKK- PAPIR EN GROS 

PAPIRINDUSTRo 

OSLO 

Kvalitecsgjerder. smljernsporter, rorporter, 

rekkverk m.m. 

A.s C. Geijer & Co. 

St. Hallvardsgt. 37 og 39- OSLO 

Telefon *68 86 25 

FE.ITSILDFISKE.RNE.S SALGSLAG 

TRONDHEIM - HARS TAD 

A.s Uglands Rederi 


Telegramadresse: Ugland 

GRIMSTAD 

Feitsildfiskernes Sildoljefabrikk A.s 

HALSA l HELGELAND 

HE.LGE.LAND BILRUTER A.S 

MOSJØEN 

Altafjord Meieri 

Ruter over hele Indre Helgeland. 

Korresponderer om sommeren med 

svenske busser over Krutvatn og 

Umbukta 

Telef. Mosjøen 70 277, Mo 50 011 

ALTA 

Tlf. 35 521

tror ikke noen venter at en ved 

teksting skal få et fullstendig referat 

av det som blir sagt, men jeg 

tror det tross alt er bedre å få et 

sammendrag enn ikke å få noe i det 

hele tatt. Lederen i Tegn og Tale 

nr. 4 d.å. (organet for Norske Døves 

Landsforbund) kommenterer statsrådens 

uttalelse om at teksting ikke 

er noen god løsning: «Vi skulle 

gjerne få dokumentert denne påstanden. 

Den bygger neppe på noe 

annet enn i «beste» fall løse uttalelser 

fra kontakter i utlandet som er 

lLlt.e lite lystne på å tekste nasjonale 

programmer som NRK er det . . . 

Dessuten er det fristende å spørre: 

Hvem er det som er kommet til at 

teksting ikke er noen god løsning? 

Er det de døve og tunghørte? (For 

det var vel dem det var spørsmål om 

å hjelpe?) For Norges vedkommende 

ville sikkert 100.000 mennesker 

finne at teksting var en god løsning - 

og bli lykkelige!» - 

Programmet som innledet døveaksjonen 

var et tydelig eksempel på 

at det går an å tekste et program 

godt. Jeg tror tekstingen uttrykte 

omtrent like mye som talen (og 

ikke tror jeg man snak.lret noe spesielt 

sakte heller). - Et annet problem 

er direkte sendinger, som f. 

eks. nyhetsprogrammene. Der går 

det jo ikke an å tekste så fullstendig. 

Det har vært noen bra tilløp i 

det siste når det gjelder oversLI{ter, 

men det har Lldre vært konsekvent 

gjennomført. Om mulig !runne en 

kanskje vise et skriftlig nyhetssammendrag 

på slutten av sendingen. 

Kanskje !runne en, som en har gjort 

annet sted (jeg tror det var Finland) 

ha regelmessige nyhetssendinger spesielt 

for døve. 

En av deltakerne i stortingsdebatten 

uttalte at en slil{ teksting lett 

kunne virke irriterende på de hørende 

seere. Til det er å si: Selvfølgelig 

kan det virke irriterende. Men vi 

burde tenke på hvor mye mer irriterende 

det er for de døve ikke å 

kunne følge med i det hele tatt. 

Dessuten stopper en vel ikke å 

tekste engelske filmer fordi om de 

engelsk-kyndige blir irritert over at 

det er norsk tekst under? 

3. En konsulent til å ta seg av de 

døves og de hørselsvekketes interesser 

burde ansettes i fjerl1.3ynet. Det 

burde være en som har god kontakt 

med døvearbeidet og kjenner de 

døves problemer ut og inn. 

Jeg håper denne innsamlingsaksjonen 

for de døve bar hatt mer enn 

økonomisk utbytte, nemlig at folk 

har fått øynene opp for at de døve 

DØV NORSK ARTI.AN ER 

med S i hovedstil og 73 poeng 

- Takk, ganske bra, svarte Odd 

Inge Schrøder da han ble spurt 

hvordan det hadde gått til examen 

artium. Han nevnte ikke et ord om 

sin S i norsk hovedstil og sine 73 

poeng. Et flott resultat for enhver, 

i dette tilfellet avtvinger det ikke 

bare ekstra respekt, men også beundring. 

Odd-Inge er nemlig døv, 

også eksisterer. Og at de trenger 

kontakt, ikke minst personlig, men 

også gjennom våre massemedia. Det 

er klart at disse forslag til forbedringer 

i fjernsynet også er et økonomisk 

spørsmål, men kjære statsråd 

og kringkasting: De døve har ventet 

lenge nok nå. La også dem få være 

med! Dat kunne .tanskje bli en fin 

gave i jubileumsåret! 

Per H. Andersen. 

men har likevel fulgt undervisningen 

på ordinær skole. Han tok latinlinjen 

på Grefsen høyere skole. 

- S'en skyldes nok at jeg var heldig 

med oppgaven. Jeg skrev om 

Norge og NATO, et emne som har 

interessert meg meget, Jier den unge 

mann, som ikke legger skjul på at 

han er glad over resultatet. -Hellet 

forfølger meg visst i hovedstil, jeg 

fikk samme karakter til realskoleeksamen. 

- Har det vært strevsomme år? 

- Det har det unektelig, det er 

vanskelig å følge med for en som 

ikke hører. Jeg tror nok at jeg har 

måttet lese atskillig mer enn de 

andre på egen hånd, dessuten har 

jeg hatt ekstratimer med lærerne, 

som er meget forståelsesfulle. Det 

samme gjelder klassekameratene, 

som har gitt lærerne mange dytt når 

de har vendt seg bort fra meg. Selv 

15

er jeg også blitt puffet til mange 

ganger. 

Odd-Inge Schrøder er for tiden 

ansatt som korrekturleser i et forlag. 

Men det er bare midlertidig, etler 

en velfortjent fjellferie akter han å 

ta fatt pa studiene ved Universitetet 

i Oslo. Filologi, i første rekke historie 

og litteratur. 

-Jeg er fullstendig klar over at 

det vil komme til å by på vanskeligheter, 

og at jeg må regne med forlenget 

studietid. Men jeg mener at 

vanskeligheter er til for å overvinnes. 

Skulle en la seg skremme av dem, 

ville det nesten ikke nytte a leve. 

Jeg hører ikke om en syke- eller 

brannbil kommer ulende, men jeg 

kan da ikke gå i konstant redsel for 

å bli overkjørt av den grunn! Det 

samme kan overføres til så mange 

andre ting, erklærer Schrøder nøkternt. 

- Noe jeg ville ha behov for, er 

tolkehjelp, slik en har i Danmark, 

men dessverre ikke her hos oss. Det 

gjelder forresten ik.lre bare studenter 

men også døve pa forskjellige skole: 

trinn. Jeg kjenner til at flere på yrkesskolen 

ikke klarer a følge med, 

mange føler seg avmektige fordi de 

synes vanskelighetene blir for store. 

Apropos det, så er jeg meget glad 

for at vi na skal få en folkehøyskole 

for døve her i landet, den trenges i 

aller høyeste grad. Ikke alle kan gå 

på den eneste spesialskolen vi har, 

den på Briskeby, som fører fram til 

artium. Del ville ogsa være a hape 

at denne skolen far langt større støtte 

enn den na har. 

Til tross for al Odd-Inge Schrøder 

er født døv og aldri har hørt sin 

egen stemme, snakker han aldeles 

utmerket. Da vi bemerker det, svarer 

han med et smil at riktignok kan 

det være vanskelig med artikuleringen, 

men ellers hører han hjemme 

i «miljøet». Hans foreldre er døve, sa 

intet er ham fremmed. 

- Jeg er langt mer imponert over 

at de som har mistet strupehodet 

kan lære a snak .. ke, enn et vi døve 

klarer det! sier han. 

Aftenposten 2016 1968. 

Abonner på 

TEGN og TALE 

16 

( DØVE l ARBEIDSLIVET J 

Sjeldent jubileum: 

Døv kartgra{lker hedret for 50 år 

i Norges geografiske oppmåling 

28. juni fant det sted en høytidelighet 

i Norges geografiske oppmaling. 

Kartgrafikerne Hjalmar Lindgaard 

og Reidar Varang kunne nemlig 

l. juli i ar se tilbake pa 50 ars 

ansettelse i den tekniske avdelingen 

ved Norges geografiske oppmaling 

(N.G.O.). 

I direktør Kr. Gleditscb' fravær, 

møtte e.vdelingssjef Peter Vold som 

fungerende direktør, avdelingssjef 

B. Haugli fra den tekniske avdelingen 

og avdelingssjef Sømod rra den 

geodetiske avdelingen. Fra Samferdselsdepartementet 

møtte ekspedisjonssjef 

Øistein Barton og hyrasjef 

Vestbø for a være med a hylle 

jubilantene. For øvrig var hele personalet 

fre den tekniske avdelingen 

til stede. 

Ekspedisjonssjef Barton framførte 

en hjertelig takk fre. departementet 

og omtalte bl. a. jubilantenes store 

aktive medvirkning til den sterke 

utvikling som N.G.O. har gjennomført 

på kartframstillingens omrade, 

i hvilket jubilantene hedde sin store 

del. 50 ar er en lang arbeidsdag. 

Jubilantene begynte sitt arbeid i 

N.G.O. i 1918 i et fag som er kjent 

som et fint kunsthåndverk, med 

gamle, høye tradisjoner, og gjennom 

alle årene som er gått, har jubilantene 

baret tradisjonene videre 

med stor pliktfølelse og dyktighet. 

De har intenst deltatt i en utvikling 

som tjener dem til ære, og som 

har vært til stor gagn for N.G.O. og 

samfunn. Samferdselsdepartementet 

vil ta..kke jubile.ntene for deres trofaste 

innsats, og det beste vi kan 

ø_nske dem, er en riktig god helbred, 

tll glede for dem selv og til glede 

for oppmålingen og samfunnet, som 

haper enna i mange ar a fa gleden 

og nytten av deres store faglige dyktighet 

og innsats, sa ekspedisjonssjefen 

blant annet, og han overrakte 

hver av jubilantene en vakker blomsterbukett 

med hjertelig takJc 

Inspektør Ødegaard takket fra 

kolleger for det gode vennskap gjennom 

alle årene, for alle de glade og 

gode minnene fra ungdomstiden og 

opp gjennom arene. Han gratulerte 

jubilantene for den dyktighet hvormed 

de hadde holdt fagets tradisjoner 

høyt i ære og ført dem videre. 

Kollegenes anerkjennelse og vennskap 

ble symbolisert ved overrekkelsen 

av en va...kker, moderne krystall 

bolle, fylt med roser, til hver av 

jubilantene. 

Avdelingssjef Vold takket som 

fungerende direktør fra etaten. Han 

ga uttrykk for sin største anerkjennelse 

til de lo jubilantene for deres 

innsats gjennom den lange utviklingen 

i kartframstillingen, og han 

framførte en hjertelig takk fra etaten, 

med ønsket om fortsatt god helbred 

fordeto,samtuttryktehapet om fortsatt 

a få gleden av deres arbeid. 

Ka.rtgrafiker R. Va.reng takket 

for den pene omtalen og de gode 

ønskene. 

Kartgrafiker Hjalmar Lindgaard 

holdt sa følgende takketale: 

Jeg takker hjerteligst for opp 

'Ilerlrsomheten og alle de pene ordene 

såvel fra departementet som fra vår 

institusjon. De har gledet meg 

meget.

NYTT FRA FOREN INGENE 



nødvendig. 


pi «fjellstua». Medlemmene vil senere 

fi beskjed om klokkeslett. 

Sept. 14, lørdag: 40 irs jubileumsfest pi 


kunngjøre.s senere. 


pl «fjellstua» denne sesongen. 





November: Årsmøte pl Hotell St. Olav, 


senere. 

Des. 28, lørdag: Juletrefest pi Hotell St. 



Midtsomme r-hyggekveld pi 

« f jellstua» 

Lørdag 22. juni arrangerte Østfold Døveforening 

hyggekveld for sine medlemmer 

og andre Interesserte. Det ble en riktig 

festlig kveld, hvor det deltok 32 personer, 

unge og eldre. For at det skulle bli minst 

mulig arbeid for kjøkkenkomlteen, hadde 

styret pi forhånd bestemt at alle skulle ta 

med seg kaker til kaffen, som foreningen 

selv skulle spandere, og de som Ikke hadde 

noe med, skulle betale litt isteden. Medlemmene 

var flinke og fulgte denne oppfordringen. 

Kl. 19 satt vi ti l bords l stuen 

og forsynte oss rikelig av de deilige kakene, 

som det var mer enn nok av. Formannen. 

som også hadde ønsket velkommen, takket 

komiteen og damene for strevet, og etterpå 

var det trekning på mange utlodningsgjenstander, 

som innbrakte et pent overskudd. 

Senere var det forskjellige spøkefulle konkurranser, 

som ble ledet av den alltid humørfylte 

Helge. Litt over kl. 22 kiserte 

Per Merlie om sin ferietur til Jugoslavia 

(en badeby), og det var meget interessant. 

Den samme mannen (Merlie) viste oss etterpå 

en privatfilm, tatt opp på Fjellstua i 

ferietiden, og den komiske filmen var så 

morsom at Per måtte kjøre den en 

gang til. Resten av midtsommeraftenen fordrev 

vi tiden med hyggelig prat. Alt l alt 

en riktig hyggelig aften. 

Et forslag fra formannen om å ti ppe landskampen 

i fotball Dan mark-Norge dagen 

et ter, og gl 1 krone hver l innsats, ble godt 

mottatt, og det ble bestemt pi forhind at 

tippet måtte være helt riktig, for at vinneren 

skulle fl det innkomne. l motsatt fall 

ville det tilfalle foreningen. Dette var morsomt 

og spennende. En dame fra Oslo 

(jeg husker ikke navnet), var heldig og tippet 

riktig. Hun ble kr. 21.- rikere. 

Ref. 

TAKK T IL ØSTFOLD 

Vi vil pi vegne av samtlige fra Vestfold 

som deltok i pinseturen ti l «Fjellstua» få 

sende en hjertelig takk ti l Østfold Døvefore- 

Østfold Døveforening 

avholder 


på Støtvig Hotell, Larkollen, Moss, 

14.-1 5. september 

Lørdag kl. 14.30: 

Fotba llka mp 

Trollhattan- Døves S po rtsklubb 

100 og 200 m løp l pausen 

Sted: Melløs stadion. Moss 

Entre kr. 2.- 


Festmiddag pi St øtvig Hotell 

Blomkålsuppe. 

Kalvestek med grønnsaker 

og is serveres to ganger. 

Senere kaffe. 

Musikk: 3 manns orkester. Dans. 

Overnatting, og frokost søndag. 

Pris kr. 60.- pr. person, alt inkl. 

Innmelding t il: 

Erling Pettersen. 

«Solgløtt», 

Eskeviken, 1750 Halden. 

Innmelding innen 1. september. 

Flere opplysninger senere. 

Avskjedsgudstjeneste 

og -fest 

FOR 

HOVEDPREST 

C. BONNEVIE-SVENDSEN 

Det vil bli holdt a vskjedsgudstje 

neste for pastor Conrad 

Bonne vie-Sve ndsen, søndag 8. 

septembe r i Døves kirke, Oslo, 

kl. 11 .00. 

• 

Om kve lden blir det a vskjedsfest 

i Frimurerloge n, Nedre 

Vo llgat e 19, 

kl. 18.00 (presis). 

Det blir tale av Bonnevie-Svendsen. 

Hilsene r fra forskjellige 

foreninger. 

Bevertning. 

Entre kr. 10.00 pr. person 

Arr.: Døves Menighet 

og O s lo Døvefo rening. 

ning for den helt igjennom hyggelige dagen 

vi hadde sammen på «Fjellstua». 

En spesiell takk til alle som stillte sine 

privatbiler til rådighet for oss og kjørte 

oss fra og til bussen/ feriehjemmet. Det var 

en service som vi satte pris på. 

En hjertelig takk ti l styret for alt godt 

vi ble servert. Vi hadde en solskinnsdag helt 

fra starten av og til vi kom hjem igjen. 

På vegne av deltakerne: 

Bergliot og Petter }or/ Mar!h insen, 

Sandefjord. 

Til 

Oslo Døveforenings 

medlemmer 

Da Oslo Døveforening ikke åpner sine 

lokaler før fredag 23. august, vil foreningens 

kontor i 1. etasje holdes åpent fra kl. 

20.00 fredag 2. august, og ellers hver tirsdag 

og fredag fra kl. 20.00 til 22.00. 

Dette til underretning for de døve som 

ønsker kontakt med foreningens formann, 

eller som ønsker opplysning om ett eller 

annet. 

Oslo-korrespondenten. 

19


(Oslo Døveforening, Sven Brunsgate 7, 

Oslo 1.) 

23/8 fr: Døveforeningen åpner etter sommerferien. 

31 /8 lø: Døves Sportsklubbs fest. 

3/9 ti: Døves Sportsklubbs medlemsmøte. 

8f9 sø: Avskjedsfest for pastor Bonnevie- 

Svendsen. Gudstjeneste i Døves kirke 

kl. 11.00. Fest i Frimurerlogen om kvelden. 

Nærmere kunngjøring senere. 

10/9 ti: Døves Kvinneforenings møteaften. 

13/9 fr : Døveforeningens medlemsmøte. 

Referat fra landsmøtet i Trondheim. 

21 /9 lø: Døves Kvinneforenings høstfest. 

27/9-29/9. fr-sø: Døveforeningens Tysklandstur. 

Kiel-Hamburg. 


6/10 sø: Døves Menighets hyggeaften. 


11/10 fr: Døveforeningens årlige basar. 

12/1 O lø: Basaren fortsetter. 

13/1 O sø: Basaren fortsetter. 

18/1 O fr: Basaren fortsetter. 

19/10 lø: Basaren fortsetter. 

20/10 sø: Trekningsaften. 

26/10 lø: Døves Smalfilmklubbs fest, med 

premieutdeling fra filmkonkurransen. 

27/10 sø: Opplysningskomiteen (døveforeningen) 

har arr. med kaffe og underholdning. 

2/11 lø: Døves Ungdomsklubbs fest. 

3/11 sø: Opplysningskomiteen {døveforeningen) 

har arr. med kaffe, foredrag! 


9/11 lø: Døves Skytterlags fest. 


har arr. med kaffe og underholdning, 

film1 


16/11 lø: Døveforeningens 90 års jubileum i 

Handelstandens festlokale, Karl Johansgate 

37. 

17/11 sø: Festgudstjeneste med medvirkning 

av tegnkoret i Lil leborg kirke kl. 

11.00. Kirkekaffe i døveforeningen. Mere 

om programmet kommer senere. 

1f12 sø: Opplysningskomiteen (døveforeningen) 

har arr. med kaffe, foredrag!, 

underholdning. 

3/12 ti: Døves Sportsklubbs med lemsmøte. 

7f12 lø: Døves Sportsklubbs julebord. 

8f12 sø: Døves Smalfilmklubbs årsmøte og 

julebord. 

10/12 ti: Døves Kvinneforenings hyggeaften. 

Rett til forandring i programmet forbeholdes. 

Kontortid i Oslo 

Sosialsekretær Harry Land en har fast kontortid 



kl. 15.00. 


Telefon: 20 54 08. 

22 

Sommeren er kommet til Nord--Trøndelag l 

Alle som ønsker å oppholde seg for kortere 

eller lengere tid på feriehjemmet 

«Reitun» ved Levanger, er hjertelig velkommen. 

Varmt og kaldt vann. Dusj. 

Vi leier ut båt, rr.ed eller uten påhengsmotor, 

til dem som ønsker det. En kan få 

mange slags fisk. 

Feriehjemmet ligger ca. 2 km fra Levanger 

stasjon. 

De som er interessert i opphold, kan 

skrive til : 

Nord-Trøndelag Døveforening. 

vf Arne Søraker, 

7623 Ronglan. 



l tiden fredag 30. august til søndag 1. 

september. 


«Skogstua» kl. 19.00. 

Lørdag 26. oktober: Medlemsmøte i Sandar 


Antakelig blir det døvegudstjeneste i Tønsberg 

en søndag i november måned. 



Også DU 

bø r a bo n n e re på 

Ba re kr. 15.- pr. år.

. .., 

Fro hovedbordet i Håkonshallen. Nederst fro venstre: Rådmann Knut Tjønnelond (repr. for Bergen kommune), fru ordfører Iversen, ordfører 

Henry Andreassen (Asone), fru domprost Lønning, forbundssekretær Albert Breiteig og fru ordfører Andreassen. Øverst fro venstre: Fru Kjølteberg, 

ordfører Ingvald Iversen (Laksevåg). (ru Sonder, domprost Per Lønning. fru rådmann Tjønnclond og forbundsformann Eilif Ohno. 

Norske Døves Landsforbunds annen 50 

års jubileumsfest ble holdt i Håkonshallen, 

Bergen, 15. juni, med ca. 220 deltakere. 

Håkonshallen, som kalles Bergens storstue, 

passet glimrende for denne festen, og en 

fornemmet et «saga-sus» fra første stund, 

da nette skutilsvelner svlnset omkring og 

tok Imot gjestene. Prologen til jubileet 

knyttet kontakten mellom fortid og nåtid. 

Vi satt der benket rundt bordene i den imponerende 

kongehall fra vikingtiden, mens 

vi fulgte Platon på Sørkedolsveien i rushtidstrafikken. 

Men først ble alt.så gjestene mottatt og 

geleidet inn i «Salongene», hvor de ble 

buden på en velkomstskål og rystet sammen. 

Neste etappe var turen opp l hallen, hvor 

en ble møtt av musikk fra et godt orkester. 

Da alle hadde funnet sine plasser, deklamerte 

John Vigrestad prologen skrevet av 

Andre Bjerke. Formannen i Bergen Døveforening 

ønsket si velkommen og presen· 

terte den nyfødte TV -stjernen John Vigrestad 

som festens toastmaster. 

Første rett var skalldyrcocktail Bergenhus. 

Vigrestad tok så ordet, ga en del prakt 

iske opplysninger, og ga ordet til første 

liG Q 

l 

taler, forbundsformann Eilif Ohna, som 

holdt festtalen. 

Ohna kom i sin tale inn på den undersøkelsen 

som for tiden blir gjennomført 

blant de døve/sterkt tunghørte i Bergen/ 

Hordaland/Sogn og Fjordane. Han hadde 

bl.a. selv spurt en del av Bergen Døveforenings 

medlemmer l denne forbindelse om 

hvorvidt de ønsket å bli hørende. Svarene 

hadde gjort det klart at mange fant seg vel 

til rette med sin skjebne, at de ikke hadde 

noe særlig ønske om å bli hørende. Men om 

disse svarene kan høres merkelige, så er de 

likevel positive. De forteller oss at hørselen 

ikke spiller noen rolle for om et menneske 

skal kunne føle seg lykkelig eller ikke. Men 

for at den døve skal kunne føle seg lykkelig, 

må han delvis få hjelp av sine hørende medmennesker. 

Dessuten trenger han det fellesskapet 

med skjebnefeller som han finner l 

våre døveforeninger. Takket være dette, kan 

den døve leve på annendig vis. Uten Norske 

Døves Landsforbund og de døves lokalforeninger 

ville den døve være uten sjanse til å 

oppnå et slikt fellesskap, og da ville kanskje 

svarene bli annerledes. Da ville den døve i 

fortvilelse spørre: Hvorfor kan jeg ikke 

være hørende/ Hvorfor kan jeg Ikke leve 

som alle andre! - Ohna mente at det var 

grunn for de døve til l være takknemlig 

over at de hadde fått gå pl døveskole og 

der fltt kontakt med skjebnefeller, en kontakt 

som de hadde kunnet fortsette å holde 

gjenneom døveorganisasjonen. Og han var 

også takknemlig for at de døve hadde funnet 

mange venner blant de hørende, og han 

rettet til slutt en varm takk til kommuner 

og fylker som hadde støttet Bergen Døveforening 

økonomisk. 

Hovedretten var kold rokeskinke jardiniere 

med grønnsaker og rødvinssaus. 

Rektor Toralf Eng hilste fra yrkesskolen 

for døve i Bergen. Han leste opp en jublleumshilsen, 

som var vakkert utformet av 

en av skolens elever. Skolen ville gjerne 

være med å bidra til utstyret av forbundets 

planlagte folkehøyskole i Ål, og han overrakte 

et smijerns askebeger som den første 

del av et komplett peisutstyr i smijern. med 

de beste ønsker for det videre arbeidet. 

Aase Mjelde, formann l Bergen Hørselvern, 

takket for Innbydelsen. Det var en 

stor glede for henne å kunne overbringe 

en hjertelig gratulasjon fra Bergen Hørsel- 

23



Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, 3000 Dra mmen. 


Med dette nummer innleder vi 

sommerferien, og dermed den tid 

da alle som har anledning drar på 

ferie. Med ferie forstår mange at 

dette skal være latmannsliv, hvor 

man lite eller ingen ting bestiller. 

Men for en idrettsutøver vil et slikt 

latmannsliv være den rene katastrofe. 

En form som møysommelig 

er blitt bygget opp i løpet av vinter 

og vår, vil bli så sterkt redusert at 

hele opplegget har vært bortkastet. 

Derfor må en aktiv idrettsutøver 

være på vakt i sin ferie. Man kan så 

godt holde ferie likevel, om man ikke 

skal ligge og dra seg hele dagen. En 

lett mosjonsgymnastikk hver dag i 

ferien vil være nok til å holde seg i 

trim. Dette er meget viktig om man 

skal kunne være i slag til konkurranseidrett 

på ettersommeren. Nå er 

det klart at alle trenger en god ferie, 

ikke minst en idrettsutøver, men 

det gjelder altså å være på vakt, 

slik at ikke formen blir ødelagt av 

de glade feriedager. Nå er det jo 

mange måter å feriere på, og vi er 

forvisset om at de aktive selv best 

vet hvordan de skal arrangere seg i 

ferien! Vi vil derfor her gjerne få 

ønske både de aktive og ledere en 

riktig god ferie, med håp om at alle 

kommer styrket hjem fra sine gode 

feriedager, full av virkelyst til å 

drive sin kjære idrett. 

* 

I august måned bar Vl Juniorlandskampen 

i fri-idrett på Frogner 

stadion i Oslo. Ved denne landskampen 

er det også innlagt et 

1000 m baneløp for senior. Når dette 

skrives er ennå ikke laget uttatt, 

men vi vil gjerne ber rette en anmodning 

til våre juniorer om å være 

oppmerksom på denne landskampen. 

Vi bar i dag mange lovende unge 

idrettsmenn, og det vil være mor- 

somt om vi kan stille opp med et 

meget sterkt lag i landskampen mot 

Sverige. Vi håper og tror at våre 

gutter skal vinne denne juniorlandskampen! 

* 

Forbundsstyret har vedtatt å opprette 

en reisekasse til hjelp ved del- 

takelse i stevner. Regler for denne 

reisekassen er under arbeid og vil bli 

offentliggjort så snart de er godkjent 

av forbundet. I og med at denne 

reisekassen er opprettet, håper vi at 

våre døveidrettslag v-il påla seg å 

arrangere stevner. Vi tror det vil 

være en mektig spore for de aktive 

at det blir anledning til å konkurrere 

med andre døve ved slike nasjonale 

stevner, utenom Døvemesterskapet, 

og vi håper at lagene snart må ta 

in.iti:.>.tivet til slike stevner. 

* 

Man har sikkert den siste tiden 

savnet utenlandsnytt i «Tegn og 

Tale»'s sportsspalter, men årsaken 

til dette er at vi har hatt så mye 

lokalt stoff at spalteplassen i.kke har 

strukket til. Vi vil nå i tiden som 

kommer forsøke å smugle inn noe 

utenlandsnytt, uten at det skal gå 

ut over det lokale stoffet som sendes 

oss av lagene. 

Verdens-idrettslekene for døve 1969 

I BEOGRAD, JUGOSLAVI A, 9.- 16. AUGUST 

Spesialtrening må til om vi skal hevde oss! 

Som kjent finner de neste verdensidrettsleker 

for døve sted i Jugoslavl::, 

nærmere bestemt i Beograd, i 

dagene 9.- 16. august 1969. Det vil 

si at våre aktive idrettsmenn og 

-kvinner bar nøyaktig ett år å forberede 

seg til dette viktige an·angement. 

Det å få lov til å representere 

de norske farger ved dette verdensidrettstevne 

for døve, kan sammenliknes 

med det å få representere ved 

de hørendes olympie.de! Det er en 

stor ære å bli uttatt, men så krever 

det også at for å bli uttatt, må man 

vi.se at man duger til noe, at man 

kan vise fram resultater som er så 

gode at det med rette kan sies at den 

og den bar vist en så god form og 

nådd så gode resultater at han eller 

hun vil være gode ambassadører for 

sitt land og representere det med 

ære! 

Norges Døve-Idrettsforbund vil i 

tiden framover og fram til den dag 

uttakingen skal finne sted, granske 

våre idrettsmenn med «argusøyne», 

det vil si, følge deres formkurve og 

framgang. Det nytter ikke å komme 

med et enkeltresultat, men vise resultater 

som bar en jevn god stig- 

ning, og som tyder på at den aktive 

virkelig arbeider med det måi i sikte 

å være i sin beste form når verdensidrettslekene 

tar sin begynnelse! 

Vi vet at i alle land arbeides der 

intenst med å sende et så slagkraftig 

Jag som mulig til Jugoslavia, og 

dette er det også vår hensikt å gjøre. 

Men skal vi ha noen mulighet for å 

hevde oss blant de beste, må vi satse 

på spesialisering allerede fra nå av. 

Det vil si at vi retter en henstilling 

til våre aktive om å spesialtrene i 

sin favorittgren, med det mål for 

øye å få en plass på det norske Jaget 

ved lekene i Jugoslavia 1969! Det er 

forbundets hensikt å holde en samling 

for aktuelle kandidater til verdensidrettslekene 

ut på høsten, og 

de resultater som blir oppnådd i sesongen 

1968 vil danne grunnlaget 

for å komme med på denne samlingen, 

og således bli aktuelle kandidater 

til det lag som skal sendes til 

Jugoslavia. Vi kan si det slik, at 

høstsesongen 1968 og vårsesongen 

1969 vil være avgjørende for uttakingen 

til verdensidrettslekene! Det å 

få være med på laget som skal sendes 

til Jugoslavia vil være en stor opp- 

25

9. Kjell G. Brekke ........ 2.31 

10. Edmund Kristiansen .... 2.26 

11. Svein Grødem .......... 1.76 

Sa var det damenes tur til a hoppe. 

De måtte hoppe med kjole eller 

skjørt pa, sa resultatene ble derfor 

ikke de beste. Det ble en hard kamp 

om førsteplassen mellom Gunhild 

Pedersen og Dagmar Sinnes, og resultatet 

var uvisst helt til sist.e hopp. 

Det ble Gunhild Pedersen som gik.l

TRONDHEIM 

Klubbmesterskap i terrengløp ble 

holdt på døvehytta «Granly», lørdag 

l. juni. Løypa var ca. 2 km lang, og 

klubbmester ble Ingolf Rønning, 

etter enharddystmedSteinar Grongstad 

og Reidar J akobsen. Resultatlisten 

ble: 

l. og klubbmester 

Ingolf Rønning .. ....... 6.33 

2. Steinar Grongstad . . . . . . 6.51 

3. Reidar Jakobsen ....... 6.53 

4. Arnt Ne.urstad ......... 7.05 

5. Jon Pettersen .. .. ....... 7.40 

6. Torbjørn P edersen ...... 7.46 

Olaf Garberg i god form 

Ved det trønderske åpningsstevne 

på Stadion, 29.-30 mai, med Nidelv 

som arrangør, deltok Olaf Ge.rberg 

i slegge og kastet 50.64. 

Ved lagseriestevnet arrangert av 

Lade I.L., 6. juni, deltok igjen Carberg 

i slegge og nådde det utmerkete 

resultatet 52.14, og det viser at 

Garberg er på rett vei framover. Vi 

tror at hans verdensrekord fra i fjor, 

på 53.26, ikke vil overleve sommeren 

1968. Skal vi sette 55 meter som det 

første mål, Garberg? 

Ved interkretske.mpen mellom 

Nordmøre og Trondheim i fri-idrett, 

8.-9. juni, var Olaf Garberg u ttatt 

som representant for Trondheim. 

Han stilte opp i øvelsene slegge og 

kule. Det ble en overlegen seier for 

Car berg i slegge, med 51.54, og i 'kule 

ble han nr. 4, med 11.82. Nå venter 

vi spent på resultater fra de øvrige 

trøndere! 

Otto Koch A.s 

Etabl. 1874 

H. F. E.SBE.NSE.N 

28 

Skoleidrett 

SPORTSNYTT FRA 

ALM 

I var lagetGunnar og Dag ei fin 

terrengløype i skogen vår. Og to fredager 

her vi hatt terrengløp. Guttene 

har løpt to rund.er og jentene 

ei runde. Siste løpet hadde vi 7. juni. 

T rond og Åge var ikke med, {orcU 

Trond gikk med gips og Age kan 

ikke løpe ennå. Aud H. og Bente H. 

var heller ikke med. De beste ble: 

l. Anne-Marit Nøstvik 

2. Aslaug Kristiansen 

3. Erna Haugan 

4. Karin Brekke 

5. Mona Espeland 

l. Dag Hafstad 

2. Gunnar Hansen 

3. Øyvind Ystheim 

4. Kjell Steinar Jørås 

5. Knut Syvertsen 

11. juni hadde vi besøk fra Elton 

off. skole. Etter middag var det fotballkamp 

mellom Elton og Alm. 

Det var en morsom kamp. Kampen 

begynte nokså nervøst, men i det 

5. min. i første omgang satte Gunnar 

ballen i Elton-målet. Det ble ikke 

flere mål i den omgangen. I det 3. 

min. i andre omgang utliknet Kurt 

for Elton. Det var et meget pent mål. 

I det 5. min. var Gunnar frampå 

igjen etter mye klabb og babb, og 

fikk lurt ballen inn i Elton-buret. 

Ett minutt seinere reduserte Trygve 

med et langskott for Elton til 3-2, 

og i det 19. minutt satte Øyvind 

ballen i Elton-nettet. Og kampen 

slutta med 4-2 for Alm. 

Elton-guttene spillte fin fotball. 

De v:>.r hurtige og gode Ul å drible. 

Men forsvr.ret ble for lett mot Alm's 

2.ngrepsrek!te. Kjell-Stein2.r var utlaot 

fra Alm som malmann for 

Elton. Han gjorde en fin jobb. 

Trygve var en fin spiller. Han skulle 

vi gjerne ha hatt med på fotballlaget 

vårt neste å r. Men de to Eltonelevene 

som kommer hit var gode, 

de også. 

Løperrekke. til Alm var tam den 

dagen, og fikk ikke spillet til å flyte 

som de pleier. Men Gunnar var som 

vanlig god og laga tre mål. Forsvaret 

var godt, og keeper var også god. 

Lærer Reidar Lundsgaard fra 

Elton var dommer. Han dømte kampen 

meget godt. 

P.S.B. 

Fotballkamp mellom B ergen Doveskole 

og «Viljan» I.F. - D øveskolen vant 

kampen 4-2 

Lørdag 25. mai spilltes en fotballkamp 

mellom Bergen Døveskole og 

«Viljan» I.F. fra Vanersborg i Sverige. 

Vår skole vant kampen med 

4-2, men kampen ble ikke av de 

beste. Således leverte vårt lag et 

mye bedre spill i kampen mot Gimle 

skole. Bergenslaget besto e.v følgende, 

fra mål til ytre venstre: Odd 

Paulsen, Edvard Larsen, Tom Kristiansen, 

Reidar Saltnes, Jon M. 

Anda, Leif G.Kvernberg, Pål Kjellid, 

Frank H. Johannessen, Torstein 


Tel egr.adr.: «Fearnley» Telefon 42 0830 

Nord-Norges største manufaktur og «Fearntltfllo> 

utstyrsmagasln «Fearntime» OSLO 

BODØ «Fearnsale» 

VADSØ NORDLANDSBANKEN 

DJS Ekspedisjon 

Mellager - Assuranse 

Butikk og Kaiforretning- Alle bransjer BODØ 

Telefoner 1201 -1315- 1137

Bernaas, Arvid Høiberg og Arne 

Nesse. Laget spillte etter system 

4-2-4. 

I begynnelsen av kampen var 

spillet svært famlende, men etter 

at den skuddfarlige Bernaas hadde 

headet ballen i mål etter et fint opplegg 

fra Frank, ble det mere fart i 

sakene. Bernaas fikk forresten i..l{ke 

mere nettkjenning i denne kampen. 

Svenskene v2.r meget gode i h:>despill 

på midtbanen, men det viste 

seg at de hadde vansker med å komme 

forbi vårt gode forsvar, hvor 

Tom Kristiansen og Edvard Le.rscn 

arbeidet iherdig. Etter en tids spill, 

fikk Reidar Saltnes en kraftig smell 

og måtte ga ut. Han ble erstattet av 

John H. Johansen, som jobbet bra 

i forsvaret. Etter et kvarters spill 

driblet Frank seg forbi tre svenske 

forsvarere og satte ballen elegant i 

nettet, og 2-0 for Døveskolen var et 

faktum. Dette ble også omgangsresultatet. 

I 2. omgang viste begge lag bedre 

spill, og svenskene hadde flere gode 

sjanser til redusering, men skuddene 

gi)

Renslighet 

Et gammelt ord sier at en nasjons 

kulturstandpunkt kan bedømmes 

etter dens bruk av sa.pe og vann. 

Renslighet er en betingelse for velvære. 

Men den er også noe mer: Den 

er den beste beskyttelse mot bakteriesykdommer. 

De fleste bakterier gar 

inn gjennom munnen, og dit kommer 

de på ymse vis, dels ved åndedrettet, 

dels ved mat og drikke. men oftest 

med fingrene. Er det noe som forer 

smitte med seg, så er det hendene. 

Det er mye i den gamle talematen : 

Det er gift i negleklør. 

En tar jo i alt mulig med hendene. 

Og så har vi lommene som opplagsrom 

for skitt og bakterier. 

Universalmiddelet er renslighet. Det 

er legenes renslighet som skjermer 

dem og deres familie mot smitte. 

Det er den slags renslighet vi først 

og fremst må lære alle, bade store 

og små. 

En gjennomført personlig renslighet 

er et alminnelig hygienisk krav, 

og under trening i idrett er det nødvendig 

ytterligere å skjerpe dette 

kravet for a høyne almenbefinnendet. 

Den som trener for å kunne prestere 

det best mulige, underkaster seg 

gjerne de krav idrettshygienen stiller, 

når han vet at det lønner seg. 

Og det gjør det! 

Hudrøkt er særs viktig for idrettsfolk. 

Huden beskytter de indre delene 

av kroppen og bar dessuten viktige 

oppgaver som sanse-, temperaturregulerings-, 

avsonderings- og 

åndingsorgan. Hovedkravet i hudpleien 

er renslighet (varmt vann og 

såpevask) og herding (luft, sol og 

vann). 

Under treninga bør idrettsmannen 

ta varmt bad (36-38 °C) med såpevask 

en til to ganger i uka; dusj er 

ikke tilstrekkelig; slett ikke når den 

er kald. Etter hver trening bør en 


BRUK 

REDNINGSVEST 

Velg riktig type og størrelse 

alltid ta temperert dusj med innsaping 

for a rense huden for smuss og 

svette og så kjølig dusj til slutt (15 

sek.). 

(Fra Helge Løvlands: Helse- og 

treningslære). 

EN SUNN SJEL 

l EN SUNN KROPP 

Det er i denne boka kraftig slatt 

fast hvor viktig det er a. ha en sunn 

og sterk kropp. Men like viktig er 

det å holde sinnet friskt; rådene for 

sinnets helse: 

1. V ær våken 

Forsøk a.l l tid å være herre over deg 

selv. Tanker, følelser og fantasi må 

stå under kontroll av viljen og forstanden. 

Søk godt selskap: Venner 

du kan se opp til, gode bøker, edle 

fornøyelser. Innarbeid gode vaner 

renslighet, orden, punktlighet og utholdenhet. 

Vær ærlig og grei, så folk 

kan stole pa deg. 

2. Vær glad 

Hvis du selv er glad, gjør du andre 

glade. Vær åpen for alt vakkert og 

godt. Steng ute alt som gjør deg 

uglad. Ukjærlige og urene tanker er 

Th. Marthinse n Sølvvarefabrikk, Tønsbe rg 

30 

gift for sinnet. Sørg for at det er 

fullt dagslys over hele livet ditt. La 

aldri det onde sette seg fast. Vær 

snar til å tilgi og be om tilgivelse. 

Gleden trives bare i en god samvittighet 

og et rolig sinn. 

3. Vær god 

Ditt høyeste mål ska.l ikke være 

å ha det godt, men å bli god. Slå 

aldri av på kravene til samvittigheten. 

Samle ditt sinn målbevisst 

om det som gir livet innhold og verd. 

Prøv alltid å. tenke mer på det som 

gagner andre, enn pa. det som gagner 

deg selv. Øv deg i a være vennlig, 

hensynsfull og hjelpsom mot alle. 

Overvinn det onde med det gode. - 

Da har du den beste hjelp til å få 

en sunn sjel og bli et godt menneske. 

Ovenstdende sitat er hentet fra Helge 

Løvlands bok, Helse- og treningslære. 

Intet er mer «nervestyrkende» enn 

friskt idrettsliv sammen med kamerater 

som kan slipe kantene vekk og 

ta nykkene med robust overlegenhet, 

slik at gutten generer seg for 

dem og lærer a beherske seg. Ikke 

minst gjelder dette forklussede barn. 

Carl Schiotz. 

De er slaver som ei tør stli 

i rettferds kamp med noen få. 

KONTINGENTEN 

Bladpengene for Tegn og Tale er kr. 

15.- pr. ir - og skal betales forskudds· 

vis Ill 

H ar d u Ikke betalt for 1968, sl gjø r 

det ni. H vorfor Ikke i dag? 

Tegn og Ta le 's postglronr. e r 136 91. 

O g adressen e r : 

Mølle ndalsvelen 17, 5000 Bergen.


Postboks 4225 - Telefon 23 40 90 

OSLO 

Ingeniørene 

NISSEN og von KROGH 

M.N.I.F. og M.R.I.F. 

Kronprinsens gate 3 - OS L O 




FREDRIKSTAD 

• 

FJELDHAMMER 

Rådgivende ingeniører i 

ELEKTROTEKNIKK 


TRONDHEIM 

: :; Torvald Klaveness 

Skipsreder i 

Postboks 2447 S 

OSLO 

J. PETLITZ BOKTRYKKERI 

(Rolf Rannem) 


AKTIESELSKABET FJELDHAMMER BRUG 

TELEFON 68 78 90 • POSTBOKS 2422 • OSLO 2 

MØBELSTOFFER 

Sentralbord 19 040 - TRONDHEIM 


Kjøpmannsgaten 8- Telefon 20 080 

TRONDHEIM 

Jlt•tJtui' Jveitau Afs 

KASSAREGISTER • VEKTER 

B U TIKKUTSTVR • SLAKTERIMASKINER 

A L MEX B I LLETTMASKINER 

TRONDHEIM: SØNDRE GT. 1 O- TLF. 21 580 

OSLO : TOMTEGT. 13 - TLF. 41 42 53 • 4 1 29 4S 


SEGALSTAD BRU 


EKERS SPAREBANK 

Stiftet 1843 

Hovedkontor: Hokksund 

Filial: Ves t fossen 

Forvaltningskapital ca. kr. 66.000.000


14 

AUGUST 

1968 

FORMANNS-SKIFTE l NORSKE DØVES LANDSFORBUND. 

Den avgåtte formannen, Eilif Ohna, har nettopp overlatt formannsklubben til 

sin etterfølger, Thor Gisholt (til høyre) og ønsker ham lykke til.

STATENS FILMSENTRAL 

har 16 mm opplysningsfilm til utleie 

Katalogen er gratis 

Tlf. 602090- Schwensens gt. 6 

OSLO 1 



(6 linjer) 

SKIPSMEGLERE 

Sklppergaten 35 

BENKLÆR - UNDERKJOLER 

NATTKJOLER - BLUSER 

Telegr.adr.: «Viklngboat» 

Telex 1008- OS LO 

A. Stokstad & Co. Afs 

Rådhusgaten 30B - OSLO 

Oscar Grenager 

Fargehandel 

Telefon 82 235- HALDEN 

Fargehandel -VIndusglass- Linoleum 

Tapeter 

FEITSILDFISKERNES SALGSLAG 

TRONDHEIM - HARSTAD 

A.s Uglands Rederi 


Telegramadresse: Ugland 

GRIMSTAD 

Sev. Dahl,s Assurancekontor A.s 

Markt & Co. A.s 

Kronprinsesse Marthasplass 1 

OSLO 

Telefon sentralbord 416830 

Tegner all slags assura nse 

t;ogt .. ))jogt% 

go .. sdu·ingens oogcer 

Stortorvet S 

OSLO 

AGENTUR 

Klrkegt. 6B - OSLO 

Kaffestova A.L 

BODØ 

Middag - Godt utvalg i koker og lefser 

Møtelokaler- Kongressmlddoger 

Nye lol

THOR GISHOLT ny formann 

i Norske Døves Landsforbund 

Mistet hørselen som voksen, men trives utmerket de døves fellesskap 

Det var stor spenning om 

hvem som skulle bli Eilif Ohnas 

etterfølger som forbundsformann. 

Etter at Ohna hadde sokt og fått den 

ene stillingen som konsulent for 

døve, etter 9 år som formann, va1· 

det klart for et spennende valg. Resultatet 

ble imidlertid at Thor Gislwlt 

ble valgt - uten motkandidat - til 

å inneha Norske Doves Landsforbunds 

hoyeste tillitsverv i de kommende 

to årene. Vi skal her presentere 

den nye forbundsformannen, 

som 'Vi har nyttet anledningen 

til a intervjue i ferien. 

Thor Gisholt er født i Porsgrunn, 

hvor han vokste opp i en søskenflokk 

pa tre, men han har sitt daglige arbeid 

i Skien. 

- Du sier al du har lært a skrive, 

enda du ikke har gått på døveskole. 

Hvilken utdannelse har du? 

- Jeg mistet først hørselen etter 

at jeg var blitt voksen, så jeg gikk 

vanlig folkeskole, og jeg fortsatte 

skolegangen til jeg hadde tatt artium. 

Så begynte jeg å arbeide i skogen, 

med sikle på å utdanne meg til forstkandidat. 

Jeg mat le ha 2 års praksis 

som vanlig skogsarbeider for å 

kunne komme inn pa skogskole. Tok 

så l-årig skogskole i Steinkjer. Det 

var i 1949. Deretter handelsskole. 

- Og sa begynte du å tjene penger? 

- Ja, jeg var skogbestyrer i 6 år 

forskjellige steder i Skiens-distriktet, 

men da jeg begynte å høre darligere, 

fikk jeg beskjed fra legen om 

at jeg matte fa meg arbeid innendørs. 

I 1956 fikk jeg sa ansettelse 

ved Gjerpen likningskontor, et arbeid 

som jeg trivdes godt med. Da 

Gjerpen kommune ble innlemmet i 

Skien, flyttet jeg over til Skien likningskontor, 

hvor jeg siden har vært. 

-Hvordan ble du døv? 

- Jeg tror jeg var litt tunghørt fra 

fødselen av, men jeg klarte meg 

gjennom alle skolene uten høreapparat. 

Jeg hørte så bra at selv min far, 

som er lege, ikke merket at det var 

noe i veien med hørselen min. 

4 

- Nål• ble du oppmerksom på at 

hørselen ikke var normal? 

- Det var læreren i folkeskolen 

som oppdaget at jeg ikke hørte normalt. 

Læreren an befal te at jeg skulle 

gå til ørespesialist. Men fra besøkene 

hos spesialisten, da jeg gikk i 1. 

klasse i folkeskolen, kan jeg bare 

huske at jeg flere ganger ble behandlet 

for bihulebetennelse. 

- Du kunne altså følge sa godt 

med i undervisningen at du ikke 

trengte noe hjelpemiddel, til tross 

for at læreren din allerede tidlig oppdaget 

at du var tunghørt? 

- Ja, men da jeg var 12-14 ar 

gammel hadde døvelærer Kluge et 

munnavlesingskurs i Skien i skoleferien, 

et formiddags- og et ettermiddagskurs, 

og jeg deltok i begge 

kursene. Dette kurset gjorde det nok 

lettere for meg å følge med i skoleundervisningen 

senere. 

- Og du hadde ellers ingen kontakt 

med de døve eller andre tunghørte? 

-Jo, ved avsluttingen av munnavlesingskurset 

fikk jeg for første 

gang kontakt med døve. Det var 

nemlig slik at døveforeningen deltok 

i kursavsluttingen sammen med 

kurselevene. Det var på en måte et 

fellesauangement. 

- Og du ble vel forskrekket da de 

døve brultte tegn? Det gjorde vel et 

sterkt inntrykk på deg? 

- Nei, det eneste jeg kan huske 

fra dette første møtet med døve, 

var at de utmerket seg med et stralende 

humør. 

- Og så var det slutt. Du vendte 

tilbake til skolebenken igjen og mistet 

kontakten med de andre? 

- Slett ikke. Deltakerne i munnavlesingskurset 

stiftet tunghørtforeningen 

i Skien, og i den første tiden 

hadde denne foreningen fellesmøter 

med døveforeningen. Jeg ble meget 

god venn med den døve skreddermester 

Wetlesen, og særlig med hans 

kone. Hun var sa. lett å snakke med. 

Dette vennskapet fortsatte også etter 

at det ble slutt på fellesmøtene. 

- Du fortsatte altså aktivt i tunghørtforeningen 

etter «bruddet»? 

- Det hadde vel vært naturlig om 

jeg hadde gjort det, men det var 

nesten bare gamle som kom i tunghørtforeningen, 

så jeg gikk ikke på 

møtene, men jeg fortsatte som medlem. 

Det samme gjaldt Karin Bjørndalen, 

som senere flyttet til Oslo. 

Hun var med på kurset og stiftelsen 

av tunghørtforeningen, men hun og 

jeg følte oss ikke hjemme blant alle 

de gamle der. 

-Ditt neste møte med de døve? 

-Jeg hadde hatt kontakt også 

med Øistein Ording, og jeg traff ham 

av og til i årene som kom. En dag 

utpa høsten 1956 traff jeg Ording pa 

gaten, og han tok meg da med på et 

møte som døveforeningen hadde den 

dagen. Det førte til at jeg meldte 

meg inn i døveforeningen samme 

dag. Jeg var da 29 år gammel. 

- Da gikk det vel ikke lang tid 

før du fikk ditt første tillitsverv? 

- Jeg var ikke regelmessig på 

foreningens møter i tiden etter at 

jeg meldte meg inn, men så kom 

våren. Da var jeg på et møte hvor 

forbundssekretær Breiteig orienterte

-A nei. Naturligvis må foreningsledelsen 

være klar over betydningen 

av å drive opplysningsvirksomhet - 

og gå inn for det, slik at tolkene ikke 

blir gående arbeidsledige. 

-Har du inntrykk av at foreningslederne 

mangler forståelsen av dette 

arbeidet? 

- De fleste forstår nok at det er 

viktig med foredrag, kurs, demonstrasjoner 

osv., men mangelen på 

tolker er stor, og det er også andre 

problemer. De fleste foreningene 

trenger hjelp av forskjellig slag for å 

kunne drive tilfredsstillende opplysningsvirksomhet. 

Slik hjelp vil nå 

forbundet kunne gi, og da blir antakelig 

tolkproblemet den største 

vanskeligheten. Tenk f. eks. på foreningen 

i Kristiansand, som kanskje 

må få tolk fra Oslo eller Bergen? 

-Hva kan forbundet gjøre for å 

løse tolk-problemet? 

- Det må holdes flere tegnkurs, og 

.>å kan vi plukke ut de beste og spesialtrene 

dem til tolker. Målet må 

være at vi får et godt utvalg førsteklasses 

tolker over hele landet. 

- Er dette med tolking av foredrag 

osv. den beste løsningen for de 

døve? 

-Nei, egentlig ikke. De døve får 

vanligvis størst utbytte av foredrag 

som blir holdt av folk som selv behersker 

tegnspråket. I dag ser vi at 

mange døvelærere enten behersker 

tegnspråket, eller gjerne vil lære det. 

Disse kan bli utmerkete foredragsholdere, 

ikke minst fordi de har så 

godt kjennskap til de døve at de vil 

kunne tilrettelegge stoffet særlig 

godt. Jeg stiller store forhåpninger 

til døvelærerne. 

- Du har også sy .let med redaktøroppgaver. 

Hvor langt har du drevet 

det på det feltet? 

- Landsstyret påla meg for noen 

år siden å redigere«Døves Jul», og det 

må vel ha gått bra, for jeg har iallfall 

fått jobben igjen hvert år til nå. 

«Døves Jul» i år er det 7. jeg er redaktør 

for. 

- Og så var det festskriftet til forbundets 

50 års jubileum? 

-Ja, det arbeidet tror jeg er det 

mest interessante jeg har hatt. For 

det første var det meget interessant 

å lese gjennom forbundets gamle protokoller 

og få kjennskap til hva det 

er blitt arbeidet med gjennom årene. 

Dernest var det meget «Spennende» å 

lese alle de gode artiklene jeg fikk 

fra de ekspertene jeg tok kontakt 

med. 

- Hva mener folk om festskriftet? 

- Det er blitt meget godt mottatt 

- det har jeg hørt fra mange kanter- 

6 

og det er jeg glad for. Vi fikk jo 

statstilskudd til utgivelsen, så det 

var viktig at det ble en god bok. 

- Du har skrevet en god del i 

Tegn og Tale de siste årene. Vi husker 

f. eks. din skarpe kritikk av forholdene 

ved døveskolene, som også 

ble gjengitt i dagspressen. Det gjaldt 

særlig Holmestrand døveskole. Har 

du inntrykk av at det hjelper å 

bruke kanon? 

-Jeg kan selvfølgelig ikke påstå 

at det er jeg som har æren for at 

døveskolen i Holmestrand etter den 

kanonaden har fått så mange penger 

til oppussing og modernisering, men 

jeg tror det hjelper å «rope høyt» om 

de skjevhetene vi kan påvise. 

- Kan du påvise flere skjev heter? 

- Undervisningstilbudet for de 

døve ligger ikke på høyde med det 

som tilbys de hørende. Dette er jo 

landsforbundet svært opptatt av å 

få rettet på. 

- Hva er din

Norske Døves Landsforbunds styre 1968-70: 

Thor Gisholt, 

formann. 

Porsgrunn 

Halvor Greftegreff. 

Trondheim 

Helge Kjølleberg. 

Bergen 

l. varamann: 

Arne Birkenes, Kristiansand S. 

Albert Breiteig, sekretær. 

Bergen 

2. varamann: 

Tormod Ropeid, Stavanger. 

Rolf Hansen, 

nestformann. 

Drammen 

Karin Jensen. 

Oslo 

Geir Jensen. 

Oslo 

3. varamann: 

Dagny Nesse, Bergen. 

7


ORAS 

Postboks 4225 - Telefon 23 40 90 

OSLO 

O SLO RØRLEGGERBEDRIFT A/S 


AL 

Ø. Slottsgt. 29- OSLO 


Skips rederi 

Postboks 2447 S 

OSLO 


MØBELFORRETNING 

Telefon 81126- LEVANG ER 

NORDLANDSBANKEN 

Aal Sparebank 

BODØ 

Største banken i Hallingdal 

Ekspedisjonstid: 9-14 

Fredager ogs116.30-18.00 

MØBELSTOFFER 





F R EDRI KSTAD 

TOTENS SPAREBANK 

Hovedkontor og postadresse: LENA 

Avdelingskontor: RAUFOSS 

BAN K BUSS med 14 holde plasser 

i Totenbygde ne 

Forvaltningskapital kr. 58.392.000, 

Fonds . . . . . . . . . . . . » 3.430.000,- 

.JI•·flnlt' Jveifan .4fs 

KASSAREGISTER • VEKTER 

BUTIKKUTSTYR • SLAKTERIMASKINER 

A L MI!X OILLETTMASKINER 

TRONDHEIM < SONDRE GT. l O - Tlf. 21 S 80 

OSlO TOMTEGT. 1J - Tlf. 41 4'2 53 • 41 29 48 

Aktieselskabet Sydvaranger 

OSLO - KIRKENES 


Telegr.adr.: «Fearnley» 


«Fearntanl

Hvorfor dele 

«kaken» 

med Oslo? 

Jeg har lest i «Tegn og Tale» om 

den storslagne jubileumsgaven fra 

Oslo kommune til Norske Døves 

Landsforbund. En sjekk pa hele 

50.000 !troner overrakte ordfører 

Bull t.i1 formannen i Norske Døves 

Landsforbund ved det store festmøtet 

i Oslo radhus 18. mai. 

Senere har vi lwnnet lese under 

NYTT FRA FORENINGEN E 

>TØTIJIG HOTELL 

Østfold Døveforening 

avholder 


pa Støtvig Hotell, Larkol len, Moss, 

14.-15. september 


Fotballkamp 

T rollhattan-Døves Sportsklubb 

100 og 200 m løp i pausen 

Sted : Mel løs stadion, Moss 

Entre kr. 2.- 


Festmiddag på St øtvig Hotell 

Blomkå-lsuppe. 

Kalvestek med grønnsaker 

og Is serveres to ganger. 

Senere kaffe. 

Musikk: 3 manns orkester. Dans. 

Overnatting, og frokost søndag. 

Pris kr. 60.- pr. person, alt inkl. 

Innmelding til: 

Erling Pettersen, 

«Solgløtt», 

Eskevlken, 1750 Halden. 

Innmelding innen 1. september. 

Flere opplysninger senere. 




få be.skjed om klokkeslett. 


Støtvig Hotell, Larkollen. 

O ktober 19, lørdag: Siste styre- og medlemsmøte 


med ett erfølgende hygge.samvær. Klokkeslett 


O ktbr. 27, søndag : Kirkemøte i Sarpsborg, 


November: Årsmøte på Hotell St. O lav, 


senere. 

Des. 28, lørdag: juletrefest på Hotell St. 



Østfold Døve forenings 

jubileum 

l anledning Østfold Døveforenings 40 års 

jubileum vil der bli avholdt en større fest 

pa Støtvig Hotell, Larkollen ved Moss, 

14.-15. september, og styret i jubileumsåret 

håper at denne festen blir vellykt med god 

deltakelse fra foreningens egne medlemmer 

og andre interesserte. Verten på stedet kan 

motta 170 personer til overnatting, fordelt 

på de 2 hotellene der (Støtvig og Røed). 

Begivenhetene for dagen begynner med 

idretts-arrangement pa Melløs stadion 

mel lom Oslo Døves Sportskiu bb og Trollhattan 

Dovas IK. Kl. 14.30 fotballkamp og 

i pausen Iøpskonkurranser mellom de 

nevnte kl ubber. Entre her blir kr. 2. 

Kl. 19.00 middag (på. Støtvig Hotell). 

Menyen: Blomkålsuppe, kalvestek med 

grønnsaker, og is ti l dessert (servering to 

ganger) og senere kaffe. Musikk med dans 

fra kl. 20-01. Overnatting og frokost søndag. 

Alt dette koster kr. 60.- pr. person. 

Hvis alt går etter planen, vi l festen bli filmet 

av Per Merlie fra Oslo. Når det gjelder overnatting 

på stedene (hotellene Støtvig og 

Røed). bør alle som har tenkt å bli med, 

melde seg snarest ti l undertegn ete. - Siste 

frist for innmelding er sott til 1. september. 

Med hilsen, for jubileumsstyret: 

Erling Pettersen, formann. 

Adr. : Solgløtt, Eskeviken, 

1750 Halden. 

SISTE O M 

JUBILEUMS-A RRANGEMEN TET 

l tillegg ti l annosen på. annet sted i dette 

nummeret, vil vi gjerne få gi en del ti lleggsopplysninger. 

De som ønsker å se fot ballkampen mellom 

Trollhattan Dovas Idrettsklubb og 

Oslo Døves Sportsklubb på Melløs stadion 

lørdag 14. september, kan ta Larkoil-bussen 

fra Rutebilstasjonen kl. 14.15. (Fotballkampen 

begynner kl. 14.30.) 

Etter kampen på Melløs stadion går det 

buss fra Rutebilstasjonen kl. 16.10 og 17.30. 

For dem som ikke ønsker å se kampen, 

passer det best å. ta Larkoll-bus.sen fra jernbanen 

kl. 17.30, og den kommer ti l Larkollen 

(Sørli) ca. kl. 18.00. Noen av vår forenings 

med lemmer vil møte opp på 1'1oss st asjon 

(jernbanestasjonen) til nevnte tidspunkt. 

Halden Arbeiderblad-Moss Dagblad (de to 

avisene eies av samme selskap). og muligens 

Sarpsborg Arbeiderblad og Demokraten, 

Fredrikstad, setter opp en pokal ti l fotballkampen. 

Film-opptok: Per Merlie skal filme litt av 

fotballkampen og løpene på Melløs - men 

mest skal han fi lme på festen på Støtvig 

Hotell (4 filmruller). 


(Oslo Døveforening, Sven Brunsgate 7, 

Oslo 1.) 

23/8 fr: Døveforeningen rtpner etter sommerferien. 

31 /8 lø: Døves Sportsklubbs fest. 


8f9 sø: Avskjedsfest for pastor Bonnevie- 

Svendsen. Gudstjeneste i Døves kirke 

kl. 11.00. Fest i Frimurerlogen om kvelden. 

Nærmere kunngjøring senere. 

10/9 ti : Døves Kvinneforenings møteaften. 

13/9 fr: Døveforeningens medlemsmøte. 

Referat fra landsmøtet i Trondheim. 

21 /9 lø: Døves Kvinneforenings høstfest. 

27/9-29/9, fr-sø : Døveforeningens Tysklandstur, 

Kiel- Hamburg. 


6/10 sø: Døves Menighets hyggeaften. 

8f10 ti: Døves Kvinneforenings møteaften. 

11 /10 fr: Døveforeningens å-rlige basar. 


13/10 sø: Basaren fortsetter. 

18/10 fr: Basaren fortsetter. 


20/10 sø: Trekningsaften. 

26/10 lø: Døves Smalfi lmklubbs fest, med 

premieutdeling fra filmkonkurransen. 


har arr. med kaffe og underholdning. 

2/11 lø: Døves Ungdomsklubbs fest. 

3f11 sø: Opplysningskomiteen (døveforeningen) 

har arr. med kaffe, foredrag? 

5/ 11 ti: Døves Sportsklubbs medlemsmøte. 

9/ 11 lø : Døves Skytterlags fest. 


har arr. med kaffe og underholdning, 

film? 


16/11 lø: Døveforeningens 90 års jubileum i 

Handelstandens festlokale, Karl johansgate 

37. 

17/1 1 sø : Festgudstjeneste med medvirkning 

av tegnkoret i Lilleborg kirke kl. 

11.00. Kirkekaffe l døveforeningen. Mere 

om programmet kommer senere. 

1/12 sø : O pplysningskomiteen (døveforeningen) 

har arr. med kaffe, foredrag!, 

underholdning.


7f12 lø: Døves Sport.sklubbs julebord. 

8/12 sø: Døves Smalfilmklubbs irsmøte og 

julebord. 

10/12 ti: Døves Kvinneforenings hyggeaften. 

15/12 sø: Døves Bridgeklubbs irsmøte og 

Julebord. 

31 /12 ti : Døves Sportsklubbs nyttirsfest. 

Rett til forandring i programmet forbeholdes. 

Ko ntortid i O slo 

Sosialsekretær Harry Landen har fast kon· 

tort id l Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7: 


kl. 15.00. 


Telefon: 20 54 08. 

Avskjedsgudstjeneste 

og -fest 

FOR 

HOVEDPREST 

C. BONNEVIE-SVENDSEN 

Det vil bli holdt avskjedsguds· 

tjeneste (or pastor Conra d 

Bonne vie-Svendsen, søndag 8. 

septembe r i Døve s kirke, O slo , 

kl. 11 .00. 

• 

Om kvelden blir det avskjedsfest 

i Frimurerloge n, N edre 

Vollgate 19, 

kl. 18.00 (presis). 

• 

Det blir tale av Bonnevie-Svendsen. 

Hilsener fra forskje llige 

fore ninge r. 

Bevertning. 

Entre kr. 10.00 p r. person 

A r r.: Døves Me nighet 

og O slo Døvefore ning. 



l tiden fredag 30. august til søndag 1. 

september. 

Lørdag 28. september: Høstfest pi feriehjemmet 

«Skogstua>> kl. 19.00. 

l ørdag 26. oktober: Medlemsmøte l Sandar 


Antakelig blir det døvegudstjeneste l Tønsberg 

en søndag i november mined. 




15/8 to: Referat fra landsmøtet i Trondheim. 

19/8 ma: Idrettsklubben har styremøte kl. 

19.30 p3. kontoret. 

20J8 ti: Dameklubben/ Ungdomsklubben. 

21/8 on: Opplysningskomlteen har møte 

kl. 19.30 pi kontoret. 

22/8 to: Filmaften v/ Opplysnlngskomiteen. 

Film fra unge døves kulturdager i Finland. 

Demonstrasjon av nytt lyskalleanlegg for 

døve. 

25/8 sø: Dameklubben har busstur (tur i 

det blå) for sine medlemmer. (Bekreftelse 

ventes.) 

27/8 ti: Dameklubben/Ungdomsklubben. 

28/8 on: Komiteen for Unge Døves Kulturdager 

har møte pi kontoret kl. 19.30. 

29{8 to: Foredrag vf Opplysnlngskomiteen. 

31 /8 lø: Idrettsklubben har høstfest i foreningens 

lokale. 

3/9 ti: Dameklubben/ Ungdomsklubben. 

SOSIALSEKRET ÆREN 

Sosialsekretær Johan Moldeklev er på 



Mandag kl. 12.00 til15.00 

og kl. 19.00 til 21.00 


Onsdag kl. 12.00 til 15.00 

Torsdag kl. 12.00 til15.00 

Fredag kl. 12.00 tll15.00 

Lørdag kl. 10.00 til13.00 


Døvestevnet i Molde 

8. og 9. juni var døve samlet til stevne i 

Molde, nærmere bestemt på Rauma Ungdomsskole. 

Det var styret i Møre og Romsdal 

Døveforening som sto for arrangementet 

i samarbeid med døveprest Hammer. Et 

slikt stevne arrangeres en gang om året. 

Ti l stor skuffelse viste det seg at det var 

forholdsvis få som kom til stevnet, enda 

det var kommet mange innmeldinger. Kanskje 

var det det dårlige været som gjorde at 

mange holdt seg hjemme. l de to dagene silte 

regnet ned nesten hele tiden. Først på 

hjemveien fikk vi sol utover kvelden. 

Etter at vi var kommet fram til Rauma 

Ungdomsskole, startet vi opp med lunsj 

kl. 13, før vi dro pi utflukt tll Sunndalsøra 

kl. 14. VI skulle U. se ett av Europas største 

aluminiumsverk, A/s Årdal og Sunndal Verk. 

Fra Molde til Sunndalsøra er det 10 mll, og 

bussen brukte 2 timer en vei. Men sa var vi 

framme, og en av de ansatte ved verket 

viste oss rundt, mens pastor Hammer tolket 

for oss. Vi fikk høre litt av hvert om verket, 

som beskjeftiger tusen mann av Sunndalsøras 

4.000 Innbyggere. Det var et veldig 

stort verk, og omvisningen var meget Interessant. 

Etter at formannen hadde takket 

for omvisningen, reiste vi tilbake igjen, og 

vi var nok både trette og su It ne da vi kom 

fram. 

Vi spiste et solid aftensmåltid med stor 

appetitt, og etterpa samlet vi oss i peisestua 

og koste oss. Formannen fort.alte litt av 

hven nytt. Skjalg Iversen viste film fra 

feriehjemmet «Steinhammer>>, som han 

hadde tatt opp. Filmen var fin. Resten av 

kvelden koste vi oss med prat om løst og 

fast. 

Etter frokosten søndag gikk vi til gudstjeneste 

i Molde kirke, hvor døvepresten 

prekte. Etter det fikk vi middag, senere 

kaffe og kaker på ungdomsskolen, med korte 

taler av formannen og døvepresten innimellom. 

Ved 16-tiden dro vi hjemover igjen etter 

et hyggelig stevne. 

Neste 3.r vil v3.rt stevne bli holdt i Brusdal, 

på «Brusdalsheimen». som tilhører indremisjonsselskapet 

i Ålesund. 

lo-ness. 

Fikk hørselen tilbake 

da han holdt på å drukne 

Fra London meldes at en bygningsarbeider 

fra Liverpool, som har vært 

døv og slum siden har var utsatt 

for en arbeidsulykke for to år siden, 

fikk bade hørsel og tale igjen av 

sjokket da han holdt på å drukne. 

Redningsmannskaper hørte mannen 

rope: «Hjelp, jeg drukner! Jeg 

kan ikke svømme!» Da han seinere 

ble innlagt på sykehus, hadde han 

beholdt hørselen, men han hadde 

igjen mistet talens bruk. 

Også DU 

bø r a b o n n e re på 

Bare kr. 15.- pr. år. 

15

Bekransing av Helmer Moes grav 

Landsmøtet i Trondheim ble innledet 

med bekransing av Helmer 

Moes grav på Lademoen kirkegård 

om morgenen torsdag 11. juli. Til 

tross for det tidlige tidspunktet, var 

det gledelig mange som møtte fram 

for å hedre den mangeårige forbundsformannens 

minne. 

Forbundsformann Eilif Ohna innledet 

minnestunden med kort å nevne 

at Norske Døves Landsforbund i 

forbindelse med sitt 50 års jubileum 

gjerne ville minnes de tidligere forbundsformennene. 

Helmer Moe 

hadde gjort en stor innsats i forbundet, 

som formann i en vanskelig 

periode. Landets døve ville minnes 

ham med takknemlighet for det store 

arbeidet han hadde påtatt seg og den 

innsats han gjorde for forbundet og 

den enkelte døve. En vakker krans 

ble så lagt på Helmer Moes grav, 

fra Norske Døves Landsforbund. 

Moes yngste sønn, Arne Moe, takket 

på familiens vegne for den æren 

som på denne måten ble vist hans 

far. Familien satte stor pris på 

dette, og de var takknemlig for at 

Helmer Moe ikke var glemt, -;a han 

blant annet, og han ville ønske 

Norske Døves Landsforbund lykke 

til med landsmøtet og det videre arbeidet 

for landets døve. 

(Foto: Lorents N ess.) 

Foto- og (1./m-festiva/ i Arhus 

og foto-utstilling i Herning 

Danske Døves Foto- og Filmamatører 

sender de nordiske døve 

sine beste hilsener og vil fortelle litt 

om sitt ønske om et samarbeid, samtidig 

som de med dette innbyr til å 

delta i internasjonale konkurranser 

for foto og smalfilm, som finner sted 

i Danmark med to måneders mel- 

16 

lomrom. Betingelsene for å delta følger 

nedenfor. 

I Danmark bar vi to foto- og smalfilmklubber 

for døve, i København 

og i Århus. Disse klubbene ønsker å 

få et varig samarbeid med andre 

klubber i Norden, som deler deres 

interesse for fotografering og opptak 

av smalfilm. 

STOR INTERNASJONAL FOTO 

UTSTILLING I HERNING 

I forbindelse med Døves Dag, 22. 

september, har Midtjydsk Døveforening 

den fornøyelse å innby alle nordiske 

døve fotoamatører til å delta 

i en internasj1nal fotoutstilling, som 

finner sted i dagene 20., 21. og 22. 

september i Midtjydske Døves Hus, 

Gamle Skolevej, Herning. Enhver 

som bar interesse av fotografering, 

skal være hjertelig velkommen. 

Enhver som vil være med i denne 

konkurransen, kan delta med høyst 

4 bilder i sorUhvitt, minste format 

23 x 40 cm. 

Deltakerne bes anmelde seg til 

konkurransen senest 6. september, 

til Midtjydsk Døveforening, Gl. 

Skolevej l, Herning, Danmark. 

Bildene skal være Midtjydsk Døveforening 

i hende senest 13. september. 

Bildene skal være tatt i år. 

Det vil bli delt ut en rekke fine 

premier for de beste bildene. 

Det er vårt ønske at mange døve 

vil delta i konkurransen. 

STOR INTERNASJONAL FOTO 

OG SMALFILMFESTIV AL I 

ÅRHUS 

Århus Døves Foto- og Smalfilmklubb 

har den glede å innby alle 

nordiske døve foto- og smalfilminteresserte 

til å delta i den årlige 

foto- og smalfilrnfestival. Festivalen 

holdes i Døvestiftelsen, Langelandsgade 

24, Århus. 

Det konkurreres både om beste 

fotografier i sorUhvitt og fargedias, 

samt smalfilm i sorUhvitt eller farge. 

En deltaker kan være med i alle 

konkurransene. En deltaker kan 

sende inn høyst 4 bilder i sort/hvitt, 

minste format 23 x 40 cm, høyst 3 

bilder i fargedias, samt enkelte smalfilm. 

Siste frist for anmeldelse er satt 

til 2. oktober. 

Bilder, fargdias og film skal sendes 

til Århus Døves Foto- og Smalfilmklub, 

Langelandsgade 24, Århus, 

Danmark. 

Bilder, dias og film vil etter bedømmelsen 

bli premiert, og vi vil 

ønske alle hjertelig velkommen til å 

overvære dette. 

* 

Dersom en deltaker vil være med 

i begge konku.rransene (i Herning og 

i Århus), kan dette ordnes ved at 

en skriver til Henning H. Jørgensen, 

Lundingsgade 33, 406, 8000 Århus 

C, Danmark, så vil denne ordne den 

nødvendige overføringen etter Herning-utstillingen.

Redaktøren har gjennom årene fått litt erfaring! 

Intervju med redaktøren 

som kaller pennen et musikkinstrument 

Thorbjørn Sander - hvem av oss 

kjenner ikke ham? Mangeårig redaktør 

av Tegn og Tale, formann i Bergen 

Døveforening og faktor på 

Døves Trykkeri A ls, er noen av de 

titlene han inntil nå har kunnet 

smykke seg med. Fra nå av er det 

meningen at han bare skal være redaktør. 

-Bare? -Vel, det er en reduksjon 

av titlene, men til gjengjeld 

skal han være Norske Døves Landsforbunds 

redaktør i hovedstilling. 

Dette ble besluttet av landsstyret 

19. mai, og landsmøtet i Trondheim 

godkjente ansettelsen. Ennå er ikke 

arbeidsområdet hans helt klarlagt, 

men sikkert er det at han blir redaktør 

for Døves Tidsskrift, som 

Tegn og Tale heretter skal hete. 

På en varm og deilig sommerdag 

treffer vi vår gode venn Thorbjørn. 

Han har ferie, men likevel våger vi 

å ta en liten prat med ham. For en 

gangs skyld kan det vel være artig 

med et intervju med redaktøren i 

hans eget blad. 

- Hvorfor skal Tegn og Tale forandre 

navn til Døves Tidsskrift? 

spør vi. 

-Jo, det skal jeg si deg: Det ble 

vedtatt på landsmøtet, og da må det 

gjøres! 

- Men var du ikke selv en av forslagsstillerne? 

Han smiler i skjegget: 

18 

- Ideen ble unnfanget i sengen 

min, som så mange andre ideer jeg 

har fått. Sengen er jo nærmest det 

eneste stedet hvor jeg kan tenke i 

fred. Neste dag snakket jeg med 

Albert Breiteig om navnet på bladet 

vårt, og resultatet ble at vi sendte 

inn forslaget om navneforandring. 

-Hva tenkte du mere? 

-Nå ja. Jeg tenkte på hvordan 

jeg skulle kunne gjøre bladet bedre, 

og det falt meg da inn at vi også 

burde få et mere passende navn på 

bladet. Navnet Tegn og Tale forteller 

jo ikke noe som helst om hva 

slags blad det er. Bladet må bli meget 

bedre, og vi må få større leserkrets, 

men da må vi også ha et navn 

på bladet som folk kan forstå. 

- Du er vel glad for at du nå blir 

redaktør i hovedstilling? 

-Jeg vet ikke om jeg skal være 

glad. Jeg har nemlig tre store kjærligheter 

- bladet vårt, Døves Trykkeri 

Als og Bergen Døveforening. 

Nå har jeg valgt den ene av de tre, 

men jeg kan ikke få meg til å slå 

opp med de to andre, så jeg kommer 

nok til å fortsette som aktiv i foreningen 

min, og likeså kommer jeg 

til å fortsette å slite gulvet på trykkeriet. 

- Døve er vanligvis ikke noe glad 

i å skrive. Hva kan det komme av at 

du liker det så godt? 

- Den gang jeg som liten gutt 

kunne høre, var jeg meget glad i 

sang og musikk Da jeg plutselig 

mistet hørselen, måtte jeg jo finne 

meg en erstatning for dette. Pennen 

ble mitt musikkinstrument - skrivingen 

ble min form for sang. 

- Du nevnte at bladet kan bli 

bedre - hvol'dan har du tenkt at det 

kan gjøres? 

- Bladet har vært for tørt. Det 

har vært for meget av kjedelige referater 

og klipp fra aviser. Vi må 

gjøre det levende og få tak i høyaktuelt 

stoff, skrevet spesielt for 

Døves Tidssk1·ift. SærUg vil jeg legge 

vekt på intervjuer og godt billedstoff, 

ting som fanger interessen og 

oppmerksomheten. Det er massevis 

av godt stoff omkring i landet, bare 

jeg kan få tak i det - mye interessant 

lesestoff både for døve og hørende. 

Dessuten håper jeg å kunne 

bringe meget fyldig omtale av saker 

som bUr behandlet på landsstyreog 

arbeidsutvalgsmøter, istedenfor 

de ordknappe referatene som leserne 

er vant med, og som de fleste ikke 

blir særlig klokere av å lese. Men jeg 

håper også at leserne blir flittigere 

til å skrive. Alle som har lært å skrive, 

kan skrive til bladet. Jeg forstår 

alle, og jeg skriver det om så det blir 

førsteklasses norsk. Papirkurven brukes 

nesten aldri hos meg. Jeg håper 

folk har lagt merke til at jeg også 

har vært meget snill mot alle som 

har skrevet under «Fritt ord» det 

siste året. Innleggene under ((Fritt 

ord» er spennende lesestoff som våre 

kolleger i utlandet misunner oss. - 

Ja, og så håper jeg at landsstyret 

bevilger meg godt fotoutstyr. Mitt 

eget apparat mistet min sønn i sjøen 

da vi var på Oksøya i fjor sommer, 

og siden har det oppført seg svært 

lunefullt. 

- Det har vært snakk om at bladet 

nå skal komme med 3 nummer i måneden, 

men på landsmøtet nevnte 

du at det kanskje likevel var best 

å fortsette med 2 nummer pr. måned, 

som nå. Hva er din begrunnelse for 

denne «kuvendingen»? 

- Hvis bladet skal komme med 3 

nummer i måneden, får vi et forholdsvis 

tynt blad, ikke særlig representativt. 

Likeledes har jo landsstyret 

i sitt vedtak 19. mai sagt at 

stillingen vil medføre en del reisevirksomhet,og 

skal redaktøren ut og 

reise, vil det lett gå ut over den regelmessige 

utsendelsen av bladet. Jeg 

synes bedre om et fyldig blad som 

kan komme ut regelmessig, framfor 

et mer slunkent blad som vil komme 

ut mer uregelmessig. Døves Tids-

merferie før de i august samles igjen 

på Alm skole. 

Øvelsene var 60 meter løp, lengdehopp 

med fart, og kast med stor ball. 

Mange av barna har gode anlegg for 

idrett, men det mangler ennå meget 

på teknikken hos de fleste. Det er 

nødvendig å trene på start i groper, 

tilpassing av fart og sats i lengdehopp, 

og kaste-teknikk med ball. 

Når øvelsene utføres riktig, vil reresultatene 

også bli meget bedre. 

P remieutdelingen fant sted på 

Skådalen skole mandag 17. juni kl. 

18- 19. Døves Sportsklubb som arrangerte 

både konkurransene og 

premieutdelingen, fortjener stor takk 

for sitt gode initiativ. Takken rettes 

personlig til formannen Tore Clu:istiansen, 

Jarle Lid og Ola Svare, og 

til formannen i Norges Døve-Idrettsforbund, 

Frithjof M. Tenden, som 

alle var med på opplegget og gjennomføringen 

av det hele. 

A.Aa. 

Resultater: 

1953- Gut ter: 

1. Finn Storø .................... 197 p. 

1954- Jenter: 

1. Marion Moberg ................ 152 p. 

2. Solveig Heinonen . ............. 137 » 

1954- Gutter : 

1. Jan E. Iversen ................. 252 p. 

2. Bjørn Stensvoll .. . ............. 184 » 

3. Olav Letterud . . .....•........ . 129 » 

4. Per Tveitnes ... . .............. 102 » 

1955- Je nter: 

1. Berit O l snes .................. 159 » 

1955- Gutte r: 

1. Per Sørensen ............... . .. 145 p. 

2. Roar Jespersen ................ 142 » 

3. Odd Fløistad ................. . 

1956 -Jenter: 

1. Kari Opdahl ...... . .. . ........ 197 p. 

2. Inger Kristiansen ..... . ....... . 167 » 

3. Hanne Berge .................. 151 » 

4. Anne Undheim ................ 133 » 

5. Grete Røraas ................ . 

1956- Gutte r : 

1. Torkel Hoff ................... 198 p. 

2. Tore Flidh ......... . .. . ..... . .. 171 » 

3. O lav Håvestad ................ 167 » 

4. Svein Birkeland ............... 163 » 

5. Bjørn Rossland ................. 105 » 

1957- Je nte r: 

1. Kate Jensen ......... . ........ 149 p. 

2. Jane Harlem .................. 115 » 

1957- Gutter: 

1. Per Pedersen ......... . ........ 175 p. 

2. Egil Martinussen ...... . ........ 110 » 

3. Svein Fredriksen . . . . . . . . . . . . . . 84 » 

4. Fred Eidevik ................. . 

1958- Jenter: 

1. Helle Hammerlund ............ 148 p. 

1958- Gutter: 

1. Svein Aasen ....... ... . ........ 214 p. 

2. Geir Brodal .......... . ........ 131 » 

3. Egil Aaserud .................. 129 » 

1959- Jenter: 

1. Elin Nylund .... . .............. 184 p. 

1960 - Jenter: 

1. Toini Birkeland ................ 174 p. 

T. C. 

SKÅDALEN SLO EIDSBERG 3 - 2 

I FOTBALL-CUPEN 

Hele Skådalen skole, alle elevene 

og lærerne, fulgte sitt lag til Mysen 

onsdag 5. juni, da semifinalen i 

Østlands-cupen i fotball for spesialskolene 

skulle spilles. Det ble en fin 

skoletur, med fotballkamp, besøk 

på Diskerud gård, hvor vi fikk se 

mange hester, foler, ponnier, rev og 

mink, og sist, men ikke minst en 

stor, snill Sankt Bernhardshund 

med 8 små valper! Spør om vi koste 

oss, alle sammen! 

Det var en meget varm dag med 

sol, og spillerne hadde en hard tørn 

i de to omgangene. Østfold er et 

fryktet fotball-fylke, og det var stor 

spenning både før og under kampen. 

Lagene viste seg å være nokså jevnsterke. 

Eidsberg hadde en meget 

farlig angreps-spiller i Arild Trinborg, 

og flere ganger så det temmelig 

månelyst ut foran Skådalens mål. 

Likevel ble det Skådalen som først 

scoret mål. 

Eidsberg hadde en kjempesjanse 

til mål like før pausen, da et skudd 

gikk i overliggeren, returballen i 

sidestolpen, og det tredje skuddet 

like utenfor! Da var det nok mange 

fra Skadalen som mente at Eidsberg 

hadde fortjent å få mål. 

I annen omgang scoret begge lagene 

2 ganger hver, og sluttresultatet 

ble altså 3-2 til Skådalen, etter 

at Skådalen hadde ledet 1-0 ved 

pause. 

Skådalen har tidligere spillt uavgjort 

mot Torshov to ganger, og nå 

skulle det ha vært en finalekamp for 

å få avgjort hvem som er best av 

Skådalen og Torshov. Men på grunn 

av skolereiser de siste ukene før 

sommerferien, var det ikke mu[ig å 

få arrangert finalekampen. Skå.dlalen 

og Torshov stå.r derfor begge to som 

vinnere av Østlands-cupen i fotball 

for spesialskolene 1967/68. 

Skådalens lag: Bjørn Stensvoll, 

Per-Leif Pedersen, Svein Birkeland, 

Torkel Hoff Per Tveitnes, Harald 

Håverstad, Finn B. Storø, Kåre 

Nerås, Jan Iversen, Svein Mikaelsen 

og Kåre Egeland. - Reserver: Bjørn 

Rossland og Tore Flidh. 

Eidsberg lag: Rune Johnsen, Robert 

Heier, Arne Johansen, Odd Olsen, 

Roman Czerniakovski, Bo Aas, 

Tommy P. R. Albertsen, Ottar L. 

Johansen, Terje Lilleng, J ohnny 

Lilleng og Arild Trinborg. 

A.Aa. 

TRENINGSSTEVNE 

Det skulle vært skyting over 300 

m, men da det ble vanskelig å få tak 

i anvisere, måtte vi skyte over 100m, 

og vi selv byttet om å anvise. Selvsagt 

var det litt skuffende at det 

ikke ble skyting på 300 m, men 

skytterne tok alt med godt humør, 

og stevnet gikk greit unna. 

Men denne gang opplevde vi at 

flere av skytterne skjøt på. feil skive. 

Det var mange skiver i bruk, og de 

skiver vi skjøt på., sto like inntil de 

skiver som hørende skyttere benyttet. 

Noen av våre skyttere hadde kluss 

med geværene sine. Et godt råd her 

er at alle skyttere før starten nøye 

kontrollerer sitt gevær og påser at 

alt er i orden. Til høsten blir det 

flere skytinger over 300 m, når banene 

fra september også blir åpne 

om søndagene. 

Resultatene ble: 

15 skudd i 3 stillinger: 

Kl. 2 og 3: 

l. Age Pedersen ......... 132 p. 

2. Einar Walbækken ..... 126 » 

3. Odd Landehagen . .. .. 123 » 

4. Anders Haukedalen . . . 121 » 

Kl. 1: 

l. Kjell Snorre Nysted 136 p. 

2. Omar Martinsen . . . . . . 115 » 

3. Nils Vikene . . . . . . . . . . 86 » 

Grunnlaget - 3 skudd stå., 3 kn. og 

4 ligg.: 

Kl. 2 og 3: 

l. Anders Haukedalen 84 p. 

2. Age Pedersen . . . . . . . . . 82 » 

3. Einar Walbækken . . . . . 80 » 

4. Odd Landehagen . . . . . 75 » 

Kl. 1: 

l. Omar Martinsen . . . . . . 84 p. 

2. Kjell Snorre Nysted . . . 83 » 

3. Nils Vikene . . . . . . . . . . 55 l> 

BERGEN 

Bergens gode Kjell O. Olsen deltok 

i et stevne i Ålesund 15. juni, arrangert 

av Ålesund Idrettslag (Alesundlekene), 

på Aksla stadion, og 

satte ny pers. rek. på. 800 m med 

tiden 2.05.6. Det er moro å følge 

Kjell, som fra stevne til stevne viser 

god framgang, noe som sier oss at 

dette er en gutt som tar treningen 

21

alvorlig og som sikkert vil vise ytterligere 

framgang. En landslagsplass 

og Jugoslavia-reise vinker i det 

fjerne, Kjell! 

Ved seriestevne på Skansemyren 

4. juli, deltok Pål Kjellid på 200 m 

og fikk tiden 25.0, mens Svein 

Tømmerbal

A.s Ranheim Papirfabrik 

fiVIN KANTUN 

RADIO -TV OG ELEKTRISK 

FORRETNI NG 

SYKKEL· OG SPORTSFORRETNING 

LØDINGEN 

Telefon 55- Boks 145 

Benytt 

Halse og Harkmark Sparebank 

MANDAL 

Banken like ved postkontoret 

Andrese n & Hal vorsen AÆ 

MURMESTER & ENTREPRENØR 

Bernh. Getzgt. 3 - Oslo 1 

Tlf. 20 66 01 - 20 67 01 

H . Klein A.s 

O. Trygv. gt. 


TRONDHEIM 

Vinghøgs mek. verksted A.s 

DREINING 

SVEISNING 

JERNKONSTRUKSJONER 

NESBRYGGEN - Nøtterøy - Telefon 20 711 

Alfred Øhlckers & Co. 

Etablert 1866 

«SUNPEARL» hermetisk frukt 

Telegramadr.: «Knut»- Tlf. 60 91 77 

SMESTAD - Oslo 3 

Helmer Staubo & Co. 

Haakon Vll's gt. 1 

OSLO 

A. C. SMITH & CO. AJS 

Ingeniører 

Tromsø Sparebank 

T lf. 25 08 54 - Stansevn. 4 

OSL09 

ALL TID TIL TJENESTE 

L==A==LUND t 

B Y GGEART I K LER O G JERN 

CASPAR STORMSVEI 12 - OSLO 6 


Westad og Smeby 

Besøk 

Eidsvoll Verk 

Kolonial - Stentøy 

Manufaktur- Bygningsartikler 

Stål og Tau A.s 

TØNSBERG 

Fabrikker: 

Tønsberg Reperbane -Mandal Stdl 

Stavanger T raadstiftfabrlk 

Jernbanekafeen 

Tolgen Meieri 

EGERSUND- Telefon 91 359 

TOLGA 

Halfdan Ditlev-Simonsen & Co. 

SKIPS REDERI 

Haakon Vll's gate 1, OSLO 

Postboks 1577

eksisterende nr i ett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?