Nr. 2 - 2008 - Torp

lemmenjoki nasjonalpark er nordens svar på alaska. et hundretall mennesker
søker lykken som gullgravere her inne, og hver eneste sommer fi nner de anselige
mengder gull. samtidig er dette enorme ødemarksområdet en drøm for alle som
ønsker å gå sine egne veier i ukevis uten å treffe andre.
I gullgraver land
TeksT og FoTo: laRs Monsen
J
uni er blitt 16 dager gammel idet jeg
parkerer bilen utenfor den ene av de to
kafeene ved Njuorgalahti. Dette stedet
er ikke stort, men de aller fl este av de om
lag 10 000 menneskene som besøker
Lemmenjoki hvert år, starter herfra. Det
skyldes blant annet at man kan fraktes 22
kilometer opp Lemmenjoki med elvebåt.
Juha Tiainen, en værbitt kar i 50-årene,
er en av de to faste elvebåtførerne. Jeg liker
han umiddelbart, kanskje fordi han setter
seg ned ved bordet mitt og velvillig svarer
på spørsmål mens jeg peker på kartet.
Øynene er fulle av liv når han beretter om
bjørneobservasjoner, fi skemuligheter og
gullgravere. Han gjør det uten å overdrive,
snarere ved å gi forsiktige hint på brukbart
svensk, engelsk eller begge deler.
– Ingen orkar att gå inn hit, sier Juha og
peker på noen vann lengst vest i nasjonalparken.
– But there fi nns mycket stor och fi n
harr!
Båtturen opp Lemmenjoki – joki betyr
elv på fi nsk – er en opplevelse i seg selv.
Furua dominerer i landskapet, men her
fi nnes også en del bjørk. Til å begynne med
er det som om vi befi nner oss på et skogsvann,
men så smalner det til. Fjellsidene blir
brattere på begge sider, særlig den østre.
Her ses fl ere store steinurer. Lemmenjokidalen
blir en trang canyon høyere opp, dit
ingen båt kan ta seg fram.
De første strykene åpenbarer seg. Her
er det så grunt at alle passasjerene må gå
i land. Teltet slås opp fem meter fra
Lemmenjokis bredd.
Dette er en av femten faste leirplasser
man må bruke dersom man har tenkt å
telte i den såkalte grunnsonen. Plassen er
trivelig nok, med bålgrue, bord og benker,
men man får ikke akkurat følelsen av å
være i urørt villmark. Likevel vil jeg være her
litt, for å oppleve kontrasten til nasjonalparkens
folketomme deler.
I grunnsonen fi nnes et merket stinett,
totalt 60 kilometer. Jeg følger deler av det,
og kan ikke annet enn bli fullstendig bergtatt
av den fl otte urskogen. Her ligger den
ene kjempetørrfurua etter den andre,
tydelig preget av fl ere hundre års slitasje
fra vær og vind.
Storørret
Ravadasköngäs er kanskje den hyppigst
besøkte attraksjonen i Lemmenjoki nasjonalpark.
Den nederste fossen og kulpen er et
vakkert syn. Skuet blir enda fl ottere når
man går opp til punktet der de ville strykene
starter, i en trang og stupbratt kløft. Finnene
omtaler Ravadasköngäs som et av landets
vakreste fossestryk.
52 53