Last ned nr 1, 2008 - Norges Parkinsonforbund

8 parkinsonposten nr 1 2008
– Dette blir spennende. Er arbeidet vårt forgjeves,
eller kan det komme til nytte, spør forskningssjef
Anders Lönneborg i DiaGenic ASA. Han sitter i
selskapets lokaler i 12. etasje på Helsfyr i Oslo. Den
regntunge dagen stenger for utsikten over hovedstaden,
men for DiaGenic er lyspunktene likevel mange.
Selskapet har fått stor internasjonal oppmerksomhet
for sin forskning på diagnostisering av brystkreft og
Alzheimers. Nå blir også Parkinsons sykdom gjenstand
for nærgranskning i laboratoriet.
BEDRE OG RASKERE TESTER
19. desember i fjor kunngjorde The Michael J. Fox
Foundation (MJFF) en tildeling på to millioner
amerikanske dollar i finansieringsprogrammet
”Biomarkers”. Programmet skal finansiere forskning
som kan utvikle objektive biomarkører, eller
”biologiske fingeravtrykk”, for Parkinsons sykdom.
– Biomarkører er fortsatt prioritert for stiftelsen fordi
muligheten til å diagnostisere Parkinsons sykdom
med sikkerhet og å måle utviklingen av sykdommen
er nært knyttet til muligheten for å utføre bedre
og raskere kliniske tester, sier Katie Hood, generalsekretær
i MJFF.
Blant de fem prosjektene som fikk tildelt støtte
var også det som DiaGenic med Anders Lönneborg
i spissen skal arbeide med de neste to årene:
”A Gene Expression Signature for the Early Detection
of Parkinson’s Disease”. Hensikten er å studere
et stort antall såkalte RNA-molekyler for å finne
informasjon som kan stadfeste så tidlig som mulig
at en person har Parkinsons sykdom.
RNA-molekyler, eller ribonukleinsyrer, er ifølge
Bioteknologinemnda et ”budbringermolekyl som
dannes i cellens kjerne og som gjenspeiler DNAsekvensen
i et gen”. Mengden av disse ulike RNAmolekylene
gir et mål på hvor aktive ulike gener er.
DiaGenic studerer genaktivitet.
AMBISjONER OM PROTOTyPE
DiaGenic skal i sitt biologiske detektivarbeid bygge
på kunnskap fra tidligere forskning på genaktiviteter
for å velge ut et sett gener som sammen gir et genaktivitetsmønster
som er karakteristisk for Parkinsons
sykdom ved å bruke blod som klinisk prøve. Tidligere
studier er gjennomført av Dr. Clemens R. Scherzer
og hans kolleger ved Harvard Medical School i et
prosjekt finansiert av MJFF. DiaGenic har også utført
en innledende studie basert på norske prøver. Dr.
Scherzer har nå samlet inn ytterligere cirka 350
blodprøver fra amerikanere. Disse skal nå studeres
av DiaGenic. I tillegg ønsker DiaGenic å innhente
prøver i Norge, Sverige og Italia for å se om etnisk
opphav kan ha innvirkning på genaktivitetsmønstret
for Parkinsons sykdom. DiaGenic har søkt Forskningsrådet
om tilleggsfinansiering for dette arbeidet.
– I et prosjekt som går over to år hadde det ikke vært
mulig å komme fram til et resultat uten at vi allerede
hadde hatt blodprøver. Vi har som ambisjon å komme
fram til en prototype for diagnostisering av Parkinsons
i 2009/2010, sier Anders Lönneborg.
– Prosjektet skal baseres på de lovende resultatene
fra vår pilotstudie på Parkinsons sykdom som ble
presentert på den internasjonale kongressen til
International Psychogeriatric Association i Portugal i
2006, sier administrerende direktør Erik Christiansen
i DiaGenic.
FRA HOLLywOOD TIL KAMP MOT PARKINSONS SyKDOM
På 80- og 90-tallet var han en garantist for fullsatte
kinosaler og TV-stuer. Michael J. Fox fra Canada
brukte briljant komisk timing til å etablere stjernestatus
i Hollywood. TV-seriene ”Fem i familien” og
”Full fart i byrådet” og særlig filmtrilogien ”Tilbake til
fremtiden” gjorde Fox til et verdensnavn. Så kom den
store private nedturen da han i 1991 fikk diagnosen
Forskningssjef Anders Lönneborg i DiaGenic ASA
håper å kunne finne de ”biologiske fingeravtrykkene”
til Parkinsons sykdom ved å analysere om
lag 500 blodprøver. Foto: Terje Owrehagen
Parkinsons sykdom. Sju år senere hadde sykdommen
utviklet seg så mye at han ikke lenger kunne holde
den hemmelig. Offentliggjøringen utløste enorm
sympati, og skuespilleren ga seg i kast med å etablere
en stiftelse som kunne bidra til forskning på sykdommen.
The Michael J. Fox Foundation har siden opprettelsen
i 2000 donert 115 millioner dollar til forskn-
TRE TyPER BLOD
I studien skal det benyttes tre typer blod: fra personer
uten påviste nevrologiske sykdommer, fra personer
med Parkinsons sykdom og til sist personer med
Parkinson-lignende sykdommer. Ut fra disse prøvene
skal det bygges en modell som kan gjenkjenne hvilke
biomarkører som vil være til stede i blodet for at en
person har utviklet Parkinsons sykdom. DiaGenics
arbeid kan gi flere verdifulle resultater.
– Biomarkører vil gi en mye raskere utvikling av nevrobeskyttende
behandling som kan begrense eller
helbrede sykdommen. Det er av enorm betydning for
Parkinsonpasienter og stiftelsen vår, sier Katie Hood
i MJFF.
Til syvende og sist handler forskningen om å øke
livskvaliteten til de som er rammet av Parkinsons
sykdom.
– Livet blir ganske enkelt mer verdifullt når
livskvaliteten blir bedre, sier Anders Lönneborg i
DiaGenic.
ing, enten direkte eller gjennom samarbeidspartnere.
Stiftelsen støtter i hovedsak to typer prosjekter: de
som fører til utvikling av nye behandlingsmetoder og
de som utvikler verktøy og ressurser som gir fortgang
i utvikling av behandlingsmetoder.
parkinsonposten nr 1 2008 9