Last ned nr 1, 2008 - Norges Parkinsonforbund
Last ned nr 1, 2008 - Norges Parkinsonforbund
Last ned nr 1, 2008 - Norges Parkinsonforbund
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
32 parkinsonposten <strong>nr</strong> 1 <strong>2008</strong><br />
SNART KOMMER BOKA:<br />
Livet med Parkinson<br />
– SLIK vI OPPLEvER SyKDOMMEN<br />
Redaktør: Per Bakken og Liselotte Krebs<br />
Illustrasjoner: øivind jorfald<br />
Livet med Parkinson er en unik samling av erfaringer og<br />
tanker om det å leve med sykdommen, fortalt og skrevet<br />
av dem som selv er rammet.<br />
26 mennesker har valgt å fortelle åpent og ærlig om hvordan<br />
de opplever ulike sider ved å ha en slik sykdom, eller<br />
å leve sammen med en som har den. Mange vil kjenne<br />
seg igjen i fortellingene, fordi de skildrer en naturlig del av<br />
hverdagen for mennesker med Parkinsons sykdom.<br />
uTDRAG FRA BOKEN:<br />
“<br />
Jeg fikk diagnosen Parkinson i mars 2000<br />
i en alder av 46 år. Det snudde opp <strong>ned</strong><br />
på livet mitt. Jeg hadde knapt spist en<br />
hodepinetablett før den tid. Nå spiser<br />
jeg nærmere 20 tabletter hver dag! Hva<br />
skjer med kroppen, leveren, nyrene, sjela?<br />
Sykdommen påvirker meg både psykisk<br />
og fysisk. Det har jeg fått merke til gagns.<br />
Hva har dette gjort med en karrierebev-<br />
“<br />
isst bankdirektør?<br />
Tom Skårvin<br />
Optimist av Øyvind Jorfald<br />
“<br />
Jeg må in<strong>nr</strong>ømme at jeg i begynnelsen hadde<br />
mest lyst til å lukke øynene. Jeg sa til meg selv at<br />
det nok ikke var så alvorlig. Jeg unngikk temaet og<br />
ville helst se at hun var frisk. De første medisinene<br />
gav henne mye av kontrollen over bevegelsene<br />
tilbake, og mimikken ble nesten den samme som<br />
før. Det var godt å se, og jeg ville ikke sette meg<br />
noe mer inn i sykdommen. Jeg var redd for at jeg<br />
da ville få vite det jeg egentlig allerede visste<br />
– at hun kom til å bli dårligere.<br />
“<br />
Mette Marie Krebs<br />
“<br />
Å invitere gode venner, pynte seg til<br />
fest og ta del i sosialt fellesskap er ikke<br />
lenger bare en fornøyelse. Nå er det blitt<br />
besværlig å få i seg mat, fordi bestikk og<br />
lepper ikke samarbeider. Når drikken<br />
kommer på tvers i svelget og resten av<br />
selskapet venter mens jeg filer i vei og<br />
tygger febrilsk, ja, da blir det langt mellom<br />
de gode historiene. Dette til tross,<br />
dagligdagse kommentarer fra venner og<br />
bekjente er gjerne: «Du ser jo uforskammet<br />
godt ut! Sannelig klarer du deg<br />
forbausende bra.»<br />
“<br />
Gunn Leiknes<br />
“<br />
Hvor slutter Morten, og hvor begynner Parkinson?<br />
Har ikke min tid alltid vært knapp? Har jeg ikke<br />
alltid vært nokså klønete? Hvilke kombinasjoner<br />
av arv og miljø gjorde at jeg trakk Parkinsonloddet?<br />
Var jeg rett og slett på feil sted til feil tid?<br />
Eller lå det i genene mine? Men er jeg da<br />
et produkt av Parkinson, eller er min Parkinson<br />
et produkt av meg? Hvilke medisiner er egentlig<br />
“<br />
det «korrekte» for min hjerne?<br />
Morten Bremer Mærli<br />
“<br />
Samtidig greide hun ikke å se hvordan hun kunne hjelpe ham<br />
videre hjemme uten å gi avkall på sitt eget liv. Hun hadde gjort<br />
et valg, men det førte til så stor skyldfølelse og tvil at hun nesten<br />
gikk i oppløsning. Skulle hun ha strukket seg enda lenger for å<br />
gi mannen et fortsatt liv utenfor institusjonen? De fleste rundt<br />
henne beroliget henne og sa at valget hennes var riktig. For dem<br />
var det så enkelt. Få greide å leve seg inn i den sorg<br />
“<br />
og smerte<br />
som dette vanskelige valget hadde påført henne.<br />
Magne Roland<br />
parkinsonposten <strong>nr</strong> 1 <strong>2008</strong> 33
Change language