Last ned nr 1, 2008 - Norges Parkinsonforbund

BEDRE LIv MED PLASTER:
– Har betydd enormt mye
For drøyt to år siden endret livet seg for Parkinsomrammede Bjørn Langeland
(58). Hordalendingen fikk roligere netter og mer aktive dager på grunn av
depotplasteret Neupro. Det tilfører substansen rotigotin gjennom huden
døgnet rundt for å begrense plagsomme ”on”/”off”-faser.
Av jOuRNALIST TERjE OwREHAGEN
Dagen starter tidlig for Bjørn Langeland i Meland
kommune nord for Bergen. Klokka fem om
morgenen er han klar, da er det ikke mer søvn å
hente. Slik er det blitt etter at Parkinsons sykdom tok
grep for sju-åtte år siden.
– Jeg sover nesten ikke, og er på grensen til å være
overmedisinert. Men det er bedre enn at jeg rister
og skjelver, sier Langeland. Stikkordet ”bedre” kan
tilskrives noe han begynte å bruke for drøyt to år
siden etter anbefaling fra sin behandlende lege, nevrolog
prof. dr. Ole-Bjørn Tysnes. Avdelingssjefen ved
nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus
i Bergen lot tre av sine Parkinsonpasienter teste
depotplasteret Neupro. To av pasientene gikk etter
hvert ut av studien på grunn av henholdsvis allergiske
reaksjon på plasteret og operativ behandling
for sykdommen. Langeland fikk ingen nevneverdige
bivirkninger, og fortsatte med plasteret.
– Det gikk ikke lang tid før jeg merket virkningen
av plasteret. Så trappet jeg ned bruken av det etter
tre måneder. Da gikk det bare tre dager før jeg igjen
begynte å få problemer med å koordinere armer og
bein. Etter ei uke satte jeg på plasteret igjen, og da
ble jeg mye roligere, sier Langeland.
– Plasteret har vært veldig nyttig for Bjørn Langeland,
sier Ole-Bjørn Tysnes.
Flere som har testet Neupro melder om tilsvarende
forbedringer. Signaturen ”Else” i Norges Parkinsonforbunds
diskusjonsforum har hatt ”veldig mange våkne
netter”. Hun sier at plasteret har ”bedret nattesøvnen
min veldig”. Nå kan hun sove sammenhengende i
seks timer, mens hun før våknet i fire-femtiden uten å
få sove mer.
jEvNERE MEDISINERING
Nytteeffekten av Neupro plaster og beslektede medisiner,
som Sifrol og Requip (tabletter), er enklere å
forstå hvis vi kjenner årsaken til Parkinsons sykdom:
Pasienter med Parkinsons sykdom produserer
for lite av signalsubstansen dopamin. I dag er ofte
løsningen å behandle med medisiner som svelges.
Disse tilfører dopamin til de rette stedene i hjernen.
Dopamin kan ikke tas opp i hjernen, men levodopa
omdannes i hjernecellene til dopamin. Enkelt uttrykt
må derfor pasientene gis dopamin i form av
levodopa. Det tilføres så mye levodopa at kroppen får
tilstrekkelig på de stedene der dopamin benyttes.
Når pasientene benytter levodopa, eller dopaminagonister,
er bivirkninger ikke uvanlig. Levodopa
(og dermed dopamin) har kraftig og god effekt ved
Parkinsons sykdom. Effekten avtar imidlertid over tid.
Resultatet er ofte ufrivillige bevegelser, kalt dyskinesier.
Disse kan være ubehagelige og til dels smertefulle.
Mange som i starten er i stand til å klare seg med få
doser daglig, blir avhengig av hyppige doser for å
kunne fungere best mulig. Effekten minskes raskt og
pasienten går over i ”off”-fase. Denne vekslingen mellom
”on” og ”off” er ofte svært plagsom etter noen år
med Parkinsons sykdom.
Et depotplaster settes på huden slik at virkestoffet
går inn i blodet uten å påvirke indre organer negativt.
Pasienten får en jevn dose dopaminagonister over
et helt døgn. Dermed slipper han eller hun å stille
klokka etter medisinering. Risikoen for ufrivillige
bevegelser reduseres.
MILDE OG MODERATE BIvIRKNINGER
Neupro selges i pakninger på 7 stk. og 28 stk. som
inneholder 2 mg, 4 mg, 6 mg eller 8 mg. Plasteret skal
settes på én gang daglig, helst omtrent på samme tidspunkt
hver dag. Plasteret sitter på huden i 24 timer
og skiftes så ut med et nytt. Ved starten av behandlingen
kan bivirkninger som kvalme, svimmelhet og
oppkast forekomme. Bivirkningene er vanligvis milde,
moderate og forbigående selv om behandlingen fortsetter.
Fordelen med plaster er særlig at det oppnås
– Plasteret Neupro er alfa omega i hverdagen min, sier Bjørn Langeland. Han holder seg aktiv blant annet bak spakene på gravemaskinen.
Alle foto: Arthur Kleveland
konstant medisinering hele døgnet og at pasienten
slipper å belaste tarmsystemet med tabletter. Hun
trenger derfor ikke å tenke på at måltider kan påvirke
opptaket. Plasteret er også lett å sette på og ta av.
– Jeg må variere plasseringen av og til. Jeg bruker
det i mageregionen eller på skulderen hvis jeg ser at
huden blir rød og irritert på et sted, sier Bjørn Langeland.
Han understreker at han fortsatt går på ”en
cocktail av tabletter”. Neupro er et supplement.
– Nå kan jeg legge meg og kvelden og ikke tenke
mer på medisiner før dagen etter.
INTERNASjONALE STuDIER
Langelands opplevelse av Neupro stemmer overens
med flere internasjonale studier som har sett
på effekten av rotigotin ved behandling av tegn og
symptomer på tidlige stadier av idiopatisk Parkinsons
sykdom. Effekten er evaluert i et multinasjonalt program
for utvikling av legemidler. Programmet besto
av blant annet en studie der rotigotin ble sammenlignet
med placebo. Sammenlignet med gruppen som
fikk placebo fikk pasientene som ble behandlet med
Neupro en betydelig forbedring av symptomene.
Statens legemiddelverk godkjente i desember 2006
refusjon av Neupro ved indikasjonen ”tegn og symp-
tomer ved tidlige stadier av idiopatisk parkinsons
sykdom”. Dette var basert på innsendt dokumentasjon
som viste at Neupro var en kostmnadseffektiv
behandling.
Bjørn Langeland kan gjerne underskrive på hva
legemiddelverket har konkludert med.
– Sykdommen min er blitt verre med årene, men
utviklingen går saktere enn i begynnelsen. Jeg tror
plasteret har bidratt ganske mye til å bremse forverringen.
Bjørn Langeland varierer mellom å plassere
plasteret i mage–regionen og på skulderen hvis
huden blir rød og irritert.
30 parkinsonposten nr 1 2008 parkinsonposten nr 1 2008 31