håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Ullevål ...

luftveisallergi, sår, eller med nedsatt immunforsvar/allmenntilstand.
Vegger er lite støvbærende, men kan i nåhøyde bli forurenset med
puss/sekret fra pasienter.
Hyller, stativer, skinner i tak og alle horisontale gjenstander er støv
og bakteriebærende, uansett høydenivå. Ved bevegelser i rommet
hvirvles bakteriebærende partikler opp og spres med luftstrømmer.
Vaskeservanten er alltid forurenset av bakterier, ofte med
bakterieflora til den pasient og det personell som sist var på stuen.
Gramnegative stavbakterier gror godt der det er tilgang på vann.
Vann direkte fra springen er stort sett rent dersom det får renne litt
før bruk. Men åpningen av kranen er ofte bevokst med mikrober.
Toalettsetet er alltid forurenset av mikrober fra forrige bruker. Som
regel er dette normal hud/event. tarmflora. Nede i selve toalettet er
det alltid sterk forurensning av tarmflora. Ved kraftig nedskylling
kan aerosoler frigjøres.
Luftekanaler avtrekk/tilluft blir ofte tilholdssted for støv, sopp og
bakterier, og særlig rundt utluftskanaler dannes store mengder støv
og skitt.
Ringeknapper, lysbrytere, telefoner, radio, TV-servicekanal er alltid
forurenset med mikrober fra sist og tidligere brukere, og kan være
vanskelige å gjøre rent.
Dusjen er belagt på gulv, vegger og forheng med hud- og tarmflora
fra forrige og tidligere brukere dersom ikke rengjort mellom hver
bruker. Bakterier og de fleste virus tåler vanntemperatur opptil 50-
60°C. Særlig virus tåler høyere temperaturer.
Mikrober
De vanligste mikrober i støv og partikler er ufarlige hudbakterier
som hvite stafylokokker, difteroider mm.
Av og til er det gule stafylokokker, særlig i rom hvor slike pasienter
behandles, og tarmbakterier, andre gramnegative stavbakterier og
enterokokker. Anaerobe bakterier som Clostridium difficile og
Clostridium perfringens danner sporer som kan overleve lenge i
miljøet og i støvet.
Håndbok i hygiene og smittevern 2003, Ullevål universitetssykehus HF
73 409