håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Ullevål ...

Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA)
Bakterien
* Grampositiv, rund, motstandsdyktig, lever i støv i opptil 10 mndr.
* Skiller seg fra vanlige gule stafylokokker (S.aureus) ved at den
har fått et spesifikt resistensgen: MecA- genet. Kan også ha andre
resistente gener (MecR etc) og virulensgener (Panton - Valentin).
* Påvisning av MecA genet medfører umiddelbar melding om at
bakterien er MRSA. Nominativt meldepliktig.
* Resistent for meticillin og alle andre penicilliner og
penicillinliknende stoffer (kefalosporiner, imipenem,
meropenem), og kan være multiresistent mot en rekke andre
stafylokokkmidler (særlig import-MRSA)
* Ikke normalflora i Norge. 122 infeksjonstilfeller med MRSA i
2001. 34 tilfeller i Oslo i 2000, derav 26 pasienter, 2 pårørende,
og 6 helsepersonell
* Kan overføres til ikke-desinfisert utstyr eller åpnet desinfisert
utstyr
* Formerer seg raskt i sår; danner puss og abscesser, kommer ofte i
tillegg til en vanlig S. aureus infeksjon
* Assosiert med sår, postoperative sårinfeksjoner, kroniske sår,
eksem, urinveisinfeksjoner (kateterbruk), respiratorbehandling,
fremmedlegemer, og langvarig antibakteriell behandling (særlig
kefalosporiner)
* MRSA er stort sett ikke mer virulent enn vanlige gule
stafylokokker. Unntak for epidemiske stammer. På grunn av
resistens vanskeligere å behandle, og større dødelighet enn
sensitive S.aureus
* Vankomycinintermediære, meticillinresistente S. aureus; VISA
er bl.a. isolert i Japan, USA og Europa (Spania, Frankrike,
England etc). Moderat resistens for vankomycin, assosiert med
utstrakt bruk av vankomycin i behandling av MRSA
* Vankomycinresistente, meticillinresistente S aureus; VRSA er
påvist i juni 2002 i Michigan, USA, hos pasient med diabetes og
kroniske sårinfeksjoner. Stammen inneholdt både MecA- gen og
VanA-gen; dvs resistensgener mot henholdsvis meticillingruppen
og vankomycin
Håndbok i hygiene og smittevern 2003, Ullevål universitetssykehus HF
17