Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Et eksempel:
Infiltrasjon (luftlekkasjer) og ventilasjon i eldre hus
skjer gjennom ytterkonstruksjonen. Infiltrasjonstallet
måles i antall luftvekslinger pr time, og er en funksjon
av ytterkonstruksjonens tetthet, temperaturforskjell
mellom inne- og uteluft, og vindhastighet.
Infiltrasjonstallet er vanskelig å fastsette uten å foreta
relativt omfattede målinger (se f.eks. NBI-rapport O-
9986). I de fleste tilfeller må man derfor bare
skjønnsmessig anslå infiltrasjonstallet basert på
antall løpemeter vindusomramming og detaljeringen
i forbindelse med overgangene mellom ulike
bygningsdeler (vindu, golv, vegg, tak). Nye
bygninger har typisk et infiltrasjonstall på 0.15
luftvekslinger pr. time. I bygninger fra 1930-1960 er
det vanlig å regne et infiltrasjonstall på 0.7-1.5
luftvekslinger/time i innenlandsstrøk. På spesielt
værharde plasser kan infiltrasjonen komme opp i 4
luftvekslinger/time (Hagen, 1991).
Utvendig isolasjon av yttervegger vil høyst
sannsynlig medføre at den eldre, verneverdige
kledningen erstattes med ny. Innvendig isolasjon av
yttervegger vil medføre at originale interiører bygges
inn eller i verste fall fjernes. Det vil også medføre
problemer med listverk mv., samt at arealet i allerede
små rom reduseres. På bakgrunn av at dette tiltaket
i stor grad er i konflikt med bevaringsinteresser,
anbefaler vi ikke etterisolering av vegger.
De etterfølgende beregningene av ulike
energisparetiltak er gjort ved hjelp av programmet
“Energi i bygninger” (www.programbyggerne.no).
Kostnadsberegningene er gjort med en energipris
på 60 øre/kWh, og det er ikke tatt hensyn til
rentekostnader ved beregning av tilbakebetalingstid.
Vær oppmerksom på at priser for de ulike tiltakene
kan variere mye.
Tiltak nr. 1: Tetting
Montering av tettelister rundt vinduer og dører samt
tetting langs yttervegg mot golv og tak.
Det anslås at infiltrasjonen reduseres fra 1.5
luftvekslinger/time til 1.3 luftvekslinger/time.
Årlig energibehov til oppvarming reduseres fra
68.200 kWh til 63.900 kWh.
Man sparer 4300 kWh/år, noe som gir en årlig
reduksjon av energikostnadene med 2580 kroner
(med en energipris på 60 øre/kWh). Tiltaket krever
en investering på mindre enn 2000 kroner (hvis man
gjør det selv), og er dermed tilbakebetalt på under
et år.
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
61
Tiltak nr. 2: Isolasjon av bjelkelag mot kaldt loft
Bjelkelaget mot loftet har 5 cm leirefyll på stubbeloft
med en U-verdi på ca. 1.0 W/(m 2 K).
Bjelkelaget kan i prinsippet tilleggsisoleres på 3 ulike
måter:
Et alternativ er å isolere på undersiden av
bjelkelaget. Dette vil imidlertid føre til at eksisterende
himling kles inn, at eksisterende listverk fjernes, og
at takhøyden i rommene under redusere. Tiltaket
anbefales derfor ikke.
Et annet alternativ er å isolere fra oversiden ved å
legge ut matter oppå golv/bjelkelag. Dette er en
enkel metode, men man vil ha trekk/luftstrømmer i
hulrommet over leira som vil redusere effekten av
isolasjonen. Isolasjon over bjelkelaget vil også gi
redusert takhøyde på loftet.
Et bedre tiltak vil derfor være å fjerne leiren i
hulrommet og erstatte den med mineralull. Det kan
også blåses inn mineralull i hulrommet uten å fjerne
leiren. Denne løsningen fører ikke til synlige inngrep
i bygningen, og arealet på loftet er fremdeles
nyttbart. Hvis man får lagt inn 20 - 25 cm isolasjon,
vil U-verdien reduseres til omkring 0.16 W/(m 2 K).
Infiltrasjonen reduseres også noe, vi har anslått en
reduksjon fra 1.3 til 1.2 luftvekslinger/time.
Bjelkelaget før utbedring. (Illustrasjon: D. Oliveira)
-Arkitektur og byggteknikk