Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Oppsummering
Denne veilederen setter fokus på planlegging av
energitiltak på eksisterende boliger der verneverdi
setter særlige premisser for valg av løsning. Den
retter seg mot de tilfeller da man ikke ønsker eller
har anledning til å foreta store inngrep verken
innvendig eller utvendig, men likevel ønsker å
redusere energibruken og oppnå et mer behagelig
innemiljø.
Enhver eldre bygning er unik, med sin arkitektur og
sin historie, sine originaldeler og spor etter utvikling
gjennom tidene. Bygningen fortjener å bli tatt godt
vare på og bli tatt på alvor som det bygningsmessige
klenodiet den er.
Enhver utbedring av en eldre bygning bør bygge på
en helhetlig undersøkelse og vurdering av
bygningens tilstand, egenskaper og kvaliteter før en
setter i gang. Det anbefales sterkt å søke kontakt
med fagfolk på et tidlig stadium: Arkitekt og/eller
byggmester, eventuelt enøk-rådgiver. Be om
referanser med hensyn til verneverdige bygninger.
Det kan også være lurt å rådføre seg med Plan- og
bygningsetaten og vernemyndighetene i sitt område
hvis man har spørsmål om hvordan man skal
forholde seg til sitt gamle hus, lovverk og prosedyrer
omkring renoveringen.
Det er særlig viktig å ha kunnskap om bygningens
konstruktive oppbygging. Dette vil være avgjørende
for å vurdere hvilke tiltak som egner seg eller er
mulige å gjennomføre. Noen tiltak vil kunne
akselerere forfall og skape byggskader dersom de
utføres uten hensyn til bygningens konstruksjon og
materialer, og særlig dersom lufting av
konstruksjoner blir forhindret.
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
58
Energitiltakene vi drøfter kan grovt sett inndeles i to
hovedgrupper:
1.Bygningsmessige tiltak
2.Installasjonsmessige tiltak
1. Bygningsmessige tiltak:
Reduksjon av varmetap ved forbedring av selve
bygningskroppen gir både lavere energibruk og
bedre komfort. Vernehensyn må imidlertid vurderes
nøye for slike tiltak.
Trebygninger:
De fleste norske småhus er oppført i
trekonstruksjoner. Før ca. 1900 var det for det meste
lafte- eller reisverkshus som ble bygget.
Trebygninger yngre enn 1900 er oftest oppført i
reisverk eller bindingsverk. På trehus vil det være
mulig å utføre en god del bygningsmessige tiltak
som ikke fører til store inngrep:
- Tetting av luftlekkasjer omkring vinduer, dører
og langs golv og tak.
- Etterisolering av bjelkelag mot kjeller og mot
kaldt loft.
- Trevegger med hulrom (eldre bindingsverk og
reisverk) kan i en del tilfeller etterisoleres ved
innblåsing av mineralull. Tiltaket må ikke hindre
nødvendig lufting av konstruksjonene pga. fare for
råteskader.
Murbygninger:
Teglbygninger i Norge finnes blant annet som
leiegårdbebyggelse fra 1800-tallet i storbyenes
sentrumsområder. Murgårdsbebyggelsen har ofte
rikt dekorerte fasader, og utvendig etterisolering vil
ha store arkitektoniske konsekvenser. Innvendig
isolasjon medfører fare for frostskader på mur og
puss. Generelt er derfor etterisolering av yttervegg i
murgårder ikke å anbefale. Derimot anbefales
følgende:
- Tetting av luftlekkasjer omkring vinduer, dører og
langs golv og tak
- Etterisolering av etasjeskillere mot kalde arealer.
Vær oppmerksom på fare for råteskader på grunn
av endrede fukt- og temperaturforhold.
- Utvendig etterisolering kan være mulig på deler
av bygningene, for eksempel blindgavler og enkle
gårdsfasader. Etterisoleringssystemer med puss
anbefales.
Bolighus i betong og lettbetong ble vanlige i tiden
etter 2. verdenskrig og de store
boligreisningsprogrammene i 1950-årenes
drabantbyer. Disse bygningene har ofte
etasjeskillere i betong. Innvendig etterisolering gir
derfor problemer med kuldebroer.
-Arkitektur og byggteknikk