Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

45
DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK
Installasjoner: Ovner og kaminer
Vedfyring i ovn har lange tradisjoner i Norge, og selv
i dag brukes ved som tilleggsvarme i mange norske
boliger. De første støpejernsovnene, som ble brukt
til oppvarming og matlaging i kjøkkenet, ble
introdusert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet.
Etter hvert fikk også ”finstuen” en støpejernsovn.
Produksjon av støpejernsovner utviklet seg i første
del av 1800-tallet til en betydelig norsk industri.
Ovner produsert før 1940 er definert som
bevaringsverdige, men også senere ovner kan være
verdt å ta vare på.
Eldre ovner kan gi 6 ganger så stort utslipp av
svevestøv og avgasser som nye. På grunn av
utslippene bør vedfyring begrenses, og spesielt i
bystrøk. Et effektivt fyringsmønster, med bruk av tørr
ved og god trekk gir en mer effektiv og økonomisk
forbrenning. Teknisk forskrift til Plan- og
bygningsloven setter tydelige krav:
Lukkede ildsteder for vedfyring skal utføres slik at
det oppnås forsvarlig sikkerhet mot forurensning.
Utslipp av partikler fra slike ildsteder skal ikke
overstige verdien gitt i norsk Standard.
Kravet har ikke tilbakevirkende kraft for installerte
ovner, men har til hensikt å begrense omplassering
og ombruk av ovner produsert etter 01.07.97 som
ikke tilfredsstiller kravet. Det bør likevel vurderes i
forhold til ovnens verneverdi om de gamle ovnene
skal erstattes eller utbedres.
De beste nye rentbrennende ovnene har en
virkningsgrad opp i mot 90%, mens gamle ovner
kan ha en virkningsgrad ned mot 50%. Det arbeides
med å utvikle etterbrennere som kan monteres i
gamle ovner, slik at man oppnår en mer fullstendig
forbrenning.
Høy virkningsgrad og lite utslipp oppnås enten ved
hjelp av en katalysator, eller ved to trinns
forbrenning. I det siste har det blitt mest vanlig med
to trinns forbrenning. Teknologien går ut på at veden
forgasses og forbrennes i brennkammeret og at
eventuelle uforbrente gasser etterbrennes med
tilførsel av sekundær forbrenningsluft. To trinns
forbrenning er mer driftsikker og rimeligere enn bruk
av katalysator.
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Jernovners relieffer representerer noe av det rikeste
materialet vi har innenfor norsk skulptur og brukskunst.
Av ovnene kan man lese brytningen mellom stilelementer
og hjemlig formsans. Denne etasjeovnen er produsert av
Ulefos. Modellen ble først produsert i 1766 og
produseres den dag i dag i samme utforming, men
med katalysator.
-Arkitektur og byggteknikk