Fiin gammel aargang - Riksantikvaren
Fiin gammel aargang - Riksantikvaren
Fiin gammel aargang - Riksantikvaren
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
39<br />
DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK<br />
Tiltak på bygningskroppen: Vinduer<br />
Vanlige problemer<br />
Kuldeopplevelse i forbindelse med vinduene er et<br />
vanlig problem i eldre bygninger, og derfor er<br />
utskiftning av vinduene nærliggende å tenke på som<br />
enøktiltak. Men kuldeproblemene fra vinduer kan<br />
være sammensatte, og det er først viktig å finne ut<br />
hva kuldeopplevelsen skyldes. Problemet kan<br />
kanskje løses uten å skifte vinduene.<br />
Kulde fra vinduer har grovt sett to årsaker: Infiltrasjon<br />
(trekk fra utettheter) og kaldras. Kaldras oppstår når<br />
varm inneluft kommer i kontakt med en kald<br />
vindusflate eller andre kalde overflater. Ettersom<br />
kald luft er tyngre enn varm luft, vil den derfor synke<br />
ned mot golvet. Ny varm luft kommer til og blir i sin<br />
tur nedkjølt og synker ned. Dermed oppstår en kjølig<br />
luftstrøm langs golvet som oppleves som trekk.<br />
Denne blir sterkere jo høyere differansen er mellom<br />
innetemperaturen og glassflaten.<br />
Kartlegging av tilstand<br />
Termografering er som tidligere nevnt (side 33) en<br />
egnet metode for å kartlegge varmetap generelt. Et<br />
termogram for et vindu vil synliggjøre om varmetapet<br />
skyldes trekk fra utettheter omkring vinduet, eller<br />
om varmetapet skjer gjennom selve vinduet. I et<br />
termogram vil f.eks. et vindu med enkelt glass<br />
”gløde” mer enn ett med flere ruter. Termografering<br />
krever spesielt opptaksutstyr og bør utføres av<br />
konsulent med spesialkompetanse.<br />
Tiltak<br />
Dersom varmetapet fra vinduene skyldes trekk, kan<br />
dette utbedres med enkle midler. Problemet kan<br />
reduseres ved å dytte i fuger mellom karm og vegg,<br />
samt å montere tettelister.<br />
Kaldras kan motvirkes ved å montere en varmelist<br />
(eller annen varmekilde) under hvert vindu. Dette<br />
skaper en oppadgående luftstrøm som nøytraliserer<br />
kaldraset. I et energiøkonomisk perspektiv bør det<br />
likevel ikke anbefales å bruke mer energi for å<br />
motvirke effekter av dårlig isolasjonsevne for<br />
vinduet.<br />
Løsninger som forbedrer selve vinduets<br />
isolasjonsevne, uten å måtte gå til utskiftning, er<br />
derfor den beste løsningen for verneverdige hus.<br />
Generelt vil U-verdien for et vindu øke med antall<br />
glass, med avstanden mellom glassene, gassfylling<br />
og lavemisjonsbelegg. Enkle glass vil ha svært liten<br />
isolasjonsevne, og for slike vinduer vil det være stor<br />
energigevinst i å øke antall glass.<br />
<strong>Fiin</strong> <strong>gammel</strong> <strong>aargang</strong> - energisparing i verneverdige hus -<br />
U-verdi for eldre vindustyper. (Frøstrup: Rehabilitering -<br />
bygninger i tre)<br />
Selv for nye bygg, utgjør vinduene en stor andel av<br />
varmetapet. Gamle vinduer har som regel en U-verdi<br />
som er mye dårligere enn kravet for nybygg. For et<br />
typisk eldre vindu med ett lag glass er U-verdien 5,0<br />
W/(m²K), mens Teknisk Forskrift 1997 har et krav<br />
på 1,6 W/(m²K).<br />
Ofte er det av vernehensyn ikke ønskelig å skifte<br />
vinduet eller ruten. Montering av en ekstra rute<br />
innvendig kan da være et alternativ. Hvis mulig,<br />
anbefales det å bruke en forseglet rute med<br />
lavemisjons-belegg (LE-belegg) og gassfylling. Man<br />
kommer da ned i en U-verdi på 1,2 W/(m²K), altså<br />
godt under kravet til vinduer i nybygg. Hvis man<br />
velger å benytte kun ett lag glass i den innvendige<br />
ruten, bør man velge et glass med LE-belegg.<br />
-Arkitektur og byggteknikk
Change language