Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

37
DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK
Tiltak på bygningskroppen: Vinduer
Vinduene er blant de viktigste arkitektoniske
fasadeelementene på eldre bygninger. Vinduene er
ofte nøye plassert og utformet for å inngå i fasadens
komposisjon. Hver stilepoke har sine vindustyper
med sine karaktertrekk: Formater, ruteinndeling,
detaljering, og selvfølgelig listverk og annet
dekorativt tilbehør inngår i en arkitektonisk helhet.
Å bevare originalvinduene dersom disse fortsatt
eksisterer vil derfor være et viktig mål ved utbedring
av eldre bygninger.
Framstillingsmetodene for glass, basert på
glassblåsing (kronglass og tafelglass), tillot til å
begynne med ikke store formater. Begge metodene
gav et tynt glass (2-3 mm) med karakteristiske
småfeil/ujevnheter i glassflaten som gir et ”spill” som
skiller dem fra de industrielt framstilte glasstypene.
Speilglass (støpt glass) var mulig å framstille fra
omkring 1850, men var fremdeles dyrt og stort sett
forbeholdt forretningsgårder o.l. Ikke før omkring
1920 ble det utviklet teknikker for maskinframstilt
(”trukket”) glass som gjorde framstillingen billigere.
Fra da av ble mulig å øke størrelsen på rutene
dramatisk, men stil og smak har likevel medført at
små ruter fortsatt har vært i bruk helt opp til i dag.
Vinduene var til å begynne med enkle, med ruter
montert i blyinnfatning og fra 1700-tallet i trerammer
med kittfals. Det tynne glasset og de små formatene
gav lav vekt, og rammer og sprosser kunne derfor
ha en smekker utførelse. Vinduer er spesielt utsatt
for fukt- og temperaturpåkjenninger, og trevirket var
spesielt sortert for å tåle dette.
Trevirket i eldre vinduer er som regel tettvokst
kjerneved av furu. Virket ble spesielt utsortert med
tanke på naturlig motstand mot råte, og mot vridning
ved fuktendringer. Med industriell framstilling av
vinduer er denne kvalitetssorteringen bortfalt. Derfor
er vinduer av eldre dato ofte av vesentlig bedre
kvalitet enn nyere vinduer.
Fra 1890-årene ble det vanlig å sette inn
varerammer i vindusposten med et ekstra glass.
Disse varevinduene ble vanligvis tatt ut om
sommeren. Fra omkring 1900 begynte man også å
produsere åpningsvinduer med koblede rammer.
Disse vinduene produseres fortsatt. Fra og med
1960-årene har vinduer med forseglede ruter vært
dominerende.
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Det kan være problematisk å bruke lettvinte løsninger for
å gi inntrykk av gamle vinduer. Det originale vinduet (over)
fra ca 1910 har en helt annen stil enn det modifiserte
husmorvinduet (under). Vinduet over har håndblåst glass
med et spill av refleksjoner i overflaten og flott
dimensjonerte spiler. Vinduene under ha ensformig
dimensjonerte spiler som lager en tydelig skygge på
glasset. Oppdeling av vinduet er også ny. (Foto: K.
Hermstad (over) og E. Grytli (under))
-Arkitektur og byggteknikk