Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

32 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering Utvendig etterisolering På samme måte som for trebygninger er utvendig isolering av murbygninger mindre risikabelt med hensyn til utvikling av byggskader, men har også de samme arkitektoniske og bevaringsmessige konsekvensene. På verneverdig murgårdsbebyggelse er utvendig etterisolering uforenlig med bevaring av rikt dekorerte fasader. Dette gjelder imidlertid ikke alltid hele bygget. Noen fasader kan være viktigere enn andre, spesielt for bygninger i sammenhengende rekke langs gateløp. Utvendig isolering kan være aktuelt f.eks. på blindgavler, og på fasader mot gårdssiden, som vanligvis er langt enklere utført enn gatefasadene. Det finnes etterisoleringssystemer med pusset overflate som vil kunne få et tilnærmet likt utseende som originalen. Ved bruk av slike systemer er det viktig å følge leverandørens anvisninger nøye. Utvendig etterisolering er ofte blitt valgt for store rehabiliteringsprosjekter, f.eks. på etterkrigstidens store boligområder med blokkbebyggelse i drabantbyer. Denne bebyggelsen er gjerne oppført i pusset betong og/eller tegl, ofte i en enkel og nøktern arkitektur med lite dekor. Hittil har ikke denne bebyggelsen vært regnet som særlig verneverdig, og en har ikke sett det som noe poeng å bevare bygningens arkitektur. Løsninger som er valgt har i mange tilfeller endret bebyggelsens karakter fullstendig. Vernemyndighetene er nå mer restriktive med hensyn til å bevare det arkitektoniske uttrykket også for denne typen bebyggelse. Utvendige etterisoleringssystemer med pusset overflate vil i mange tilfeller kunne utføres på mye av denne bebyggelsen med godt resultat. Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus - Bildene viser hvordan utvendig etterisolering av betonggård med teglsteinskledning kan endre bebyggelsens karakter. Rosenborg i Trondheim. (foto: W. Knudsen) -Arkitektur og byggteknikk
33 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft I hus med kaldt loft kan isolasjon også legges/blåses inn mellom bjelkene over stubbeloftet, men dersom arealet ikke er i bruk er det enkleste å legge et nytt isolasjonslag oppå loftsbjelkelaget. Det vil være mest praktisk å legge ut isolasjonsmatter, men det kan også brukes løs mineralull som blåses opp dersom loftet er vanskelig tilgjengelig. Dampsperre er ikke nødvendig her, forutsatt at det kalde loftet er godt ventilert. Skal det kalde loftet brukes f.eks. til lagring, må det oppfores et nytt golv over isolasjonen. I slike tilfeller kan det være en bedre løsning å isolere mellom bjelkene. Etterisolering av takkonstruksjon over varmt loft Mange loftsarealer som tidligere var kalde, innredes ofte i dag til bolig eller annet oppvarmet areal. Når loftsarealene skal være oppvarmet, må isolasjonen legges i selve takflatene. Ved å legge hele isolasjonssjiktet utvendig på den gamle taktroet kan takhøyden og bærekonstruksjonen beholdes, noe som kan være ønskelig ut fra planlagt bruk av loftsarealene. Denne løsningen er også den tryggeste med hensyn til å sikre god lufting av takkonstruksjonen. Den innebærer imidlertid at hele taket må legges om. Når isolasjonssjiktet kommer på utsiden øker dessuten tykkelsen på taket og detaljeringen ved raft og gavl og husets proporsjoner endres. Løsningen er mest aktuell dersom taket uansett må legges om. Det mest vanlige er å benytte rommet mellom taksperrene eller åsene til isolering. Det er svært viktig å sørge for god lufting over isolasjonen. Den beste løsningen får man om arbeidet kan gjøres samtidig med at taket legges om, da kan luftingen legges over det gamle taktroet og hele hulrommet mellom sperrer/åser kan fylles med isolasjon. Dersom alt arbeidet gjøres fra innsiden må det settes av plass til lufting på undersiden av taktroet og sørges for ventilering av hulrommet. Dette arbeidet bør utføres av profesjonelle, da feil utførelse med for dårlig lufting lett kan føre til utvikling av råteskader. Dampsperre på innsiden av takflatene er nødvendig uansett løsning. Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus - Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft. (Illustrasjon: D. Oliveira) Ettersolering av varmt loft fra innsiden. (Illustrasjon: D. Oliveira) -Arkitektur og byggteknikk
Page 1 and 2: Fiin Fiin gammel gammel aargang aar
Page 3 and 4: Fiin gammel aargang - energisparing
Page 5 and 6: Innledning Om denne veilederen Det
Page 7 and 8: Innledning Energiøkonomisering - o
Page 9 and 10: Tre er et tradisjonsrikt materiale
Page 11 and 12: Trebygninger Laftede hus Fram til o
Page 13 and 14: Trebygninger Reisverk Begrepet reis
Page 15 and 16: Trebygninger Bindingsverk Med bindi
Page 17 and 18: Murbygninger I Norge har ikke murve
Page 19 and 20: Murbygninger Betongbygninger Betong
Page 21 and 22: Fiin gammel aargang - energisparing
Page 23 and 24: Innledende vurderinger Følgende ge
Page 25 and 26: 25 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK T
Page 31: 31 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK T
Page 41 and 42: 41 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK I
Page 59 and 60: Oppsummering - Utvendige etterisole
Page 61 and 62: Et eksempel: Infiltrasjon (luftlekk
Page 63 and 64: Et eksempel: Tiltak nr. 4a: Monteri

Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?