Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

31
DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK
Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering
Etterisolering av yttervegger av mur
Eldre boligbebyggelse i mur i Norge er i all hovedsak
oppført i tegl eller betong/lettbetong. Bygningene
finnes stort sett i bymiljø og er ofte store og med
flere boenheter. De viktigste gruppene av eldre
boligbebyggelse i mur i Norge er
leiegårdsbebyggelsen i tegl fra siste del av 1800tallet,
mellomkrigstidens storgårdskvartaler og
områder med funksjonalistisk stil,
gjenreisningsbebyggelse i tegl/betong etter
2.verdenskrig i de krigsskadde byene, samt
etterkrigstidens blokkbebyggelse i drabantbyene. I
tillegg har vi blant annet boligbebyggelse fra
mellomkrigstiden i pussede murkonstruksjoner i
nyklassisistisk eller funksjonalistisk formspråk.
Avhengig av overflatebehandling er murmaterialet i
større eller mindre grad porøst og i stand til å oppta
fuktighet. Med kalk som basis i mørtel og maling er
overflaten diffusjonsåpen; fukt vil kunne trenge inn i
veggen, men vil raskt tørke ut igjen. Det er et
grunnleggende krav for å unngå skader på murte
og eventuelt pussete yttervegger at fuktighet som
kommer inn i veggen kan tørkes ut igjen.
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Avskallet puss på gammel teglsteinsmur. Etterisolering på
innsiden av veggen kan gi frostskader. (Foto: K. Hermstad)
Innvendig etterisolering
Murgårdsbebyggelsen fra 1800-tallet i storbyene i
Norge har ofte rikt dekorerte gatefasader av høy
arkitektonisk kvalitet og er ofte omfattet av
vernerestriksjoner. Hele ”Murbyen” i Oslo er
registrert på Byantikvarens Gule Liste og
reguleringsplanen pålegger utbyggere å beholde
eksteriørene uendret. Ut fra et rent vernehensyn er
derfor innvendig etterisolering det minst
problematiske. Imidlertid er det bygningsfysiske
grunner til å være forsiktig med å isolere murgårder
innvendig. Med innvendig etterisolering mister
yttervangen et naturlig varmetilskudd innenfra.
Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktet
betydelig og fukt fra slagregn mv. tørker ikke ut så
raskt som tidligere. Resultatet er nedfukting av
murverket, noe som øker faren for frostskader og
avskalling av stein og puss. Det kan også øke faren
for råteskadeutvikling i golvbjelker som er innmurt i
ytterveggen, i takfoten og andre steder hvor treverk
er i kontakt med murverket. Spesielt er angrep av
ekte hussopp en stor risiko. På denne bakgrunnen
frarådes vanligvis innvendig etterisolering av
murgårder.
Innvendig etterisolering av boligblokker i mur med
etasjeskillere av betong har begrenset effektivitet
fordi dette ikke løser problemet med kuldebroer
forårsaket av etasjeskillere i betong. Innvendig
etterisolering stiller store krav til damptetthet i indre
veggsjikt for å unngå kondensskader i veggen.
Verneverdige interiører med originale gulv, veggkledninger
og himlinger vanskeliggjør innvendig etterisolering.
Bogstad gård, Oslo. (Foto: K.G.Noach)
-Arkitektur og byggteknikk