Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

30 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering Innblåst isolasjon Innblåsing av finrevet mineralull eller cellulosefiber er en løsning som er blitt brukt for etterisolering av trekonstruksjoner med hulrom: bindingverks- og reisverksvegger. Metoden er skånsom med hensyn til bevaring av originale vegger, både innvendige og utvendige flater kan beholdes uendret. Det eneste synlige inngrepet er trespunser i panelet der mineralullen er blåst inn. Med hensyn til bygningsfysiske forhold har metoden imidlertid en klar ulempe: man får ikke etablert dampsperre mellom inne- og uteluften. Dermed kan den fuktige, varme inneluften vandre fritt ut i veggkonstruksjonen. Når temperaturen i veggens ytterste sjikt synker, kan det danne seg kondens som fukter ned mineralullen. Dette kan forårsake råtesoppangrep. I eldre hus med gamle råtesoppskader har det forekommet meget omfattende nye angrep etter innblåsing med mineralull i ytterveggene. Forsøk har vist at steinull er mer utsatt for dette enn glassvatt. Det kan også være vanskelig å kartlegge alle hulrom i veggen og sikre at innblåsingen blir effektiv for hele veggen. Om luftsjiktet bak utvendig kledning blir tettet av innblåsingen, blir det meget kritiske forhold. Innblåsing av isolasjon i vegg. (Foto: Enøksentrene) Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus - Hvis man likevel må skifte innerkledningen, kan man samtidig inspisere veggen i forhold til råte og angrep av parasitter. (Foto: Husbyggeren Norge) Med et lag isolasjon på plass er veggen klar til å få ny kledning. (Foto: Husbyggeren Norge) -Arkitektur og byggteknikk
31 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK Tiltak på bygningskroppen: Etterisolering Etterisolering av yttervegger av mur Eldre boligbebyggelse i mur i Norge er i all hovedsak oppført i tegl eller betong/lettbetong. Bygningene finnes stort sett i bymiljø og er ofte store og med flere boenheter. De viktigste gruppene av eldre boligbebyggelse i mur i Norge er leiegårdsbebyggelsen i tegl fra siste del av 1800tallet, mellomkrigstidens storgårdskvartaler og områder med funksjonalistisk stil, gjenreisningsbebyggelse i tegl/betong etter 2.verdenskrig i de krigsskadde byene, samt etterkrigstidens blokkbebyggelse i drabantbyene. I tillegg har vi blant annet boligbebyggelse fra mellomkrigstiden i pussede murkonstruksjoner i nyklassisistisk eller funksjonalistisk formspråk. Avhengig av overflatebehandling er murmaterialet i større eller mindre grad porøst og i stand til å oppta fuktighet. Med kalk som basis i mørtel og maling er overflaten diffusjonsåpen; fukt vil kunne trenge inn i veggen, men vil raskt tørke ut igjen. Det er et grunnleggende krav for å unngå skader på murte og eventuelt pussete yttervegger at fuktighet som kommer inn i veggen kan tørkes ut igjen. Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus - Avskallet puss på gammel teglsteinsmur. Etterisolering på innsiden av veggen kan gi frostskader. (Foto: K. Hermstad) Innvendig etterisolering Murgårdsbebyggelsen fra 1800-tallet i storbyene i Norge har ofte rikt dekorerte gatefasader av høy arkitektonisk kvalitet og er ofte omfattet av vernerestriksjoner. Hele ”Murbyen” i Oslo er registrert på Byantikvarens Gule Liste og reguleringsplanen pålegger utbyggere å beholde eksteriørene uendret. Ut fra et rent vernehensyn er derfor innvendig etterisolering det minst problematiske. Imidlertid er det bygningsfysiske grunner til å være forsiktig med å isolere murgårder innvendig. Med innvendig etterisolering mister yttervangen et naturlig varmetilskudd innenfra. Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktet betydelig og fukt fra slagregn mv. tørker ikke ut så raskt som tidligere. Resultatet er nedfukting av murverket, noe som øker faren for frostskader og avskalling av stein og puss. Det kan også øke faren for råteskadeutvikling i golvbjelker som er innmurt i ytterveggen, i takfoten og andre steder hvor treverk er i kontakt med murverket. Spesielt er angrep av ekte hussopp en stor risiko. På denne bakgrunnen frarådes vanligvis innvendig etterisolering av murgårder. Innvendig etterisolering av boligblokker i mur med etasjeskillere av betong har begrenset effektivitet fordi dette ikke løser problemet med kuldebroer forårsaket av etasjeskillere i betong. Innvendig etterisolering stiller store krav til damptetthet i indre veggsjikt for å unngå kondensskader i veggen. Verneverdige interiører med originale gulv, veggkledninger og himlinger vanskeliggjør innvendig etterisolering. Bogstad gård, Oslo. (Foto: K.G.Noach) -Arkitektur og byggteknikk
Page 1 and 2: Fiin Fiin gammel gammel aargang aar
Page 3 and 4: Fiin gammel aargang - energisparing
Page 5 and 6: Innledning Om denne veilederen Det
Page 7 and 8: Innledning Energiøkonomisering - o
Page 9 and 10: Tre er et tradisjonsrikt materiale
Page 11 and 12: Trebygninger Laftede hus Fram til o
Page 13 and 14: Trebygninger Reisverk Begrepet reis
Page 15 and 16: Trebygninger Bindingsverk Med bindi
Page 17 and 18: Murbygninger I Norge har ikke murve
Page 19 and 20: Murbygninger Betongbygninger Betong
Page 21 and 22: Fiin gammel aargang - energisparing
Page 23 and 24: Innledende vurderinger Følgende ge
Page 25 and 26: 25 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK T
Page 29: 29 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK T
Page 41 and 42: 41 DEL 2: REDUKSJON AV ENERGIBRUK I
Page 59 and 60: Oppsummering - Utvendige etterisole
Page 61 and 62: Et eksempel: Infiltrasjon (luftlekk
Page 63 and 64: Et eksempel: Tiltak nr. 4a: Monteri

Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?