Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Trebygninger
Bindingsverk
Med bindingsverk menes generelt en
veggkonstruksjon med rammeverk av sviller og
likeverdige, bærende stolper. Fra gammelt av var
slike konstruksjoner brukt i uthusbygninger, sjøhus,
svalganger og andre bygninger og rom som ikke
var beregnet for opphold, og der det dermed ikke
var behov for oppvarming.
Av brannhensyn var det fra gammelt av ikke tillatt å
oppføre våningshus med åpent bindingsverk i
byene. For bolighus i bystrøk var det derfor vanlig
med utmurt bindingsverk, som var i bruk i Norge til
tidlig på 1800-tallet. Til utmuringen ble det brukt tegl
i kalkmørtel. Husene var pusset, evt. panelt og malt
utvendig for å se ut som murhus.
Bærekonstruksjonen bestod av kraftige sviller og
stolper, med skråavstivning i hjørnene.
Fra omkring 1900 ble det arbeidet mye med å utvikle
bindingsverket som byggesystem. Spesielt i USA ble
det utviklet flere typer bindingsverk som var mer
materialbesparende enn reisverk. I stedet for få
stolper i store dimensjoner ble det brukt stendere
med mindre dimensjoner, men plassert tettere
(balloon-frame construction).
15
DEL 1: NORSKE VERNEVERDIGE HUS
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Utmurt bindingsverk(over) og tungt bindingsverk (under).
(Frøstrup: Rehabilitering - konstruksjoner i tre.
-Arkitektur og byggteknikk