Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Trebygninger
Detalj av en tømmervegg. Bjelkelaget mot terrenget og
loftet er etterisolert. Ytterveggen er etterisolert utvendig.
(Brænne, Drange, Aanensen: Gamle trehus)
12
DEL 1: NORSKE VERNEVERDIGE HUS
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Til å begynne med stod laftehusene med synlig
tømmer. Ettersom sagteknikken ble utviklet og
mekanisert utover 1700- og 1800-tallet ble det vanlig
å kle husene utvendig og delvis innvendig med
panel. Denne utviklingen fant først sted i byene og
blant de velstående, men panelkledning fikk etter
hvert stor utbredelse også på vanlig
boligbebyggelse, spesielt langs kysten. I
innlandsstrøkene finner vi fortsatt eldre
boligbebyggelse med ukledte tømmervegger.
Utvendig panel hadde både en funksjonell og en
estetisk rolle. Panelet tjente som en værhud mot
nedbør og vind og kunne lettere fornyes enn selve
tømmerveggen. I tillegg ble husene tettere og
varmere innvendig. Men ikke minst gav den panelte
veggflaten et forfinet preg på huset. Kombinert med
maling, som også ble vanlig utover på 1800-tallet,
fikk panelet stor betydning for bebyggelsens
arkitektoniske uttrykk. Fra rundt 1900 ble det vanlig
å komplettere panelkledningen med en vindtett papp
(forhudningspapp).
Lafting gir en relativt tett veggkonstruksjon fordi den
presses sammen av husets vekt. En ny laftevegg
synker/krymper opptil 3 cm per høydemeter vegg.
De største problemene oppstår dersom det ikke ble
tatt hensyn til dette når bygningen ble oppført.
Dersom huset f.eks. er blitt panelt før huset har
rukket å ”sette seg” vil veggen kunne bli glissen.
Tømmeret kan også henge seg opp på vertikale
bygningsdeler som f.eks. skorsteiner, og det kan
oppstå sprekker dersom grunnmuren synker.
På grunn av store vannskader på fundamentet, måtte
dette bygget fra 1847 løftes opp mens et nytt fundament
ble konstruert. (Foto: The Arcola Mills Historic Foundation)
-Arkitektur og byggteknikk