Fiin gammel aargang - Riksantikvaren

Trebygninger
Laftede hus
Fram til omkring 1900 ble de aller fleste bolighus av
tre i Norge oppført i laftekonstruksjon. Denne
konstruksjonen er i prinsippet et byggesett som lett
kan demonteres og flyttes. Deler kan repareres uten
store inngrep og husene har derfor ofte høy levetid.
Denne teknikken var dominerende i hus for varig
opphold for mennesker og dyr fordi
laftekontruksjonen gir relativt tette og varme hus,
sammenliknet med andre uisolerte trekonstruksjoner.
I dag er lafting først og fremst brukt i fritidsboliger.
I lafting legges massive trestokker på hverandre i
en horisontal konstruksjon. I hjørnene føyes
stokkene sammen ved ulike former for nov. Fra
gammelt av hadde novene utstikkende laftehoder,
mens 1800-tallets sinknov og senere kamnov gav
en tettere sammenføyning og et slett hjørne. Disse
to novene egnet seg godt for innkledning med panel.
Fram til slutten av 1800-tallet var laftestokkene
rundtømmer som for det meste ble kanthogd eller
sideskåret på to sider. Bredden på laftestokken
skulle være minst 5”, på Vestlandet minst 3”. Langs
undersiden ble det hogd en fure – et medfar – som
gjerne ble tettet med mose.
Plankelaft (maskinlaft, sagskåret laft) kom i bruk mot
slutten av 1800-tallet, særlig i kystdistriktene. I
plankelaftet er medfaret erstattet av pløyde profiler.
Tykkelsen på laftestokkene er 2 ½” – 4”. Plankelaft
kan være oppført av så tynne materialer at vertikal
avstivning (strekkfisker) er nødvendig for å
stabilisere veggen.
Eldre laftemetoder innebar oftest at novhodene stakk ut.
11
DEL 1: NORSKE VERNEVERDIGE HUS
Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus -
Skisse av kamnov (over) og sinkniv (under). (Frøstrup:
Rehabilitering - kontruksjoner i tre)
-Arkitektur og byggteknikk