av Modernisering av IKT i NAV

av Modernisering av IKT i NAV av Modernisering av IKT i NAV

16.05.2013 Views

KS1 – Modernisering av IKT i NAV Alternativ 1 har for stort omfang og er for tidsstyrt med hensyn til utfasing av eksisterende systemer. Situasjonskartet i usikkerhetsanalysen, ref. 0, viser at alternativet har meget høy risiko, bl.a. som følge av tiltakets størrelse og virksomhetens evne til gjennomføring. Realopsjoner vil gå tapt da målbildet for fremtidig løsning i for stor grad låses ut i fra dagens kunnskap og rammebetingelser. Omfanget av nyutvikling kan reduseres gjennom gjenbruk/renovering av eksisterende løsninger, bruk av standardsystemer, kjøp av tjenester og mulig bruk av ny teknologi som i dag ikke er modent eller kjent. Alternativet har betydelig positiv netto nåverdi. Alternativ 3c gir nesten like stor nettonåverdi som alternativ 1. Risikoen er mindre enn i alternativ 1 og realopsjonsverdien er større. Fordelingsvirkninger er vurdert omtrent likt med alternativ 1 som har større utslag i både positiv og negativ retning. For ikke-prissatte virkninger vurderes alternativ 1 som noe bedre. Dette er imidlertid på områder som etterfølgende prosjekter av 3c vil kunne realisere da alternativ 3c er bygd for fleksibilitet og videre modernisering. 8.7.2 Konseptvalg Alternativ 3c oppfyller de absolutte kravene og er designet for videre modernisering. Alternativet bygger på en trinnvis innføringsstrategi. Det forutsettes lagt til grunn fleksibilitet med hensyn til mulig gjenbruk av eksisterende løsninger, kjøp av tjenester og mulig bruk av ny teknologi. EKS legger avgjørende vekt på å anbefale et konsept som er gjennomførbart med de ressurser og kompetanse som er til rådighet, er fleksibelt og ikke minst som har en håndterbar risiko. Tiltaket må kunne gjennomføres kontrollert og legge til rette for god oppfølging og eierstyring. Alternativ 3c fremstår som attraktivt med signifikant lavere risiko enn alternativ 1, høyere realopsjonsverdi samt høy nettonåverdi som kun er litt lavere enn alternativ 1. EKS anbefaler derfor at tiltaket minst må inkludere alternativ 3c. Alternativ 1 inneholder elementer utover alternativ 3c som gir positive samfunnsøkonomisk effekter. Det gjelder primært innen oppfølging, tilrettelegging, virksomhetsstyring og datavarehus. EKS anbefaler derfor at deler av det utvidete omfanget som ligger mellom alternativ 3c og 1 og som har størst samfunnsøkonomisk nettonåverdi, søkes inkludert i tiltaket. Høyere verdi på realopsjoner i alternativ 3c styrker anbefalingen om at man bør legge seg mellom alternativ 1 og alternativ 3c. Høyere avkastning per budsjettkrone for alternativ 3c underbygger viktigheten av å optimalisere porteføljen av elementer som ligger mellom alternativene 1 og 3c. Det legges til grunn en strategi om mulig gjenbruk/renovering av eksisterende løsninger, bruk av standardsystemer, kjøp av tjenester, bruk av ny teknologi som i dag ikke er moden eller kjent, noe som vil kunne trekke ned omfanget av nyutvikling. Størrelsen på tiltaket defineres derfor ikke her i konseptvalget gjennom en entydig omfangsbeskrivelse, men gjennom avgrensing av tiltakets varighet og ressursbruk. På grunnlag av analysen anbefaler EKS et det startes et forprosjekt for planlegging og utarbeidelse av et sentralt styringsdokument for første prosjekt i modernisering av IKT i NAV der også programperspektivet tas hensyn til, ref. 9.2. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 90

KS1 – Modernisering av IKT i NAV EKS anbefaler at tiltaket betraktes som en grunnleggende IKT-modernisering i NAV. Når tiltaket går mot sin avslutning, bør IKT status for NAV utredes og gi en vurdering og anbefaling om det er behov for en videre modernisering. EKS ser det som meget sannsynlig at dette tiltaket bør etterfølges av et påfølgende tiltak som bygger på dette tiltaket, men som er basert på nye og oppdaterte analyser og vurderinger. EKS er av den oppfatning at IKT-modernisering i NAV ikke bør være en engangsforeteelse, men bør pågå som en kontinuerlig prosess dog i et mindre omfang enn hva dette tiltaket legger opp til. På grunn av situasjonen NAV nå befinner seg i med et stort etterslep, manglende innfrielse av krav og forventninger etc. (ref. kapittel 3 Behovsanalyse) kreves det et stort løft som dette tiltaket skal initiere. Hvis NAV fortsatt har store behov for IKT-investeringer etter at tiltaket er avsluttet, må dette fremmes som et nytt tiltak som underkastes ordinær kvalitetssikring (KS1 og KS2) hvis størrelse og kompleksitet tilsier det. Med en så lang tidshorisont som dette tiltaket har, vil en eventuell ny KVU kunne gi stor verdi da utgangspunktet, rammebetingelser, teknologiske muligheter, krav, behov etc. forventes å være endret. 8.7.3 Rammebetingelser – omfang og varighet EKS gir i dette avsnittet konkrete strategier og rammebetingelser knyttet til selve konseptvalget som avgrenser dette med hensyn til omfang, varighet og kostnad: Total gjennomføringstid for programmet settes til ca. 6 år. Det legges til grunn en trinnvis gjennomføringsstrategi der programmet deles inn i prosjekt med maksimal ca. 2 års varighet. For hvert prosjekt gjennomføres det en ordinær KS2. Før KS2 for prosjekt 2 og 3 gjennomføres en programport benevnt som KSP med hovedfokus på strategisk forankring, business case, måloppnåelse så langt og prioritering av de neste prosjekter. KSP er nærmere beskrevet i avsnitt 9.6. For første prosjekt gjennomføres ikke KSP, da innholdet i dette prosjektet tar utgangspunkt i prosjekt 1 slik det er definert i alternativ 3c, ref. avsnitt 6.3 i Tilleggsutredning del 2 [ 55] hvor bl.a. ny fellesløsning for vedtak uføre og EDAG inngår. KS2 og krav til innhold i det sentrale styringsdokumentet er nærmere beskrevet i avsnittene 9.2, 9.3 og 9.6. Produksjonsvolumet i programperioden skal ikke overgå det som var tilfelle i Pensjonsprogrammet. Som føring bør ikke antall fulltidsekvivalenter (FTE’er) overstige ca. 220. Som sammenligning hadde Pensjonsprogrammet mellom 150 og 240 FTE’er under sine normale produksjonsperioder. Kostnadsmessig kan programmet ha en maksimalkostnad per år på ca. 550 MNOK. Total investeringsramme for programmet som skal gå over maksimalt ca. 6 år, vil dermed bli ca. 3,3 MRDNOK. Kostnader til forvaltning og drift er da ikke inkludert, ref. avsnitt 8.6. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 91

KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />

EKS anbefaler at tiltaket betraktes som en grunnleggende <strong>IKT</strong>-modernisering i<br />

<strong>NAV</strong>. Når tiltaket går mot sin <strong>av</strong>slutning, bør <strong>IKT</strong> status for <strong>NAV</strong> utredes og gi en<br />

vurdering og anbefaling om det er behov for en videre modernisering. EKS ser<br />

det som meget sannsynlig at dette tiltaket bør etterfølges <strong>av</strong> et påfølgende tiltak<br />

som bygger på dette tiltaket, men som er basert på nye og oppdaterte analyser<br />

og vurderinger.<br />

EKS er <strong>av</strong> den oppfatning at <strong>IKT</strong>-modernisering i <strong>NAV</strong> ikke bør være en<br />

engangsforeteelse, men bør pågå som en kontinuerlig prosess dog i et mindre<br />

omfang enn hva dette tiltaket legger opp til. På grunn <strong>av</strong> situasjonen <strong>NAV</strong> nå<br />

befinner seg i med et stort etterslep, manglende innfrielse <strong>av</strong> kr<strong>av</strong> og<br />

forventninger etc. (ref. kapittel 3 Behovsanalyse) kreves det et stort løft som dette<br />

tiltaket skal initiere.<br />

Hvis <strong>NAV</strong> fortsatt har store behov for <strong>IKT</strong>-investeringer etter at tiltaket er<br />

<strong>av</strong>sluttet, må dette fremmes som et nytt tiltak som underkastes ordinær<br />

kvalitetssikring (KS1 og KS2) hvis størrelse og kompleksitet tilsier det. Med en så<br />

lang tidshorisont som dette tiltaket har, vil en eventuell ny KVU kunne gi stor<br />

verdi da utgangspunktet, rammebetingelser, teknologiske muligheter, kr<strong>av</strong>, behov<br />

etc. forventes å være endret.<br />

8.7.3 Rammebetingelser – omfang og varighet<br />

EKS gir i dette <strong>av</strong>snittet konkrete strategier og rammebetingelser knyttet til selve<br />

konseptvalget som <strong>av</strong>grenser dette med hensyn til omfang, varighet og kostnad:<br />

Total gjennomføringstid for programmet settes til ca. 6 år.<br />

Det legges til grunn en trinnvis gjennomføringsstrategi der<br />

programmet deles inn i prosjekt med maksimal ca. 2 års varighet.<br />

For hvert prosjekt gjennomføres det en ordinær KS2.<br />

Før KS2 for prosjekt 2 og 3 gjennomføres en programport benevnt<br />

som KSP med hovedfokus på strategisk forankring, business case,<br />

måloppnåelse så langt og prioritering <strong>av</strong> de neste prosjekter. KSP er<br />

nærmere beskrevet i <strong>av</strong>snitt 9.6.<br />

For første prosjekt gjennomføres ikke KSP, da innholdet i dette<br />

prosjektet tar utgangspunkt i prosjekt 1 slik det er definert i alternativ<br />

3c, ref. <strong>av</strong>snitt 6.3 i Tilleggsutredning del 2 [ 55] hvor bl.a. ny<br />

fellesløsning for vedtak uføre og EDAG inngår.<br />

KS2 og kr<strong>av</strong> til innhold i det sentrale styringsdokumentet er nærmere<br />

beskrevet i <strong>av</strong>snittene 9.2, 9.3 og 9.6.<br />

Produksjonsvolumet i programperioden skal ikke overgå det som var<br />

tilfelle i Pensjonsprogrammet. Som føring bør ikke antall<br />

fulltidsekvivalenter (FTE’er) overstige ca. 220. Som sammenligning<br />

hadde Pensjonsprogrammet mellom 150 og 240 FTE’er under sine<br />

normale produksjonsperioder.<br />

Kostnadsmessig kan programmet ha en maksimalkostnad per år på<br />

ca. 550 MNOK. Total investeringsramme for programmet som skal gå<br />

over maksimalt ca. 6 år, vil dermed bli ca. 3,3 MRDNOK. Kostnader til<br />

forvaltning og drift er da ikke inkludert, ref. <strong>av</strong>snitt 8.6.<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 91

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!