av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
slik at både trygderegnskapet og NAV sitt driftsregnskap kan godkjennes er en
forutsetning for samfunnets tillit til NAV-reformen. Den realøkonomiske effekten
av etterlevelse av økonomireglement er i seg selv beskjeden. Slike virkninger er i
vesentlig grad fanget opp i de prissatte konsekvensene, gjennom de
samfunnsøkonomiske gevinstene knyttet til redusert risiko for feilutbetalinger,
samt forebygging av misbruk. Effekten vil dermed i hovedsak være knyttet til NAV
sin legitimitet som forvalter av betydelige offentlige ressurser. Løsningene for
etterlevelse av økonomireglementet er forholdsvis like i alternativ 1 og 3c.
Tabellen under summerer opp EKS sine vurderinger for de ikke-prissatte
effektene:
Samfunnsøkonomisk gevinst Nyttevirkning
I3. Endret ressursbruk hos samhandlere, f.eks. behandlere og
tiltaksarrangører
Alt. 1 Alt.
3c
++ +
I4. Redusert bruk av helsetjenester 0 0
I5. Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og
velferdspolitikken
++ +
I6. Økt arbeidsdeltakelse for mottakere av uførepensjon. ++ +
I7. Etterlevelse av økonomireglementet i staten. ++ ++
Tabell 24 Nyttegevinster for ikke verdsatte effekter ved alternativ 1 og 3c
8.6.6 Vurdering av robusthet
Endring i kalkulasjonsrente
EKS har valgt å se på resultatets robusthet med kalkulasjonsrenter på
henholdsvis 2 % og 6 %.
Rangeringen mellom alternativ 1 og alternativ 3c i nåverdi og standardavvik
består som ved bruk av 4 % kalkulasjonsrente. Videre har begge alternativene
positiv netto nåverdi sammenlignet med nullalternativet ved bruk av både 2 % og
6 % kalkulasjonsrente.
Ved bruk av 2 % som kalkulasjonsrente forsterkes alternativenes positive netto
nåverdier sammenlignet mot nullalternativet, for alternativ 1 blir netto nåverdi 5,8
milliarder kroner og for alternativ 3c blir netto nåverdi 4,9 milliarder kroner.
6 % kalkulasjonsrente gir en noe redusert positiv netto nåverdi sammenlignet mot
nullalternativet. For alternativ 1 blir den 3,0 milliarder kroner og for alternativ 3c
2,8 milliarder kroner.
Bruk av ulike kalkulasjonsrenter påvirker i størst grad nåverdien av nytteeffekter
da det er disse som ligger lengst ute i analyseperioden. Forskjellen i nettonåverdi
mellom alternativene synker når kalkulasjonsrenten går opp på grunn av at
absoluttverdien av nytteeffektene for alternativ 1 er større enn alternativ 3c. Ved
en kalkulasjonsrente mellom 9 % og 10 % blir nettonåverdi for alternativ 3c
høyere enn for alternativ 1. Netto nåverdi blir først negativ ved en
kalkulasjonsrente på henholdsvis ca. 19 % og 24 % for alternativ 1 og alternativ
3c.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 86