av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
Evaluering
Prosjektets vurdering av ikke-prissatte effekter er i sin helhet basert på NAV sine
egne vurderinger, uten at eksterne interessenter er trukket inn. Slik sett kan det
muligens argumenteres for at prosjektets analyse er noe svakt fundert og lite
transparent. Det er imidlertid ingen grunn til å betvile NAV sin kunnskap på feltet.
Det er ikke foretatt noen bruker-/spørreundersøkelser av interessenter og EKS
sine vurderinger er derfor i stor grad tuftet på informasjon fra NAV. Hver av de 5
ovennevnte effekter er vurdert for alternativene 1 og 3c.
Effekt I3. Endret ressursbruk hos samhandlere, f.eks. behandlere og
tiltaksarrangører: Brukergrupper for denne effekten er vurdert til 600.000.
Forskjellen mellom nullalternativet og de to analyserte alternativene er at
korrespondanse som i dag foregår pr. brev eller personlig fremmøte kan
gjennomføres elektronisk. Det er anslått at andelen av tid denne gruppen bruker i
samhandling med NAV er relativ beskjeden. Samtidig er det mulig at denne
gruppen i stor grad vil benytte seg av den løsning som er raskest, i og med at
alternativkost for tid er relativ høy hos denne gruppen. Det ventes at effekten vil
kunne slå inn for begge alternativer, men i størst grad for alternativ 1. Dette har
sammenheng med at det i alternativ 3c ikke er inkorporert elektronisk
samhandling med virkemiddeltilbydere, utdanningssektoren og kommunale
tjenestetilbydere. Imidlertid er det i alternativ 3 etablert en dialogarena som det
kan bygges videre på.
I4. Redusert bruk av helsetjenester: Denne effekten oppstår som en konsekvens
av at lengre fravær fra arbeidsmarkedet kan ha negative innvirkninger på helse.
For denne effekten er det rimelig å anta at brukergruppen er forholdsvis
beskjeden, da effekten kun vil gjelde for brukere der det kan argumenteres at det
er tregheten i NAV systemet ved nullalternativet som er årsaken til fraværet fra
arbeidsmarkedet. Videre er andelen personer som er langtidsledig forholdsvis
liten, samt at det ikke kan forventes at nytt IKT-system vil gi noen effekt på
nedkorting av ledighetsperioden utover det som er begrunnet ved økt veiledning
og oppfølging i alternativ 1.
I5. Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og
velferdspolitikken: Brukergruppen her er først og fremst Regjering, Storting og
Arbeidsdepartementet, og er relatert til NAV sin evne til å levere informasjon som
grunnlagsdokumentasjon for utformingen av arbeids- og velferdspolitikken. Det er
åpenbart at politikkutforming er avhengig av korrekt informasjon. Hvorvidt en
eventuell videreføring av nullalternativet vil innebære at NAV vil gi mindre korrekt
informasjon sammenlignet med de andre alternativene er tvilsomt. Imidlertid kan
det tenkes at det i dag er informasjon som i det ikke er mulig eller tidkrevende å
hente fram. I alternativ 1 er lagt opp til virksomhetsstyring og statistikkverktøy
utover det som finnes i dagens situasjon, men det for alternativ 3c ikke er lagt
opp til denne type implementering.
I6. Økt arbeidsdeltakelse for mottakere av uførepensjon: Brukergruppen som
denne effekten er myntet på var ved utgangen av desember 2009 på 346 000
personer. Det å øke arbeidsdeltakelsen for mottakere av uførepensjon vil helt
klart kunne gi store økonomiske gevinster, i og med at ikke-produktiv arbeidskraft
vil bli produktiv. I følge NAV så vil ”…god kartlegging og behovsvurdering,
kombinert med bruk av egnede virkemidler tilpasset brukers situasjon og behov,
være sentrale suksesskriterier”. Det springende spørsmålet her er imidlertid i
hvilken grad selve IKT-moderniseringen utløser noen av disse suksesskriteriene.
I7. Etterlevelse av økonomireglementet i staten: Arbeids- og velferdsetatens
regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet. At økonomireglementet etterleves
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 85