av Modernisering av IKT i NAV
av Modernisering av IKT i NAV av Modernisering av IKT i NAV
KS1 – Modernisering av IKT i NAV Kostnadselementer, faktorer og usikkerhetsdrivere som påvirker alternativ 3c i størst grad er: Usikkerhetsdriver U7 Mottak, brukere og gevinstrealisering, som omhandler NAV sin evne til å ta i mot ny løsning og ta ut gevinster, samt brukere sin evne til å ta i bruk nye løsninger. Faktor for prosjektkostnader (utvikling). Denne faktoren i estimeringsmodellen brukes til å beregne totale prosjektkostnader. Usikkerhetsdriver U6 Marked og leverandører, som omhandler leverandørmarkedet for prosjektet, samt forvaltning, drift og vedlikehold. 8.6.5 Ikke-prissatte effekter Metode Den metodiske tilnærmingen for å vurdere ikke-verdsatte virkninger er i henhold til Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse. Dette innebærer at i vurderingen av ikke-prissatte effekter vurderes betydning og omfang for hver effekt og konseptalternativer. Hvert av alternativene er vurdert opp mot disse ved bruk av en 11 trinns konsekvensskala fra meget stor negativ (- - - - -) til meget stor positiv konsekvens (+++++), som omfatter både omfang av virkninger, og betydningen av dem. Denne tilnærmingen er også i tråd med det som ble gjort i prosjektets analyse. Identifiserte effekter Prosjektets gjennomgang av ikke-prissatte effekter resulterte i en liste på 7 separate effekter som ble knyttet opp mot effektmålene, og da i første rekke oppnåelse av delmålene Regnskapskvalitet, Service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og Samhandling. EKS vurderte at de beskrevne effektene i all vesentlighet inkluderer relevante aktører som blir berørt av IKTinvesteringen, og kan ikke se at det er store signifikante effekter som ikke er dekket opp i prosjektets egen analyse. EKS vil derfor ta utgangspunkt i prosjektets identifiserte effekter. Imidlertid ble det stilt spørsmål til om noen av effektene kunne kvantifiseres. EKS har, i avklaring med prosjektet, konkludert at to av effektene kunne kvantifiseres og skilles ut som prissatte effekter, mens de gjenværende 5 effektene fortsatt behandles som ikke-prissatte effekter. Disse er: I3: Endret ressursbruk hos samhandlere, f eks behandlere og tiltaksarrangører I4: Redusert bruk av helsetjenester I5: Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og velferdspolitikken I6: Økt arbeidsdeltakelse for mottakere av uførepensjon I7: Etterlevelse av økonomireglementet i staten © Metier AS og Møreforsking Molde AS 84
KS1 – Modernisering av IKT i NAV Evaluering Prosjektets vurdering av ikke-prissatte effekter er i sin helhet basert på NAV sine egne vurderinger, uten at eksterne interessenter er trukket inn. Slik sett kan det muligens argumenteres for at prosjektets analyse er noe svakt fundert og lite transparent. Det er imidlertid ingen grunn til å betvile NAV sin kunnskap på feltet. Det er ikke foretatt noen bruker-/spørreundersøkelser av interessenter og EKS sine vurderinger er derfor i stor grad tuftet på informasjon fra NAV. Hver av de 5 ovennevnte effekter er vurdert for alternativene 1 og 3c. Effekt I3. Endret ressursbruk hos samhandlere, f.eks. behandlere og tiltaksarrangører: Brukergrupper for denne effekten er vurdert til 600.000. Forskjellen mellom nullalternativet og de to analyserte alternativene er at korrespondanse som i dag foregår pr. brev eller personlig fremmøte kan gjennomføres elektronisk. Det er anslått at andelen av tid denne gruppen bruker i samhandling med NAV er relativ beskjeden. Samtidig er det mulig at denne gruppen i stor grad vil benytte seg av den løsning som er raskest, i og med at alternativkost for tid er relativ høy hos denne gruppen. Det ventes at effekten vil kunne slå inn for begge alternativer, men i størst grad for alternativ 1. Dette har sammenheng med at det i alternativ 3c ikke er inkorporert elektronisk samhandling med virkemiddeltilbydere, utdanningssektoren og kommunale tjenestetilbydere. Imidlertid er det i alternativ 3 etablert en dialogarena som det kan bygges videre på. I4. Redusert bruk av helsetjenester: Denne effekten oppstår som en konsekvens av at lengre fravær fra arbeidsmarkedet kan ha negative innvirkninger på helse. For denne effekten er det rimelig å anta at brukergruppen er forholdsvis beskjeden, da effekten kun vil gjelde for brukere der det kan argumenteres at det er tregheten i NAV systemet ved nullalternativet som er årsaken til fraværet fra arbeidsmarkedet. Videre er andelen personer som er langtidsledig forholdsvis liten, samt at det ikke kan forventes at nytt IKT-system vil gi noen effekt på nedkorting av ledighetsperioden utover det som er begrunnet ved økt veiledning og oppfølging i alternativ 1. I5. Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og velferdspolitikken: Brukergruppen her er først og fremst Regjering, Storting og Arbeidsdepartementet, og er relatert til NAV sin evne til å levere informasjon som grunnlagsdokumentasjon for utformingen av arbeids- og velferdspolitikken. Det er åpenbart at politikkutforming er avhengig av korrekt informasjon. Hvorvidt en eventuell videreføring av nullalternativet vil innebære at NAV vil gi mindre korrekt informasjon sammenlignet med de andre alternativene er tvilsomt. Imidlertid kan det tenkes at det i dag er informasjon som i det ikke er mulig eller tidkrevende å hente fram. I alternativ 1 er lagt opp til virksomhetsstyring og statistikkverktøy utover det som finnes i dagens situasjon, men det for alternativ 3c ikke er lagt opp til denne type implementering. I6. Økt arbeidsdeltakelse for mottakere av uførepensjon: Brukergruppen som denne effekten er myntet på var ved utgangen av desember 2009 på 346 000 personer. Det å øke arbeidsdeltakelsen for mottakere av uførepensjon vil helt klart kunne gi store økonomiske gevinster, i og med at ikke-produktiv arbeidskraft vil bli produktiv. I følge NAV så vil ”…god kartlegging og behovsvurdering, kombinert med bruk av egnede virkemidler tilpasset brukers situasjon og behov, være sentrale suksesskriterier”. Det springende spørsmålet her er imidlertid i hvilken grad selve IKT-moderniseringen utløser noen av disse suksesskriteriene. I7. Etterlevelse av økonomireglementet i staten: Arbeids- og velferdsetatens regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet. At økonomireglementet etterleves © Metier AS og Møreforsking Molde AS 85
- Page 33 and 34: KS1 - Modernisering av IKT i NAV So
- Page 35 and 36: KS1 - Modernisering av IKT i NAV S
- Page 37 and 38: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Re
- Page 39 and 40: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Fr
- Page 41 and 42: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 5
- Page 43 and 44: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Na
- Page 45 and 46: KS1 - Modernisering av IKT i NAV De
- Page 47 and 48: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 6
- Page 49 and 50: KS1 - Modernisering av IKT i NAV St
- Page 51 and 52: KS1 - Modernisering av IKT i NAV A
- Page 53 and 54: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 7.
- Page 55 and 56: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 7.
- Page 57 and 58: KS1 - Modernisering av IKT i NAV ny
- Page 59 and 60: KS1 - Modernisering av IKT i NAV de
- Page 61 and 62: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Ho
- Page 63 and 64: KS1 - Modernisering av IKT i NAV fe
- Page 65 and 66: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Vu
- Page 67 and 68: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Vu
- Page 69 and 70: KS1 - Modernisering av IKT i NAV A
- Page 71 and 72: Alternativ 3c KS1 - Modernisering a
- Page 73 and 74: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 5)
- Page 75 and 76: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 8.
- Page 77 and 78: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Al
- Page 79 and 80: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Sa
- Page 81 and 82: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Al
- Page 83: KS1 - Modernisering av IKT i NAV at
- Page 87 and 88: KS1 - Modernisering av IKT i NAV En
- Page 89 and 90: KS1 - Modernisering av IKT i NAV fo
- Page 91 and 92: KS1 - Modernisering av IKT i NAV EK
- Page 93 and 94: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 9
- Page 95 and 96: KS1 - Modernisering av IKT i NAV N
- Page 97 and 98: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Fl
- Page 99 and 100: KS1 - Modernisering av IKT i NAV De
- Page 101 and 102: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Ar
- Page 103 and 104: KS1 - Modernisering av IKT i NAV 9.
- Page 105 and 106: KS1 - Modernisering av IKT i NAV fo
- Page 107 and 108: KS1 - Modernisering av IKT i NAV VE
- Page 109 and 110: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Re
- Page 111 and 112: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Re
- Page 113 and 114: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Ve
- Page 115 and 116: KS1 - Modernisering av IKT i NAV VE
- Page 117 and 118: KS1 - Modernisering av IKT i NAV ID
- Page 119 and 120: KS1 - Modernisering av IKT i NAV VE
- Page 121 and 122: KS1 - Modernisering av IKT i NAV ©
- Page 123 and 124: KS1 - Modernisering av IKT i NAV ©
- Page 125 and 126: KS1 - Modernisering av IKT i NAV Ve
- Page 127 and 128: KS1 - Modernisering av IKT i NAV de
- Page 129 and 130: KS1 - Modernisering av IKT i NAV ti
- Page 131 and 132: KS1 - Modernisering av IKT i NAV f
- Page 133 and 134: KS1 - Modernisering av IKT i NAV te
KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />
Kostnadselementer, faktorer og usikkerhetsdrivere som påvirker alternativ 3c i<br />
størst grad er:<br />
Usikkerhetsdriver U7 Mottak, brukere og gevinstrealisering, som<br />
omhandler <strong>NAV</strong> sin evne til å ta i mot ny løsning og ta ut gevinster,<br />
samt brukere sin evne til å ta i bruk nye løsninger.<br />
Faktor for prosjektkostnader (utvikling). Denne faktoren i<br />
estimeringsmodellen brukes til å beregne totale prosjektkostnader.<br />
Usikkerhetsdriver U6 Marked og leverandører, som omhandler<br />
leverandørmarkedet for prosjektet, samt forvaltning, drift og<br />
vedlikehold.<br />
8.6.5 Ikke-prissatte effekter<br />
Metode<br />
Den metodiske tilnærmingen for å vurdere ikke-verdsatte virkninger er i henhold<br />
til Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse. Dette<br />
innebærer at i vurderingen <strong>av</strong> ikke-prissatte effekter vurderes betydning og<br />
omfang for hver effekt og konseptalternativer. Hvert <strong>av</strong> alternativene er vurdert<br />
opp mot disse ved bruk <strong>av</strong> en 11 trinns konsekvensskala fra meget stor negativ (-<br />
- - - -) til meget stor positiv konsekvens (+++++), som omfatter både omfang <strong>av</strong><br />
virkninger, og betydningen <strong>av</strong> dem. Denne tilnærmingen er også i tråd med det<br />
som ble gjort i prosjektets analyse.<br />
Identifiserte effekter<br />
Prosjektets gjennomgang <strong>av</strong> ikke-prissatte effekter resulterte i en liste på 7<br />
separate effekter som ble knyttet opp mot effektmålene, og da i første rekke<br />
oppnåelse <strong>av</strong> delmålene Regnskapskvalitet, Service tilpasset brukernes<br />
forutsetninger og behov, og Samhandling. EKS vurderte at de beskrevne<br />
effektene i all vesentlighet inkluderer relevante aktører som blir berørt <strong>av</strong> <strong>IKT</strong>investeringen,<br />
og kan ikke se at det er store signifikante effekter som ikke er<br />
dekket opp i prosjektets egen analyse. EKS vil derfor ta utgangspunkt i<br />
prosjektets identifiserte effekter.<br />
Imidlertid ble det stilt spørsmål til om noen <strong>av</strong> effektene kunne kvantifiseres. EKS<br />
har, i <strong>av</strong>klaring med prosjektet, konkludert at to <strong>av</strong> effektene kunne kvantifiseres<br />
og skilles ut som prissatte effekter, mens de gjenværende 5 effektene fortsatt<br />
behandles som ikke-prissatte effekter. Disse er:<br />
I3: Endret ressursbruk hos samhandlere, f eks behandlere og<br />
tiltaksarrangører<br />
I4: Redusert bruk <strong>av</strong> helsetjenester<br />
I5: Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og<br />
velferdspolitikken<br />
I6: Økt arbeidsdeltakelse for mottakere <strong>av</strong> uførepensjon<br />
I7: Etterlevelse <strong>av</strong> økonomireglementet i staten<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 84
Change language