av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
et nullalternativ. Denne informasjonen er en vesentlig del av
beslutningsgrunnlaget for det samfunnsøkonomisk beste konseptvalget.
Økt grad av automatisering og selvbetjening vil medføre at den manuelle
betjeningen etaten i dag har på informasjon til og fra brukerne vil bli mindre. En
analyse vil kreve at man separerer kostnadene knyttet til utvikling av et system,
og selvbetjeningsgevinstene. Dessuten vil det kreve at man anslår hvor stor
reduksjonen av dagens manuelle betjening kan bli. Forskjeller i drifts- og
forvaltningskostnader for alternative IKT- systemer må også være med. Dersom
nåverdien av innspart manuell betjening inklusive differansen i drift og forvaltning
overstiger de partielle utviklingskostnader for selvbetjeningsløsninger, vil dette
tiltaket separat være lønnsomt. Slike beregninger kan også utføres når
selvbetjeningsløsningen inngår som en integrert løsning av et alternativt konsept.
Et system som har høy grad av selvbetjening, kan ha en samfunnsøkonomisk
gevinst som det er mulig å regne på dersom man spesifiserer alternative
organisatoriske løsninger.
Tilsvarende vil et forenklet, brukervennlig IKT-system i førstelinjetjenesten gjøre
det lettere å skaffe riktig informasjon til brukerne og dermed frigjøre arbeidskraft
internt i NAV. Dette kan ha en høy alternativkostnad anvendt på den mer
komplekse gruppen av arbeidssøkere som kan føres tilbake til arbeidsmarkedet
med økt innsats mot jobbformidling, selv om dette punktet er svært vanskelig å
tallfeste. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. Nye
selvbetjeningsløsninger og effektiviseringstiltak vil også få positive effekter for
eksterne brukere.
I Vedlegg 5 gis en formalisering av metodikk for prissatte effekter, nærmere
utredning for bruk av tidsverdier, samt betenkninger om sekvensiell avhengighet
mellom tiltak i denne typen programmer.
8.5.2 Metodiske hovedforutsetninger for den samfunnsøkonomiske
analysen
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:
1) Den økonomiske analysen omfatter et tidsrom på 15 år, fra 2012-2026.
Verdien av initielle investeringer avskrives i løpet av perioden, slik at
funksjonell restverdi etter 15 års drift settes til 0. En begrunnelse for dette er
at det etter den tekniske levetidens utløp vanligvis påløper betydelige
oppgraderingsbehov. En eventuell mindre restverdi er normalt ikke kritisk for
prosjektets økonomi fordi effektene kommer langt fram i tid, og blir diskontert.
2) Nullalternativet (dagens situasjon med nødvendige oppgraderinger) danner
referansen som de øvrige alternativer skal sammenlignes mot.
3) Prisnivå er medio 2010-kroner og tall er eksklusiv merverdiavgift (MVA).
4) I henhold til Rammeavtalen så skal det gjøres en egen vurdering av de
systematiske usikkerhetselementene i prosjektet. For dette prosjektet er EKS
sin vurdering at den systematiske usikkerheten er knyttet til
makroøkonomiske og politiske forhold der det vil by på store utfordringer å
estimere den stokastiske spredningen. Dette kan dels være knyttet til forhold
utenfor rikets grenser som kan påvirke etterspørsel etter tjenester og derved
både nytte- og kostnadssiden. EKS har derfor valgt å legge på 2 % påslag på
den risikofrie renten for å ta hensyn til dette. EKS har ikke inkludert slike
makroforhold i usikkerhetsberegningene. For å vise hvilken effekt nivået på
kalkulasjonsrenten vil få, har vi kjørt beregningene med 2 % og 6 %
kalkulasjonsrente, ref. avsnitt 8.6.6.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 72