av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
Vurderinger
Tilnærmingen ved å knytte ikke-prissatte effekter til effektmålene, er god. De
beskrevne effektene går til dels ut over NAVs sfære ved å inkludere påvirkning
også på eksterne brukere (I2, I3, I5 og I6). Listen av effekter synes uttømmende.
Vi stiller imidlertid spørsmål ved om ikke noen av de ikke-prissatte effektene
burde kunne prissettes. Dette gjelder i utgangspunktet I1, I2, I3 og I6, der EKS
etter nærmere avklaringer har kunnet prissette I1 og I2. Vi kommer nærmere
tilbake til dette i EKS sin egen alternativanalyse, kapittel 8.
7.5.4 Samlet vurdering av ikke-prissatte effekter
Vurderingen av de ikke-prissatte effektene synes noe mangelfull. NAV selv har
gjort vurderingene, uten å ha trukket inn eksterne interessenter og brukerne. EKS
ville ha foretrukket at disse hadde blitt involvert.
EKS aksepterer at vurderinger av ikke-prissatte nødvendigvis blir preget av et
visst skjønn, men disse framstår som noe summariske, der kun etterlevelse av
økonomireglementet i staten får vesentlige positive samfunnsmessige utslag.
Variasjonsområdet for de øvrige effektene synes dessuten å være ganske smalt,
uten at vi helt kan se begrunnelsen for dette. EKS finner det underlig at scorene
på I1 til I6 gir intet, lite og i høyden middels effekt. En burde eksempelvis i
utgangspunktet vente at et IKT-system med fokus på et moderne grensesnitt mot
et stadig mer datakyndig publikum, burde ha langt større samfunnsmessige
konsekvenser enn ”Lite, positivt omfang” på I1 og I2 sammenlignet med dagens
situasjon når det gjelder frigjort ressursbruk for brukerne. Et slikt grensesnitt vil i
seg selv også kunne frigjøre tid til oppfølging mot brukerne.
Generelt kan sies at nyttegevinstene hos eksterne interessenter ofte er like store
eller større enn hos virksomheten selv. Det er derfor en svakhet at nytteeffekter
hos eksterne ikke er søkt kvantifisert.
Det er ingen forskjeller mellom de score alternativ 1 og 2 får i vurderingene, med
ett unntak, nemlig etterlevelse av økonomireglementet i staten. Der får alternativ
2 (samlet utføring i ett felles program) noe lavere score på konsekvens, enn
alternativ 1 (styrken i scorene er kommentert ovenfor). Dette utslaget finner EKS
vanskelig å se logikken i, da etterlevelsen av økonomireglementet sannsynligvis
vil kunne fases inn tidligere ved et samlet program. I4 er en tilleggseffekt av den
prissatte konsekvensen P1 Flere i arbeid og aktivitet, færre på trygd. EKS er enig
i at denne effekten er vanskelig å prissette.
Oppsummert så framstår vurderingen av de ikke-prissatte virkningene som
nøktern for effektene I1 til I6, og argumentasjonen bak forekomsten av de ulike
effektene virker transparent. Argumentasjonen bak styrken i de ulike effektene
synes imidlertid å være lite transparent.
EKS mener at I7 antakelig vil ha en liten realøkonomisk effekt i seg selv, selv om
scoren på samfunnsmessige effekter er gitt opp til høyeste score. Slike virkninger
er i vesentlig grad fanget opp i de prissatte konsekvensene, gjennom de
samfunnsøkonomiske gevinstene knyttet til redusert risiko for feilutbetalinger,
samt forebygging av misbruk. Effekten vil dermed i hovedsak være knyttet til NAV
sin legitimitet som forvalter av betydelige offentlige ressurser.
Som allerede nevnt vil EKS prissette effektene I1 og I2 (effekter for ressursbruk
hos brukere og arbeidsgivere) i sin egen alternativanalyse, kapittel 8.
I forhold til rangering av KVUens alternativer, så vil ikke disse effektene kunne
påvirke rangeringen av de to foreslåtte alternativene (alternativ 1 og 2). En
rangering er derfor i KVUen gjort kun basert på prissatte effekter.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 65