av Modernisering av IKT i NAV
Share Embed Flag
Download ePaper

av Modernisering av IKT i NAV

av Modernisering av IKT i NAV av Modernisering av IKT i NAV

ivt.ntnu.no
16.05.2013 Views

KS1 – Modernisering av IKT i NAV 7.5.2 Grad av objektivitet i evalueringen Faktagrunnlag Alternativanalysen med vedlegg angir ingen vurdering av hvilke ikke-prissatte effektene som er inkludert i analysen, eller hvordan scoren for de ulike effektene er satt. I møte med NAV ble det sagt at det er avholdt workshops med relevante enheter innenfor etaten, hvor modellen for ikke-prissatte effekter ble gjennomgått. NAV har selv gjort vurderingene av de ikke-prissatte virkningene. Vurderinger Denne typen evalueringer vil alltid innbefatte en viss grad av skjønnsmessige vurderinger. Det er derfor viktig at evalueringen gjøres på et mest mulig objektivt grunnlag. De ikke-prissatte effektene er vurdert uten å gå i dialog med noen av interessentene. EKS ville ha foretrukket at viktige interessenter hadde blitt involvert i vurderingen av de ikke-prissatte forholdene; eksempelvis representanter for både individuelle brukere, arbeidsgivere, samt samhandlere (virkemiddeltilbydere, behandlere). Fravær av interessenter i vurderingen av disse effektene gjør også at eventuelle divergerende syn fra deres side ikke framkommer i denne delen av analysen. Som det framgår av avsnittene nedenfor, er EKS av den oppfatning at enkelte sentrale effekter kunne vært forsøkt prissatt. I tillegg kunne evalueringene av enkelte av effektene med fordel vært brutt noe mer ned på de enkelte interessentgrupper. Det kan være at det finnes grupper der eksempelvis selvbetjening av ulike grunner ikke vil være attraktivt. EKS har derfor i sin analyse vektlagt å få prissatt enkelte av konsekvensene, som verdsetting av selvbetjeningsløsninger for brukere og arbeidsgivere (effekt I1 og I2 i KVU). 7.5.3 Er alle relevante ikke-prissatte effekter vurdert? Faktagrunnlag De ikke-prissatte effektene tar utgangspunkt i effektmålene som er presentert i strategidokumentet. Det er særlig for oppnåelse av delmålene Regnskapskvalitet, Service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og Samhandling, at følgende ikke-prissatte effekter er vurdert: I1: Endret ressursbruk hos brukerne som følge av elektronisk ekspedisjon (selvbetjening) I2: Endret ressursbruk hos arbeidsgiverne som følge av elektronisk ekspedisjon I3: Endret ressursbruk hos samhandlere, f eks behandlere og tiltaksarrangører I4: Redusert bruk av helsetjenester I5: Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og velferdspolitikken I6: Økt arbeidsdeltakelse for mottakere av uførepensjon I7: Etterlevelse av økonomireglementet i staten © Metier AS og Møreforsking Molde AS 64

KS1 – Modernisering av IKT i NAV Vurderinger Tilnærmingen ved å knytte ikke-prissatte effekter til effektmålene, er god. De beskrevne effektene går til dels ut over NAVs sfære ved å inkludere påvirkning også på eksterne brukere (I2, I3, I5 og I6). Listen av effekter synes uttømmende. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om ikke noen av de ikke-prissatte effektene burde kunne prissettes. Dette gjelder i utgangspunktet I1, I2, I3 og I6, der EKS etter nærmere avklaringer har kunnet prissette I1 og I2. Vi kommer nærmere tilbake til dette i EKS sin egen alternativanalyse, kapittel 8. 7.5.4 Samlet vurdering av ikke-prissatte effekter Vurderingen av de ikke-prissatte effektene synes noe mangelfull. NAV selv har gjort vurderingene, uten å ha trukket inn eksterne interessenter og brukerne. EKS ville ha foretrukket at disse hadde blitt involvert. EKS aksepterer at vurderinger av ikke-prissatte nødvendigvis blir preget av et visst skjønn, men disse framstår som noe summariske, der kun etterlevelse av økonomireglementet i staten får vesentlige positive samfunnsmessige utslag. Variasjonsområdet for de øvrige effektene synes dessuten å være ganske smalt, uten at vi helt kan se begrunnelsen for dette. EKS finner det underlig at scorene på I1 til I6 gir intet, lite og i høyden middels effekt. En burde eksempelvis i utgangspunktet vente at et IKT-system med fokus på et moderne grensesnitt mot et stadig mer datakyndig publikum, burde ha langt større samfunnsmessige konsekvenser enn ”Lite, positivt omfang” på I1 og I2 sammenlignet med dagens situasjon når det gjelder frigjort ressursbruk for brukerne. Et slikt grensesnitt vil i seg selv også kunne frigjøre tid til oppfølging mot brukerne. Generelt kan sies at nyttegevinstene hos eksterne interessenter ofte er like store eller større enn hos virksomheten selv. Det er derfor en svakhet at nytteeffekter hos eksterne ikke er søkt kvantifisert. Det er ingen forskjeller mellom de score alternativ 1 og 2 får i vurderingene, med ett unntak, nemlig etterlevelse av økonomireglementet i staten. Der får alternativ 2 (samlet utføring i ett felles program) noe lavere score på konsekvens, enn alternativ 1 (styrken i scorene er kommentert ovenfor). Dette utslaget finner EKS vanskelig å se logikken i, da etterlevelsen av økonomireglementet sannsynligvis vil kunne fases inn tidligere ved et samlet program. I4 er en tilleggseffekt av den prissatte konsekvensen P1 Flere i arbeid og aktivitet, færre på trygd. EKS er enig i at denne effekten er vanskelig å prissette. Oppsummert så framstår vurderingen av de ikke-prissatte virkningene som nøktern for effektene I1 til I6, og argumentasjonen bak forekomsten av de ulike effektene virker transparent. Argumentasjonen bak styrken i de ulike effektene synes imidlertid å være lite transparent. EKS mener at I7 antakelig vil ha en liten realøkonomisk effekt i seg selv, selv om scoren på samfunnsmessige effekter er gitt opp til høyeste score. Slike virkninger er i vesentlig grad fanget opp i de prissatte konsekvensene, gjennom de samfunnsøkonomiske gevinstene knyttet til redusert risiko for feilutbetalinger, samt forebygging av misbruk. Effekten vil dermed i hovedsak være knyttet til NAV sin legitimitet som forvalter av betydelige offentlige ressurser. Som allerede nevnt vil EKS prissette effektene I1 og I2 (effekter for ressursbruk hos brukere og arbeidsgivere) i sin egen alternativanalyse, kapittel 8. I forhold til rangering av KVUens alternativer, så vil ikke disse effektene kunne påvirke rangeringen av de to foreslåtte alternativene (alternativ 1 og 2). En rangering er derfor i KVUen gjort kun basert på prissatte effekter. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 65

KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />

7.5.2 Grad <strong>av</strong> objektivitet i evalueringen<br />

Faktagrunnlag<br />

Alternativanalysen med vedlegg angir ingen vurdering <strong>av</strong> hvilke ikke-prissatte<br />

effektene som er inkludert i analysen, eller hvordan scoren for de ulike effektene<br />

er satt. I møte med <strong>NAV</strong> ble det sagt at det er <strong>av</strong>holdt workshops med relevante<br />

enheter innenfor etaten, hvor modellen for ikke-prissatte effekter ble gjennomgått.<br />

<strong>NAV</strong> har selv gjort vurderingene <strong>av</strong> de ikke-prissatte virkningene.<br />

Vurderinger<br />

Denne typen evalueringer vil alltid innbefatte en viss grad <strong>av</strong> skjønnsmessige<br />

vurderinger. Det er derfor viktig at evalueringen gjøres på et mest mulig objektivt<br />

grunnlag. De ikke-prissatte effektene er vurdert uten å gå i dialog med noen <strong>av</strong><br />

interessentene. EKS ville ha foretrukket at viktige interessenter hadde blitt<br />

involvert i vurderingen <strong>av</strong> de ikke-prissatte forholdene; eksempelvis<br />

representanter for både individuelle brukere, arbeidsgivere, samt samhandlere<br />

(virkemiddeltilbydere, behandlere).<br />

Fr<strong>av</strong>ær <strong>av</strong> interessenter i vurderingen <strong>av</strong> disse effektene gjør også at eventuelle<br />

divergerende syn fra deres side ikke framkommer i denne delen <strong>av</strong> analysen.<br />

Som det framgår <strong>av</strong> <strong>av</strong>snittene nedenfor, er EKS <strong>av</strong> den oppfatning at enkelte<br />

sentrale effekter kunne vært forsøkt prissatt. I tillegg kunne evalueringene <strong>av</strong><br />

enkelte <strong>av</strong> effektene med fordel vært brutt noe mer ned på de enkelte<br />

interessentgrupper. Det kan være at det finnes grupper der eksempelvis<br />

selvbetjening <strong>av</strong> ulike grunner ikke vil være attraktivt. EKS har derfor i sin analyse<br />

vektlagt å få prissatt enkelte <strong>av</strong> konsekvensene, som verdsetting <strong>av</strong><br />

selvbetjeningsløsninger for brukere og arbeidsgivere (effekt I1 og I2 i KVU).<br />

7.5.3 Er alle relevante ikke-prissatte effekter vurdert?<br />

Faktagrunnlag<br />

De ikke-prissatte effektene tar utgangspunkt i effektmålene som er presentert i<br />

strategidokumentet. Det er særlig for oppnåelse <strong>av</strong> delmålene Regnskapskvalitet,<br />

Service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og Samhandling, at<br />

følgende ikke-prissatte effekter er vurdert:<br />

I1: Endret ressursbruk hos brukerne som følge <strong>av</strong> elektronisk<br />

ekspedisjon (selvbetjening)<br />

I2: Endret ressursbruk hos arbeidsgiverne som følge <strong>av</strong> elektronisk<br />

ekspedisjon<br />

I3: Endret ressursbruk hos samhandlere, f eks behandlere og<br />

tiltaksarrangører<br />

I4: Redusert bruk <strong>av</strong> helsetjenester<br />

I5: Bedre informasjonsgrunnlag for å utforme og realisere arbeids- og<br />

velferdspolitikken<br />

I6: Økt arbeidsdeltakelse for mottakere <strong>av</strong> uførepensjon<br />

I7: Etterlevelse <strong>av</strong> økonomireglementet i staten<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 64

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!