av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
Vurderinger
Antakelsen i KVUen om at et bedre IKT-verktøy høyner kvaliteten i arbeidet med
oppfølging og tilrettelegging av brukerne, støtter til en viss grad at det i alternativ
1 og 2 vil kunne oppstå en tilleggseffekt ved økt oppfølgingskapasitet i forhold til i
nullalternativet. Under møter med NAV er det fremkommet at dersom økt
oppfølgingskapasitet skulle gjennomføres ved dagens IKT-løsning, så er det
behov for en oppskalering av dataservere og lisenser med en kostnadsramme
rundt 35 MNOK. EKS mener at det hadde vært ønskelig med mer dokumentert
beskrivelse av avhengigheten mellom IKT-modernisering og
organisasjonsutvikling. Det er ut fra eksisterende dokumentasjon vanskelig å
skille mellom nyttegevinster som utelukkende har sin årsak i omorganiseringen,
og de ekstra nyttegevinster som har sin årsak i modernisert IKT-løsning og som
ikke lar seg realisere ved dagens IKT-system.
Gitt innfallsvinkelen som er valgt i KVUen, er EKS av den oppfatning at
beregningene er gjennomført på et detaljeringsnivå som er tilfredsstillende. Etter
EKS sin oppfatning, er det to størrelser som er av helt sentral betydning for
omfanget på nyttegevinsten: i) antall frigjorte årsverk som forutsettes
omdisponert i NAV og ii) reduksjon i varighet på stønad ved økt oppfølging og
tilrettelegging. I all hovedsak er disse størrelsen fremkommet som egne
vurderinger. Som grunnlag for NAV sine vurderinger finnes det noe
bakgrunnsmateriale i NAV sine egne ressursundersøkelser. Ut over dette er
vurderingene i all hovedsak basert på interne arbeidsmøter, og er følgelig i liten
grad etterprøvbare for EKS. Erfaringer viser imidlertid at slike størrelser har en
tilbøyelighet til å bli overvurdert, og at det derfor er viktig å følge utviklingen ved
et eventuelt moderniseringsløp svært nøye.
Den vanlige praksis i forhold til effektiviseringsgevinster som følge av ny IKT er å
ta utgangspunkt i antall frigjorte årsverk, og regne brutto verdi av sparte årsverk
ut fra aktuelt lønnsnivå som et uttrykk for samfunnsøkonomisk nytte. EKS finner
det imidlertid sannsynliggjort at flaskehalseffekter eksisterer, og et påslag for
ekstra produktivitetsvekst følgelig kan aksepteres. Måten dette er gjort på, ved å
beregne produktivitetsvekst via brutto endrede stønadsbeløp, har klare
metodiske svakheter. Beregningene fra KVUen har likevel, sammen med mottatt
tilleggsinformasjon, vært transparente nok til at EKS har kunnet benytte dem i sin
alternativanalyse (kapittel 8), der det også blir gjennomført en sammenligning av
NAV sin og EKS sin metode. Dette berøres også i Vedlegg 5.
EKS mener at den grundige presentasjonen som KVUen gir av hvordan frigjorte
årsverk bør disponeres og hvilke effekter de kan ha, gir et meget nyttig grunnlag
blant annet for å kunne etablere KPI (Key Performance Indicators) for å måle
effekten av modernisert IKT.
7.4.2 Redusere feilutbetalinger og misbruk
Faktagrunnlag
I prosjektets alternativanalyse er det anslått at det er mulig å redusere
feilutbetalinger og misbruk som en følge av at IKT-moderniseringen vil innføre
løsninger som bedrer internkontrollen. I tillegg argumenteres det for at mer
effektiv samhandling vil sikre at informasjonsgrunnlaget som brukes i
vedtaksbehandlingen i større grad vil være oppdatert og korrekt. I KVUen har
man forsøkt å gi et anslag på størrelsen av misbruk. Det er ikke gjennomført
egne analyser, men i stedet har man tatt utgangspunkt i en tilsvarende
undersøkelse fra Sverige der det blir estimert at 6,7 % av utbetalingene er
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 62