av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
de aktuelle effektene som oppstår innen NAV, så bør nytten av endret volum på
utbetalinger settes lik skattekostnaden. I henhold til Finansdepartementets
veileder, settes denne til 20 prosent av netto endring.
Når det gjelder den potensielle effekten som IKT moderniseringen kan ha på
reduksjon av misbruk og feilutbetalinger så er det ovenfor argumentert for at
selve utbetalingene bør betraktes som en ren overføring. Imidlertid vil mangel på
et IKT-system som sikrer rettmessighet i forhold hvem som har krav på
utbetalinger fra samfunnet kunne føre til en opportunistisk atferd som ikke er
ønskelig sett fra samfunnets side, og det derfor er en betalingsvillighet for et
rettmessig system. Videre vil opportunistisk atferd kunne føre til en feilallokering
av samfunnets ressurser som ikke er i overensstemmelse med de intensjoner
som er gitt i regelverket. For begge disse momentene er det effekter som i
prinsippet bør med i en samfunnsøkonomisk analyse. Dette kan være både
kostnader knyttet til kontroll, og tapte produktivitetsvirkninger fordi folk som kunne
vært i inntektsgivende arbeid, ikke er det. EKS vil ikke føre dette resonnementet
videre, fordi dette er effekter der tallfesting blir meget utfordrende.
Økt arbeidsdeltakelse
Der hvor man får økt antall dagsverk hos brukerne gjennom økt
arbeidsdeltakelse, settes verdien av denne produktivitetsgevinsten til brutto lønn
minus oppofrelsen ved å være i arbeid, samt skattekostnad (0,2) av endret
nettostønadsbeløp og netto endring i skatt. Arbeidsdeltakelse vil skape et positivt
skattebidrag i form av inntektsskatt og andre fiskale avgifter på arbeidskraft. Vi
redegjør nærmere for EKS sin tilnærming i kapittel 8 og Vedlegg 5.
Fortrengningseffekt
I beregningen av nyttegevinstene av en eventuell økning i yrkesdeltakelsen blant
NAV sine brukere som følge av IKT-modernisering er det også et spørsmål
hvorvidt de reduserte trygdeutbetalingene til målgruppen kan sees på som en
reduksjon i de samfunnsøkonomiske kostnadene. Grunnen til dette er at det kan
tenkes at gruppen som fikk økt jobbsannsynlighet, i realiteten fortrenger
eksisterende arbeidskraft. Da vil de reduserte trygdeutbetalingene til målgruppen
bli oppveid, helt eller delvis, av økte trygdeutbetalinger eller lavere inntekter for
andre. Med en slik årsakssammenheng vil de reduserte, interne overføringene
ikke i sin helhet være en samfunnsøkonomisk besparelse fordi vi står overfor
fortrengningseffekter. Disse vil imidlertid ha betydning kun på kort sikt, om en
antar at arbeidsmarkedet på lengre sikt klarer å absorbere økt tilgang på
arbeidskraft. Vi ser det imidlertid som meget vanskelig å tallfeste dette, og EKS
vil derfor se bort fra dem også i sin alternativanalyse (kapittel 8).
Gjennomføringstid og risiko
I beregning av kostnader og nyttegevinster for de to analyserte alternativene så
fremgår det at hovedforskjellene i effekter på de to alternativene tilskrives ulik
gjennomføringstid, og at forskjellene i nettonåverdi for de to alternativene i all
hovedsak gjenspeiler dette. Imidlertid er det poengtert både i dokumentene fra
NAV og på møter at risikoen ved de to alternativene er forskjellig. I den grad
risikoen er prosjektspesifikk, skal risikoen være reflektert i nytte og
kostnadsvirkningene ved at det benyttes forventede verdier.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 59